Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp! Dyrlege besøk som ikke gikk helt som forventet...


Recommended Posts

Lurer veldig på hva som har gått av snuppa mi i natt……

Vi har hatt en veldig rar natt…

Shira er og har alltid vært ett dovendyr, hun går som regel og legger seg i 22-tiden, uansett om jeg har gått og lagt meg eller ikke…

Men i går gjorde hun ikke det, og skulle aller helst ligge oppå meg hele kvelden! Hun er veldig kosete av seg, men slik pleier hun ikke å oppføre seg… Først syntes det var bare koselig at hun var så kontaktsøkende, men merket etter hvert at det var noe mer.. Hun slapp meg ikke ut av synet og jeg kunne ikke røre på meg en meter uten at hun hang på meg som en klegg…

Når jeg gikk å la meg fulgte hun etter meg inn på badet(noe hun ALDRI har gjort før!) og la seg ved siden av sengen når jeg kom så langt…

Og da begynte det… Hun lå og peip og peip, så jeg sto opp og prøvde å se om hun ville ut, men det skulle hun absolutt ikke! Da løp hun inn på stua og begynte å nesten ule…

Jeg gikk inn på stua til henne og bare satt og koste litt, da roet hun seg ned. Så jeg prøvde å legge meg igjen, men da kommer hun halvveis opp i sengen(noe hun vet ikke er lov og aldri har gjort før) og virket som hun prøvde å dra meg ut og begynte med lignende uling igjen…

Prøvde til slutt å få henne til å legge seg i buret men det ble bare enda verre… Ingenting som hjalp, jeg prøvde å finne ut om hun hadde vondt noe sted, men det virket ikke slik…

Og slik som dette holdt hun på meg til laangt på natt, før hun endelig sovnet… Noe hun gjorde først etter at jeg hadde sittet ved siden av henne og kost i lang lang tid…

Hva kan være grunnen til dette? Hun ville ikke ut og det virket ikke som hun hadde vondt…

Shira skal til dyrlegen i morgen for å sjekke syn og HD, så jeg går og tenker litt på dette…

Hun merker nok at jeg går og tenker på dette(og er ett lite nervevrak), men at hun skal reagere slik som dette p.g.a. det?

Hun har aldri gjort noe lignende dette før.

Jeg skjønner ingenting jeg…. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 75
  • Created
  • Siste svar
Lurer veldig på hva som har gått av snuppa mi i natt……

Vi har hatt en veldig rar natt…

Shira er og har alltid vært ett dovendyr, hun går som regel og legger seg i 22-tiden, uansett om jeg har gått og lagt meg eller ikke…

Men i går gjorde hun ikke det, og skulle aller helst ligge oppå meg hele kvelden! Hun er veldig kosete av seg, men slik pleier hun ikke å oppføre seg… Først syntes det var bare koselig at hun var så kontaktsøkende, men merket etter hvert at det var noe mer.. Hun slapp meg ikke ut av synet og jeg kunne ikke røre på meg en meter uten at hun hang på meg som en klegg…

Når jeg gikk å la meg fulgte hun etter meg inn på badet(noe hun ALDRI har gjort før!) og la seg ved siden av sengen når jeg kom så langt…

Og da begynte det… Hun lå og peip og peip, så jeg sto opp og prøvde å se om hun ville ut, men det skulle hun absolutt ikke! Da løp hun inn på stua og begynte å nesten ule…

Jeg gikk inn på stua til henne og bare satt og koste litt, da roet hun seg ned. Så jeg prøvde å legge meg igjen, men da kommer hun halvveis opp i sengen(noe hun vet ikke er lov og aldri har gjort før) og virket som hun prøvde å dra meg ut og begynte med lignende uling igjen…

Prøvde til slutt å få henne til å legge seg i buret men det ble bare enda verre… Ingenting som hjalp, jeg prøvde å finne ut om hun hadde vondt noe sted, men det virket ikke slik…

Og slik som dette holdt hun på meg til laangt på natt, før hun endelig sovnet… Noe hun gjorde først etter at jeg hadde sittet ved siden av henne og kost i lang lang tid…

Hva kan være grunnen til dette? Hun ville ikke ut og det virket ikke som hun hadde vondt…

Shira skal til dyrlegen i morgen for å sjekke syn og HD, så jeg går og tenker litt på dette…

Hun merker nok at jeg går og tenker på dette(og er ett lite nervevrak), men at hun skal reagere slik som dette p.g.a. det?

