Gå til innhold
Hundesonen.no

Få hund nr.2


Lillemus

Recommended Posts

Hei!

Vi skal overta kullsøsteren til hunden vi har nå, da hun som eier hun ikke har tid til henne mer. Er litt spent på hvordan det kommer til å gå. De er nå 11mnd gamle, vil de huske hverandre? En annen ting er at den andre tispa er vant til å være i bur, mens vi bruker ikke bur i det hele tatt. Føler det kanskje blir litt urettferdig å ha en i bur og en traskende rundt... Lurer vel egentlig på litt tips og råd når hund nr.2 kommer i hus, og hvordan er det å ha to tisper på samme alder? :rolleyes: Vil det fungere å ha en hund i bur og en løs f.eks når de skal være alene hjemme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvordan det er å ha to gjevngamle hunder i hus.

Men jeg har selv to hunder hvor den ene er i bur og den andre ikke.. rett å slett for at det var det som passet meg best.

Ganske egoistisk sikkert, men det får så være.

Jeg har tispa mi i bur i stuen, og blandingshunden min på 8år går løst i huset som han alltid har gjort.

Grunnen til at jeg begynnte med bur til tispa er så at hun er vandt til det, og det er mye lettere å ha med seg en hund som kan sitte i bur rundt, en en som ikke kan. Tror nok det går bra om du setter den andre i bur, og har den nåværende hvor den alltid har vært. Funker ikke dette, må du nok spør noen andre, for da vet jeg ikke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, for greia her er jo at den nye hunden er vant til å være i buret, spesielt når hun skal være alene hjemme. Hun har aldri vært alene uten å være i bur. Ser for meg at hun kanskje vil føle seg tryggere hvis vi fortsetter med det. Pluss at vi ikke vet om hun ødelegger noe o.l dersom hun ikke er i buret. Men står buret slik at den andre hunden kan gå bort til det, eller i et annet rom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan da ikke være så vanskelig å prøve uten bur? Ikke noen vits å "male .... på veggen" før det er et reelt tema.

Jeg ville ha uroet meg langt mere om hvordan disse to jevngamle jentene kommer til å oppføre seg mot hverandre, enn om man skal bure inn den ene eller den andre.

Vil de kunne roe seg ned sammen i det hele tatt - eller må søs bo i bur stort sett hele tiden? Kommer de til å få rang-strid når de vokser seg til og blir kjønnsmodne? Vil den ene trigge den andre sånn av begge kommer til å begynne å bjeffe "hele tiden"? Vil de "rotte seg sammen" mot andre hunder på tur, osv, osv.

Og nei, de vil ikke huske hverandre, men forhåpentligvis finner de raskt tonen seg imellom og får det fryktelig moro sammen.

Og ja, hvis den ene i bur inne ville jeg synes det var "slemt" å la søster løpe rundt på utsiden av buret og kanskje invitere til lek, herje med tingene sine og erte den andre...

Så hvis det overhodet ikke er mulig å ha den ene løs i hjemmet ville jeg sengt vekk den andre også - så de ikke ser hverandre heller.

Men du skal se det går sikkert helt fint!

Ta de med på en lang og god tur sammen før dere kommer hjem, så de kan få leke, hilse, og bli kjent før hund nr.2 kommer hjem (innendørs) til nr. 1.

Lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå hadde eg engang i tiden to hannhunder som det bare var 4 mnd i aldersforskjell på.

Og eg kan si deg det at det var ganske utfordrende og sørge for rangen på de to. Har "alltid" fått høre at det er best og la det være noen år imellom hundene om du skal ha to..

Mine erfaringer sier også at det er litt lettere da. ( Derfor har eg en hann og ei hu m 3,5 års mellomrom nå)

Hvordan det vil være med to kullsøstre som har vært borte fra hverandre og har kanskje forkjellige erfaringer og sånne ting aner eg ikke. Men kanskje du skal være litt obs på at det kan bli en vanskelig "innkjørinsfase" før ting roer seg.

Men for all del det kan gå kjempe fint også. Eg sier bare utfra mine "erfaringer" som heller ikke er så veldig store.

( redigering.. Skrivefeiler )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to jevnaldrene tisper, noe som går ganske så smertefritt. Den yngste er sjefen, og det går veldig greit. Kanskje det blir mer trøblete ettehvert, men for øyeblikket går det fint. Vi fòrer de i hvert sitt rom, og de har aldri fri tilgang til tyggebein eller lignende som kan utløse konflikter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan vel gå begge veier egentlig. Blir litt vanskelig å si, når de skal leve og bo under samme tak. Tispen min har hatt jevnlig kontakt med kullsøsteren sin hele livet, og de to tilbringer til tider mye tid sammen. Det er sjelden det oppstår problemer dem i mellom, men klart det er ikke helt konfliktfritt å ha to jevngamle tisper sammen.

Sstrene.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan da ikke være så vanskelig å prøve uten bur? Ikke noen vits å "male .... på veggen" før det er et reelt tema.

Jeg ville ha uroet meg langt mere om hvordan disse to jevngamle jentene kommer til å oppføre seg mot hverandre, enn om man skal bure inn den ene eller den andre.

Vil de kunne roe seg ned sammen i det hele tatt - eller må søs bo i bur stort sett hele tiden? Kommer de til å få rang-strid når de vokser seg til og blir kjønnsmodne? Vil den ene trigge den andre sånn av begge kommer til å begynne å bjeffe "hele tiden"? Vil de "rotte seg sammen" mot andre hunder på tur, osv, osv.

Susanne

Det var akkurat sånne ting jeg lurte på om noen har erfaring med :rolleyes: selvsagt må vi se hvordan det går med disse to sammen, det er jo med forbehold om at alt funker greit vi tar henne i mot. Det med bur var bare en ekstra ting jeg lurte på, siden hun er vant til bur, og jeg selv ikke bruker bur på min, og dette var det første svaret jeg fikk ;-) Eks sambo hadde to hannhunder med bare et par mnd mellom, og de gikk kjempefint sammen (de problemene som var der kom av totalt fravær av lydighetstrening, og var aldri mellom de to hundene). Har heldigvis stor plass og hage, så de ikke trenger å gå oppå hverandre hele tiden. Jeg trooooor ikke det skal bli noe problem, de er svært omgjengelige jenter begge to, men man vet jo aldri da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...