Jump to content
Hundesonen.no

Schäferhund med hudplager...


Tyson

Recommended Posts

Hei.

Noen med erfaringer med bruk av engelsk ølgjær mot kløe i huden? Jeg bruker det på min hund, og synes det virker noe.

Kløen sitter hovedsaklig på i fronten, ellers på kroppen er huden lys og fin. Knakje noe mer irritert på magen.

Kan det være noe han vokser av seg? Skal ta allergitest når hunden er 1 år, veterinæren ville ikke ta den før..

Er det andre der ute som bruker annet mot hundens hudplager, med unntak av Prednison og Keflex?

All info tas imot med takk :P

Mvh Tyson..

Link to comment
Share on other sites

Hei.

Noen med erfaringer med bruk av engelsk ølgjær mot kløe i huden? Jeg bruker det på min hund, og synes det virker noe.

Kløen sitter hovedsaklig på i fronten, ellers på kroppen er huden lys og fin. Knakje noe mer irritert på magen.

Kan det være noe han vokser av seg? Skal ta allergitest når hunden er 1 år, veterinæren ville ikke ta den før..

Er det andre der ute som bruker annet mot hundens hudplager, med unntak av Prednison og Keflex?

All info tas imot med takk :thumbs:

Mvh Tyson..

Så ,så.. ta det helt rolig nå! :D Uansett vil jeg bare si noen få ting, det trenger ikke å være at det stemmer for din hund, men jeg bare nevner det. :( Du har en ung hund (under året), og den er nå i kjønnsmodningsalder. Når de er det, blir immunforsvaret satt litt ned, hos andre blir det satt ned mye. Mange kan derfor vokse av seg slike "kløer" eller ting som ligner på allergi (har selv erfaring med det). Men jeg vet ikke hvor ille hunden din er? Min hund fikk så nedsatt immunforsvar i forbindelse med kjønnsmodning, at hun fikk et sår rett bak ene skulderen. Det gikk over når hun var ferdig med alle hormonene som skulle begynne og produseres.

Jeg forstår det sånn at hunden din er litt rød på magen? Det trenger ikke være allergi, det kan like gjerne være at den er sår av snøen, eller lyng/kvister. Små prikker på magen kan være skitt og lort, små kviselignende ting kan være en hudirritasjon pga kvister o.l. Jeg har selv hatt en dyrlege som har kommentert det, og faktisk ikke VISST at det kunne være så enkelt. Det endte med kortisonbehandling av magen, noe som selvsagt ikke hjalp mye! :rolleyes: Vær derfor 100% sikker på at dyrlegen din vet hva h*n holder på med. Krev at det blir tatt prøver av det, og at de gir korrekt behandling. Antibiotika og kortison er midler mange dyrleger tror kurerer det meste, men som ikke er bra i lengden. Og har man faktisk en allergisk hund, så vil man helst ikke ødelegge immunforsvaret mer enn nødvendig..! :P

En allergisk hund er ofte plaget med magen; den tåler lite variasjon i kosten før det ender med diarè, men den kan også reagere på den vanlige maten uten noen spesiell årsak. Dette gjelder nok ikke alle, men hvis hunden din er helt fin og flott i magen og ikke har problemer med fordøyelsen, så ville jeg vært ekstra ekstra nøye på hva dyrlegen sier, og hvordan h*n behandler hunden.

Forresten, allergitester kommer ALLTID tilbake positive, så det ville jeg ikke tatt. Du kommer garantert til å få utslag på lagermidd og innendørsallergener, og muligens noe fôrmidd. Det finnes flere tråder her om noe lignende, husker i farten ikke helt hva de het, men kan prøve å finne ut av det. Mye nyttig som står der, og av folk som har mer peiling enn hva jeg har.

Men poenget mitt er at du ikke må ta sorgene på forskudd! Vent litt og se, og hvis det virkelig er ille, prøv gjerne homeopati og akupunktur før du blir nødt å gi hunden kortison resten av livet (som da ganske sikkert blir et ganske kort liv..)

Link to comment
Share on other sites

Vet om en Schäferhund som ble bra av å kutte ut alt av fisk / sjømat. Hun fikk visst god hjelp på schäferhundforumet ? Tror det er et problem det blir mer og mer av..

Eller anbefaler jeg også homeopati og akupunktur. + ren foring som vom & hundemat o.l

Link to comment
Share on other sites

Så ,så.. ta det helt rolig nå! :lol: Uansett vil jeg bare si noen få ting, det trenger ikke å være at det stemmer for din hund, men jeg bare nevner det. :) Du har en ung hund (under året), og den er nå i kjønnsmodningsalder. Når de er det, blir immunforsvaret satt litt ned, hos andre blir det satt ned mye. Mange kan derfor vokse av seg slike "kløer" eller ting som ligner på allergi (har selv erfaring med det). Men jeg vet ikke hvor ille hunden din er? Min hund fikk så nedsatt immunforsvar i forbindelse med kjønnsmodning, at hun fikk et sår rett bak ene skulderen. Det gikk over når hun var ferdig med alle hormonene som skulle begynne og produseres.

