Gå til innhold
Hundesonen.no

Masse gult øyegugg


Recommended Posts

Skrevet
Med mindre du har medisinsk bakgrunn så synes jeg kanskje du skal være forsiktig med å fraråde folk å oppsøke hjelp og få antibiotika til sin hund. Noen kan kanskje trenge det - og en øyebetennelse som du mener er uskyldig kan faktisk i ekstreme tilfeller føre til blindhet og/eller varige skader på øyet.

Gugg i øynene kan være kronisk tette tårekanaler (som kan og bør opereres), det kan være hår på øyet, det kan være svært mye og bør sjekkes av veterinær...... Det kan være så mangt.

Om man er skeptisk til antibiotika så bør man nevne det for veterinæren, de fleste kommer da med vettuge argumenter for hvorfor du bør bruke det - eller alternativer.

Det bør få være opp til veterinærer å avgjøre hvorvidt en betennelse skal behandles med antibiotika eller ikke.

Jeg synes det er direkte hårreisende at du i ett forum uttrykker at antibiotika er tull.

Jeg er veldig enig i det du skriver, man skal være utrolig forsiktig med å fra råde veterinær hjelp.

Man kan vite mye om diagnoser og man kan mene mye om forskjellige sykdommer, men man skal akte seg når det gjelder å råde personer både irl og på nettet.

I min utdannelse så har vi en utrolig grundig opplæring i sykdommer, det skal IKKE brukes som direkte diagnostikk, men som en veiledning på HVA et dyr kan feile hvis vi har et dyr som kommer inn til oss med et problem også sende dyret videre til en veterinær for en sjekk.

Man skal faktisk ha respekt for en veterinær og dens yrke, selvom noen veterinærer har blitt opplevd som dårlige så er ikke alle det, og man skal akte seg vel med å leke en "hobby vet" selvom man vet mye om sykdommer og diagnoser.

Skrevet
Jeg er veldig enig i det du skriver, man skal være utrolig forsiktig med å fra råde veterinær hjelp.

Man kan vite mye om diagnoser og man kan mene mye om forskjellige sykdommer, men man skal akte seg når det gjelder å råde personer både irl og på nettet.

I min utdannelse så har vi en utrolig grundig opplæring i sykdommer, det skal IKKE brukes som direkte diagnostikk, men som en veiledning på HVA et dyr kan feile hvis vi har et dyr som kommer inn til oss med et problem også sende dyret videre til en veterinær for en sjekk.

Man skal faktisk ha respekt for en veterinær og dens yrke, selvom noen veterinærer har blitt opplevd som dårlige så er ikke alle det, og man skal akte seg vel med å leke en "hobby vet" selvom man vet mye om sykdommer og diagnoser.

Vel nå "frarådet" jeg ingen å gå til vet, jeg skrev at jeg ikke ville gjort det selv. Og deretter får folk tenke selv. Jeg kommer med mine argumenter for hvorfor jeg ikke ville ilt til veterinær ved første og beste fis (eller øyegugg), men skriver også at jeg samtidig ser det an. Jeg skrev heller ikke at jeg var totalt imot antibiotika, men jeg skrev det er problematisk at hunder får så mye antibiotika som de gjør, for da virker det kanskje ikke den gangen de virkelig trenger det.

Ting som ikke er akutte, dauer ikke hunden av, og da går det an å vente og se ting litt an. Hadde de levd i det fri, eller vært ulver, hadde ikke litt øyegugg tatt livet av de, for å si det sånn. Dette minner meg om tråden ang dyrlegehysteri; folk raser til dyrlege for den minste lille ting, og det er nesten som om man VIL se sykdommer hos hunden, bare for å pleie den og behandle den med/mot noe. (Sier ikke dette gjelder trådstarter, men det er en generell tendens i samfunnet nå.) Tror dere hundeeiere for femti år siden mistet bikkja når den fikk øyegugg? Jeg tviler sterkt på at hunden ble tatt med til dyrlege, nemlig, og jeg tviler sterkt på at den dauet.

