Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp! Dyrlege besøk som ikke gikk helt som forventet...


Recommended Posts

Skrevet

Lurer veldig på hva som har gått av snuppa mi i natt……

Vi har hatt en veldig rar natt…

Shira er og har alltid vært ett dovendyr, hun går som regel og legger seg i 22-tiden, uansett om jeg har gått og lagt meg eller ikke…

Men i går gjorde hun ikke det, og skulle aller helst ligge oppå meg hele kvelden! Hun er veldig kosete av seg, men slik pleier hun ikke å oppføre seg… Først syntes det var bare koselig at hun var så kontaktsøkende, men merket etter hvert at det var noe mer.. Hun slapp meg ikke ut av synet og jeg kunne ikke røre på meg en meter uten at hun hang på meg som en klegg…

Når jeg gikk å la meg fulgte hun etter meg inn på badet(noe hun ALDRI har gjort før!) og la seg ved siden av sengen når jeg kom så langt…

Og da begynte det… Hun lå og peip og peip, så jeg sto opp og prøvde å se om hun ville ut, men det skulle hun absolutt ikke! Da løp hun inn på stua og begynte å nesten ule…

Jeg gikk inn på stua til henne og bare satt og koste litt, da roet hun seg ned. Så jeg prøvde å legge meg igjen, men da kommer hun halvveis opp i sengen(noe hun vet ikke er lov og aldri har gjort før) og virket som hun prøvde å dra meg ut og begynte med lignende uling igjen…

Prøvde til slutt å få henne til å legge seg i buret men det ble bare enda verre… Ingenting som hjalp, jeg prøvde å finne ut om hun hadde vondt noe sted, men det virket ikke slik…

Og slik som dette holdt hun på meg til laangt på natt, før hun endelig sovnet… Noe hun gjorde først etter at jeg hadde sittet ved siden av henne og kost i lang lang tid…

Hva kan være grunnen til dette? Hun ville ikke ut og det virket ikke som hun hadde vondt…

Shira skal til dyrlegen i morgen for å sjekke syn og HD, så jeg går og tenker litt på dette…

Hun merker nok at jeg går og tenker på dette(og er ett lite nervevrak), men at hun skal reagere slik som dette p.g.a. det?

Hun har aldri gjort noe lignende dette før.

Jeg skjønner ingenting jeg…. :P

  • Svar 75
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Lurer veldig på hva som har gått av snuppa mi i natt……

Vi har hatt en veldig rar natt…

Shira er og har alltid vært ett dovendyr, hun går som regel og legger seg i 22-tiden, uansett om jeg har gått og lagt meg eller ikke…

Men i går gjorde hun ikke det, og skulle aller helst ligge oppå meg hele kvelden! Hun er veldig kosete av seg, men slik pleier hun ikke å oppføre seg… Først syntes det var bare koselig at hun var så kontaktsøkende, men merket etter hvert at det var noe mer.. Hun slapp meg ikke ut av synet og jeg kunne ikke røre på meg en meter uten at hun hang på meg som en klegg…

Når jeg gikk å la meg fulgte hun etter meg inn på badet(noe hun ALDRI har gjort før!) og la seg ved siden av sengen når jeg kom så langt…

Og da begynte det… Hun lå og peip og peip, så jeg sto opp og prøvde å se om hun ville ut, men det skulle hun absolutt ikke! Da løp hun inn på stua og begynte å nesten ule…

Jeg gikk inn på stua til henne og bare satt og koste litt, da roet hun seg ned. Så jeg prøvde å legge meg igjen, men da kommer hun halvveis opp i sengen(noe hun vet ikke er lov og aldri har gjort før) og virket som hun prøvde å dra meg ut og begynte med lignende uling igjen…

Prøvde til slutt å få henne til å legge seg i buret men det ble bare enda verre… Ingenting som hjalp, jeg prøvde å finne ut om hun hadde vondt noe sted, men det virket ikke slik…

Og slik som dette holdt hun på meg til laangt på natt, før hun endelig sovnet… Noe hun gjorde først etter at jeg hadde sittet ved siden av henne og kost i lang lang tid…

Hva kan være grunnen til dette? Hun ville ikke ut og det virket ikke som hun hadde vondt…

Shira skal til dyrlegen i morgen for å sjekke syn og HD, så jeg går og tenker litt på dette…

Hun merker nok at jeg går og tenker på dette(og er ett lite nervevrak), men at hun skal reagere slik som dette p.g.a. det?

Hun har aldri gjort noe lignende dette før.