Jeg forstår det sånn at hunden din er litt rød på magen? Det trenger ikke være allergi, det kan like gjerne være at den er sår av snøen, eller lyng/kvister. Små prikker på magen kan være skitt og lort, små kviselignende ting kan være en hudirritasjon pga kvister o.l. Jeg har selv hatt en dyrlege som har kommentert det, og faktisk ikke VISST at det kunne være så enkelt. Det endte med kortisonbehandling av magen, noe som selvsagt ikke hjalp mye! :rolleyes: Vær derfor 100% sikker på at dyrlegen din vet hva h*n holder på med. Krev at det blir tatt prøver av det, og at de gir korrekt behandling. Antibiotika og kortison er midler mange dyrleger tror kurerer det meste, men som ikke er bra i lengden. Og har man faktisk en allergisk hund, så vil man helst ikke ødelegge immunforsvaret mer enn nødvendig..! :)

En allergisk hund er ofte plaget med magen; den tåler lite variasjon i kosten før det ender med diarè, men den kan også reagere på den vanlige maten uten noen spesiell årsak. Dette gjelder nok ikke alle, men hvis hunden din er helt fin og flott i magen og ikke har problemer med fordøyelsen, så ville jeg vært ekstra ekstra nøye på hva dyrlegen sier, og hvordan h*n behandler hunden.

Forresten, allergitester kommer ALLTID tilbake positive, så det ville jeg ikke tatt. Du kommer garantert til å få utslag på lagermidd og innendørsallergener, og muligens noe fôrmidd. Det finnes flere tråder her om noe lignende, husker i farten ikke helt hva de het, men kan prøve å finne ut av det. Mye nyttig som står der, og av folk som har mer peiling enn hva jeg har.

Men poenget mitt er at du ikke må ta sorgene på forskudd! Vent litt og se, og hvis det virkelig er ille, prøv gjerne homeopati og akupunktur før du blir nødt å gi hunden kortison resten av livet (som da ganske sikkert blir et ganske kort liv..)

Tuuuusen takk for et veldig beroligende svar, og veldig god info !!!

Mvh Tyson.

Link to comment
Share on other sites

Forresten, allergitester kommer ALLTID tilbake positive, så det ville jeg ikke tatt. Du kommer garantert til å få utslag på lagermidd og innendørsallergener, og muligens noe fôrmidd. Det finnes flere tråder her om noe lignende, husker i farten ikke helt hva de het, men kan prøve å finne ut av det. Mye nyttig som står der, og av folk som har mer peiling enn hva jeg har.

Hva er dette for noe tull? Å anbefale å IKKE ta en allergitest syns jeg blir helt feil! Allergitester kommer så visst ikke alltid tilbake positive. Dette har vi selv erfart, tilogmed på hund som faktisk hadde allergi.

Buffy klødde jevnt og trutt gjennom valpetida, i tilegg til mageproblemer og annet tull. På 1 års dagen hennes havnet vi hos vet'n for første gang med skikkelig eksem. 1,5 år gammel tok vi første allergitest, som kom tilbake negativ. Men vi fikk høre at hunden kunne være for ung, så vi ventet en periode før vi tok en ny test, og fikk påvist allergi mot lagermidd og katter.

Nå kommer jeg sikkert å slår totalt beina unna eier her, men det er en schæferhund du har.... Det er ikke akkurat til å legge skjul på at det ER mye allergi ute å går, og hudproblemer generelt. Så jeg ville ikke tvilt et sekund på å ta allergitest først som sist (når hunden passerer året), og faktisk få bekreftet eller avkreftet dette. Er hunden feks "bare" allergisk mot kylling, så er det jo ikke noe problem å unngå dette i maten... Er det husstøv allergi så må det jo inn med visse tiltak her. osv osv. Men det er ikke dermed sagt at det er døden for en hund,om den får påvist allergi.

Snuppa mi ble anbefalt avlivet av veterinær når hu var 5 mnd gammel pga mye problemer allerede da... Hu ble nesten 7 før jeg måtte la hu slippe. Men hu gikk på kortison store deler av livet sitt. Og 40 mg pr dag de siste 2 årene. Men hu hadde en livsglede uten like uansett.

Jeg håper virkelig du finner ut av hva som er problemet på din hund. I mellomtiden får du sørge for å holde stedene med sår nedklipte så det kommer til bra med luft og holde hunden forholdsvis tørr.

Lykke til!1 Og jeg unner deg virkelig ikke å ha problemer med hunden din.... Det er IKKE gøy... :lol:

Link to comment
Share on other sites

Hva er dette for noe tull? Å anbefale å IKKE ta en allergitest syns jeg blir helt feil! Allergitester kommer så visst ikke alltid tilbake positive. Dette har vi selv erfart, tilogmed på hund som faktisk hadde allergi.

Buffy klødde jevnt og trutt gjennom valpetida, i tilegg til mageproblemer og annet tull. På 1 års dagen hennes havnet vi hos vet'n for første gang med skikkelig eksem. 1,5 år gammel tok vi første allergitest, som kom tilbake negativ. Men vi fikk høre at hunden kunne være for ung, så vi ventet en periode før vi tok en ny test, og fikk påvist allergi mot lagermidd og katter.

