Gå til innhold
Hundesonen.no

Tørrfor og tygging


C.J

Recommended Posts

Jeg leste en gang på en nettside at hunder som fores med tørrfor ikke får tygget nok, og derfor bør gis ben, griseøre o.l etter hvert måltid for å få dekket behovet for å tygge. Jeg skulle gjerne lest den artikkelen igjen, men finner den desverre ikke, og lurer på om noen kan hjelpe meg?

Evt. noen som vet noe om dette og kan fortelle mer inngående om hunders behov for tygging?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at det er fordelaktig at hunder tygger foret sitt er jo med tanke på tennene. Det er ikke like effektivt og fjerne plak og tannstein. Derfor anbefaler de vel og suplementere med tyggebein og liknende.

De er sikkert også pga ensymene som skilles ut når de tygger. De er jo med på å fordøye maten og rense tennene samtidig.

Min hund tygde ikke maten sin når han var liten fordi forkulene var veldig små, men når jeg gikk over til voksen for og kulene ble større måtte han tygge.

Det skal nå sies at noen hunder bare får tannstein uansett hvor mye de tygger maten, bein og eier pusser tennene.

Jeg vil anbefale bucadog sine tyggelapper til de som vil gi hunden noe og tygge på som fungerer som en tannbørste. Eller så har jeg hatt utrolig bra erfaring med Plaqoff du bare drysser på maten. Og tannbørsten/fingerbøllen burde bli brukt av flere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at det er fordelaktig at hunder tygger foret sitt er jo med tanke på tennene.

Er det egentlig så bra for tennene, dette tørre fôret vi gir til hundene våre? Jeg stiller meg svært, svært kritisk til at tannstein forebygges av tørt fôr. Men siden Hvermansen og diverse veterinærer hevder at tørre kjeksknotter er bra for tanngarden, hvorfor finner jeg ikke dokumentasjon på dette noe sted?

Har skrevet litt mer i denne tråden også.

EDIT: eksempelvis er hunden på bildet under, en hund som har blitt fôret tørt hele livet.

Tenner.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset er jeg sikker på at bikkja tygger hver eneste knott. Det høres slik ut i allefall.

Da hun ble 18 mnd begynte hun å bli plaget med tannstein. Til tross for at hun hadde fri tilgang på diverse tyggebein. Dro til dyrlegen og fikk renset tennene. Etter en del mnd begynte tannsteinen igjen å komme, og måtte enda en gang til dyrlegen for å rense tennene. Og det er jo ikke rimelig å dra til dyrlegen bare pga det <_<

Begynte å gi bikkja plague off i kveldsfôret, og hadde fortsatt fri tilgang på tyggebein. Men ikke noen bedring. Like plaget med tannstein, og tur til dyrlegen.

Da hun ble tre år ga jeg opp å kun gi henne plaque off i og med at det ikke fungerte slik jeg ønsket. Siden da har jeg pusset tennene hennes annen hver dag. Etter hver tannpuss får hun bucadog oralpasta, og de dagene jeg ikke pusser får hun bucadog tyggebiter.

Og no er tennene hennes helt hvite og perfekte :P

Ikke vært å renset tennene hennes på to år, og fått skryt av dyrlegen også... Ikke verst. Frisk pust :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har slått meg at dette med tannproblemer må være veldig individuelt. Tinka er 4,5 år gammel og har blitt fôret på tørrfôr hele livet. Hun får ikke tyggebein etc så veldig ofte, og jeg pusser aldri tennene hennes. Tørrfôret serveres i skål med vann - og hun drikker vannet før hun sluker i seg maten med minimalt med tygging. Allikevel har hun aldri slitt med tannstein, og hun har faktisk ikke antydningen til å ha tannstein engang.

Siden jeg ikke gidder å gå ned for å ta et nytt bilde nå, slenger jeg med et bilde jeg tok i høst av de lekre tannebissene, bare for å vise at tennene trenger faktisk ikke å bli som de på Emilie sitt bilde selv om bikkja fôres på tørrfôr...

IMGP1979.jpg

Nå skal jeg ikke påberope meg mye kunnskap på dette emnet, det er vel mest personlige erfaringer egentlig, men nei, jeg tror ikke tørrfôr i seg selv forebygger eller fjerner tannstein, og det tror jeg ikke det er noe annet fôr som gjør heller. Jeg tror ikke man kan lage en generell regel og si at alle hunder bør få et griseøre etter hvert måltid for å forebygge tannproblemer (jeg tviler sterkt på at to griseører om dagen er særlig gunstig eller nødvendig for verken helsa til hunden eller lommeboka til eieren). Har man en hund som sliter med tannstein, får man iverksette tiltak som forebygger og/eller fjerner tannsteinen, enten det er tyggebein, plaque off eller tannpussing, eller om man baserer seg på å skrape bort tannsteinen når den først kommer. Men jeg ser ikke poenget i å pøse på med Greenies og Plaque Off til en valp som man ikke aner om har tannproblemer eller ikke, eller til en voksen hund som definitivt ikke har det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tørrfôret serveres i skål med vann - og hun drikker vannet før hun sluker i seg maten med minimalt med tygging.

Har det kanskje slått deg, at det at hun nettopp ikke tygger maten kan være en medvirkende faktor til at hun har så fine tenner? Hvis du leser hva jeg har skrevet tidligere, så ser du kanskje at det er de hundene som tygger maten (og det gjør jo de fleste, enten mer eller mindre), som får den mellom tennene, dette helst gjelder.

