Gå til innhold
Hundesonen.no

Tørrfor og tygging


C.J

Recommended Posts

Skrevet

Jeg leste en gang på en nettside at hunder som fores med tørrfor ikke får tygget nok, og derfor bør gis ben, griseøre o.l etter hvert måltid for å få dekket behovet for å tygge. Jeg skulle gjerne lest den artikkelen igjen, men finner den desverre ikke, og lurer på om noen kan hjelpe meg?

Evt. noen som vet noe om dette og kan fortelle mer inngående om hunders behov for tygging?

Skrevet

Det var jo også en problemstilling. Man får vel finne opp hundetyggegummi da tenker jeg, så får hunden dekket dagsbehovet sitt for tygging.

Skrevet

Grunnen til at det er fordelaktig at hunder tygger foret sitt er jo med tanke på tennene. Det er ikke like effektivt og fjerne plak og tannstein. Derfor anbefaler de vel og suplementere med tyggebein og liknende.

De er sikkert også pga ensymene som skilles ut når de tygger. De er jo med på å fordøye maten og rense tennene samtidig.

Min hund tygde ikke maten sin når han var liten fordi forkulene var veldig små, men når jeg gikk over til voksen for og kulene ble større måtte han tygge.

Det skal nå sies at noen hunder bare får tannstein uansett hvor mye de tygger maten, bein og eier pusser tennene.

Jeg vil anbefale bucadog sine tyggelapper til de som vil gi hunden noe og tygge på som fungerer som en tannbørste. Eller så har jeg hatt utrolig bra erfaring med Plaqoff du bare drysser på maten. Og tannbørsten/fingerbøllen burde bli brukt av flere.

Skrevet
Grunnen til at det er fordelaktig at hunder tygger foret sitt er jo med tanke på tennene.

Er det egentlig så bra for tennene, dette tørre fôret vi gir til hundene våre? Jeg stiller meg svært, svært kritisk til at tannstein forebygges av tørt fôr. Men siden Hvermansen og diverse veterinærer hevder at tørre kjeksknotter er bra for tanngarden, hvorfor finner jeg ikke dokumentasjon på dette noe sted?

Har skrevet litt mer i denne tråden også.

EDIT: eksempelvis er hunden på bildet under, en hund som har blitt fôret tørt hele livet.

Tenner.jpg

Skrevet

Her i huset er jeg sikker på at bikkja tygger hver eneste knott. Det høres slik ut i allefall.

Da hun ble 18 mnd begynte hun å bli plaget med tannstein. Til tross for at hun hadde fri tilgang på diverse tyggebein. Dro til dyrlegen og fikk renset tennene. Etter en del mnd begynte tannsteinen igjen å komme, og måtte enda en gang til dyrlegen for å rense tennene. Og det er jo ikke rimelig å dra til dyrlegen bare pga det <_<

Begynte å gi bikkja plague off i kveldsfôret, og hadde fortsatt fri tilgang på tyggebein. Men ikke noen bedring. Like plaget med tannstein, og tur til dyrlegen.

Da hun ble tre år ga jeg opp å kun gi henne plaque off i og med at det ikke fungerte slik jeg ønsket. Siden da har jeg pusset tennene hennes annen hver dag. Etter hver tannpuss får hun bucadog oralpasta, og de dagene jeg ikke pusser får hun bucadog tyggebiter.

Og no er tennene hennes helt hvite og perfekte :P

Ikke vært å renset tennene hennes på to år, og fått skryt av dyrlegen også... Ikke verst. Frisk pust :P

Skrevet

Det har slått meg at dette med tannproblemer må være veldig individuelt. Tinka er 4,5 år gammel og har blitt fôret på tørrfôr hele livet. Hun får ikke tyggebein etc så veldig ofte, og jeg pusser aldri tennene hennes. Tørrfôret serveres i skål med vann - og hun drikker vannet før hun sluker i seg maten med minimalt med tygging. Allikevel har hun aldri slitt med tannstein, og hun har faktisk ikke antydningen til å ha tannstein engang.

Siden jeg ikke gidder å gå ned for å ta et nytt bilde nå, slenger jeg med et bilde jeg tok i høst av de lekre tannebissene, bare for å vise at tennene trenger faktisk ikke å bli som de på Emilie sitt bilde selv om bikkja fôres på tørrfôr...

IMGP1979.jpg

Nå skal jeg ikke påberope meg mye kunnskap på dette emnet, det er vel mest personlige erfaringer egentlig, men nei, jeg tror ikke tørrfôr i seg selv forebygger eller fjerner tannstein, og det tror jeg ikke det er noe annet fôr som gjør heller. Jeg tror ikke man kan lage en generell regel og si at alle hunder bør få et griseøre etter hvert måltid for å forebygge tannproblemer (jeg tviler sterkt på at to griseører om dagen er særlig gunstig eller nødvendig for verken helsa til hunden eller lommeboka til eieren). Har man en hund som sliter med tannstein, får man iverksette tiltak som forebygger og/eller fjerner tannsteinen, enten det er tyggebein, plaque off eller tannpussing, eller om man baserer seg på å skrape bort tannsteinen når den først kommer. Men jeg ser ikke poenget i å pøse på med Greenies og Plaque Off til en valp som man ikke aner om har tannproblemer eller ikke, eller til en voksen hund som definitivt ikke har det.

Skrevet
Tørrfôret serveres i skål med vann - og hun drikker vannet før hun sluker i seg maten med minimalt med tygging.

Har det kanskje slått deg, at det at hun nettopp ikke tygger maten kan være en medvirkende faktor til at hun har så fine tenner? Hvis du leser hva jeg har skrevet tidligere, så ser du kanskje at det er de hundene som tygger maten (og det gjør jo de fleste, enten mer eller mindre), som får den mellom tennene, dette helst gjelder.