Jøss! :) Du er vel faktisk første person jeg har hørt at har fått et negativt svar på en sånn test. Og når det i tillegg viste seg at hunden faktisk HADDE allergi, så eh.. det gjør vel ikke akkurat kvaliteten på testen BEDRE?? :lol: <_<

Anyways.. jobber med en boxeroppdretter som hadde vært på seminar med en dyrlege som hadde allergi som sitt spesialsfelt. Og han, dyrlegen altså, sa at allergitester var tull. Han sa faktisk at alle allergitester kom tilbake positive på allergi, spesielt lagermidd og innendørsallergener. Men da kan jeg tippe han ikke hadde sett din hunds resultat enda.. Han hadde forsket på dette også, og funnet ut at testene var alt for sensitive, for saken er nemlig den at ALLE, ja ALLE reagerer på innendørsallergenen (dvs støv i hovedsak), så sant de får stor nok dose av det. Det er jaggu ikke rart; jeg er også allergisk til støv hvis jeg putter en hybelkanin i nesen..! :rolleyes: Og det kunne nesten sammenlignes med noe slikt, de var for sensitive de testene altså.

Han hadde sendt inn prøve av sin hund, og fått den tilbake positiv på det aller meste; det var nesten rart at hunden fremdeles levde så allergisk den var..! Vel, den hunden var 13 år gammel, og hadde ikke vært syk en eneste dag i sitt liv, den hadde heller absolutt overhodet INGEN symptomer på allergi, og det tror jeg faktisk en dyrlege med spesialsfelt allergi klarer å vurdere.. Og ergo stoler jeg mer på han, enn på deg. Så når man da får resultatet tilbake positivt, så vet man ikke om hunden faktisk ER allergisk eller om testen kun har vært sensitiv igjen. Og derfor råder jeg trådstarter til å ikke ta testen. Vil h*n finne ut om hunden er allergisk, finnes det sikrere måter å gjøre DET på, for å si det sånn.. :P Fx fjerne tepper inne, få skinnsofa, holde ting støvfritt, kanskje la hunden bo ute, og se om det hjelper. Eller fjerne en proteinkilde i fôret, eller kanskje heller tilsette en og se om det gir utslag. Men en allergitest ville jeg ikke stolt på, uansett hva du sier. Og jeg mener at jeg gjør rett i å fortelle det jeg vet til andre folk som er i slike situasjoner, fordi jeg vet selv hvor tragisk det er.

Men for all del, trådstarter må gjerne ta en allergitest, men hadde det vært meg, så hadde jeg ikke stolt på resultatet et halvt sekund engang..! :)

Edit: forresten; hvor får du det fra at hunden har sår? Vet du noe jeg ikke vet?

Link to comment
Share on other sites

Grunnen til at det ikke gjorde utslag på testen var at hunden var for ung... 1 år senere ga den jo utslag, men vi visste jo på forhånd at hunden var allergisk, bare ikke mot hva...

Og det er jo en vesentlig del på disse allergitestene også, at de gir utslag og viser HVOR mye hunden reagerer.. er det lavt utslag, så er det jo ikke nødvendigvis noe å gjøre noe med.. Men er utslaget HØYT, så bør man jo revurdere det...

Og jeg beklager det med sår... Jeg bare tenkte at det fort blir sår om hunden klør. (har vel opplevd det for mye :lol:) Men my mistake :)

Og for å feks prøve å utvikle en allergivaksine, så MÅ man jo ta en test osv.... så hvorfor man skal unnlate dette skjønner jeg liksom ikke helt.

Det var forøvrig i 2000 vi tok første test på Buffy... den andre i løpet av 2001 en gang. (kan sjekke opp både datoer, resultater osv om det er intr... Har papirene liggende her).

Link to comment
Share on other sites

Forresten, allergitester kommer ALLTID tilbake positive, så det ville jeg ikke tatt. Du kommer garantert til å få utslag på lagermidd og innendørsallergener, og muligens noe fôrmidd. Det finnes flere tråder her om noe lignende, husker i farten ikke helt hva de het, men kan prøve å finne ut av det. Mye nyttig som står der, og av folk som har mer peiling enn hva jeg har.

Gjør de det? Westien min ble allergitestet. Den viste både positive og negative resultat. Hun fikk f.eks. positivt utslag på kattemidd, husstøvmidd, gress-, bjørk- og hasselpollen i tillegg til annet. Den ble negativ på eik, or og en tresort til. Hun var svært allergisk og fikk store anfall om hun ikke fikk medisin på sommerhalvåret... (Dessverre medisinen som tok knekken på resten av kroppen hennes... Dumme kortisonen.... <_< )

Vi brukte en spesialshampoo på eksemen vesla hadde. Husker ikke hva den heter i farta, men den ble anbefalt av veterinæren vi brukte da. Og den hjalp ganske bra.

Jeg ville kostet på meg en allergitest for å se om den viser noe. Ellers kanskje sett litt på fôr o.l. Se om noe kan byttes ut.