Uansett, jeg skal ikke påstå det ene eller det andre, hva gjelder andres hunder. Jeg bare lurer på om det faktisk finnes noen som helst dokumentasjon på at tørrfôr forebygger tannstein. Det skulle jeg i så fall ha likt å sett, siden jeg gang på gang, på gang har opplevd det motsatte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har det kanskje slått deg, at det at hun nettopp ikke tygger maten kan være en medvirkende faktor til at hun har så fine tenner? Hvis du leser hva jeg har skrevet tidligere, så ser du kanskje at det er de hundene som tygger maten (og det gjør jo de fleste, enten mer eller mindre), som får den mellom tennene, dette helst gjelder.

Uansett, jeg skal ikke påstå det ene eller det andre, hva gjelder andres hunder. Jeg bare lurer på om det faktisk finnes noen som helst dokumentasjon på at tørrfôr forebygger tannstein. Det skulle jeg i så fall ha likt å sett, siden jeg gang på gang, på gang har opplevd det motsatte.

Jeg synes det er veldig interessant det du er inne på, for jeg har tenkt litt på det selv. Hun jeg har nå, fôres på V&H, og det sies, av noen vel å merke, at de ikke skal få tannstein av det. Men det gjør hun. Veldig mye også faktisk. Hun har tyggebein tilgjengelig hele tiden, men tygger lite og ingenting. Jeg har gitt Plaque Off lenge, fra hun var ca 6 mnd til hun var nesten to. Det hjalp ikke det døyt. Jeg gidder ikke blakke med på Greenies og Bucadog, dessuten er jeg litt skremt av at Greenies svellet opp i magen på en hund. Jeg har ikke nerver til å gidde å pusse tennene hennes hver dag (ja, jeg er en dårlig hundeeier), men jeg kan derimot få meg selv til å skrape vekk tannsteinen, en gang i ny og ne. Det trengs ikke så ofte; jeg gjorde det for en uke eller to siden, og gangen før der var i august i fjor. Det kan jeg leve med. Og hun har derfor akkurat nå hvit tenner, men kom igjen om et halvt år, da er de gule.

Forrige hunden ble kun fôret på tørt. Han tygde vel kulene mer eller mindre. I en lengre periode gikk han på Friskies, eller var det Olivers det gikk i den siste tiden. Han hadde også masse tyggebein, og han tygde faktisk ofte på de; gjerne flere ganger hver dag. Han hadde ikke tannstein, før på slutten da han gikk på Olivers og fikk Plaque Off; da fikk han faktisk litt. Men han trengte aldri noe skraping av tannstein og vi fikk alltid skryt av dyrlegen for nydelige tenner.

Jeg tror tannstein er veldig individuelt. Jeg tror ikke tørrfôr forebygger tannstein, men jeg tror heller det kan være genetisk. Siden små hunder ofte er plaget med tannstein (i følge reklamen), så må det jo tyde på at det er genetisk..? Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ene dyrlegen vi var hos mente at tannstein kunne være arvelig. Veit ikke om det stemmer. Men grunnen til at dem får tannstein er jo bakterier som legger seg rundt tennene, og at hunden ikke har enzymene som trengs for å holde tennene rene.

Bonita gikk en periode på eucanuba, og dem reklamere jo på at det skal være bra for tennene å bruke det fôret. Men jeg syns ikke det hjalp i det hele tatt.

Ei venninne hadde en hund som også hadde en del tannstein, og hun ga bein fra elg til bikkja. Og vips så var tannsteinen borte. Tenkte da at hun kunne få elgbein hu også, men den gang ei. Pelsdyret snuste på det, rynka på nesen, og gikk med løftet hode derfra. Ikke noe bein fra et dyr nei. Hun skulle ha knutebein hun.

Prøvd flere ganger å tilby henne knokler, men ikke snakk om. Så har gitt opp det.

enkelte hunder er plaget med det, mens andre ikke har hatt tannstein i hele sitt liv. Trur ikke fôret spiller så stor rolle i så måte. Ei venninne av mæ har to hunder, og begge hundene får samme fôret. Der den ene er skikkelig plaget med tannstein, og den andre ikke har hatt noen ting. Begge tygger omtrent hver eneste fôrkule.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor diskuterer dere tenner og tannstein?? Det var da virkelig ikke det jeg spurte om?

Det bare ble sånn? :rolleyes: Sorry.

For å svare på spørsmålet ditt, jeg vet ikke om noen artikkel, men jeg har også hørt at hunder har et tyggebehov; noen mer enn andre. Og jeg har også lært at det er bra for musklene (tyggemusklene altså) å tygge. Noen hunder kan få pene hoder av å tygge mye, siden musklene som går over hodet er med å jobbe når de tygger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det bare ble sånn? :rolleyes: Sorry.

For å svare på spørsmålet ditt, jeg vet ikke om noen artikkel, men jeg har også hørt at hunder har et tyggebehov; noen mer enn andre. Og jeg har også lært at det er bra for musklene (tyggemusklene altså) å tygge. Noen hunder kan få pene hoder av å tygge mye, siden musklene som går over hodet er med å jobbe når de tygger.

Takk :thumbs: Men jeg tror ikke det var det jeg leste heller.. Jaja - det var ikke meningen å bli irritert altså! Vet jo at diskusjoner har en tendens til å endre tema :D
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...