Gå til innhold
Hundesonen.no

Golden Retrieve


Heidihj

Recommended Posts

Golden Retriever er en veldig fin familiehund. Den er veldig snill og liker å jobbe. Jeg er en person som går mye tur og da passet det bra å ha en hund som trenger en del morsjon. Denne rasen elsker vann og gjør alt den kan for å bade. Min har til og med løpt ut av agilitybanen der vi trener, og løpt ned til vannet som er ca. 20 m fra banen (litt pinlig da). En golden røyter veldig mye, og må børstes en gang om dagen. Det som pgså kan være litt dumt er at den kan være en ordentlig varsler. Den bjeffer høyt på folk som går på veien, spessielt om kvelden.

I tillegg er jo golden en veldig pen hund!!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De var jo utrolig fine da! Tror også jeg liker best de mørke, selv om de lyse også er flotte da... Er de lyse mer utstillingsgolden?

De lyse er utstillingsgolden ja, de gylne er jakttyper. Det er sånn at det er vanskelig å finne "skikkelige" golden retrievere, jakttypen(jeg selv har lys). Det er fordi at rasen ble for mange år siden utrolig populær som både familie- og utstillingshund. Folk har bare fortsatt og avle og hundene har forandret utseende og også helse. Avlinga har ført med seg at golden retrieveren har mistet sin opprinnelige farge og i tillegg fått mer typiske "rase-sykdommer", som HD.

Dette er jo trist siden den gylne goldenen er en nydelig hund, men da gjelder det bare å prøve å bevare den typen golden, men selvfølgelig også passe godt på de fine lyse vi har, selv om det ikke er noen fare for at det skal bli for få av dem... :P

Må forresten si at hunden din er nydelig Audhild! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er akkurat dette som har skjedd med labradoren også. Det er synd at det skal være vanskelig å få tak i friske, lette og gyldne golden, da det er dette som var standarden på dem i utgangspunktet. Jeg kunne godt tenkt meg en jaktgolden sammen med jakt-labben.

De lyse er utstillingsgolden ja, de gylne er jakttyper. Det er sånn at det er vanskelig å finne "skikkelige" golden retrievere, jakttypen(jeg selv har lys). Det er fordi at rasen ble for mange år siden utrolig populær som både familie- og utstillingshund. Folk har bare fortsatt og avle og hundene har forandret utseende og også helse. Avlinga har ført med seg at golden retrieveren har mistet sin opprinnelige farge og i tillegg fått mer typiske "rase-sykdommer", som HD.

Dette er jo trist siden den gylne goldenen er en nydelig hund, men da gjelder det bare å prøve å bevare den typen golden, men selvfølgelig også passe godt på de fine lyse vi har, selv om det ikke er noen fare for at det skal bli for få av dem... :P

Må forresten si at hunden din er nydelig Audhild! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er akkurat dette som har skjedd med labradoren også. Det er synd at det skal være vanskelig å få tak i friske, lette og gyldne golden, da det er dette som var standarden på dem i utgangspunktet. Jeg kunne godt tenkt meg en jaktgolden sammen med jakt-labben.

Ja! Det er så dumt! Merker at Yrja, goldenen min, er nok ikke sånn sinnsykt lik på den opprinnelige golden retrieveren. Trist! De var jo så lette, friske og raske hunder, med stort instinkt. Selvfølgelig henger mye av instinktet til utstillingsgolden igjen, men den er jo ikke halvparten av den hunden den sikkert må ha vært... Men, Yrja er en fin hund forde, selv om jeg gjerne skulle hatt en litt mer "ordentlig" golden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Farge er motesak. For omtrent mange år siden ble det populært med helt lyse goldens, og da ble det naturligvis avlet frem. De fleste goldenoppdrettere og dommere jeg vet om i dag, setter stor pris på god farge.

Når det gjelder farge, kan goldens være ganske mørke, men går fargen over i rødt eller brunt, er det FEIL. :lærer:

Jeg er tilhenger av de gode og solide golden retrievere. Det skal faktisk IKKE [-X være flatbrødhunder.

Mvh LMI :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...