Å sosialisere valpen hos veterinæren?

[Djervekvinnen]

Har aldri tenkt på å sosialiserer hunden på ett bestemt sted. Hunden er med meg overalt uten at jeg tenker og planlegger så mye på det. Og hunden min har blitt miljøsterk og er like glad hvor vi enn er. Første gang på en buss feks. var hunden 3,5 år, og det var ingen problem selv om vi aldri har gjort det før.

De første gangene vi var ho veterinær var ved valpe vaksinene. Da var vi på en privat dyreklinikk nede i en kjeller og mannen var gammel og grå og ikke særlig hundevennlig. /valpevennlig. Her var det ingen tegn på å gjøre det trygt for en valp, men han gikk brått bort til hunden som stod på gulvet og hunden reagerte med å bli redd, og han sa "hold over snuten" og så stakk han sprøyta rett i hunden. Det ble ikke en spesiell koselig situasjon. Og i ettertid ble hun skeptisk til menn med hvitt hår. Tror det har gått over nå.

Det vi gjorde var å bytte klinikk. Og da møtte vi hyggelige folk og gjorde det hele ganske trygt og ufarlig. Hunden fikk godbiter og kos og da var gamle dager glemt.

Hunden stoler på meg som eier, og der jeg er, er hun trygg. Slik føler jeg det ihvertfall. Selv om å stå oppå dyrlege bordet ikke er det mest morsomme i verden så tillater hun alt dyrelgen gjør. Hun gir seg over på en måte. Uten motstand. Så lenge mor er ved min side går det bra.

Det var min erfaring på området. Vi har ikke trent på noen ting, men hunden har vært med overalt fra første dag. Tror at mange eiere gjør det mer skummelt en det er, ved selv å være hønemor og usikker. De er redd hvordan hunden reagerer, kontra det å ta alt som en selvfølge og ufarliggjøre det.

Og noen hunder er mer redd og pysete generellt enn andre. Man må bare gjøre det man selv føler er best.

[akela]

http://www.kathysdao.com/articles/training-handle.html

Her blir det meste sagt av Kathy Sdao, trur eg, og det handler BÅDE om en viss trening og håndtering av hunden, men ikke minst, OGSÅ en gjensidig tillit. Og en viss "tvang", noen ting bare MÅ de. Det har funket med hele armadaen her, gjennom store operasjoner såvel som de små ubehageligheter.

Så jeg trener aldri noe på veterinærbesøk, men jeg går aldri fra hunden hos dyrlegen heller - jeg er med hele tiden. Hadde en hund som var en engel så lenge jeg var der, men som prøvde å stikke av gjennom å klatre oppetter veggene dersom jeg ikke var der. Trengs en operasjon, er jeg der til hunden er helt inne i drømmeland - noe jeg sjøl tester, her stoler vi ikke på noen! Jeg går også til vettuge dyrleger, som behandler dyrene bra - siden jeg betaler i dyre dommer for tjenestene deres. Liker jeg ikke det de gjør, så sier jeg stopp.

Og så vil jeg VITE hva som skjer videre. Husker en gang en hund fikk en sprøyte mot utøy, var det Ivomec? I motsetning til vaksinesprøyter, så klødde denne etter en stund - og det husket denne hunden i flere år senere, og funderte litt på vaksinesprøyter. Hadde jeg visst at denne reaksjonen kom, så hadde jeg kanskje gått ut og fått hunden i maks aktivitet så dette "skled forbi", heller enn å prate videre om den andre hunden som skulle vaksineres og være uforberedt.

Her skriver Sdao litt til:

http://www.kathysdao.com/articles/husbandry-how-tos.html

Hunder HAR ulike terskler, det er så. Noen stresser seg opp, blir usikre og avreagerer sent. Andre blir fort ferdig med ting. Men ting går an å trene opp. En bekjents schäfer var lite vant til å bli "tvangsmessig" håndtert, og styret fælt hos veterinær. Vi fikk eier til å skifte dyrlege, til noen som var veldig rolige, pedagogiske og trygge og likevel "no nonsense". Samtidig jobbet vi endel i hjemmet med å gjøre håndtering til noe positivt, og med at eier overvant sin egen hang til å synes synd på, til å være mer selvsikker i at "dette må du", og den hunden ble riktig grei å ha med å gjøre etterhvert. Godbiter, trygghet OG en hyggelig "må du så må du" var nøkkelen der. Viktig er også det å lære hunden selvbeherskelse - å utvide "doggie zen"-greia til å gjelde også i flere situasjoner.

