Gå til innhold
Hundesonen.no

Skadet fot.


Recommended Posts

Skrevet

Kodalille har klart å rive opp den ene "puten" som er litt opp bakpå forbenene.

Er en del som henger ganske løst, men ikke løst nok til at jeg tørr rive den av liksom, er det farlig å vente med å dra til veterinær til etter påske?

Jeg føler ikke helt for å avlyse påskeferien, reise 2timer til byen og ringe akuttvakta for en slik, i mine øyne liten filleting, men så er jeg ikke erfaren når det kommer til slike skader.

Jeg har lagt på en bandasje, for at han ikke skal bite/slikke på det, og klippet pelsen i området ned.

Han ser ikke ut til å ha vondt eller bry seg om det(Annet enn at han gjerne vil ha av den bandasjen)

Så, bør jeg bli hysterisk eller går det greit?

Noen "faresignaler" jeg bør se etter?(Er så redd for at det skal bli betennelse i det)

Skrevet

Jeg hadde nok gjort som deg, lagt på bandasje, sett ann situasjonen og venta til etter påske.

Jeg hadde også rensa såret og lagt på litt salve under(pyriseptsalve) Ta tempen for å følge med på om h*n får feber, mtp bettendelse

Skrevet

Skyll godt med sterilt saltvann. Dette kan du lage selv ved å koke opp en liter vann med en teskje vanlig koksalt. La såret få mest mulig luft, enten ved å bruke en lett bandasje eller tejpe fast en sokk.

Skrevet

Problemet med å vente er vel at hvis såret burde vært sydd, så må det sys NÅ!. da er det for lenge å vente til etter påske...

Men jeg mistenker at jeg hadde gjort det samme som deg... Det vil vel gro etterhvert uansett, men ta lenger tid om det ikke bllir sydd. dessuten er det vanskelig å sy i en tredepute.

God bedring til voffen :icon_redface:

Skrevet

hva med å bare ta en tlf til dyrlegen og høre hva han mener? de har jo vakt tlf, og du kan få ro å en god påske etter at han har tatt sin "vurdering"

Skrevet

Ettersom jeg har bc, har jeg hatt mange både kuttskader og skrubbskader på den puta. Har aldri vært noe problem, ihverstefall har jeg brukt fucidin og en bandasje. Men har du vanlig sårsalve bruk det. Det gror så fort av seg selv atte. Ha en fortsatt god ferie.

Skrevet

Takk for hjelpen!

Nå har det seg slik at jeg hverken har salver, rensemiddler eller noenting her inne, vi bruker jo aldri slikt på oss mennesker, så derfor går det litt i glemmeboka, også er det eneste man finner når man faktisk trenger noe slike gamle remedier fra 80tallet :icon_redface:

Men idag ser tredeputen veldig bra ut hvertfall. Er svært lite som vitner om en skade, annet enn en liten sprekk.

Den delen som var ganske så løs ligger hvertfall godt på plass der den skulle være, og jeg ser ingen tegn til hevelse, blødning eller noen verdens ting. Så jeg regner med dette går fint jeg.

Skrevet

Jeg tror ikke du skal være for bekymret med om det burde sys - det hadde vært for sent uansett. Må det sys nå så må det uansett kuttes opp igjen. Broren min hadde et uhell med min forrige sheltie da han var ute og syklet. Han rev opp tre av tredeputene, og det så ikke godt ut. Men det eneste som trengtes var en rens og sokker.. det grodde VELDIG fort!

n8640551494142528840cg4.th.jpg

  • 3 weeks later...
Skrevet

Pass på at det får luft av og til! Da Buddy fikk sår på tredeputa renset jeg det, og bandasjerte. Men pga at bandasjen ikke pustet, og det vesket sånn ble sårene større. Til slutt endte det med at det nesten råtnet mellom tærne pga den selvklebende bandasjen satt for tett på. Han måtte da ta en antibiotikakur, og bare bruke potesokk og skjerm i ca 1 mnd. :shocked:

Skrevet
Pass på at det får luft av og til! Da Buddy fikk sår på tredeputa renset jeg det, og bandasjerte. Men pga at bandasjen ikke pustet, og det vesket sånn ble sårene større. Til slutt endte det med at det nesten råtnet mellom tærne pga den selvklebende bandasjen satt for tett på. Han måtte da ta en antibiotikakur, og bare bruke potesokk og skjerm i ca 1 mnd. :shocked:

Hehe, såret fikk puste det, for han dro av bandasjen hvert tyvende sekund til jeg tilslutt ga opp og lot han gå uten :rolleyes:

Han er helt fin nå, såret er grodd og vi har ikke engang trengt å få det sjekket :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...