Jeg skjønner ingenting jeg…. :P

Hvordan ligger hun til i løypa med løpetid?

vanskelig å si hva det kan være

Skrevet
Hvordan ligger hun til i løypa med løpetid?

vanskelig å si hva det kan være

Hun har regelmessig hatt løpetid 1 gang i året, og er nå ca midt i mellom... Så hvis hun plutselig ikke skal ha det 2 ganger i året så tror jeg nok ikke det er det... Og da blir hun som regel bare furten og vil være alene, får nesten ikke kose med henne engang når hun nærmer seg og har løpetid...

Jeg skjønner ingenting jeg, og hun virket nesten som normal i dag tidlig igjen... Litt ekstra kosen men ikke noe piping...

Skrevet

Du har ikke følt dig dårlig?

Nogle hunde reagerer jo kraftigt, på ændringer i deres ejeres krops helbred. Opdager ting før vi selv gør.

Det var det der slog mig, da jeg læste det du havde skrevet her.

Skrevet

Du får diskutere det med veterinæren i morgen, det er nok lettere for han/hun å stille en diagnose enn det er for oss her inne :) Lykke til!

Skrevet

Jeg skulle nesten til å spørre om du hadde epilepsi, men da hadde du vel fått et anfall innen nå.. Merkelig det der.. siden hun ikke ville ut, og du ikke kan se/kjenne om hun har vondt noe sted. Skulle nesten tro det handlet om deg..

Skrevet
Jeg skulle nesten til å spørre om du hadde epilepsi, men da hadde du vel fått et anfall innen nå.. Merkelig det der.. siden hun ikke ville ut, og du ikke kan se/kjenne om hun har vondt noe sted. Skulle nesten tro det handlet om deg..

Jeg har epilepsi, men har ikke hatt anfall på mange mnd og jeg får alltid føling en stund i for veien så det er ikke det...

Men jeg begynner å tro og håpe at det kan være p.g.a. at jeg gruer meg for i morgen, håper hvertfall det for hvis ikke skjønner jeg virkelig ikke hvorfor hun oppførte seg slik...

Skrevet

Hva med feber?

Hunden min hadde litt feber for noen mnd siden, og oppførte seg stressa, nervøs og usikker.

Jeg skulle til å spørre om HUNDEN har epilepsi jeg da.

Min andre hund var helt rart før sitt første anfall, og før hun fikk anfall...

Skrevet

Vært lik etter jeg kom hjem fra jobb også, men nå har hun endelig sovnet, oppå bena mine vel og merke! :) Kanskje det blir litt søvn på meg også i natt???

Men til dyrlegen i morgen, og da slipper mor å være så bekymret noe mer, så da kanskje Shira roer seg og blir "normal" igjen også?

*satser på det*

Skrevet
Jeg har epilepsi, men har ikke hatt anfall på mange mnd og jeg får alltid føling en stund i for veien så det er ikke det...

Men jeg begynner å tro og håpe at det kan være p.g.a. at jeg gruer meg for i morgen, håper hvertfall det for hvis ikke skjønner jeg virkelig ikke hvorfor hun oppførte seg slik...

Nå er jeg overhodet ingen ekspert på epilepsi, men måten du beskriver hunden din på minner absolutt om oppførselen til epilepsihunder. Jeg kjenner folk som har epilepsi og de har i perioder hatt små "auraer"/anfall (mener jeg de kalte det?) som de (nesten) ikke har merket. Kanskje hunden din merket noe? Har hunden din reagert på anfall tidligere?

Henger meg litt oppi dette med epilepsi siden det var det første jeg også jeg tenkte på, og ettersom du faktisk har det.

Lykke til i morgen iaff! :)

Skrevet

Da er snuppa levert hos dyrlegen, og jeg er kommet meg på jobb.. Men av en eller annen merkelig grunn er tankene mine helt andre steder... Gleder meg til å bli ferdig på jobb så jeg kan hente henne igjen :) Er jo bare 7 timer til :) Sukk

Skrevet
Da er snuppa levert hos dyrlegen, og jeg er kommet meg på jobb.. Men av en eller annen merkelig grunn er tankene mine helt andre steder... Gleder meg til å bli ferdig på jobb så jeg kan hente henne igjen :) Er jo bare 7 timer til :D Sukk

Du kan jo bare ringe fra jobben og høre hva de finner ut?

Uansett, hold oss oppdatert!

Skrevet
Du kan jo bare ringe fra jobben og høre hva de finner ut?

Uansett, hold oss oppdatert!

De sa at de skulle ringe meg, så venter bare på telefon jeg da... *stirre på telefonen*

Fortalte dem om oppførselen hennes de siste dagene, og de også mente at det mest sannsynelig kunne være at hun har reagert på meg... Så da får se i kveld og i morgen da :)

Skrevet
Håper alt går bra med Shira idag, krysser fingre for dere.

