Gå til innhold
Hundesonen.no

Crossover


ms.dyrego

Recommended Posts

Som noen hær på dyresonen sikkert har fått med seg så har jeg nylig begynt med klikker trening, så er både jeg og de 3 hundene våre "ny frelste".

Jeg synes at vi har lært mer på 2månder en vi har klart tidligere på et år.

Og jeg kan ikke noe for at jeg da må skryte å vise oss litt for andre hunde eiere vi har hadt kontakt med, men responsen jeg har fått tilbake består (nesten) utelukkende av utsagn som:

-Hvorfor vil du ødelegge hunden din?

-Det kommer ikke noe godt ut av å belønne!

-Hvordan skal hunden din vite at det er du som er skjef vis du ikke straffer den..?

-Skal like å se at du klarer og overføre det til jakt.

Og så videre og videre i det uendelige.

Hær oppe i nord(Finnmark) er nokk ikke klikkertrening verken like utbrett eller "godkjent" (spesielt i fuglehund miljøet), men jeg kan ikke skjønne hvorfor folk som tidligere har kunnet dele erfaring med meg pluteslig har snudd 180grader og helst unngår meg.

Og det fordi det gjør vond inni meg når hunden min/mine kryper etter å ha blitt "irettesatt".

Motivasjon er alt annet en på topp når man nettopp har begynt på en ny måte å trene på og KUN får negativ respons.

I dag når vi gikk tur så møtte jeg en bekjent som absolutt skulle presse på meg en bok om dressur av jakthunder, blade litt i boka å kom fram til at:

-vis hunden din hopper, bit den i øre så den skjønner at du er sjef

-vis hunden din bjeffer, bit den i øret så den skjønner at du er sjef

-vis du ikke får hunden til å gå pent i bånd, bruk pigghalsbånd

Prøvde på en hyggelig måte å forklare at jeg ikke vil straffe hundene mine fikk jeg raskt svar, " Sukk, jaja. Det kan sikker fikses på når du er lei av å trene sånn".

Hva skal man svare på noe sånt?!

:P <---- snart meg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok vært veldig tilbakeholden med å si så mye om at du har skiftet metode, og spesielt ikke demonstrere hva hundene dine nå kan. La de heller få oppleve virkningen selv, og komme og spørre hva du gjør nå som fungerer så bra? Folk liker ikke å bli påprakket ting, spesielt ikke hvis du berører et litt ømt punkt. Det kan jo godt hende de ser at det fungerer, men at de aldri ville klart det samme selv (tror de), og at de kanskje er litt misunnelige på deg som får til så bra ting. Og så skal du komme og "gni det inn". Jeg tror handlinger taler mye, så du trenger ikke si så mye mer, overse de negative kommentarene og fortsett å trene positivt. Kanskje vil noen komme til deg og spørre om hjelp med ting du har fått til veldig bra, og så kan du lære de litt "ny" type trening?

Jeg er ikke i fulglehundmiljøet, men jeg klikkertrener. Jeg har fått høre min andel av ufine kommentarer, det skal jeg love deg, men jeg prøver ikke å omvende noen. Og jeg gidder ikke krangle med folk som uansett er uenige med meg. Jeg bare later som jeg ikke hører det, og at det ikke bryr meg, og fortsetter å trene på min måte. Da er det digg å komme på konkurranser eller trening, og det går så sinnsykt mye bedre med min hund som ikke har trent så lenge men trent positivt, enn deres hund som har trent i flere år og som har blitt banket gjennom banen.. :P

Enten setter du deg så godt inn i klikkertrening og læringspsykologi at du klarer å argumentere ihjel praten deres, eller så snur du ryggen til og trener på din egen måte fordi du vet at det fungerer best for deg og dine hunder. :P

Du, Ingvild da! DET fungerer jo ikke..! De nekter jo å tro på forskning og bøker, og de kommer med så usaklige motargumenter at man ikke klarer å holde diskusjonen på et sivilisert nivå.. Ikke engang alle instruktører klarer det.. <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke prøvd å omvende noen, har ikke sagt et ord om hvorfor jeg bruker klikkertrening.

Og når jeg har møtt andre hundeeiere som jeg kjenner har vi ofte trent litt på felles dekk og sitt el.

Og når folk spør hvorfor jeg ikke lenger vil det så må jeg jo svare noe.

Men takk for støtten!

Blir vell litt mere tykkhudet etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er flott at du på "egenhånd" har kommet frem til dette. Men gamle vaner er vonde å vende, og deler av fuglehundmiljøet later til å være VELDIG langt etter.