[helle]

Næmmen hællandussan da, Helle.. Du skjønner det, når man får litt mer erfaring og har jobbet med hund i noen år, så trenger man ikke å kjenne hver eneste lille hund i hele vide verden for å "kjenne lusa på gangen". Vi kan snakkes om noen år, når du har erfaring med litt mer enn 2 hunder og kan litt om mentalitet (som dette med avreagering), så får vi se da om du fortsatt mener at du veit bedre.

Foreslår at du leser innlegget til Huldra jeg, det om hvordan man trener hest kontra denne "sosialiseringen" av hund, uten å ha alle piggene ute.. Kanskje noe går inn og?

tja, piggene ute? Har man automatisk piggene ute om man er uenig med deg?

forklarer hvordan hun er, og at hun syns vår faste vet er skummel, men ingen andre.. du som ikke hører. Eller vet hvordan hun er ellers. Hun sjelver ikke i buksene når hun ser han eller veterinærkontoret, hun er rolig og oppfører seg, men jeg kan se at hun ikke syns det er veldig moro. Hun står i ro til undersøkelsen er ferdig uten å protestere.. Hun har god avreagering ellers også (også folk med erfaring som har kommentert og bemerket til meg), og bryr seg egentlig ikke om så veldig masse "potensielt skummelt". Ikke er hun skuddredd, og ikke er hun redd noe som helst egentlig. Men presis den ene vetten er hun redd, eller redd er vel feil ord. Hun syns ikke noe om han..

Så ja. hællandussen 2ne, du bør kanskje lese mine innlegg på nytt?? Men tror jeg gir meg her, ikke noe poeng å "diskutere" med bedrevitere.. eller folk med "ovenfra og ned" holdning.. gangske slitsomt.. Ser jo også tendenser igjen, at folk "litt oppe i årene" ikke kan snakke med yngre folk uten å hele tiden fortelle om sin utrolig store erfaring...man må ikke være 40+ for å kunne om adferd ol. Blir litt merkelig at uansett om man nevner hvordan en hund har reagert eller oppfører seg i en bestemt situasjon, så gjør sonen automatisk om hunden til en ufungerende hund, med dårlig mentalitet, som umulig kan ha noen god oppdragelse.. blir litt sånn oppgitt over det jeg...

Og sånn for ordens skyld, ja, jeg vet bedre enn deg sånn i min hunds tillfelle.. Andres hunder lar jeg egentlig vær å uttale meg om før jeg har møtt dem.. Det kommer jeg nok til å gjøre også uansett hvor stor erfaring jeg får :closedeyes:

[Guest 2ne]

tja, piggene ute? Har man automatisk piggene ute om man er uenig med deg?

Det er helt tydelig at du sliter litt med mine meninger ja, siden du freser så fort jeg kommeterer det du skriver

forklarer hvordan hun er, og at hun syns vår faste vet er skummel, men ingen andre.. du som ikke hører. Eller vet hvordan hun er ellers. Hun sjelver ikke i buksene når hun ser han eller veterinærkontoret, hun er rolig og oppfører seg, men jeg kan se at hun ikke syns det er veldig moro. Hun står i ro til undersøkelsen er ferdig uten å protestere.. Hun har god avreagering ellers også (også folk med erfaring som har kommentert og bemerket til meg), og bryr seg egentlig ikke om så veldig masse "potensielt skummelt". Ikke er hun skuddredd, og ikke er hun redd noe som helst egentlig. Men presis den ene vetten er hun redd, eller redd er vel feil ord. Hun syns ikke noe om han..

Okay, nå får du se til å bestemme deg.. Dette har du skrevet før:

DPen min er redd hos min faste veterinær. Hun måtte dit en gang å få kortisonsprøyte da hun var 12 uker gammel, og etter det har hun alltid vært redd hos han. Hun syns sprøyten gjorde sinnsykt vondt. Andre veterinærer er hun ikke redd for.

Jeg har tatt henne med innimellom til min faste veterinær, og nå det bedre og bedre for hver gang. Selvsagt lar hun seg håndtere av han, men hun syns det er skummelt.

En 12 uker gammel valp, som har hovnet opp på hele kroppen, fjeset og hodet, har vondt, og antagelig er veldig redd, opplever smerten av kortisonsprøyten... Og ja, antar at det gjorde vondt i og med at hun hylte.. Hun hyler ikke for noe, og er en hund som tåler veldig mye.

*klippe litt*

Og har jeg sagt hun ikke tåler å ta en sprøyte? Om du leser en gang til, så kan du se at hun selvsagt er håndterbar, men hun syns akkurat den veterinæren er skummel.. Vil si det er ganske normalt å være redd en person du vet har påført deg smerte jeg.. Hunder er veldig flinke til å huske igjen situasjoner og steder.. I og med at hun ikke er redd andre veterinærer, så regner jeg henne som rimelig normal ja Blid og utadvent er hun også

Er veterinæren skummel, eller er han ikke? Er det noe du trener på, eller gjør du ikke?

