Gå til innhold
Hundesonen.no

Masse gult øyegugg


Recommended Posts

Med mindre du har medisinsk bakgrunn så synes jeg kanskje du skal være forsiktig med å fraråde folk å oppsøke hjelp og få antibiotika til sin hund. Noen kan kanskje trenge det - og en øyebetennelse som du mener er uskyldig kan faktisk i ekstreme tilfeller føre til blindhet og/eller varige skader på øyet.

Gugg i øynene kan være kronisk tette tårekanaler (som kan og bør opereres), det kan være hår på øyet, det kan være svært mye og bør sjekkes av veterinær...... Det kan være så mangt.

Om man er skeptisk til antibiotika så bør man nevne det for veterinæren, de fleste kommer da med vettuge argumenter for hvorfor du bør bruke det - eller alternativer.

Det bør få være opp til veterinærer å avgjøre hvorvidt en betennelse skal behandles med antibiotika eller ikke.

Jeg synes det er direkte hårreisende at du i ett forum uttrykker at antibiotika er tull.

Jeg er veldig enig i det du skriver, man skal være utrolig forsiktig med å fra råde veterinær hjelp.

Man kan vite mye om diagnoser og man kan mene mye om forskjellige sykdommer, men man skal akte seg når det gjelder å råde personer både irl og på nettet.

I min utdannelse så har vi en utrolig grundig opplæring i sykdommer, det skal IKKE brukes som direkte diagnostikk, men som en veiledning på HVA et dyr kan feile hvis vi har et dyr som kommer inn til oss med et problem også sende dyret videre til en veterinær for en sjekk.

Man skal faktisk ha respekt for en veterinær og dens yrke, selvom noen veterinærer har blitt opplevd som dårlige så er ikke alle det, og man skal akte seg vel med å leke en "hobby vet" selvom man vet mye om sykdommer og diagnoser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig i det du skriver, man skal være utrolig forsiktig med å fra råde veterinær hjelp.

Man kan vite mye om diagnoser og man kan mene mye om forskjellige sykdommer, men man skal akte seg når det gjelder å råde personer både irl og på nettet.

I min utdannelse så har vi en utrolig grundig opplæring i sykdommer, det skal IKKE brukes som direkte diagnostikk, men som en veiledning på HVA et dyr kan feile hvis vi har et dyr som kommer inn til oss med et problem også sende dyret videre til en veterinær for en sjekk.

Man skal faktisk ha respekt for en veterinær og dens yrke, selvom noen veterinærer har blitt opplevd som dårlige så er ikke alle det, og man skal akte seg vel med å leke en "hobby vet" selvom man vet mye om sykdommer og diagnoser.

Vel nå "frarådet" jeg ingen å gå til vet, jeg skrev at jeg ikke ville gjort det selv. Og deretter får folk tenke selv. Jeg kommer med mine argumenter for hvorfor jeg ikke ville ilt til veterinær ved første og beste fis (eller øyegugg), men skriver også at jeg samtidig ser det an. Jeg skrev heller ikke at jeg var totalt imot antibiotika, men jeg skrev det er problematisk at hunder får så mye antibiotika som de gjør, for da virker det kanskje ikke den gangen de virkelig trenger det.

Ting som ikke er akutte, dauer ikke hunden av, og da går det an å vente og se ting litt an. Hadde de levd i det fri, eller vært ulver, hadde ikke litt øyegugg tatt livet av de, for å si det sånn. Dette minner meg om tråden ang dyrlegehysteri; folk raser til dyrlege for den minste lille ting, og det er nesten som om man VIL se sykdommer hos hunden, bare for å pleie den og behandle den med/mot noe. (Sier ikke dette gjelder trådstarter, men det er en generell tendens i samfunnet nå.) Tror dere hundeeiere for femti år siden mistet bikkja når den fikk øyegugg? Jeg tviler sterkt på at hunden ble tatt med til dyrlege, nemlig, og jeg tviler sterkt på at den dauet.

For all del, små ting KAN være farlig, men hunden dør som oftest ikke over natta av sånne ting uansett om man venter litt og ser det an.. (som i: ser det an og ser om det blir bedre/verre før man drar til dyrlegen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med Huldra her. Det er for mye bruk av antibiotika på både mennesker og dyr. Siden dette også dreper de friske bakteriene, og kan svekke immunforsvaret, gir/tar jeg det selv kun i ekstreme tilfeller.

Dette er min MENING, og jeg regner med vi er voksne folk som tar en foruminnlegg for det der er: Meningsytringer, ikke veterinærmedisinske råd.

Når det er sagt, så hadde min valp også "gædd" i øyet en stund, men det gikk bort med daglig øyebadevann et par dager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel nå "frarådet" jeg ingen å gå til vet, jeg skrev at jeg ikke ville gjort det selv. Og deretter får folk tenke selv. Jeg kommer med mine argumenter for hvorfor jeg ikke ville ilt til veterinær ved første og beste fis (eller øyegugg), men skriver også at jeg samtidig ser det an. Jeg skrev heller ikke at jeg var totalt imot antibiotika, men jeg skrev det er problematisk at hunder får så mye antibiotika som de gjør, for da virker det kanskje ikke den gangen de virkelig trenger det.

Ting som ikke er akutte, dauer ikke hunden av, og da går det an å vente og se ting litt an. Hadde de levd i det fri, eller vært ulver, hadde ikke litt øyegugg tatt livet av de, for å si det sånn. Dette minner meg om tråden ang dyrlegehysteri; folk raser til dyrlege for den minste lille ting, og det er nesten som om man VIL se sykdommer hos hunden, bare for å pleie den og behandle den med/mot noe. (Sier ikke dette gjelder trådstarter, men det er en generell tendens i samfunnet nå.) Tror dere hundeeiere for femti år siden mistet bikkja når den fikk øyegugg? Jeg tviler sterkt på at hunden ble tatt med til dyrlege, nemlig, og jeg tviler sterkt på at den dauet.

For all del, små ting KAN være farlig, men hunden dør som oftest ikke over natta av sånne ting uansett om man venter litt og ser det an.. (som i: ser det an og ser om det blir bedre/verre før man drar til dyrlegen)

Når folk spørr i en tråd og er en helt vanlig gjennomsnitts hundeeier med ikke såå stor kunnskap om hundens helse så vil de ofte følge de rådene de får i en tråd som feks dette :P

Gøgg i øyet kan faktisk være akutt, kan være et fremmed legme som ligger på øyet og irriterer det, ikke alltid man får skylt vekk det hjemme heller :P

Har ikke lyst til å inngå en stor debatt om man skal gå til vet eller ikke,men som Belgerpia sier så skal man være forsiktig med hva man råder folk til på nett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er forsåvidt enig i at det ofte skrives ut antibiotika over en lav sko, men i dette tilfellet synes jeg det er bedre med en tur for mye til veterinæren enn en for lite... Øyne er ikke noe å spøke med, og øyeguff KAN tyde på mer alvorlige ting enn "bare" en øyebetennelse (som Belgerpia allerede har nevnt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det vært fremmedlegemer o.l så hadde vel neppe begge øynene vært fulle av guff og bli røde? Uansett, skal følge nøye med og ringe vet imorgen og høre med dem for sikkerhetsskyld samtidig som jeg skal kjøpe noe å skylle med.. Gir det noen dager og ser jeg ikke forbedringer så er det rett til veterinær.

Hvis My får det hun også er det vel iallefall ikke noe som ligger på øyet og irriterer (?) Da er det vel en "sykdom" av noe slag som setter seg i øynene og irriterer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...