Jump to content
Hundesonen.no

Få hund nr.2


Lillemus

Recommended Posts

Posted

Hei!

Vi skal overta kullsøsteren til hunden vi har nå, da hun som eier hun ikke har tid til henne mer. Er litt spent på hvordan det kommer til å gå. De er nå 11mnd gamle, vil de huske hverandre? En annen ting er at den andre tispa er vant til å være i bur, mens vi bruker ikke bur i det hele tatt. Føler det kanskje blir litt urettferdig å ha en i bur og en traskende rundt... Lurer vel egentlig på litt tips og råd når hund nr.2 kommer i hus, og hvordan er det å ha to tisper på samme alder? :rolleyes: Vil det fungere å ha en hund i bur og en løs f.eks når de skal være alene hjemme?

Posted

Jeg vet ikke hvordan det er å ha to gjevngamle hunder i hus.

Men jeg har selv to hunder hvor den ene er i bur og den andre ikke.. rett å slett for at det var det som passet meg best.

Ganske egoistisk sikkert, men det får så være.

Jeg har tispa mi i bur i stuen, og blandingshunden min på 8år går løst i huset som han alltid har gjort.

Grunnen til at jeg begynnte med bur til tispa er så at hun er vandt til det, og det er mye lettere å ha med seg en hund som kan sitte i bur rundt, en en som ikke kan. Tror nok det går bra om du setter den andre i bur, og har den nåværende hvor den alltid har vært. Funker ikke dette, må du nok spør noen andre, for da vet jeg ikke!

Posted

Ja, for greia her er jo at den nye hunden er vant til å være i buret, spesielt når hun skal være alene hjemme. Hun har aldri vært alene uten å være i bur. Ser for meg at hun kanskje vil føle seg tryggere hvis vi fortsetter med det. Pluss at vi ikke vet om hun ødelegger noe o.l dersom hun ikke er i buret. Men står buret slik at den andre hunden kan gå bort til det, eller i et annet rom?

Posted

Det kan da ikke være så vanskelig å prøve uten bur? Ikke noen vits å "male .... på veggen" før det er et reelt tema.

Jeg ville ha uroet meg langt mere om hvordan disse to jevngamle jentene kommer til å oppføre seg mot hverandre, enn om man skal bure inn den ene eller den andre.

Vil de kunne roe seg ned sammen i det hele tatt - eller må søs bo i bur stort sett hele tiden? Kommer de til å få rang-strid når de vokser seg til og blir kjønnsmodne? Vil den ene trigge den andre sånn av begge kommer til å begynne å bjeffe "hele tiden"? Vil de "rotte seg sammen" mot andre hunder på tur, osv, osv.

Og nei, de vil ikke huske hverandre, men forhåpentligvis finner de raskt tonen seg imellom og får det fryktelig moro sammen.

Og ja, hvis den ene i bur inne ville jeg synes det var "slemt" å la søster løpe rundt på utsiden av buret og kanskje invitere til lek, herje med tingene sine og erte den andre...

Så hvis det overhodet ikke er mulig å ha den ene løs i hjemmet ville jeg sengt vekk den andre også - så de ikke ser hverandre heller.

Men du skal se det går sikkert helt fint!

Ta de med på en lang og god tur sammen før dere kommer hjem, så de kan få leke, hilse, og bli kjent før hund nr.2 kommer hjem (innendørs) til nr. 1.

Lykke til!

Susanne

Posted

Nå hadde eg engang i tiden to hannhunder som det bare var 4 mnd i aldersforskjell på.

Og eg kan si deg det at det var ganske utfordrende og sørge for rangen på de to. Har "alltid" fått høre at det er best og la det være noen år imellom hundene om du skal ha to..

Mine erfaringer sier også at det er litt lettere da. ( Derfor har eg en hann og ei hu m 3,5 års mellomrom nå)

Hvordan det vil være med to kullsøstre som har vært borte fra hverandre og har kanskje forkjellige erfaringer og sånne ting aner eg ikke. Men kanskje du skal være litt obs på at det kan bli en vanskelig "innkjørinsfase" før ting roer seg.

Men for all del det kan gå kjempe fint også. Eg sier bare utfra mine "erfaringer" som heller ikke er så veldig store.

( redigering.. Skrivefeiler )

Posted

Jeg har to jevnaldrene tisper, noe som går ganske så smertefritt. Den yngste er sjefen, og det går veldig greit. Kanskje det blir mer trøblete ettehvert, men for øyeblikket går det fint. Vi fòrer de i hvert sitt rom, og de har aldri fri tilgang til tyggebein eller lignende som kan utløse konflikter.

Posted

Det kan vel gå begge veier egentlig. Blir litt vanskelig å si, når de skal leve og bo under samme tak. Tispen min har hatt jevnlig kontakt med kullsøsteren sin hele livet, og de to tilbringer til tider mye tid sammen. Det er sjelden det oppstår problemer dem i mellom, men klart det er ikke helt konfliktfritt å ha to jevngamle tisper sammen.

Sstrene.jpg

Posted
Det kan da ikke være så vanskelig å prøve uten bur? Ikke noen vits å "male .... på veggen" før det er et reelt tema.

Jeg ville ha uroet meg langt mere om hvordan disse to jevngamle jentene kommer til å oppføre seg mot hverandre, enn om man skal bure inn den ene eller den andre.

Vil de kunne roe seg ned sammen i det hele tatt - eller må søs bo i bur stort sett hele tiden? Kommer de til å få rang-strid når de vokser seg til og blir kjønnsmodne? Vil den ene trigge den andre sånn av begge kommer til å begynne å bjeffe "hele tiden"? Vil de "rotte seg sammen" mot andre hunder på tur, osv, osv.

Susanne

Det var akkurat sånne ting jeg lurte på om noen har erfaring med :rolleyes: selvsagt må vi se hvordan det går med disse to sammen, det er jo med forbehold om at alt funker greit vi tar henne i mot. Det med bur var bare en ekstra ting jeg lurte på, siden hun er vant til bur, og jeg selv ikke bruker bur på min, og dette var det første svaret jeg fikk ;-) Eks sambo hadde to hannhunder med bare et par mnd mellom, og de gikk kjempefint sammen (de problemene som var der kom av totalt fravær av lydighetstrening, og var aldri mellom de to hundene). Har heldigvis stor plass og hage, så de ikke trenger å gå oppå hverandre hele tiden. Jeg trooooor ikke det skal bli noe problem, de er svært omgjengelige jenter begge to, men man vet jo aldri da...

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...