Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål om Greyhound


Djervekvinnen

Recommended Posts

Jeg har god stund hatt en hemmelig fasinasjon av Greyhound, og jeg viste samboer bilder og video av hunden her om dagen, og han syns også de så interessante ut. Har lenge hatt en ganske innsnevret liste på raser jeg kunne tenkt meg, så det er alltid kjekt å få et til alternativ. :)

Leste at Greyhounden har et veldig sterkt jaktinnstinkt, og at den ikke bør leke med små hunder fordi jaktinstinktet kan ta over. Leste også en plass at de burde ha munnkurv på seg når man slapp dem løs. Hvor mye stemmer dette egentlig? Er det SÅ alvorlig og umulig å ha kontroll på?

Ang trening feks lydighet, så er vel ikke rasen det beste valget, men er greyhound klassisk mynde sånn sett, at de ikke er så lett å trene med?

Går de lett overens med andre hunder? da med tanke på at man har en hund fra før.

Evnt andre inspill om rasen? :) De høres ut som veldig greie hunder å ha med å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en liten powder puff tispe, og hennes bestevenn en Greyhound. JA, det kan se veldig voldsomt ut når de leker, for hun kryyyper nesten ned i halsen på han, men jeg vet at han ville aldri skadet henne.

10Mars002.jpg

Trening5Feb010.jpg

Trening5Feb023.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi møter endel greyhounds på tur rundt om, og det er generelt sett trivelige, greie hunder som går greit overens med de fleste. Ja, de liker å jage - men for "moro skyld", det er del av denne hundetypens måte å leke på, der andre hunder liker brytekamper og så videre.

Dette gjelder både greyhounds av utstillingslinjer, og også noen svært kapable løpsgreyhounds som blir brukt her på berget - etter svenske og engelske linjer. De går greit med andre hunder - også fremmede, såvidt jeg kan se. Noen hannhunder kan vel være som hannhunder flest, men det har vel mye med oppdragelse og sosialisering å gjøre også? - det vet jeg ikke nok om for denne rasen.

At andre hunder KAN bli skremt av for anledningen å bli utnevnt til "hare" får man ta høyde for, og heller være nøye med å se an hvor man slipper - den ene hundens "moro" kan være skrekk for den andre. (Nå gjelder det flere raser, vi har et par her i bekjentskapskretsen av ganske andre raser som deler samme fascinasjon for å jakte på fuglehunder som jakter på fugl :) )

Dette med små hunder og munnkurv og det er vel ting som i sin tid ble sagt om pensjonerte eller kasserte løpsgreyhounds i utlandet? Da er det viktig å huske på at dette antagelig var råd som ble gitt "for sikkerhets skyld", eller at det er gamle lover fra en tid hvor man visste mindre om atferd. Disse hundene ville da høyst sannsynligvis være hunder født i store løpskenneler, der de ikke ble sosialisert med andre hunder, og der de ble selektert for lysten til å jage raskest mulig etter filla, og der dette var eneste aktivitet de fikk drive med - noe som gir kanskje et svært sterkt og ensidig fokus og kanskje kunne føre til uhell...

Flotte bilder fra Wulfi da :D

De hundene man treffer her på berget, går jo som vanlige familiehunder - enten det er utstillingslinjer eller løpshundene, siden dette er hobbyaktivitet i Skandinavia. Jeg hadde vært mer forsiktig med å overta voksne hunder fra utlandet, som er så trendy nå, dersom man er usikker på dette med jaktlyst og slikt og hvordan det vil arte seg i egen hverdag. Er det løpshunder fra England, vil de jo "bare" ha jaktet på mekanisk hare - mens mynder fra Spania vel vil kunne ha blitt brukt på levende bytte kanskje? Og det har jeg hørt utgjør en vesensforskjell.

Noe av den største gleden med mynder må jo være å se dem løpe løs - og så lenge man ikke er i besittelse av privat "park" eller diger hage, så "må" man jo slippe dem... så da hadde jeg "fulgt boken", og gjort valgene ut fra det (valp som jeg vet hva har vært gjennom av erfaringer). Hadde jeg bodd midt i saueland på vestlandet med årvåkne bønder, så hadde faktisk dette gitt meg motforestillinger... med mindre man ikke hadde visse muligheter til frislipp som var "lov".

Greyhounds er vel ikke av de verste myndene, det er gjerne de som kommer mer fra øst som er det... De britiske mynderasene er vel generelt ganske greie, i allfall å ha vanlig "stuedressur" på? Og jo mer utløp de får for å løpe jevnlig, jo bedre - da samler det seg kanskje ikke like mye opp?