Og hvor gammel er din hund nå, Helle? Du syns ikke det at om hunden din fortsatt syns at veterinæren er skummel til tross for treningen din der, tyder på at hunden din avreagerer litt seint? Eller kanskje at du har forsterket følelsen hun har av ubehag på veterinærkontoret ved å "dille det til"? Og hvorfor er din faste veterinær den ene veterinæren hunden din er redd?

Så ja. hællandussen 2ne, du bør kanskje lese mine innlegg på nytt?? Men tror jeg gir meg her, ikke noe poeng å "diskutere" med bedrevitere.. eller folk med "ovenfra og ned" holdning.. gangske slitsomt.. Ser jo også tendenser igjen, at folk "litt oppe i årene" ikke kan snakke med yngre folk uten å hele tiden fortelle om sin utrolig store erfaring...man må ikke være 40+ for å kunne om adferd ol. Blir litt merkelig at uansett om man nevner hvordan en hund har reagert eller oppfører seg i en bestemt situasjon, så gjør sonen automatisk om hunden til en ufungerende hund, med dårlig mentalitet, som umulig kan ha noen god oppdragelse.. blir litt sånn oppgitt over det jeg...

Det er lite som er så irriterende som en fersking som tror hun er en verdensmester - kanskje derfor folk forteller deg om sin erfaring? Du har erfaring med TO hunder, og uttaler deg som om du veit best. Jeg har jobbet med hund siden jeg var 12 år gammel, og antageligvis håndtert og stelt flere hunder enn du noen gang kommer til å eie, så den der "jeg blåser i hva du sier, for jeg veit best"-holdningen din er bare latterlig. Erfaring HAR faktisk noe å si, særlig når vi snakker om sånne ting.

Jeg har forøvrig ikke skrevet mer om mentaliteten eller oppdragelsen til hunden din annet enn at hun antageligvis avreagerer dårlig. Hadde du visst så mye om mentalitet hos hund som du prøver å skryte på deg at du kan, så hadde du visst at det ikke nødvendigvis gjør hunden din dårlig mentalt, det kommer nemlig an på hva for slags ting hunden din reagerer på, og hvor mye hun reagerer når hun reagerer. Og vi kan godt ta en diskusjon om sånt om du ønsker det?

Btw.. Skal jeg gjette noe som helst ang mentaliteten på hunden din, så tror (og legg merke til TROR) jeg at hun er en sånn en som takler det meste på strak arm, men når hun først skvetter eller blir redd, så bruker hun tid på å bli ferdig med det. Så kan jo du fortelle meg at jeg tar feil igjen?

Og sånn for ordens skyld, ja, jeg vet bedre enn deg sånn i min hunds tillfelle.. Andres hunder lar jeg egentlig vær å uttale meg om før jeg har møtt dem.. Det kommer jeg nok til å gjøre også uansett hvor stor erfaring jeg får :closedeyes:

Ja, riktig..

[Tervtotten]

Man skal lese mye rart på disse forumene skjønner jeg.

Og som vanlig på sånne steder så er det full oppstandelse om noen ikke mener det samme som deg... for en krise liksom Er ikke poenget med disse stedene at man kan debattere og komme med ulike syn på ting?? Men det er tydeligvis veldig vanskelig for da må man rope høyt med engang og selvfølgelig må man dra debatten rett inn i barnehagen.

Min mening er hvertfall at Vetkontoret er ikke et sted man sosialiserer hunder på, som Siri sa man driver ikke sosial hilsing på et sånt sted, det er basiller på sånne steder, og man trenger jo ikke dra på seg kennelhoste, øyekatarr og lus på engang liksom. Så hilsing på andre hunder tar man på andre steder.

Fremmede folk for vel hunden hilse på ellers?? og det er vel bare å la andre folk kjenne på hunden din da, sjekke tenner og strekke og tøye litt.

Lukter av alle hunder osv, vel det kan man også finne på en haug andre steder, gå på utstilling.

Fremmede steder?? Vel dra på besøk på ulike steder da..

Og det eneste som ikke hunden er forbredt på hittil er f.eks ett sprøytestikk.. og veit dere hva?? det får dere ikke om dere driver sosialtrening på Vetkontoret ellers. Man må ha en time og en grunn til å bli stikki her og der, så la nå disse Vetfolkene få gjøre jobben sin med de syke dyra så for de med friske drive sin overdrevne miljøtrening et annet sted.

Du kan som sagt trene på hunder, fremmede folk, lukter og knaing hverdag ellers alle andre steder, så den sjeldne gangen folk vanligvis skal til Vet så klarer de fleste hunder det.