Lykke til! :lol:

Link to comment
Share on other sites

Gjør de det? Westien min ble allergitestet. Den viste både positive og negative resultat. Hun fikk f.eks. positivt utslag på kattemidd, husstøvmidd, gress-, bjørk- og hasselpollen i tillegg til annet. Den ble negativ på eik, or og en tresort til. Hun var svært allergisk og fikk store anfall om hun ikke fikk medisin på sommerhalvåret... (Dessverre medisinen som tok knekken på resten av kroppen hennes... Dumme kortisonen.... <_< )

Vi brukte en spesialshampoo på eksemen vesla hadde. Husker ikke hva den heter i farta, men den ble anbefalt av veterinæren vi brukte da. Og den hjalp ganske bra.

Jeg ville kostet på meg en allergitest for å se om den viser noe. Ellers kanskje sett litt på fôr o.l. Se om noe kan byttes ut.

Lykke til! :brr:

"Kommer tilbake positive" som i at hunden alltid får en allergidiagnose pga det testen viser.

Link to comment
Share on other sites

"Kommer tilbake positive" som i at hunden alltid får en allergidiagnose pga det testen viser.

Jupp, skjønte det... Men det var ikke alt som kom tilbake positivt... En annen hund i familien ble også testa forøvrig (hun reagerer tilsynelatende på foret), men der var det ingen utslag på noe...

Link to comment
Share on other sites

Jupp, skjønte det... Men det var ikke alt som kom tilbake positivt... En annen hund i familien ble også testa forøvrig (hun reagerer tilsynelatende på foret), men der var det ingen utslag på noe...

Igjen; det gjør ikke at jeg føler testen er så kvalitetsmessig bra..! :rolleyes:

Men uansett om den er det eller ikke, det trenger jo ikke å være sånn at hun er allergisk, kanskje hun bare er sensitiv. :brr:

Det jeg setter min lit til, og synes er interessant, var det han dyrlegen med allergi som spesialfelt sa.

Link to comment
Share on other sites

Hva legges egentlig i at en hund er sensitiv? Er det egentlig bare en penere ord for "svak allergi"?

Og dette med å tro på veterinærer.. Hadde jeg trodd på min første veterinær, så hadde jeg absolutt ikke hatt 7 herlige år sammen med schæferjenta mi... Da hadde hu blitt avlivet 5 mnd gammel, "for hu kommer ikke til å bli gammek uansett".

folk har forskjellige erfaringer, veterinærer har forskjellige erfaringer. Dette gjelder jo alle. Så selv om den ene veterinærens erfaringer er at "allergi tester alltid kommer tilbake positive", så er det ikke dermed sagt at dette stemmer.

Allergitesting er jo som regel noe av det første som blir gjort om en hund viser "allergiske symptomer", altså etter å ha sjekket at det ikke er utøy det er snakk om. For da får man iallefall NOE å gå ut fra! Hvis en hund ikke i det hele tatt reagerer på bjørkepollen, så vil den heller ikke få utslag på dette på testen. Mens den KAn reagerer på husstøv. Og det er jo forskjellige grader her også... Et lavt utslag, vil ikke dermed si at det er dette hunden reagerer på i det daglige...

Men, til trådstarter, hvorgammel var hunden din igjen? Klør den så den får sår? Eller bare "overfladisk"? Åssen for får den? Vet du noe om søsken eller annen slekt kan ha allergi eller andre hudproblemer?

Link to comment
Share on other sites

jeg har selv en schæfer på nå 4 år. Han var også veldig plaget med kløe i oppveksten. Stort sett fra jeg fikk han til han var nærmere to år. Jeg prøvde alt, fòr for hunder med allergi, vasket han 1 gang i uka med seboderm og lactasyd disse gangene ble han også fønt tørr da dette kunne ha mye å si. Jeg kunne ikke se noe i huden på han, men jeg kunne kjenne at på de områdene han klødde var han veldig varm. Dyrlegen fant ikke noe på han heller, det er bare schæferkløe. Det er liksom helt normalt.. Og det er det jo faktisk helt sant. Tror til dags dato jeg ikke har møtt en schæfer som IKKE klør.

Men min utviklet våteksem i samsvar med kløen, dette ble behandlet med salve og hudspray samt rens, og ble helt borte, men han har det 1-2 ganger i året. før våteksem blir et sår så kan det ut som rødprikket soleksem som på mennesker.

Jeg hadde også det problemet med at han ble matlei av alt og ikke ville spise så samtidig med kløen hans så byttet jeg en del fòr for å finne noe han ville spise. ENDELIG falt valget hans på Purina Pro Plan, og ettersom han begynte å spise dette forsvant også den konstante kløen. Om dette hadde noen sammenheng vet jeg ikke, men han er nå en lykkelig schæfergutt den dag i dag.

Klør seg sjeldent, hvertfall ikke mere enn andre hunder men han kan ikke gå lenge fuktig eller våt nå på denne årstiden, da kommer eksemen igjen..

Lykke til, men det går sikkert bra. Om du ikke har prøvd så anbefaler jeg å prøve purina, gjerne den med laks og ris pluss kanskje litt laksolje i matenfor å fjerne flass og kløe..

Link to comment
Share on other sites

Guest Gråtass
Dyrlegen fant ikke noe på han heller, det er bare schæferkløe. Det er liksom helt normalt.. Og det er det jo faktisk helt sant. Tror til dags dato jeg ikke har møtt en schæfer som IKKE klør.