For all del, små ting KAN være farlig, men hunden dør som oftest ikke over natta av sånne ting uansett om man venter litt og ser det an.. (som i: ser det an og ser om det blir bedre/verre før man drar til dyrlegen)

Skrevet

Jeg er helt enig med Huldra her. Det er for mye bruk av antibiotika på både mennesker og dyr. Siden dette også dreper de friske bakteriene, og kan svekke immunforsvaret, gir/tar jeg det selv kun i ekstreme tilfeller.

Dette er min MENING, og jeg regner med vi er voksne folk som tar en foruminnlegg for det der er: Meningsytringer, ikke veterinærmedisinske råd.

Når det er sagt, så hadde min valp også "gædd" i øyet en stund, men det gikk bort med daglig øyebadevann et par dager.

Skrevet
Vel nå "frarådet" jeg ingen å gå til vet, jeg skrev at jeg ikke ville gjort det selv. Og deretter får folk tenke selv. Jeg kommer med mine argumenter for hvorfor jeg ikke ville ilt til veterinær ved første og beste fis (eller øyegugg), men skriver også at jeg samtidig ser det an. Jeg skrev heller ikke at jeg var totalt imot antibiotika, men jeg skrev det er problematisk at hunder får så mye antibiotika som de gjør, for da virker det kanskje ikke den gangen de virkelig trenger det.

Ting som ikke er akutte, dauer ikke hunden av, og da går det an å vente og se ting litt an. Hadde de levd i det fri, eller vært ulver, hadde ikke litt øyegugg tatt livet av de, for å si det sånn. Dette minner meg om tråden ang dyrlegehysteri; folk raser til dyrlege for den minste lille ting, og det er nesten som om man VIL se sykdommer hos hunden, bare for å pleie den og behandle den med/mot noe. (Sier ikke dette gjelder trådstarter, men det er en generell tendens i samfunnet nå.) Tror dere hundeeiere for femti år siden mistet bikkja når den fikk øyegugg? Jeg tviler sterkt på at hunden ble tatt med til dyrlege, nemlig, og jeg tviler sterkt på at den dauet.

For all del, små ting KAN være farlig, men hunden dør som oftest ikke over natta av sånne ting uansett om man venter litt og ser det an.. (som i: ser det an og ser om det blir bedre/verre før man drar til dyrlegen)

Når folk spørr i en tråd og er en helt vanlig gjennomsnitts hundeeier med ikke såå stor kunnskap om hundens helse så vil de ofte følge de rådene de får i en tråd som feks dette :P

Gøgg i øyet kan faktisk være akutt, kan være et fremmed legme som ligger på øyet og irriterer det, ikke alltid man får skylt vekk det hjemme heller :P

Har ikke lyst til å inngå en stor debatt om man skal gå til vet eller ikke,men som Belgerpia sier så skal man være forsiktig med hva man råder folk til på nett.

Skrevet

Jeg er forsåvidt enig i at det ofte skrives ut antibiotika over en lav sko, men i dette tilfellet synes jeg det er bedre med en tur for mye til veterinæren enn en for lite... Øyne er ikke noe å spøke med, og øyeguff KAN tyde på mer alvorlige ting enn "bare" en øyebetennelse (som Belgerpia allerede har nevnt).

Skrevet

Hadde det vært fremmedlegemer o.l så hadde vel neppe begge øynene vært fulle av guff og bli røde? Uansett, skal følge nøye med og ringe vet imorgen og høre med dem for sikkerhetsskyld samtidig som jeg skal kjøpe noe å skylle med.. Gir det noen dager og ser jeg ikke forbedringer så er det rett til veterinær.

Hvis My får det hun også er det vel iallefall ikke noe som ligger på øyet og irriterer (?) Da er det vel en "sykdom" av noe slag som setter seg i øynene og irriterer?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...