Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål om Greyhound


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har god stund hatt en hemmelig fasinasjon av Greyhound, og jeg viste samboer bilder og video av hunden her om dagen, og han syns også de så interessante ut. Har lenge hatt en ganske innsnevret liste på raser jeg kunne tenkt meg, så det er alltid kjekt å få et til alternativ. :)

Leste at Greyhounden har et veldig sterkt jaktinnstinkt, og at den ikke bør leke med små hunder fordi jaktinstinktet kan ta over. Leste også en plass at de burde ha munnkurv på seg når man slapp dem løs. Hvor mye stemmer dette egentlig? Er det SÅ alvorlig og umulig å ha kontroll på?

Ang trening feks lydighet, så er vel ikke rasen det beste valget, men er greyhound klassisk mynde sånn sett, at de ikke er så lett å trene med?

Går de lett overens med andre hunder? da med tanke på at man har en hund fra før.

Evnt andre inspill om rasen? :) De høres ut som veldig greie hunder å ha med å gjøre.

Skrevet

Greyhound er en av mine yndlinger også. Vet ikke hvorfor men...

Liker typen hund og drivet...Kan ikke fortelle deg hvordan de er jeg men håper du får mange fine svar.

Nyfiken jeg også.

Skrevet

Jeg har en liten powder puff tispe, og hennes bestevenn en Greyhound. JA, det kan se veldig voldsomt ut når de leker, for hun kryyyper nesten ned i halsen på han, men jeg vet at han ville aldri skadet henne.

10Mars002.jpg

Trening5Feb010.jpg

Trening5Feb023.jpg

Skrevet

Vi møter endel greyhounds på tur rundt om, og det er generelt sett trivelige, greie hunder som går greit overens med de fleste. Ja, de liker å jage - men for "moro skyld", det er del av denne hundetypens måte å leke på, der andre hunder liker brytekamper og så videre.

Dette gjelder både greyhounds av utstillingslinjer, og også noen svært kapable løpsgreyhounds som blir brukt her på berget - etter svenske og engelske linjer. De går greit med andre hunder - også fremmede, såvidt jeg kan se. Noen hannhunder kan vel være som hannhunder flest, men det har vel mye med oppdragelse og sosialisering å gjøre også? - det vet jeg ikke nok om for denne rasen.

At andre hunder KAN bli skremt av for anledningen å bli utnevnt til "hare" får man ta høyde for, og heller være nøye med å se an hvor man slipper - den ene hundens "moro" kan være skrekk for den andre. (Nå gjelder det flere raser, vi har et par her i bekjentskapskretsen av ganske andre raser som deler samme fascinasjon for å jakte på fuglehunder som jakter på fugl :) )

Dette med små hunder og munnkurv og det er vel ting som i sin tid ble sagt om pensjonerte eller kasserte løpsgreyhounds i utlandet? Da er det viktig å huske på at dette antagelig var råd som ble gitt "for sikkerhets skyld", eller at det er gamle lover fra en tid hvor man visste mindre om atferd. Disse hundene ville da høyst sannsynligvis være hunder født i store løpskenneler, der de ikke ble sosialisert med andre hunder, og der de ble selektert for lysten til å jage raskest mulig etter filla, og der dette var eneste aktivitet de fikk drive med - noe som gir kanskje et svært sterkt og ensidig fokus og kanskje kunne føre til uhell...

Flotte bilder fra Wulfi da :D

De hundene man treffer her på berget, går jo som vanlige familiehunder - enten det er utstillingslinjer eller løpshundene, siden dette er hobbyaktivitet i Skandinavia. Jeg hadde vært mer forsiktig med å overta voksne hunder fra utlandet, som er så trendy nå, dersom man er usikker på dette med jaktlyst og slikt og hvordan det vil arte seg i egen hverdag. Er det løpshunder fra England, vil de jo "bare" ha jaktet på mekanisk hare - mens mynder fra Spania vel vil kunne ha blitt brukt på levende bytte kanskje? Og det har jeg hørt utgjør en vesensforskjell.

Noe av den største gleden med mynder må jo være å se dem løpe løs - og så lenge man ikke er i besittelse av privat "park" eller diger hage, så "må" man jo slippe dem... så da hadde jeg "fulgt boken", og gjort valgene ut fra det (valp som jeg vet hva har vært gjennom av erfaringer). Hadde jeg bodd midt i saueland på vestlandet med årvåkne bønder, så hadde faktisk dette gitt meg motforestillinger... med mindre man ikke hadde visse muligheter til frislipp som var "lov".

Greyhounds er vel ikke av de verste myndene, det er gjerne de som kommer mer fra øst som er det... De britiske mynderasene er vel generelt ganske greie, i allfall å ha vanlig "stuedressur" på? Og jo mer utløp de får for å løpe jevnlig, jo bedre - da samler det seg kanskje ikke like mye opp?

Ellers gjelder vel det som på andre raser, å sette seg godt inn i ulike linjer, treffe forskjellige hunder, og også huske på at dette er en av de rasene hvor utseende i blant kanskje kan få litt vel mye fokus - og at det kan være lurt å snakke med eiere som bruker hunden sin på samme måte som deg. En som bor landlig til, med hunder som sjelden treffer andre, og som har innhegnede fasiliteter, kan kanskje ikke ha de samme erfaringer som en som bor i by med eksponering til andre ting.