Litt OT men; jeg har de siste 10 årene delt husstand med ikke mindre enn 10 schäfere i kortere og lengre perioder. Av disse så er det en som har hatt allergi (kløe).. Så heldigvis så klør ikke "alle".

Link to comment
Share on other sites

Ølgjær inneholder jo mye B vitamin og det er bra for hud og hår - vil jo tro det er positivt.

En Schafer jeg var borti (typ hyperallergisk) fungerte ganske greit på ett billigere for enn de som anbefales vanligvis - sikkert fordi det ikke er så konsentrert, i tillegg fikk den lakseolje. Det fungerte iallefall bra på den.

Ville tatt og eksperimentert litt med foret hunden spiser, og gjerne prøve ferskfor om du har mulighet - det er ofte mye midd i tørrfor så allergikere kan reagere på det. En mulighet er og å lufte foret litt, og ta det ut av sekken, samt skyll det litt før du gir hunden maten så den ikke får partikler opp nesen.

Pass og på at det ikke er parfyme (skyllemiddel, vaskemiddel) i teppet til hunden, kan og være greit å prøve å ha ett underlag som ikke har mye midd i seg og er lett å holde rent.

Kommer til allergi tester så har jeg hørt forskjellig om dem og, uten at noe er verifisert. Vil jo tro at testet du ett menneske uten allergi nok og - så vil man alltids finne noe man ikke tåler - selv om man ikke er allergisk. Antar det samme gjelder på hund - men likevel kan man jo få en indikator å prøve ut fra - og bruke de knepene som er kjent fra før - kan jo hende du finner ut hva hunden din tåler uten allergitest og.

Link to comment
Share on other sites

Men, til trådstarter, hvorgammel var hunden din igjen? Klør den så den får sår? Eller bare "overfladisk"? Åssen for får den? Vet du noe om søsken eller annen slekt kan ha allergi eller andre hudproblemer?

Han er 10mndr, og ja, den klør til den får sår enkelte ganger. Såvidt jeg vet, så har ingen andre i slekta allergi.

Men som sagt så hjelper Ølgjær noe, dessuten kan det jo hende at immunforsvaret er noe forstyrret pga hormoner som det ble foreslått i et tidligere innlegg... :icon_confused:

Mvh Tyson.

Link to comment
Share on other sites

Han er 10mndr, og ja, den klør til den får sår enkelte ganger. Såvidt jeg vet, så har ingen andre i slekta allergi.

Men som sagt så hjelper Ølgjær noe, dessuten kan det jo hende at immunforsvaret er noe forstyrret pga hormoner som det ble foreslått i et tidligere innlegg... :icon_confused:

Mvh Tyson.

Nei, det fikk jeg også høre fra Tullas oppdretter (og også hun som eier faren). Jeg spurte igjen, selv om jeg hadde spurt om helsen til hundene i slekten FØR kjøpet, så spurte jeg også nå, og fikk som svar at ingen hadde problemer med det, eller hadde allergi.

Og jammen sann; det gikk over gitt! :ahappy: Det var ikke allergi.

Ang det med midd og sånt; det hjelper jo lite å fjerne midd, gi ferskfôr og ellers ha "korrekt" underlag for hunden, hvis hunden ikke er allergisk til nettopp midd...! Hvis den er allergisk til kylling i fôret, så kan man ha helt normale mengder midd i huset, uten at hunden blir bedre eller verre av den grunn.

Jeg ville ventet og sett hvordan det går med hunden. 10 mnd var ca den alderen Tulla også hadde dette såret på siden, pga nedsatt immunforsvar i forbindelse med kjønnsmodning. Vi gikk forresten til akupunktør for det, så da gikk det jo raskt over, et tips hvis du syns det varer veldig lenge.

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Spesielt siden det er snakk om en schæfer, ville jeg tatt dette veldig seriøst.

Aller først : jeg antar at midd ol i pelsen er utelukket ?

Om det er noe allergi i slekta, vil jeg påstå at du ikke hadde fått vite om det var noe. Husk at det holder ikke å vite mor og far og besteforeldre, men også alle kullsøsken..... det var *ikke noe allergi* i slekta til min hund heller ... men det viser seg i etterkant at det var kanskje littegrann......

Allergi er et enormt stort tema, jeg er selv bare i startgropa av det .Vi har en schæfer dame som blir 2 år rett rundt hjørnet, og jeg har i vinter trålet alt jeg har funnet av info om temaet ...

Vår hund har (ser vi i etterkant) vært allergisk hele tiden. Etter utallige keflexkurer har vi omsider fått litt mer klarhet i ting og greier å holde henne relativt symptomfri... enn så lenge.

Når hun var liten , så var det ikke så veldig mye plager, det ble litt værre rundt første løpetid, og når hun nærmet seg halvannet år, og var superhormonell så eksploderte det.

Flere her kommenterer at det kan være pga lavt immunforsvar pga hormoner og alder, men du må også være klar over at allergien kan utvikles av nettopp de samme tingene.

Man kan ha allergi, (støv, pollen etc) og man kan ha intoleranse...(matallergi) det gir mye samme symptomer, og man må faktisk bruke elimineringsmetoden ..... man skal også være klar over at at har man lagermiddallergi, så kan man også reagere på tørrfor ... pga nettopp den midden er i foret. man kan også reagere på for mye protein i maten ... foreksempel.