For samtidig som jeg leste om den første 1AK på en klikkertrent fuglehund, så har jeg fått høre om "dressurkurs" på en av setterrasene som innebærer å løfte hylende hunder opp etter nakkeskinnet når de gjør noe galt, med masse brøling og skriking og styr. "Hele parken" snakket om dette kurset som gikk tidligere i vinter, og en jeg snakket med hadde telt skritt - åtte-ti skritt bar instruktøren sin lille tispe etter nakkeskinnet, før han slapp hunden ned. Da hadde den nok lært vettu :P

Ting som er nye kan være skumle, for kanskje det innebærer for noen at de de "alltid har gjort", kanskje er feil - eller kanskje vært fullstendig unødvendig? For jeg antar at deltagerne på dette "dressurkurset" over antagelig er "glade i" hundene sine, de bare tukter dem ut av ren innsatsvilje - fordi "det må være sånn", "dette kreves". Kanskje det er der motstanden ligger? At man må innrømme at man har vært stygg med hunden sin alldeles unødvendig? Eller kanskje bare det er for nytt, åkke som?

Du får gå litt på nett og prøve å finne andre som trener fuglehund på samme måte som deg, med klikker, og kanskje du får litt mer støtte der - når du ikke får det i lokalmiljøet. Det kan kanskje være litt til moralsk støtte... for det er ikke enkelt å føle at man er alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som noen hær på dyresonen sikkert har fått med seg så har jeg nylig begynt med klikker trening, så er både jeg og de 3 hundene våre "ny frelste".

Jeg synes at vi har lært mer på 2månder en vi har klart tidligere på et år.

Og jeg kan ikke noe for at jeg da må skryte å vise oss litt for andre hunde eiere vi har hadt kontakt med, men responsen jeg har fått tilbake består (nesten) utelukkende av utsagn som:

-Hvorfor vil du ødelegge hunden din?

-Det kommer ikke noe godt ut av å belønne!

-Hvordan skal hunden din vite at det er du som er skjef vis du ikke straffer den..?

-Skal like å se at du klarer og overføre det til jakt.

Og så videre og videre i det uendelige.

Hær oppe i nord(Finnmark) er nokk ikke klikkertrening verken like utbrett eller "godkjent" (spesielt i fuglehund miljøet), men jeg kan ikke skjønne hvorfor folk som tidligere har kunnet dele erfaring med meg pluteslig har snudd 180grader og helst unngår meg.

Og det fordi det gjør vond inni meg når hunden min/mine kryper etter å ha blitt "irettesatt".

Motivasjon er alt annet en på topp når man nettopp har begynt på en ny måte å trene på og KUN får negativ respons.

I dag når vi gikk tur så møtte jeg en bekjent som absolutt skulle presse på meg en bok om dressur av jakthunder, blade litt i boka å kom fram til at:

-vis hunden din hopper, bit den i øre så den skjønner at du er sjef

-vis hunden din bjeffer, bit den i øret så den skjønner at du er sjef

-vis du ikke får hunden til å gå pent i bånd, bruk pigghalsbånd

Prøvde på en hyggelig måte å forklare at jeg ikke vil straffe hundene mine fikk jeg raskt svar, " Sukk, jaja. Det kan sikker fikses på når du er lei av å trene sånn".

Hva skal man svare på noe sånt?!

:P <---- snart meg

Har ikke prøvd å omvende noen, har ikke sagt et ord om hvorfor jeg bruker klikkertrening.

Og når jeg har møtt andre hundeeiere som jeg kjenner har vi ofte trent litt på felles dekk og sitt el.

Og når folk spør hvorfor jeg ikke lenger vil det så må jeg jo svare noe.

Men takk for støtten!

Blir vell litt mere tykkhudet etterhvert.

Pga det jeg har uthevet, virket det på meg som om du "briefet", "demonsterte" eller "gnidde det inn". Jeg vet jo ikke hva du gjør, jeg leser jo kun det du skriver. Det var ikke meningen å være frekk, og jeg håper at "takk for støtten" ikke var ironisk ment.

Det er klart du må svare noe når folk spør, men det er forskjell på det, og det det virket som om du dreiv med når du "måtte skryte" av hva dere får til etter å ha skiftet metode. Har jeg tatt feil, beklager, men slik du formulerte deg i startinnlegget, så var det i så fall lett å misforstå. :closedeyes:

Du må ha noe å svare når de spør ja, så da kan du tenke ut vanlige spørsmål du får, og finne gode svar på forhånd. Det er ikke alltid like lett å virke intelligent og gjennomtenkt når man står midt i den "verste skura" og spørsmålene hagler og peprer, for å si det sånn. Ikke alle er like trivelig nysgjerrige heller; noen er mer nedlatende, og disse kan kanskje misunne deg fremgangen i treningen.