Hun har aldri gjort noe lignende dette før.

Jeg skjønner ingenting jeg…. :P

Hvordan ligger hun til i løypa med løpetid?

vanskelig å si hva det kan være

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan ligger hun til i løypa med løpetid?

vanskelig å si hva det kan være

Hun har regelmessig hatt løpetid 1 gang i året, og er nå ca midt i mellom... Så hvis hun plutselig ikke skal ha det 2 ganger i året så tror jeg nok ikke det er det... Og da blir hun som regel bare furten og vil være alene, får nesten ikke kose med henne engang når hun nærmer seg og har løpetid...

Jeg skjønner ingenting jeg, og hun virket nesten som normal i dag tidlig igjen... Litt ekstra kosen men ikke noe piping...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle nesten til å spørre om du hadde epilepsi, men da hadde du vel fått et anfall innen nå.. Merkelig det der.. siden hun ikke ville ut, og du ikke kan se/kjenne om hun har vondt noe sted. Skulle nesten tro det handlet om deg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle nesten til å spørre om du hadde epilepsi, men da hadde du vel fått et anfall innen nå.. Merkelig det der.. siden hun ikke ville ut, og du ikke kan se/kjenne om hun har vondt noe sted. Skulle nesten tro det handlet om deg..

Jeg har epilepsi, men har ikke hatt anfall på mange mnd og jeg får alltid føling en stund i for veien så det er ikke det...

Men jeg begynner å tro og håpe at det kan være p.g.a. at jeg gruer meg for i morgen, håper hvertfall det for hvis ikke skjønner jeg virkelig ikke hvorfor hun oppførte seg slik...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med feber?

Hunden min hadde litt feber for noen mnd siden, og oppførte seg stressa, nervøs og usikker.

Jeg skulle til å spørre om HUNDEN har epilepsi jeg da.

Min andre hund var helt rart før sitt første anfall, og før hun fikk anfall...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vært lik etter jeg kom hjem fra jobb også, men nå har hun endelig sovnet, oppå bena mine vel og merke! :) Kanskje det blir litt søvn på meg også i natt???

Men til dyrlegen i morgen, og da slipper mor å være så bekymret noe mer, så da kanskje Shira roer seg og blir "normal" igjen også?

*satser på det*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har epilepsi, men har ikke hatt anfall på mange mnd og jeg får alltid føling en stund i for veien så det er ikke det...

Men jeg begynner å tro og håpe at det kan være p.g.a. at jeg gruer meg for i morgen, håper hvertfall det for hvis ikke skjønner jeg virkelig ikke hvorfor hun oppførte seg slik...

Nå er jeg overhodet ingen ekspert på epilepsi, men måten du beskriver hunden din på minner absolutt om oppførselen til epilepsihunder. Jeg kjenner folk som har epilepsi og de har i perioder hatt små "auraer"/anfall (mener jeg de kalte det?) som de (nesten) ikke har merket. Kanskje hunden din merket noe? Har hunden din reagert på anfall tidligere?

Henger meg litt oppi dette med epilepsi siden det var det første jeg også jeg tenkte på, og ettersom du faktisk har det.

Lykke til i morgen iaff! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er snuppa levert hos dyrlegen, og jeg er kommet meg på jobb.. Men av en eller annen merkelig grunn er tankene mine helt andre steder... Gleder meg til å bli ferdig på jobb så jeg kan hente henne igjen :) Er jo bare 7 timer til :D Sukk

Du kan jo bare ringe fra jobben og høre hva de finner ut?

Uansett, hold oss oppdatert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo bare ringe fra jobben og høre hva de finner ut?

Uansett, hold oss oppdatert!