For å bruke min hund : I høst ble hun skikkelig dårlig, hele undersiden av hunden var full av omtrent hudløs eksem. Hun fikk tre antibiotika kurer på rad, med oppbluss av eksem dagen etter slutt av med. Hun fikk påvist støvmidd allergi, og startet opp på immucept (vaksine) .

når hun ble satt på siste kur med antibiotika i desember, så var vi ganske fortvilet, og regnet faktisk med at hunden vår ikke ville bli særlig gammel. Jeg trålet alt jeg kunne finne på internet, og det er jammen ikke lett å finne noe. Dyrlegen visste tydeligvis ikke mer hva den kunne gjøre, og vi fant ut at neste forsøk er homeopati eller lignende.

Vi sluttet igjen med antibiotika, og jepp, dagen etter begynte sårene igjen. I løpet av fem dager hadde hun en flat hånd str med omtrent hudløst område på magen, og var tydelig plaget. Jeg var alene hjemme den helgen, og temmelig fortvilet, hva gjør vi ? ny kur ??? Det jeg gjorde var å spraye hunden fire ganger om dagen med optima ph spray, og hadde et rent naziregime hvor hun ble passet på så hun ikke klødde eller sleiket. Samtidig hadde vi kuttet ut en del produkter hun spiste (kommer tilbake til det ) dagen før

På TRE dager var eksemen omtrent vekk, og har vært vekk siden... litt over to mnd siden.

Det jeg afnt ut var at utrolig mange schæfere (og andre hunder ) reagerer på fisk. Og hva har vi blitt anbefalt hele veien og putte i hunden ? jo omega 3 fiskeolje. Og i godbiter hun har spist har det vært fisk og fiskeprodukter. Det er omega 3 i omtrent ALT. Ved å kutte ut dette, har hunden som sagt vært symptomfri lenge.

Når vi kuttet ut oljen, ble huden hennes veldig tørr, og hun klødde mye (tenker på dette mtp hunden deres som klør i huden) og vi driver og tester ut forskjellige oljer nå for å se hva hun kan tåle. For en olje må huden hennes ha. Med olje, så er pelsen fin og hun klør ingenting.

Vi vet ikke om vi greier å fortsette å holde henne fin, for allergi utvikler seg jo, og hun er ikke fullvoksen ennå ...

Til trådstarter vil jeg anbefale å se på for før allergitest. Du finner ikke ut om den er allergisk mot for på de testene, og her hos oss vil vi nå faktisk ikke vite om hun trenger immucept eller ikke, fordi hun har gått på fiskeprodukter hele tiden. ....

Alt forbytte må prøves over en tid på noen mnd for å se resultatene ordentlig ..

b vitaminer hjelper om det er bvitaminmangel i hunden, men man får ingen store underverker om hunden er dekket inn med bvitaminer i kosten ....

Jeg ville prøvd å gi den en olje .. men ville kanksje vært litt forsiktig med omega 3 ...hold iallfall veldig godt øye med hunden på alt nytt du innfører.

Deretter ville jeg kuttet ut alle godbiter ol en periode, om den får slikt.

Da har man et utgangspunkt i bare foret den får. Vår hund ble veldig fin når vi gikk over til vom og hundemat, mye tørrfor har fisk i seg.

hvis den ikke får noe spesielt ved siden av (hold dere unna menneskemat ) ville jeg faktisk byttet for, og prøvd noe annet en periode, for å se om det vil hjelpe .... mange opplever å få en frisk hund bare ved å bytte mat, og det er froskjellig hva som funker på den enkelte hund ...

innfør en og en ting, og hold øye med hvordan den tåler det ...

Lykketil, håper virkelig dere slipper store allergiplager på hunden deres ....