Ellers gjelder vel det som på andre raser, å sette seg godt inn i ulike linjer, treffe forskjellige hunder, og også huske på at dette er en av de rasene hvor utseende i blant kanskje kan få litt vel mye fokus - og at det kan være lurt å snakke med eiere som bruker hunden sin på samme måte som deg. En som bor landlig til, med hunder som sjelden treffer andre, og som har innhegnede fasiliteter, kan kanskje ikke ha de samme erfaringer som en som bor i by med eksponering til andre ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nhåå så søtt! :) Bra de leker så godt sammen da. Hvordan er hunden ellers da? I gemytt og væremåte?

Bowie er helt fantastisk! Han går overens med absolutt alle, han kan godt jage andre, men KUN som lek. Han er rolig og grei inne, og ute kan han godt løpe både langt, og mye, men kommer på inkalling.

Han er grei med både voksne og barn.

Eneste minuset med han er at han spiser lite. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! :D Tror ikke jeg har sett 1 greyhound her i byen, eller vet om noen. De mindre variantene er mye mer populære ser det ut som. (whippet) Så det blir litt vanskelig å å sett noen i real life. Utrolig synd, men ser endel på vidoer folk har lagt ut, så man får litt inblikk i det. De ser ut som noen store lekne, spretne hunder. (og daffe inne i sofaen hihi) Ganske moro. Tror nok Hera hadde blitt meget glad for en løpevenn som hun kunne løpt i ring sammen med. :)

Tro om de egner seg bra til trekk? Stod et sted at kløv gikk fint an, og det er jo bra. Og liker de vann og svømming? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to greyhounder liggende ved bena mine akkurat nå :ahappy:

Engler inne og racer-biler ute ;-) Men min hannhund på to år leker like godt med både tisper og hannhunder.

(hannhunden min er broren til den hvite du ser på bildene)

som du ser har jeg link til bloggen min, om du vil ta en titt på hundene mine, og vil du høre om mine erfaringer med disse hundene (selv om den er litt begrensa, kun levd med greyhound i 2 1/2 år) så send meg en pm du :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vel, over til tema. Mine springer ofte løse, både på stranda og fjellet. Og aldri med munnkurv.

Jaktinstinktet varierer fra hund til hund, også hos greyhounden. Men de aller fleste greyhounder er så knyttet til eieren sin at de har veldig liten radius når de løper løse i forhold til mange andre mynderaser. Til og med i stor flokk har jeg aldri opplevd at de er vanskelige å kalle inn.

Greyhounden er en rase som kan brukes til mer enn man først skulle tro. Det gjelder bare å forstå rasen før man setter igang med treningen. Min Tiger har en halvsøster og en kullsøster som driver med lydighet og agility med stor suksess. Har man tålmodighet og forståelse for at deres muskuløse og benete bygning ikke har det særlig godt om den må sitte/ligge rett på asfalten kan man gjøre mye med hunden.

Jeg har kunn kjennskap til hunder som er kjøpt som valper av oppdrettere, og ikke til pensjonerte veddeløpshunder, men skal jeg gjette på noe er nok sjansen for at disse hundene har mer jaktinstinkt enn sine utstillings-venner.

De kan vel brukes til kløv så lenge man bruker sunn fornuft. En av de få greyhoundene som er igjen her nede i Stavanger vet jeg har gått ukes-turer over hardangervidda uten problem. Da uten kløv, men en ekte fjellgeit ble han og trivdes med det.

Jeg har to stykk, Tiger på litt over 2 år og Lettie som jeg tok over for snart et år siden og som var 6 år da vi fikk henne. Lettie er mye enklere å trene enn Tiger da hun er mye mer matmotivert. På under en uke lærte hun å sitte på kommando, og på et par uker kunne hun På Plass (sitte ved min venstre side).

De kan desverre være svært vanskelige i matveien og om du er utstillings-interessert slik som meg så var det første jeg fikk høre av flere oppdrettere at er man førstegangs-eier med en greyhound er det vanskelig å få den fin. Den spiser mye og forbrenner det like fort. At mange i tillegg ikke er så fælt glad i mat gjør at hunden ofte er for tynn.

Mine leker med det meste av både stort og smått, og av begge kjønn. Mer kontroll tar man jo om det er små hunder til stede da dette er tunge hunder som løper raskt, og uhell kan skje. Når de setter etter hverandre er det vanskelig å stoppe om det plutselig skulle dukke opp en liten 5 kg's bikkje. 40 kg i over 50 km/t er mye å få over seg, enten det er mennesker eller hunder, men vi sørger alltid for at de har stor plass og heldigvis har det enda aldri skjedd noe.

De har aldri satt etter en liten hund. Løper gjerne bort for å hilse, men killer-instinkt? Nope.

Vi har ikke hage så vi har alltid passet på at våre hunder ikke er vandt med å springe løs hver dag. De har ingenting imot rolige bånd-turer, eller bare små tisseturer om været eller sykdom skulle være problemet. Overaktive hunder er ikke noe trivelig det heller :ahappy:

De leker jo gjerne på en litt annen måte enn enkelte andre raser, men en greyhound er jo bare en hund den også :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...