Gå til innhold
Hundesonen.no

Få hund nr.2


Lillemus

Recommended Posts

Hei!

Vi skal overta kullsøsteren til hunden vi har nå, da hun som eier hun ikke har tid til henne mer. Er litt spent på hvordan det kommer til å gå. De er nå 11mnd gamle, vil de huske hverandre? En annen ting er at den andre tispa er vant til å være i bur, mens vi bruker ikke bur i det hele tatt. Føler det kanskje blir litt urettferdig å ha en i bur og en traskende rundt... Lurer vel egentlig på litt tips og råd når hund nr.2 kommer i hus, og hvordan er det å ha to tisper på samme alder? :rolleyes: Vil det fungere å ha en hund i bur og en løs f.eks når de skal være alene hjemme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvordan det er å ha to gjevngamle hunder i hus.

Men jeg har selv to hunder hvor den ene er i bur og den andre ikke.. rett å slett for at det var det som passet meg best.

Ganske egoistisk sikkert, men det får så være.

Jeg har tispa mi i bur i stuen, og blandingshunden min på 8år går løst i huset som han alltid har gjort.

Grunnen til at jeg begynnte med bur til tispa er så at hun er vandt til det, og det er mye lettere å ha med seg en hund som kan sitte i bur rundt, en en som ikke kan. Tror nok det går bra om du setter den andre i bur, og har den nåværende hvor den alltid har vært. Funker ikke dette, må du nok spør noen andre, for da vet jeg ikke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, for greia her er jo at den nye hunden er vant til å være i buret, spesielt når hun skal være alene hjemme. Hun har aldri vært alene uten å være i bur. Ser for meg at hun kanskje vil føle seg tryggere hvis vi fortsetter med det. Pluss at vi ikke vet om hun ødelegger noe o.l dersom hun ikke er i buret. Men står buret slik at den andre hunden kan gå bort til det, eller i et annet rom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan da ikke være så vanskelig å prøve uten bur? Ikke noen vits å "male .... på veggen" før det er et reelt tema.

Jeg ville ha uroet meg langt mere om hvordan disse to jevngamle jentene kommer til å oppføre seg mot hverandre, enn om man skal bure inn den ene eller den andre.

Vil de kunne roe seg ned sammen i det hele tatt - eller må søs bo i bur stort sett hele tiden? Kommer de til å få rang-strid når de vokser seg til og blir kjønnsmodne? Vil den ene trigge den andre sånn av begge kommer til å begynne å bjeffe "hele tiden"? Vil de "rotte seg sammen" mot andre hunder på tur, osv, osv.

Og nei, de vil ikke huske hverandre, men forhåpentligvis finner de raskt tonen seg imellom og får det fryktelig moro sammen.

Og ja, hvis den ene i bur inne ville jeg synes det var "slemt" å la søster løpe rundt på utsiden av buret og kanskje invitere til lek, herje med tingene sine og erte den andre...

Så hvis det overhodet ikke er mulig å ha den ene løs i hjemmet ville jeg sengt vekk den andre også - så de ikke ser hverandre heller.

Men du skal se det går sikkert helt fint!

Ta de med på en lang og god tur sammen før dere kommer hjem, så de kan få leke, hilse, og bli kjent før hund nr.2 kommer hjem (innendørs) til nr. 1.

Lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå hadde eg engang i tiden to hannhunder som det bare var 4 mnd i aldersforskjell på.

Og eg kan si deg det at det var ganske utfordrende og sørge for rangen på de to. Har "alltid" fått høre at det er best og la det være noen år imellom hundene om du skal ha to..

Mine erfaringer sier også at det er litt lettere da. ( Derfor har eg en hann og ei hu m 3,5 års mellomrom nå)

Hvordan det vil være med to kullsøstre som har vært borte fra hverandre og har kanskje forkjellige erfaringer og sånne ting aner eg ikke. Men kanskje du skal være litt obs på at det kan bli en vanskelig "innkjørinsfase" før ting roer seg.

Men for all del det kan gå kjempe fint også. Eg sier bare utfra mine "erfaringer" som heller ikke er så veldig store.

( redigering.. Skrivefeiler )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to jevnaldrene tisper, noe som går ganske så smertefritt. Den yngste er sjefen, og det går veldig greit. Kanskje det blir mer trøblete ettehvert, men for øyeblikket går det fint. Vi fòrer de i hvert sitt rom, og de har aldri fri tilgang til tyggebein eller lignende som kan utløse konflikter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan vel gå begge veier egentlig. Blir litt vanskelig å si, når de skal leve og bo under samme tak. Tispen min har hatt jevnlig kontakt med kullsøsteren sin hele livet, og de to tilbringer til tider mye tid sammen. Det er sjelden det oppstår problemer dem i mellom, men klart det er ikke helt konfliktfritt å ha to jevngamle tisper sammen.

Sstrene.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan da ikke være så vanskelig å prøve uten bur? Ikke noen vits å "male .... på veggen" før det er et reelt tema.

Jeg ville ha uroet meg langt mere om hvordan disse to jevngamle jentene kommer til å oppføre seg mot hverandre, enn om man skal bure inn den ene eller den andre.

Vil de kunne roe seg ned sammen i det hele tatt - eller må søs bo i bur stort sett hele tiden? Kommer de til å få rang-strid når de vokser seg til og blir kjønnsmodne? Vil den ene trigge den andre sånn av begge kommer til å begynne å bjeffe "hele tiden"? Vil de "rotte seg sammen" mot andre hunder på tur, osv, osv.

Susanne

Det var akkurat sånne ting jeg lurte på om noen har erfaring med :rolleyes: selvsagt må vi se hvordan det går med disse to sammen, det er jo med forbehold om at alt funker greit vi tar henne i mot. Det med bur var bare en ekstra ting jeg lurte på, siden hun er vant til bur, og jeg selv ikke bruker bur på min, og dette var det første svaret jeg fikk ;-) Eks sambo hadde to hannhunder med bare et par mnd mellom, og de gikk kjempefint sammen (de problemene som var der kom av totalt fravær av lydighetstrening, og var aldri mellom de to hundene). Har heldigvis stor plass og hage, så de ikke trenger å gå oppå hverandre hele tiden. Jeg trooooor ikke det skal bli noe problem, de er svært omgjengelige jenter begge to, men man vet jo aldri da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...