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Jeg har mine tvil om det er noen sterke forsvarere av straff og dominans som treningsmetode her på forumet. Det pleide å være en håndfull brukere som ikke utelukket fysisk korreksjon i noen situasjoner og ikke "dillet med godbiter for alt", men fortsatt i all hovedsak positive, og heller ikke aktive lengre. Jeg ser ingen god grunn til å diskutere det for å være ærlig, for svært få er villige til å se den andre siden sitt standpunkt eller endre mening. Det beste folk kan gjøre er å vise til reell forskning, og selv være et godt eksempel for metodene man mener er best.
    • E gidder rett og slett ikke. Jeg holder meg til forskning og fakta- ikke hva man tror og føler.
    • Lite biting i dag. Utover cranky toddler trøtt var eneste situasjonen med normal valp krokodillekjeft da jeg gjorde klart for å gå tur mens han var uthvilt og energisk på topp i midtpartiet av våken syklus, midt på lyse dagen og gira av mat på benken, noe som vanligvis betyr masse oppmerksomhet og oppgaver og servering, så det girer ham veldig opp — men så var jeg så teit at jeg skiftet pels istedenfor å mate ham, etter å ha satt maten på benken. Insanity. World gone mad. Selvsagt måtte den adferden der korrigeres. På den mer seriøse siden, så fortoner nok tekstilene i bevegelse under et hamskifte seg som smågnagere, harer og rådyr. ..og muligens elg når det skiftes sengetøy. Utløser mer byttedrift i ham jo større det er.  Kan hende han var sur fordi han gjenkjenner turklær også, og prøvde drepe dem for å slippe bli møkkete på labbene. Han liker ikke gå tur i området her. Vil helst bare være hjemme. Må lokke ham med godbiter og leker for å få ham med bort fra heimen på egne bein. Når han forstår at vi er på tur hjem igjen, så er han super happy og vi jogger pent og pyntelig sammen uten at han stiller noen krav om godtgjørelse per meter.  Årsaken er sammensatt, tror jeg. Begynte skrive om det, men innså det ble for mye tekst og jeg vil sove.  Point being: Bare helt vanlig valpebiting på ting og klær og møbler i dag, heldigvis. Tror ikke vi kommer til å få så store utfordringer som jeg ble litt redd for i går. Fikk snøre skoene mine i fred ved å stappe et vanlig tyggebein i munnen hans og fikk stoppet drakamp om buksene mine ved å sette opp et trist og såret ansikt. Helt normalt sammenskrudd empatisk valp. ..i dag. Hvem hadde gjettet at det er mat på den benken, rett utenfor bildet? Ede argumenterer for at vi kan følge reglene fra Uffa/Blitz: Så lenge han rekker over bardisken, da skal han få servert.  Øver på impulskontroll
    • Jeg vokste opp på 80- og 90-tallet. Den gang hundetrening gikk ut på å banke, klype, filleriste, strupe, kjefte og brøle hundene til passivitet. Lydig hund var hund som hadde fått hard nok juling til å ikke våge prøve seg på annet enn den fikk beskjed om. Helt vanlig måte å trene gå pent i bånd var med rykk og røsk og helstrup, og om det ikke virket - prong collar - som ikke bare var lovlige back then, det var typisk hva rottweilere gikk med by default, derav navnet jeg kjente det som i barndommen: "Rottweilerhalsbånd" Fra en høy trendbølge av pure positiv trening influert av tilgang til informasjon på internettet ser det ut til at old school fysiske korreksjoner - for å kalle spaden en spade: bruk av vold - igjen trender. Ikke så ille som i gamle dager, de fleste blander nå med positiv trening slik at hele kvadranten av +/- belønning og straff brukes. Det er steile fronter mellom tilhengere og brukere av moderne og tradisjonelle metoder, så jeg åpner tråden i Debattkjelleren, fordi jeg håper på en alvorlig slosskamp mellom leirene, selvsagt med gode argumenter og real life konkrete eksempler på failures og suksesser med ulike metoder. Hundetrening er praktisk, ikke teoretisk, så de konkrete eksemplene er viktige.  Til inspirasjon for å forsvare standpunkt til den ene leiren og en provokasjon for angrep fra den andre peker jeg på eiernes og Fredrik Steens håndtering av Harley og Ciska i Hundcoachen Sesong 1, fordi de typisk er "den typen hund" den ene leiren driver med og hevder at moderne metoder alene kommer til kort på.               
    • Fikk meg nettopp en liten støkk av den 12 uker "lille" riesenschnauzer valpen. Han hadde så fin bitehemming fra morens harde korrigeringer i valpekassen. Ikke noe trykk, bare la tennene på armen. Forrige hunden min, vi hadde en greie der hun gjorde det når hun ville ha kos og nærhet. Bare holdt hånden min forsiktig i munnen. Det var koselig. Jeg har derfor latt Ede få tanne på meg, fordi han ikke brukte noe press, bare berørte forsiktig. Det har kommet gradvis mer trykk på, though, hvor jeg har avgitt uærlige smertehyl der jeg synes det har blitt for mye trykk ifht bare berøring. Han har sluppet hver gang, men mulig han har gjennomskuet uærligheten min? At det ikke egentlig gjorde vondt, jeg bare latet som og løy om det. Han beit plutselig såpass hardt nå at det gjorde faktisk vondt, og ikke bare en gang. Han ga seg ikke da jeg hylte, repeatedly. Dette ble nytt. Bad dream come true. Valpehyl har alltid fungert for meg på alle valper unntatt en som ble tent av det og gikk hardere på. Jeg har siden fryktet en ny sånn, fordi det er så mye mer tidkrevende og vanskelig å få den til å slutte.  Shit just got real again. Så mange har så lenge snakket så mye om at positive metoder ikke strekker til på "den typen hund". Det er en riesenschnauzer, ikke en spaniel.  