Gå til innhold
Hundesonen.no

Få hund nr.2


Lillemus

Recommended Posts

Hei!

Vi skal overta kullsøsteren til hunden vi har nå, da hun som eier hun ikke har tid til henne mer. Er litt spent på hvordan det kommer til å gå. De er nå 11mnd gamle, vil de huske hverandre? En annen ting er at den andre tispa er vant til å være i bur, mens vi bruker ikke bur i det hele tatt. Føler det kanskje blir litt urettferdig å ha en i bur og en traskende rundt... Lurer vel egentlig på litt tips og råd når hund nr.2 kommer i hus, og hvordan er det å ha to tisper på samme alder? :rolleyes: Vil det fungere å ha en hund i bur og en løs f.eks når de skal være alene hjemme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvordan det er å ha to gjevngamle hunder i hus.

Men jeg har selv to hunder hvor den ene er i bur og den andre ikke.. rett å slett for at det var det som passet meg best.

Ganske egoistisk sikkert, men det får så være.

Jeg har tispa mi i bur i stuen, og blandingshunden min på 8år går løst i huset som han alltid har gjort.

Grunnen til at jeg begynnte med bur til tispa er så at hun er vandt til det, og det er mye lettere å ha med seg en hund som kan sitte i bur rundt, en en som ikke kan. Tror nok det går bra om du setter den andre i bur, og har den nåværende hvor den alltid har vært. Funker ikke dette, må du nok spør noen andre, for da vet jeg ikke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, for greia her er jo at den nye hunden er vant til å være i buret, spesielt når hun skal være alene hjemme. Hun har aldri vært alene uten å være i bur. Ser for meg at hun kanskje vil føle seg tryggere hvis vi fortsetter med det. Pluss at vi ikke vet om hun ødelegger noe o.l dersom hun ikke er i buret. Men står buret slik at den andre hunden kan gå bort til det, eller i et annet rom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan da ikke være så vanskelig å prøve uten bur? Ikke noen vits å "male .... på veggen" før det er et reelt tema.

Jeg ville ha uroet meg langt mere om hvordan disse to jevngamle jentene kommer til å oppføre seg mot hverandre, enn om man skal bure inn den ene eller den andre.

Vil de kunne roe seg ned sammen i det hele tatt - eller må søs bo i bur stort sett hele tiden? Kommer de til å få rang-strid når de vokser seg til og blir kjønnsmodne? Vil den ene trigge den andre sånn av begge kommer til å begynne å bjeffe "hele tiden"? Vil de "rotte seg sammen" mot andre hunder på tur, osv, osv.

Og nei, de vil ikke huske hverandre, men forhåpentligvis finner de raskt tonen seg imellom og får det fryktelig moro sammen.

Og ja, hvis den ene i bur inne ville jeg synes det var "slemt" å la søster løpe rundt på utsiden av buret og kanskje invitere til lek, herje med tingene sine og erte den andre...

Så hvis det overhodet ikke er mulig å ha den ene løs i hjemmet ville jeg sengt vekk den andre også - så de ikke ser hverandre heller.

Men du skal se det går sikkert helt fint!

Ta de med på en lang og god tur sammen før dere kommer hjem, så de kan få leke, hilse, og bli kjent før hund nr.2 kommer hjem (innendørs) til nr. 1.

Lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå hadde eg engang i tiden to hannhunder som det bare var 4 mnd i aldersforskjell på.

Og eg kan si deg det at det var ganske utfordrende og sørge for rangen på de to. Har "alltid" fått høre at det er best og la det være noen år imellom hundene om du skal ha to..

Mine erfaringer sier også at det er litt lettere da. ( Derfor har eg en hann og ei hu m 3,5 års mellomrom nå)

Hvordan det vil være med to kullsøstre som har vært borte fra hverandre og har kanskje forkjellige erfaringer og sånne ting aner eg ikke. Men kanskje du skal være litt obs på at det kan bli en vanskelig "innkjørinsfase" før ting roer seg.

Men for all del det kan gå kjempe fint også. Eg sier bare utfra mine "erfaringer" som heller ikke er så veldig store.

( redigering.. Skrivefeiler )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to jevnaldrene tisper, noe som går ganske så smertefritt. Den yngste er sjefen, og det går veldig greit. Kanskje det blir mer trøblete ettehvert, men for øyeblikket går det fint. Vi fòrer de i hvert sitt rom, og de har aldri fri tilgang til tyggebein eller lignende som kan utløse konflikter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan vel gå begge veier egentlig. Blir litt vanskelig å si, når de skal leve og bo under samme tak. Tispen min har hatt jevnlig kontakt med kullsøsteren sin hele livet, og de to tilbringer til tider mye tid sammen. Det er sjelden det oppstår problemer dem i mellom, men klart det er ikke helt konfliktfritt å ha to jevngamle tisper sammen.

Sstrene.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan da ikke være så vanskelig å prøve uten bur? Ikke noen vits å "male .... på veggen" før det er et reelt tema.

Jeg ville ha uroet meg langt mere om hvordan disse to jevngamle jentene kommer til å oppføre seg mot hverandre, enn om man skal bure inn den ene eller den andre.

Vil de kunne roe seg ned sammen i det hele tatt - eller må søs bo i bur stort sett hele tiden? Kommer de til å få rang-strid når de vokser seg til og blir kjønnsmodne? Vil den ene trigge den andre sånn av begge kommer til å begynne å bjeffe "hele tiden"? Vil de "rotte seg sammen" mot andre hunder på tur, osv, osv.

Susanne

Det var akkurat sånne ting jeg lurte på om noen har erfaring med :rolleyes: selvsagt må vi se hvordan det går med disse to sammen, det er jo med forbehold om at alt funker greit vi tar henne i mot. Det med bur var bare en ekstra ting jeg lurte på, siden hun er vant til bur, og jeg selv ikke bruker bur på min, og dette var det første svaret jeg fikk ;-) Eks sambo hadde to hannhunder med bare et par mnd mellom, og de gikk kjempefint sammen (de problemene som var der kom av totalt fravær av lydighetstrening, og var aldri mellom de to hundene). Har heldigvis stor plass og hage, så de ikke trenger å gå oppå hverandre hele tiden. Jeg trooooor ikke det skal bli noe problem, de er svært omgjengelige jenter begge to, men man vet jo aldri da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...