Ot. hvor i Bærum bor du? Jeg og Chicka bor også i Bærum :)

Takk :D Tror nok det går bra, bare jeg som blir litt hønemor :)

Vi bor på grensa mellom Lysaker og Stabekk :) Dere da?

Skrevet
Takk :D Tror nok det går bra, bare jeg som blir litt hønemor :)

Vi bor på grensa mellom Lysaker og Stabekk :) Dere da?

Vi bor på Bekkestua :) Da bor vi ikke langt fra hverandre, kanskje gå tur sammen en gang? :)

Skrevet
Vi bor på Bekkestua :D Da bor vi ikke langt fra hverandre, kanskje gå tur sammen en gang? :)

Det er da ikke langt unna :) Det hadde vært koselig det, bare få hun snuppa mi til å tollerere andre hunder igjen... Hun boffer og hisser seg opp bare hun ser noen andre hunder for tiden etter at hun ble flydd på av en rottis :)

Men noen ganger går det bra, har møtt lekekompisen hennes etter det, og hun var like happy over å møte han fremdeles :)

Skrevet
Det er da ikke langt unna :D Det hadde vært koselig det, bare få hun snuppa mi til å tollerere andre hunder igjen... Hun boffer og hisser seg opp bare hun ser noen andre hunder for tiden etter at hun ble flydd på av en rottis :)

Men noen ganger går det bra, har møtt lekekompisen hennes etter det, og hun var like happy over å møte han fremdeles :)

Ok, du får sende meg en PM hvis du vil møte oss en dag :)

Hvordan gikk det idag forresten?

Skrevet

Jeg har nå hentet Shiralille :D

Jenta mi er veldig groggy, trøtt og slapp... En del ting må synke litt inn så skriver litt mer senere.. Nå tilbake til vofsen å bare konse om henne :)

Skrevet

Som dere nå helt sikkert har fått med dere, leverte jeg Shira hos dyrlegen før jeg dro på jobb i dag… Hun skulle igjennom syns test og HD sjekk…

Syns testen gikk som forventet, men det kom noe helt annet ut av røntgen bildene enn det jeg hadde trodd…

Dyrlegen tok henne ut på tur før han begynte for å se litt på henne, og som jeg har merket så var hun stiv. Hun hadde heller ikke likt når han hadde trykt på henne.

Og på bildene kom det visst frem litt forskjellig….

Diverse steder har hun kalkdannelser, slitasje og brusk… Og p.g.a. dette danner det seg blodblodansamlinger og betennelse… Verst i ryggen, men også i hoftene hennes… :D

Fikk beskjed om at hun vil måtte gå på betennelsesdempende og smertestillende resten av livet sitt… :)

Vi dro hjem med en meget groggy voffse som fremdeles ikke er helt seg selv, og som hele tiden må se matmor uten å begynne å pipe. Men hun er såpass slapp at hun orker ikke følge etter, hun sliter fremdeles med å stå på bena sine stakkar…

Hun kommer nok mer til seg selv etter hvert, men hun skal hvertfall være med mor på jobb i morgen!

Hønemor som jeg er, så vil jeg ikke at hun skal være alene så da får hun bli med på jobb :)

--------------------------------------------------------------------------

Dobbel post, ja jeg vet!

Nå har ting fått sunket litt inn, tenkt masse på alt dyrlegen sa...

Fikk ikke akkurat med alt når jeg skrev i går, ble litt mye for lille skrotten min...

Men hovedproblemet ligger i ryggen(p.g.a. et gammelt brudd) så det blir blodannsamlinger og betennelse...

Dyrlegen har skrevet ut resept på: Rimadyl 100mg tyggetabletter, 1 tablett 2 ganger daglig.

Disse fikk jeg beskjed om at hun vil måtte gå på resten av livet sitt...

Jeg liker ikke selv å stappe i meg for mye slikt, og heller ikke i dyrene mine... Hvertfall når jeg ikke er helt sikker på hvordan det vil være for ho å gå på disse i over lengre tid...

Er det noe her som har erfaring med disse tablettene? I såfall kom gjerne med innspill, positivt og negativt!

EDIT; Bruddet i ryggen fikk hun før jeg fikk henne, jeg visste ikke noe om dette før dyrlegen sa det i går.

*Slått sammen. Mod. Raksha*

Skrevet

Uff så leit.

Tror alt er bra også blir alt plutselig forandret.

Bessie går på Rimadyl. Hun har fått det for forkalkning i hoftene.

Jeg prøver å begrense bruken da Rimadylen som alle andre legemidler kan gi bivirkninger og skader.

Alikevel gir jeg det når jeg ser hun har vondt.

Merker det har god effekt og Bessie er en annen hund med smertestillende.

Hun blir mye gladere.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...