Gå til innhold
Hundesonen.no

Masse gult øyegugg


Recommended Posts

Med mindre du har medisinsk bakgrunn så synes jeg kanskje du skal være forsiktig med å fraråde folk å oppsøke hjelp og få antibiotika til sin hund. Noen kan kanskje trenge det - og en øyebetennelse som du mener er uskyldig kan faktisk i ekstreme tilfeller føre til blindhet og/eller varige skader på øyet.

Gugg i øynene kan være kronisk tette tårekanaler (som kan og bør opereres), det kan være hår på øyet, det kan være svært mye og bør sjekkes av veterinær...... Det kan være så mangt.

Om man er skeptisk til antibiotika så bør man nevne det for veterinæren, de fleste kommer da med vettuge argumenter for hvorfor du bør bruke det - eller alternativer.

Det bør få være opp til veterinærer å avgjøre hvorvidt en betennelse skal behandles med antibiotika eller ikke.

Jeg synes det er direkte hårreisende at du i ett forum uttrykker at antibiotika er tull.

Jeg er veldig enig i det du skriver, man skal være utrolig forsiktig med å fra råde veterinær hjelp.

Man kan vite mye om diagnoser og man kan mene mye om forskjellige sykdommer, men man skal akte seg når det gjelder å råde personer både irl og på nettet.

I min utdannelse så har vi en utrolig grundig opplæring i sykdommer, det skal IKKE brukes som direkte diagnostikk, men som en veiledning på HVA et dyr kan feile hvis vi har et dyr som kommer inn til oss med et problem også sende dyret videre til en veterinær for en sjekk.

Man skal faktisk ha respekt for en veterinær og dens yrke, selvom noen veterinærer har blitt opplevd som dårlige så er ikke alle det, og man skal akte seg vel med å leke en "hobby vet" selvom man vet mye om sykdommer og diagnoser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig i det du skriver, man skal være utrolig forsiktig med å fra råde veterinær hjelp.

Man kan vite mye om diagnoser og man kan mene mye om forskjellige sykdommer, men man skal akte seg når det gjelder å råde personer både irl og på nettet.

I min utdannelse så har vi en utrolig grundig opplæring i sykdommer, det skal IKKE brukes som direkte diagnostikk, men som en veiledning på HVA et dyr kan feile hvis vi har et dyr som kommer inn til oss med et problem også sende dyret videre til en veterinær for en sjekk.

Man skal faktisk ha respekt for en veterinær og dens yrke, selvom noen veterinærer har blitt opplevd som dårlige så er ikke alle det, og man skal akte seg vel med å leke en "hobby vet" selvom man vet mye om sykdommer og diagnoser.

Vel nå "frarådet" jeg ingen å gå til vet, jeg skrev at jeg ikke ville gjort det selv. Og deretter får folk tenke selv. Jeg kommer med mine argumenter for hvorfor jeg ikke ville ilt til veterinær ved første og beste fis (eller øyegugg), men skriver også at jeg samtidig ser det an. Jeg skrev heller ikke at jeg var totalt imot antibiotika, men jeg skrev det er problematisk at hunder får så mye antibiotika som de gjør, for da virker det kanskje ikke den gangen de virkelig trenger det.

Ting som ikke er akutte, dauer ikke hunden av, og da går det an å vente og se ting litt an. Hadde de levd i det fri, eller vært ulver, hadde ikke litt øyegugg tatt livet av de, for å si det sånn. Dette minner meg om tråden ang dyrlegehysteri; folk raser til dyrlege for den minste lille ting, og det er nesten som om man VIL se sykdommer hos hunden, bare for å pleie den og behandle den med/mot noe. (Sier ikke dette gjelder trådstarter, men det er en generell tendens i samfunnet nå.) Tror dere hundeeiere for femti år siden mistet bikkja når den fikk øyegugg? Jeg tviler sterkt på at hunden ble tatt med til dyrlege, nemlig, og jeg tviler sterkt på at den dauet.

For all del, små ting KAN være farlig, men hunden dør som oftest ikke over natta av sånne ting uansett om man venter litt og ser det an.. (som i: ser det an og ser om det blir bedre/verre før man drar til dyrlegen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med Huldra her. Det er for mye bruk av antibiotika på både mennesker og dyr. Siden dette også dreper de friske bakteriene, og kan svekke immunforsvaret, gir/tar jeg det selv kun i ekstreme tilfeller.

Dette er min MENING, og jeg regner med vi er voksne folk som tar en foruminnlegg for det der er: Meningsytringer, ikke veterinærmedisinske råd.

Når det er sagt, så hadde min valp også "gædd" i øyet en stund, men det gikk bort med daglig øyebadevann et par dager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel nå "frarådet" jeg ingen å gå til vet, jeg skrev at jeg ikke ville gjort det selv. Og deretter får folk tenke selv. Jeg kommer med mine argumenter for hvorfor jeg ikke ville ilt til veterinær ved første og beste fis (eller øyegugg), men skriver også at jeg samtidig ser det an. Jeg skrev heller ikke at jeg var totalt imot antibiotika, men jeg skrev det er problematisk at hunder får så mye antibiotika som de gjør, for da virker det kanskje ikke den gangen de virkelig trenger det.

Ting som ikke er akutte, dauer ikke hunden av, og da går det an å vente og se ting litt an. Hadde de levd i det fri, eller vært ulver, hadde ikke litt øyegugg tatt livet av de, for å si det sånn. Dette minner meg om tråden ang dyrlegehysteri; folk raser til dyrlege for den minste lille ting, og det er nesten som om man VIL se sykdommer hos hunden, bare for å pleie den og behandle den med/mot noe. (Sier ikke dette gjelder trådstarter, men det er en generell tendens i samfunnet nå.) Tror dere hundeeiere for femti år siden mistet bikkja når den fikk øyegugg? Jeg tviler sterkt på at hunden ble tatt med til dyrlege, nemlig, og jeg tviler sterkt på at den dauet.

For all del, små ting KAN være farlig, men hunden dør som oftest ikke over natta av sånne ting uansett om man venter litt og ser det an.. (som i: ser det an og ser om det blir bedre/verre før man drar til dyrlegen)

Når folk spørr i en tråd og er en helt vanlig gjennomsnitts hundeeier med ikke såå stor kunnskap om hundens helse så vil de ofte følge de rådene de får i en tråd som feks dette :P

Gøgg i øyet kan faktisk være akutt, kan være et fremmed legme som ligger på øyet og irriterer det, ikke alltid man får skylt vekk det hjemme heller :P

Har ikke lyst til å inngå en stor debatt om man skal gå til vet eller ikke,men som Belgerpia sier så skal man være forsiktig med hva man råder folk til på nett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er forsåvidt enig i at det ofte skrives ut antibiotika over en lav sko, men i dette tilfellet synes jeg det er bedre med en tur for mye til veterinæren enn en for lite... Øyne er ikke noe å spøke med, og øyeguff KAN tyde på mer alvorlige ting enn "bare" en øyebetennelse (som Belgerpia allerede har nevnt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det vært fremmedlegemer o.l så hadde vel neppe begge øynene vært fulle av guff og bli røde? Uansett, skal følge nøye med og ringe vet imorgen og høre med dem for sikkerhetsskyld samtidig som jeg skal kjøpe noe å skylle med.. Gir det noen dager og ser jeg ikke forbedringer så er det rett til veterinær.

Hvis My får det hun også er det vel iallefall ikke noe som ligger på øyet og irriterer (?) Da er det vel en "sykdom" av noe slag som setter seg i øynene og irriterer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...