Så ja, du MÅ bli litt tykkhudet! Du må la ting prelle litt av, ikke ta deg nær av ting uvitende folk sier. Jeg har som sagt selv fått høre mye rart, men øra har ikke falt av enda..! :P Jeg burde banke og straffe hunden min mer, fordi da ble hun ikke så redd. Og siden jeg klikkertrener, så vil jeg bli nødt å avlive bikkja ganske snart visstnok, fordi de blir ødelagte i hodet av det. De blir også sykelig avhenige av både eieren og godbiter, og det tar seks mnd å lære inn hva klikk betyr, og dessuten kan man ikke konkurrere hvis man klikkertrener..

Ha gode svar på forhånd, evt ikke bry deg med å svare de som gjør det for å være ekkel, men svar saklig og greit og gjerne informativt og folkelig (dvs forståelig) til de som spør på en skikkelig måte. Det er forskjell på å si spørrende at man bør straffe bikkja for å fortsatt være sjefen, vs det å oppriktig lure på hvordan man har fått en så oppmerksom hund. På sistnevnte kan man gjerne si det som det er; jeg klikkertrener, og derfor prøver hunden min å se på meg ofte/lenge for å se om jeg gir henne en godbit. Det lønner seg for henne å se på meg, fordi da får hun noe hun har lyst på. Dette er det som føles rett for meg, kanskje du kjenner annerledes på ting?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eventuelt kan du bare jatte med og si ok, jada, greit o.s.v. til det de sier, men ikke gjøre det.

Da ser de at de blir ignorert, og kan bli ganske fornærmet av det, men samtidig kan de ikke si noe på det, for du har jo hørt på dem på en måte.

Greit nok at folk kan briefe, men come on da, det er hundetrening man snakker om.

Hunder er forskjellige, og forskjellig trening kan virke på forskjellige hunder, så det skal ikke folk ta ille opp om noen viser fram hva hunden deres kan.

Det blir for mye drama om man skal bli grinete av noe sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke prøvd å omvende noen, har ikke sagt et ord om hvorfor jeg bruker klikkertrening.

Og når jeg har møtt andre hundeeiere som jeg kjenner har vi ofte trent litt på felles dekk og sitt el.

Og når folk spør hvorfor jeg ikke lenger vil det så må jeg jo svare noe.

Men takk for støtten!

Blir vell litt mere tykkhudet etterhvert.

heier på deg.

fortsett med det som virker for deg og hundene dine og ikke bry deg om andres komentarer.

du vet best om deg selv og dine dyr. :):wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som noen hær på dyresonen sikkert har fått med seg så har jeg nylig begynt med klikker trening, så er både jeg og de 3 hundene våre "ny frelste".

Jeg synes at vi har lært mer på 2månder en vi har klart tidligere på et år.

Og jeg kan ikke noe for at jeg da må skryte å vise oss litt for andre hunde eiere vi har hadt kontakt med, men responsen jeg har fått tilbake består (nesten) utelukkende av utsagn som:

-Hvorfor vil du ødelegge hunden din?

-Det kommer ikke noe godt ut av å belønne!

-Hvordan skal hunden din vite at det er du som er skjef vis du ikke straffer den..?

-Skal like å se at du klarer og overføre det til jakt.

Og så videre og videre i det uendelige.

Hær oppe i nord(Finnmark) er nokk ikke klikkertrening verken like utbrett eller "godkjent" (spesielt i fuglehund miljøet), men jeg kan ikke skjønne hvorfor folk som tidligere har kunnet dele erfaring med meg pluteslig har snudd 180grader og helst unngår meg.

Og det fordi det gjør vond inni meg når hunden min/mine kryper etter å ha blitt "irettesatt".

Motivasjon er alt annet en på topp når man nettopp har begynt på en ny måte å trene på og KUN får negativ respons.

I dag når vi gikk tur så møtte jeg en bekjent som absolutt skulle presse på meg en bok om dressur av jakthunder, blade litt i boka å kom fram til at:

-vis hunden din hopper, bit den i øre så den skjønner at du er sjef

-vis hunden din bjeffer, bit den i øret så den skjønner at du er sjef

-vis du ikke får hunden til å gå pent i bånd, bruk pigghalsbånd

Prøvde på en hyggelig måte å forklare at jeg ikke vil straffe hundene mine fikk jeg raskt svar, " Sukk, jaja. Det kan sikker fikses på når du er lei av å trene sånn".

Hva skal man svare på noe sånt?!

:) <---- snart meg

Jada det er typisk og en meget viktig ting når du klikkertrener er å fokusere på deg selv og ditt. Ikke gå inn i en dialog med noem om for eller i mot. Folk har allerede konkludert med hva de skal mene så det er bortkastet energi. Så si bare ja ja og la det skylle over deg uten å nå inn. Du skylder ingen noen forklaring på hvorfor du vil klikkertrene og neste gang noen spør, så sier du. Vil du virklig vite det, så kan vi sette oss ned og du gir meg all din oppmerskomhet i 10 minutter, så skal jeg virklig forklare deg grunnen. Er du ikke villig til det, så la være å spørre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...