Og noen snakker her om hysteriske hunder hos Vet, vel dere er ikke helt på normalen, og jeg har selv hatt flere hunder, jobbet på vet.kontor, og på andre steder hvor jeg stadig vekk har hatt med Vet ågjøre, og de fleste hunder syns det går greit. De fleste bryr seg ikke om å bli stikki, mens andre har et ynk eller to på et sekund.

Takler ikke bikkja di et vetrinær besøk uten å bli nervevrak, vel da er det noe seriøst galt et sted.

[helle]

Det er helt tydelig at du sliter litt med mine meninger ja, siden du freser så fort jeg kommeterer det du skriver

Det er ikke det som har vært meningen, men jeg blir engasjert..

Okay, nå får du se til å bestemme deg.. Dette har du skrevet før:

Er veterinæren skummel, eller er han ikke? Er det noe du trener på, eller gjør du ikke?

Jeg kan ikke se noen forskjell på det jeg har skrevet? Altså, hun lar han selvsagt behandle seg, men hun liker han ikke. Sluttet å bruke redd, fordi det virket som at du så for deg en hund som ligger å skjelver på gulvet. Det gjør hun ikke, men jeg ser at hun ikke liker han.

Og hvor gammel er din hund nå, Helle? Du syns ikke det at om hunden din fortsatt syns at veterinæren er skummel til tross for treningen din der, tyder på at hunden din avreagerer litt seint? Eller kanskje at du har forsterket følelsen hun har av ubehag på veterinærkontoret ved å "dille det til"? Og hvorfor er din faste veterinær den ene veterinæren hunden din er redd?

Min hund er 16 mnd.. Hun er redd min faste vet pga det som skjedde når hun var 12 uker gammel.. Jeg har forsatt å gå dit fordi jeg går dit med BCen, og fordi han er flink. Tja, den gang hun var 12 uker gammel å så ut som en ballong forsterket jeg nok situasjonen, jeg var stresset og syns det var drit ekkelt at hun hovnet opp, så var ikke helt rolig nei, det har nok bidratt til at hun ble redd.

Det er lite som er så irriterende som en fersking som tror hun er en verdensmester - kanskje derfor folk forteller deg om sin erfaring? Du har erfaring med TO hunder, og uttaler deg som om du veit best. Jeg har jobbet med hund siden jeg var 12 år gammel, og antageligvis håndtert og stelt flere hunder enn du noen gang kommer til å eie, så den der "jeg blåser i hva du sier, for jeg veit best"-holdningen din er bare latterlig. Erfaring HAR faktisk noe å si, særlig når vi snakker om sånne ting.

Jeg tror ikke jeg er verdensmester, det har jeg heller aldri gitt utrykk for. Men jeg sier at jeg kan MIN hund bedre enn du kan min hund. Les gjennom en gang til...

Og ja, jeg har trent hunder siden jeg var 8 år gammel jeg.. om det er det det går på.. Passet å trente en Golden siden jeg var 8, og når jeg var 10 fikk jeg min egen BC..

Jeg har forøvrig ikke skrevet mer om mentaliteten eller oppdragelsen til hunden din annet enn at hun antageligvis avreagerer dårlig. Hadde du visst så mye om mentalitet hos hund som du prøver å skryte på deg at du kan, så hadde du visst at det ikke nødvendigvis gjør hunden din dårlig mentalt, det kommer nemlig an på hva for slags ting hunden din reagerer på, og hvor mye hun reagerer når hun reagerer. Og vi kan godt ta en diskusjon om sånt om du ønsker det?

Nja, snakket litt generelt her, ikke bare om dine utalelser ang min hund... Og om du leser gjennom det jeg skrev en gang til, så kan du se at jeg ikke prøver å skryte på meg noe som helst, men skrev at man ikke behøver å være 40+ for å kunne f.eks hundeadferd.

Btw.. Skal jeg gjette noe som helst ang mentaliteten på hunden din, så tror (og legg merke til TROR) jeg at hun er en sånn en som takler det meste på strak arm, men når hun først skvetter eller blir redd, så bruker hun tid på å bli ferdig med det. Så kan jo du fortelle meg at jeg tar feil igjen?

Rett at hun takler det meste på strak arm. Når hun først skvetter eller blir redd, så avhenger det veldig hva det var, på hvor lang til det tar før hun blir ferdig med det. Er det f.eks en høy lyd som kommer og hun skvette så er hun ferdig med å reagere på 2-3 sek, ser seg rundt, og så leker hun igjen. Slik reagerer hun med det meste som kommer brått på, eller om hun blir redd.. Ellers så kan jeg egentlig ikke kommer på en eneste situasjon der hun har blitt skikkelig redd, uteom den gangen med veterinæren..

Ja, riktig..