Uansett, jeg skal ikke påstå det ene eller det andre, hva gjelder andres hunder. Jeg bare lurer på om det faktisk finnes noen som helst dokumentasjon på at tørrfôr forebygger tannstein. Det skulle jeg i så fall ha likt å sett, siden jeg gang på gang, på gang har opplevd det motsatte.

Skrevet
Har det kanskje slått deg, at det at hun nettopp ikke tygger maten kan være en medvirkende faktor til at hun har så fine tenner? Hvis du leser hva jeg har skrevet tidligere, så ser du kanskje at det er de hundene som tygger maten (og det gjør jo de fleste, enten mer eller mindre), som får den mellom tennene, dette helst gjelder.

Uansett, jeg skal ikke påstå det ene eller det andre, hva gjelder andres hunder. Jeg bare lurer på om det faktisk finnes noen som helst dokumentasjon på at tørrfôr forebygger tannstein. Det skulle jeg i så fall ha likt å sett, siden jeg gang på gang, på gang har opplevd det motsatte.

Jeg synes det er veldig interessant det du er inne på, for jeg har tenkt litt på det selv. Hun jeg har nå, fôres på V&H, og det sies, av noen vel å merke, at de ikke skal få tannstein av det. Men det gjør hun. Veldig mye også faktisk. Hun har tyggebein tilgjengelig hele tiden, men tygger lite og ingenting. Jeg har gitt Plaque Off lenge, fra hun var ca 6 mnd til hun var nesten to. Det hjalp ikke det døyt. Jeg gidder ikke blakke med på Greenies og Bucadog, dessuten er jeg litt skremt av at Greenies svellet opp i magen på en hund. Jeg har ikke nerver til å gidde å pusse tennene hennes hver dag (ja, jeg er en dårlig hundeeier), men jeg kan derimot få meg selv til å skrape vekk tannsteinen, en gang i ny og ne. Det trengs ikke så ofte; jeg gjorde det for en uke eller to siden, og gangen før der var i august i fjor. Det kan jeg leve med. Og hun har derfor akkurat nå hvit tenner, men kom igjen om et halvt år, da er de gule.

Forrige hunden ble kun fôret på tørt. Han tygde vel kulene mer eller mindre. I en lengre periode gikk han på Friskies, eller var det Olivers det gikk i den siste tiden. Han hadde også masse tyggebein, og han tygde faktisk ofte på de; gjerne flere ganger hver dag. Han hadde ikke tannstein, før på slutten da han gikk på Olivers og fikk Plaque Off; da fikk han faktisk litt. Men han trengte aldri noe skraping av tannstein og vi fikk alltid skryt av dyrlegen for nydelige tenner.

Jeg tror tannstein er veldig individuelt. Jeg tror ikke tørrfôr forebygger tannstein, men jeg tror heller det kan være genetisk. Siden små hunder ofte er plaget med tannstein (i følge reklamen), så må det jo tyde på at det er genetisk..? Eller?

Skrevet

Den ene dyrlegen vi var hos mente at tannstein kunne være arvelig. Veit ikke om det stemmer. Men grunnen til at dem får tannstein er jo bakterier som legger seg rundt tennene, og at hunden ikke har enzymene som trengs for å holde tennene rene.

Bonita gikk en periode på eucanuba, og dem reklamere jo på at det skal være bra for tennene å bruke det fôret. Men jeg syns ikke det hjalp i det hele tatt.

Ei venninne hadde en hund som også hadde en del tannstein, og hun ga bein fra elg til bikkja. Og vips så var tannsteinen borte. Tenkte da at hun kunne få elgbein hu også, men den gang ei. Pelsdyret snuste på det, rynka på nesen, og gikk med løftet hode derfra. Ikke noe bein fra et dyr nei. Hun skulle ha knutebein hun.

Prøvd flere ganger å tilby henne knokler, men ikke snakk om. Så har gitt opp det.

enkelte hunder er plaget med det, mens andre ikke har hatt tannstein i hele sitt liv. Trur ikke fôret spiller så stor rolle i så måte. Ei venninne av mæ har to hunder, og begge hundene får samme fôret. Der den ene er skikkelig plaget med tannstein, og den andre ikke har hatt noen ting. Begge tygger omtrent hver eneste fôrkule.

Skrevet

Hvorfor diskuterer dere tenner og tannstein?? Det var da virkelig ikke det jeg spurte om?

Skrevet
Hvorfor diskuterer dere tenner og tannstein?? Det var da virkelig ikke det jeg spurte om?

Det bare ble sånn? :rolleyes: Sorry.

For å svare på spørsmålet ditt, jeg vet ikke om noen artikkel, men jeg har også hørt at hunder har et tyggebehov; noen mer enn andre. Og jeg har også lært at det er bra for musklene (tyggemusklene altså) å tygge. Noen hunder kan få pene hoder av å tygge mye, siden musklene som går over hodet er med å jobbe når de tygger.

Skrevet
Det bare ble sånn? :rolleyes: Sorry.

For å svare på spørsmålet ditt, jeg vet ikke om noen artikkel, men jeg har også hørt at hunder har et tyggebehov; noen mer enn andre. Og jeg har også lært at det er bra for musklene (tyggemusklene altså) å tygge. Noen hunder kan få pene hoder av å tygge mye, siden musklene som går over hodet er med å jobbe når de tygger.

Takk :thumbs: Men jeg tror ikke det var det jeg leste heller.. Jaja - det var ikke meningen å bli irritert altså! Vet jo at diskusjoner har en tendens til å endre tema :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...