Påvirket av alle som er kritiske til rene positive metoder og vissheten om at adferd som potensielt kan bli farlig og forvolde skader på folk eller fe må tas med en gang. Faktisk. Men hvordan? Ikke bare de forholdsvis erfarne og ganske lærde, de faktiske ekspertene strides. De virkelig erfarne er uenige. Det er et dilemma for en som er mindre erfaren enn de er. Hvem av dem skal en lytte til når de er like erfarne og har samme nivå av suksess, men er rykende uenige om enkelte prinsipper? ..og nå har jeg "en sånn type hund." I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke mye. En må handle.  Klynkehylene mine virket ikke, så jeg BRØLTE til Ede fordi den bittstyrken der var langt over grensen for akseptabel tanning fra en stor valp. Det tente ham, ga ham et fandenivoldsk uttrykk og han gikk i dominans maktkamp med meg. Stirret meg i øynene og bet hardere. Jeg brølte høyere, sintere og mer skingrende. Ubehagelig nok til at han slapp, men så gikk det en jævel i han og gikk på meg igjen, oppsatt på å vinne. Jeg tuller ikke. Ikke noen italiensk mynde. Søte og snille og myke lille valpen var plutselig en skikkelig røff gruppe 2 dominant hannhund - på bare 12 uker - og mot MEG!  Ubehagelig høye og skingrende brøl hadde altså ikke ønsket effekt det heller, han ble tent av det og ville virkelig sloss. I øyeblikkets hete valgte jeg lytte til den andre gruppen eksperter - de bøse og harde - som HAR suksess og meritter å vise til de også - i likhet med den skolen jeg kommer fra - som er 100% positiv. To ulike verdener av grunnleggende prinsipper, men også en generell trend av like ulike raser de trener og jobber med.  I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke twice, en må handle når det kommer til fullstendig uakseptabel adferd som kan bli farlig. Jeg valgte vike fullstendig fra alle mine tidligere valgte prinsipper, holde ham igjen over snuten med makt, stirre han inn i øynene, løfte leppa og knurre alvorlig til ham, hvorpå han absolutt ikke backet ned slik de bøse og harde fra den skolen der, de med den typen hund mener burde skje. Dette tente ham nemlig bare enda mer. Han var like sint og oppsatt på å stadfeste sjefsrollen som jeg var.  Så tok jeg råd fra en (annen) oppdretter om å vri armen min så leppa ble dratt over tennene hans, så han bet seg selv. Den sved. Den fungerte. ..der og da. Oppnådde en midlertidig pause i bitinga, men han var ikke blid. Fandenivoldsk uttrykk i ansiktet. Knurret sint. Alvorlig, ikke lek. Den holdningen han satte opp og hans vilje til å ta en dominans maktkamp med MEG?! NÅ? Kan bli festlig i puberteten hans ^^   Quick change of scenes med å forflytte oss i rommet og han var myke lille søte valpen igjen. Pustet lettet ut for now og roste og berørte ham behagelig. Samlet alle tyggeleker foran ham, men han hadde allerede glemt og så ikke noen sammenheng i det, var bare glad til for å sitte der og eie en haug med sine egne greier som han straks tok til å tygge på.  Etter å ha fått noen minutter til gjennomgang og analyse av situasjonen, så beveger jeg meg tilbake til positive og hjemmebrente metoder igjen. Den hjemmebrente delen av strategien er å vise at jeg er SÅRET og besviken. Vise at jeg er virkelig lei meg og skuffa. Ikke lest eller hørt noen fortelle at de bruker den der, så jeg kaller den hjemmebrent. Den bøse leiren av trenere med den typen hund kommer sikkert til å skjelle meg ut for å vise svakhet og underdanighet. Skal forklare hvorfor jeg velger det lenger ned. Den andre delen av metoden er textbook negativ straff. Forlate rommet eller trekke meg opp i loftssengen utenfor rekkevidde, med all godisen og alle tyggeleker og gjøre det klart at han kan få vinne den kampen der mot meg med tennene, men det har den typen kjipe konsekvenser at godterisjappa og tivoliet stenger. Hvorfor velger jeg vise at jeg er såret og skuffet og lei meg? Det er å vise svakhet. - Hunden kommer til å fullstendig overkjøre deg! Du gir hunden alfa posisjon og mister lederskapet. Du mister kontroll! Vel, noen fysisk dominans maktkamp med den typen hund fører IKKE frem. Den vinner jo lett om jeg går i duell med den på den måten. Det er en situasjon jeg ikke er tjent med.  Heldigvis har jeg pløyet gjennom det som ble gitt ut på Canis Forlag og mer innen samme skole og har erfaring med at det virker, så jeg trenger bare minne meg selv om at ekspertene faktisk er uenige. Jeg kan velge å ha tillit til meg selv angående hvem av dem jeg skal lytte til og hvilke metoder jeg har tillit til og er komfortabel med å bruke. Å lytte til de bøse old school om: "Men med denne typen hund..", det blir helt feil for meg med nettopp denne typen hund, fordi den er ASSERTIVE og den vil ikke backe ned om jeg går i sånne konflikter med den på den måten, det vil bare ødelegge relasjonen mellom oss og forsure hele hundeholdet med dårlig stemning, høye skuldre og endeløse maktkamper. Det er ikke sånn en best håndterer store dyr.  Tenker de bøse machofolka burde få prøve seg på løver og elefanter, eller selv hester, der enkelte kan være veldig assertive. Hva gjør du når det oppstår en interessekonflikt med en assertive hest eller elefant? Myke dyr, men prøv å dominere den med truende ansikt og kroppsspråk og fysisk makt og se hvordan det går, ikke bare der og da, men over tid.  Positive metoder for the win. Quick reminder to self om å gå med bitepølsa på lomma innendørs også.  Bite this instead.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...