Skrevet
Nhåå så søtt! :) Bra de leker så godt sammen da. Hvordan er hunden ellers da? I gemytt og væremåte?

Bowie er helt fantastisk! Han går overens med absolutt alle, han kan godt jage andre, men KUN som lek. Han er rolig og grei inne, og ute kan han godt løpe både langt, og mye, men kommer på inkalling.

Han er grei med både voksne og barn.

Eneste minuset med han er at han spiser lite. :D

Skrevet

Takk for svar! :D Tror ikke jeg har sett 1 greyhound her i byen, eller vet om noen. De mindre variantene er mye mer populære ser det ut som. (whippet) Så det blir litt vanskelig å å sett noen i real life. Utrolig synd, men ser endel på vidoer folk har lagt ut, så man får litt inblikk i det. De ser ut som noen store lekne, spretne hunder. (og daffe inne i sofaen hihi) Ganske moro. Tror nok Hera hadde blitt meget glad for en løpevenn som hun kunne løpt i ring sammen med. :)

Tro om de egner seg bra til trekk? Stod et sted at kløv gikk fint an, og det er jo bra. Og liker de vann og svømming? :)

Skrevet

Jeg har to greyhounder liggende ved bena mine akkurat nå :ahappy:

Engler inne og racer-biler ute ;-) Men min hannhund på to år leker like godt med både tisper og hannhunder.

(hannhunden min er broren til den hvite du ser på bildene)

som du ser har jeg link til bloggen min, om du vil ta en titt på hundene mine, og vil du høre om mine erfaringer med disse hundene (selv om den er litt begrensa, kun levd med greyhound i 2 1/2 år) så send meg en pm du :-)

Skrevet

Bowiiiiiiie :ahappy: Beklager, fryktelig OT. Men det er hos deg han er altså:lol: Peneste gutten.

Skrevet
Bowiiiiiiie :ahappy: Beklager, fryktelig OT. Men det er hos deg han er altså:lol: Peneste gutten.

han er hos kompisen hennes :-) (sorry for OT igjen, og for å blande meg inn) :rolleyes:

Skrevet
han er hos kompisen hennes :-) (sorry for OT igjen, og for å blande meg inn) :rolleyes:

Aaah, takk! Han er så fin altså. (Håper dine har det bra!)

Skrevet

vel, over til tema. Mine springer ofte løse, både på stranda og fjellet. Og aldri med munnkurv.

Jaktinstinktet varierer fra hund til hund, også hos greyhounden. Men de aller fleste greyhounder er så knyttet til eieren sin at de har veldig liten radius når de løper løse i forhold til mange andre mynderaser. Til og med i stor flokk har jeg aldri opplevd at de er vanskelige å kalle inn.

Greyhounden er en rase som kan brukes til mer enn man først skulle tro. Det gjelder bare å forstå rasen før man setter igang med treningen. Min Tiger har en halvsøster og en kullsøster som driver med lydighet og agility med stor suksess. Har man tålmodighet og forståelse for at deres muskuløse og benete bygning ikke har det særlig godt om den må sitte/ligge rett på asfalten kan man gjøre mye med hunden.

Jeg har kunn kjennskap til hunder som er kjøpt som valper av oppdrettere, og ikke til pensjonerte veddeløpshunder, men skal jeg gjette på noe er nok sjansen for at disse hundene har mer jaktinstinkt enn sine utstillings-venner.

De kan vel brukes til kløv så lenge man bruker sunn fornuft. En av de få greyhoundene som er igjen her nede i Stavanger vet jeg har gått ukes-turer over hardangervidda uten problem. Da uten kløv, men en ekte fjellgeit ble han og trivdes med det.

Jeg har to stykk, Tiger på litt over 2 år og Lettie som jeg tok over for snart et år siden og som var 6 år da vi fikk henne. Lettie er mye enklere å trene enn Tiger da hun er mye mer matmotivert. På under en uke lærte hun å sitte på kommando, og på et par uker kunne hun På Plass (sitte ved min venstre side).

De kan desverre være svært vanskelige i matveien og om du er utstillings-interessert slik som meg så var det første jeg fikk høre av flere oppdrettere at er man førstegangs-eier med en greyhound er det vanskelig å få den fin. Den spiser mye og forbrenner det like fort. At mange i tillegg ikke er så fælt glad i mat gjør at hunden ofte er for tynn.

Mine leker med det meste av både stort og smått, og av begge kjønn. Mer kontroll tar man jo om det er små hunder til stede da dette er tunge hunder som løper raskt, og uhell kan skje. Når de setter etter hverandre er det vanskelig å stoppe om det plutselig skulle dukke opp en liten 5 kg's bikkje. 40 kg i over 50 km/t er mye å få over seg, enten det er mennesker eller hunder, men vi sørger alltid for at de har stor plass og heldigvis har det enda aldri skjedd noe.

De har aldri satt etter en liten hund. Løper gjerne bort for å hilse, men killer-instinkt? Nope.

Vi har ikke hage så vi har alltid passet på at våre hunder ikke er vandt med å springe løs hver dag. De har ingenting imot rolige bånd-turer, eller bare små tisseturer om været eller sykdom skulle være problemet. Overaktive hunder er ikke noe trivelig det heller :ahappy:

De leker jo gjerne på en litt annen måte enn enkelte andre raser, men en greyhound er jo bare en hund den også :ahappy:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...