Gå til innhold
Hundesonen.no

Få hund nr.2


Lillemus

Recommended Posts

Hei!

Vi skal overta kullsøsteren til hunden vi har nå, da hun som eier hun ikke har tid til henne mer. Er litt spent på hvordan det kommer til å gå. De er nå 11mnd gamle, vil de huske hverandre? En annen ting er at den andre tispa er vant til å være i bur, mens vi bruker ikke bur i det hele tatt. Føler det kanskje blir litt urettferdig å ha en i bur og en traskende rundt... Lurer vel egentlig på litt tips og råd når hund nr.2 kommer i hus, og hvordan er det å ha to tisper på samme alder? :rolleyes: Vil det fungere å ha en hund i bur og en løs f.eks når de skal være alene hjemme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvordan det er å ha to gjevngamle hunder i hus.

Men jeg har selv to hunder hvor den ene er i bur og den andre ikke.. rett å slett for at det var det som passet meg best.

Ganske egoistisk sikkert, men det får så være.

Jeg har tispa mi i bur i stuen, og blandingshunden min på 8år går løst i huset som han alltid har gjort.

Grunnen til at jeg begynnte med bur til tispa er så at hun er vandt til det, og det er mye lettere å ha med seg en hund som kan sitte i bur rundt, en en som ikke kan. Tror nok det går bra om du setter den andre i bur, og har den nåværende hvor den alltid har vært. Funker ikke dette, må du nok spør noen andre, for da vet jeg ikke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, for greia her er jo at den nye hunden er vant til å være i buret, spesielt når hun skal være alene hjemme. Hun har aldri vært alene uten å være i bur. Ser for meg at hun kanskje vil føle seg tryggere hvis vi fortsetter med det. Pluss at vi ikke vet om hun ødelegger noe o.l dersom hun ikke er i buret. Men står buret slik at den andre hunden kan gå bort til det, eller i et annet rom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan da ikke være så vanskelig å prøve uten bur? Ikke noen vits å "male .... på veggen" før det er et reelt tema.

Jeg ville ha uroet meg langt mere om hvordan disse to jevngamle jentene kommer til å oppføre seg mot hverandre, enn om man skal bure inn den ene eller den andre.

Vil de kunne roe seg ned sammen i det hele tatt - eller må søs bo i bur stort sett hele tiden? Kommer de til å få rang-strid når de vokser seg til og blir kjønnsmodne? Vil den ene trigge den andre sånn av begge kommer til å begynne å bjeffe "hele tiden"? Vil de "rotte seg sammen" mot andre hunder på tur, osv, osv.

Og nei, de vil ikke huske hverandre, men forhåpentligvis finner de raskt tonen seg imellom og får det fryktelig moro sammen.

Og ja, hvis den ene i bur inne ville jeg synes det var "slemt" å la søster løpe rundt på utsiden av buret og kanskje invitere til lek, herje med tingene sine og erte den andre...

Så hvis det overhodet ikke er mulig å ha den ene løs i hjemmet ville jeg sengt vekk den andre også - så de ikke ser hverandre heller.

Men du skal se det går sikkert helt fint!

Ta de med på en lang og god tur sammen før dere kommer hjem, så de kan få leke, hilse, og bli kjent før hund nr.2 kommer hjem (innendørs) til nr. 1.

Lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå hadde eg engang i tiden to hannhunder som det bare var 4 mnd i aldersforskjell på.

Og eg kan si deg det at det var ganske utfordrende og sørge for rangen på de to. Har "alltid" fått høre at det er best og la det være noen år imellom hundene om du skal ha to..

Mine erfaringer sier også at det er litt lettere da. ( Derfor har eg en hann og ei hu m 3,5 års mellomrom nå)

Hvordan det vil være med to kullsøstre som har vært borte fra hverandre og har kanskje forkjellige erfaringer og sånne ting aner eg ikke. Men kanskje du skal være litt obs på at det kan bli en vanskelig "innkjørinsfase" før ting roer seg.

Men for all del det kan gå kjempe fint også. Eg sier bare utfra mine "erfaringer" som heller ikke er så veldig store.

( redigering.. Skrivefeiler )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to jevnaldrene tisper, noe som går ganske så smertefritt. Den yngste er sjefen, og det går veldig greit. Kanskje det blir mer trøblete ettehvert, men for øyeblikket går det fint. Vi fòrer de i hvert sitt rom, og de har aldri fri tilgang til tyggebein eller lignende som kan utløse konflikter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan vel gå begge veier egentlig. Blir litt vanskelig å si, når de skal leve og bo under samme tak. Tispen min har hatt jevnlig kontakt med kullsøsteren sin hele livet, og de to tilbringer til tider mye tid sammen. Det er sjelden det oppstår problemer dem i mellom, men klart det er ikke helt konfliktfritt å ha to jevngamle tisper sammen.

Sstrene.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan da ikke være så vanskelig å prøve uten bur? Ikke noen vits å "male .... på veggen" før det er et reelt tema.

Jeg ville ha uroet meg langt mere om hvordan disse to jevngamle jentene kommer til å oppføre seg mot hverandre, enn om man skal bure inn den ene eller den andre.

Vil de kunne roe seg ned sammen i det hele tatt - eller må søs bo i bur stort sett hele tiden? Kommer de til å få rang-strid når de vokser seg til og blir kjønnsmodne? Vil den ene trigge den andre sånn av begge kommer til å begynne å bjeffe "hele tiden"? Vil de "rotte seg sammen" mot andre hunder på tur, osv, osv.

Susanne

Det var akkurat sånne ting jeg lurte på om noen har erfaring med :rolleyes: selvsagt må vi se hvordan det går med disse to sammen, det er jo med forbehold om at alt funker greit vi tar henne i mot. Det med bur var bare en ekstra ting jeg lurte på, siden hun er vant til bur, og jeg selv ikke bruker bur på min, og dette var det første svaret jeg fikk ;-) Eks sambo hadde to hannhunder med bare et par mnd mellom, og de gikk kjempefint sammen (de problemene som var der kom av totalt fravær av lydighetstrening, og var aldri mellom de to hundene). Har heldigvis stor plass og hage, så de ikke trenger å gå oppå hverandre hele tiden. Jeg trooooor ikke det skal bli noe problem, de er svært omgjengelige jenter begge to, men man vet jo aldri da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...