De sa at de skulle ringe meg, så venter bare på telefon jeg da... *stirre på telefonen*

Fortalte dem om oppførselen hennes de siste dagene, og de også mente at det mest sannsynelig kunne være at hun har reagert på meg... Så da får se i kveld og i morgen da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bor på Bekkestua :D Da bor vi ikke langt fra hverandre, kanskje gå tur sammen en gang? :)

Det er da ikke langt unna :) Det hadde vært koselig det, bare få hun snuppa mi til å tollerere andre hunder igjen... Hun boffer og hisser seg opp bare hun ser noen andre hunder for tiden etter at hun ble flydd på av en rottis :)

Men noen ganger går det bra, har møtt lekekompisen hennes etter det, og hun var like happy over å møte han fremdeles :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da ikke langt unna :D Det hadde vært koselig det, bare få hun snuppa mi til å tollerere andre hunder igjen... Hun boffer og hisser seg opp bare hun ser noen andre hunder for tiden etter at hun ble flydd på av en rottis :)

Men noen ganger går det bra, har møtt lekekompisen hennes etter det, og hun var like happy over å møte han fremdeles :)

Ok, du får sende meg en PM hvis du vil møte oss en dag :)

Hvordan gikk det idag forresten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som dere nå helt sikkert har fått med dere, leverte jeg Shira hos dyrlegen før jeg dro på jobb i dag… Hun skulle igjennom syns test og HD sjekk…

Syns testen gikk som forventet, men det kom noe helt annet ut av røntgen bildene enn det jeg hadde trodd…

Dyrlegen tok henne ut på tur før han begynte for å se litt på henne, og som jeg har merket så var hun stiv. Hun hadde heller ikke likt når han hadde trykt på henne.

Og på bildene kom det visst frem litt forskjellig….

Diverse steder har hun kalkdannelser, slitasje og brusk… Og p.g.a. dette danner det seg blodblodansamlinger og betennelse… Verst i ryggen, men også i hoftene hennes… :D

Fikk beskjed om at hun vil måtte gå på betennelsesdempende og smertestillende resten av livet sitt… :)

Vi dro hjem med en meget groggy voffse som fremdeles ikke er helt seg selv, og som hele tiden må se matmor uten å begynne å pipe. Men hun er såpass slapp at hun orker ikke følge etter, hun sliter fremdeles med å stå på bena sine stakkar…

Hun kommer nok mer til seg selv etter hvert, men hun skal hvertfall være med mor på jobb i morgen!

Hønemor som jeg er, så vil jeg ikke at hun skal være alene så da får hun bli med på jobb :)

--------------------------------------------------------------------------

Dobbel post, ja jeg vet!

Nå har ting fått sunket litt inn, tenkt masse på alt dyrlegen sa...

Fikk ikke akkurat med alt når jeg skrev i går, ble litt mye for lille skrotten min...

Men hovedproblemet ligger i ryggen(p.g.a. et gammelt brudd) så det blir blodannsamlinger og betennelse...

Dyrlegen har skrevet ut resept på: Rimadyl 100mg tyggetabletter, 1 tablett 2 ganger daglig.

Disse fikk jeg beskjed om at hun vil måtte gå på resten av livet sitt...

Jeg liker ikke selv å stappe i meg for mye slikt, og heller ikke i dyrene mine... Hvertfall når jeg ikke er helt sikker på hvordan det vil være for ho å gå på disse i over lengre tid...

Er det noe her som har erfaring med disse tablettene? I såfall kom gjerne med innspill, positivt og negativt!

EDIT; Bruddet i ryggen fikk hun før jeg fikk henne, jeg visste ikke noe om dette før dyrlegen sa det i går.

*Slått sammen. Mod. Raksha*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff så leit.

Tror alt er bra også blir alt plutselig forandret.

Bessie går på Rimadyl. Hun har fått det for forkalkning i hoftene.

Jeg prøver å begrense bruken da Rimadylen som alle andre legemidler kan gi bivirkninger og skader.

Alikevel gir jeg det når jeg ser hun har vondt.

Merker det har god effekt og Bessie er en annen hund med smertestillende.

Hun blir mye gladere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...