Gå til innhold
Hundesonen.no

Masse gult øyegugg


Recommended Posts

Med mindre du har medisinsk bakgrunn så synes jeg kanskje du skal være forsiktig med å fraråde folk å oppsøke hjelp og få antibiotika til sin hund. Noen kan kanskje trenge det - og en øyebetennelse som du mener er uskyldig kan faktisk i ekstreme tilfeller føre til blindhet og/eller varige skader på øyet.

Gugg i øynene kan være kronisk tette tårekanaler (som kan og bør opereres), det kan være hår på øyet, det kan være svært mye og bør sjekkes av veterinær...... Det kan være så mangt.

Om man er skeptisk til antibiotika så bør man nevne det for veterinæren, de fleste kommer da med vettuge argumenter for hvorfor du bør bruke det - eller alternativer.

Det bør få være opp til veterinærer å avgjøre hvorvidt en betennelse skal behandles med antibiotika eller ikke.

Jeg synes det er direkte hårreisende at du i ett forum uttrykker at antibiotika er tull.

Jeg er veldig enig i det du skriver, man skal være utrolig forsiktig med å fra råde veterinær hjelp.

Man kan vite mye om diagnoser og man kan mene mye om forskjellige sykdommer, men man skal akte seg når det gjelder å råde personer både irl og på nettet.

I min utdannelse så har vi en utrolig grundig opplæring i sykdommer, det skal IKKE brukes som direkte diagnostikk, men som en veiledning på HVA et dyr kan feile hvis vi har et dyr som kommer inn til oss med et problem også sende dyret videre til en veterinær for en sjekk.

Man skal faktisk ha respekt for en veterinær og dens yrke, selvom noen veterinærer har blitt opplevd som dårlige så er ikke alle det, og man skal akte seg vel med å leke en "hobby vet" selvom man vet mye om sykdommer og diagnoser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig i det du skriver, man skal være utrolig forsiktig med å fra råde veterinær hjelp.

Man kan vite mye om diagnoser og man kan mene mye om forskjellige sykdommer, men man skal akte seg når det gjelder å råde personer både irl og på nettet.

I min utdannelse så har vi en utrolig grundig opplæring i sykdommer, det skal IKKE brukes som direkte diagnostikk, men som en veiledning på HVA et dyr kan feile hvis vi har et dyr som kommer inn til oss med et problem også sende dyret videre til en veterinær for en sjekk.

Man skal faktisk ha respekt for en veterinær og dens yrke, selvom noen veterinærer har blitt opplevd som dårlige så er ikke alle det, og man skal akte seg vel med å leke en "hobby vet" selvom man vet mye om sykdommer og diagnoser.

Vel nå "frarådet" jeg ingen å gå til vet, jeg skrev at jeg ikke ville gjort det selv. Og deretter får folk tenke selv. Jeg kommer med mine argumenter for hvorfor jeg ikke ville ilt til veterinær ved første og beste fis (eller øyegugg), men skriver også at jeg samtidig ser det an. Jeg skrev heller ikke at jeg var totalt imot antibiotika, men jeg skrev det er problematisk at hunder får så mye antibiotika som de gjør, for da virker det kanskje ikke den gangen de virkelig trenger det.

Ting som ikke er akutte, dauer ikke hunden av, og da går det an å vente og se ting litt an. Hadde de levd i det fri, eller vært ulver, hadde ikke litt øyegugg tatt livet av de, for å si det sånn. Dette minner meg om tråden ang dyrlegehysteri; folk raser til dyrlege for den minste lille ting, og det er nesten som om man VIL se sykdommer hos hunden, bare for å pleie den og behandle den med/mot noe. (Sier ikke dette gjelder trådstarter, men det er en generell tendens i samfunnet nå.) Tror dere hundeeiere for femti år siden mistet bikkja når den fikk øyegugg? Jeg tviler sterkt på at hunden ble tatt med til dyrlege, nemlig, og jeg tviler sterkt på at den dauet.

For all del, små ting KAN være farlig, men hunden dør som oftest ikke over natta av sånne ting uansett om man venter litt og ser det an.. (som i: ser det an og ser om det blir bedre/verre før man drar til dyrlegen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med Huldra her. Det er for mye bruk av antibiotika på både mennesker og dyr. Siden dette også dreper de friske bakteriene, og kan svekke immunforsvaret, gir/tar jeg det selv kun i ekstreme tilfeller.

Dette er min MENING, og jeg regner med vi er voksne folk som tar en foruminnlegg for det der er: Meningsytringer, ikke veterinærmedisinske råd.

Når det er sagt, så hadde min valp også "gædd" i øyet en stund, men det gikk bort med daglig øyebadevann et par dager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel nå "frarådet" jeg ingen å gå til vet, jeg skrev at jeg ikke ville gjort det selv. Og deretter får folk tenke selv. Jeg kommer med mine argumenter for hvorfor jeg ikke ville ilt til veterinær ved første og beste fis (eller øyegugg), men skriver også at jeg samtidig ser det an. Jeg skrev heller ikke at jeg var totalt imot antibiotika, men jeg skrev det er problematisk at hunder får så mye antibiotika som de gjør, for da virker det kanskje ikke den gangen de virkelig trenger det.

Ting som ikke er akutte, dauer ikke hunden av, og da går det an å vente og se ting litt an. Hadde de levd i det fri, eller vært ulver, hadde ikke litt øyegugg tatt livet av de, for å si det sånn. Dette minner meg om tråden ang dyrlegehysteri; folk raser til dyrlege for den minste lille ting, og det er nesten som om man VIL se sykdommer hos hunden, bare for å pleie den og behandle den med/mot noe. (Sier ikke dette gjelder trådstarter, men det er en generell tendens i samfunnet nå.) Tror dere hundeeiere for femti år siden mistet bikkja når den fikk øyegugg? Jeg tviler sterkt på at hunden ble tatt med til dyrlege, nemlig, og jeg tviler sterkt på at den dauet.

For all del, små ting KAN være farlig, men hunden dør som oftest ikke over natta av sånne ting uansett om man venter litt og ser det an.. (som i: ser det an og ser om det blir bedre/verre før man drar til dyrlegen)

Når folk spørr i en tråd og er en helt vanlig gjennomsnitts hundeeier med ikke såå stor kunnskap om hundens helse så vil de ofte følge de rådene de får i en tråd som feks dette :P

Gøgg i øyet kan faktisk være akutt, kan være et fremmed legme som ligger på øyet og irriterer det, ikke alltid man får skylt vekk det hjemme heller :P

Har ikke lyst til å inngå en stor debatt om man skal gå til vet eller ikke,men som Belgerpia sier så skal man være forsiktig med hva man råder folk til på nett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er forsåvidt enig i at det ofte skrives ut antibiotika over en lav sko, men i dette tilfellet synes jeg det er bedre med en tur for mye til veterinæren enn en for lite... Øyne er ikke noe å spøke med, og øyeguff KAN tyde på mer alvorlige ting enn "bare" en øyebetennelse (som Belgerpia allerede har nevnt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det vært fremmedlegemer o.l så hadde vel neppe begge øynene vært fulle av guff og bli røde? Uansett, skal følge nøye med og ringe vet imorgen og høre med dem for sikkerhetsskyld samtidig som jeg skal kjøpe noe å skylle med.. Gir det noen dager og ser jeg ikke forbedringer så er det rett til veterinær.

Hvis My får det hun også er det vel iallefall ikke noe som ligger på øyet og irriterer (?) Da er det vel en "sykdom" av noe slag som setter seg i øynene og irriterer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...