Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundens "språk"


Karina+cathy

Recommended Posts

Var på tur i dag og da traff vi en risen tispe som min ikke har tålt tryne på fra dag en,di var vel 5mnd første gang di møttes.

Som sagt så møttes di igjen i dag, og det funket dårlig,min BB ga klar beskjed om at hun ikke likte henne og ville ha henne bort di var da begge løse...

I førsteomgang så la hun denne hunden i bakken å bare sto over henne til hun ga seg,når hunden forsatte å komme bort til oss så ble hun igjen lagt i bakken av min og BBholdt munnen sin på stupen til den andre,jeg velger da å ta min hund i bånd å gå bort i fra di andre hundene,vi hopper så over en bekk på ett annet jorde for å stå der å observere hva som skjer med di andre hundene på avstand,den det som da skjer selv etter gjentatte ganger med tyn så hopper den andre hunden over bekken å oppsøker min hund og nok engang tar min igjen denne andre hunden så hun denne gangen piper,jeg prøver å få damen til å ta sin hund mens jeg sleper min hund med meg,men denne andre hunden forsetter å oppsøke oss hele tiden,

så det jeg lurer på hvorfor tok ikke denne hunden ett hint om at den skulle holde seg vekk?

Virket på meg som at den prøvde å smiske med min,men når den blir tynt opptil flere ganger hvorfor forsetter den da liksom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på tur i dag og da traff vi en risen tispe som min ikke har tålt tryne på fra dag en,di var vel 5mnd første gang di møttes.

Som sagt så møttes di igjen i dag, og det funket dårlig,min BB ga klar beskjed om at hun ikke likte henne og ville ha henne bort di var da begge løse...

I førsteomgang så la hun denne hunden i bakken å bare sto over henne til hun ga seg,når hunden forsatte å komme bort til oss så ble hun igjen lagt i bakken av min og BBholdt munnen sin på stupen til den andre,jeg velger da å ta min hund i bånd å gå bort i fra di andre hundene,vi hopper så over en bekk på ett annet jorde for å stå der å observere hva som skjer med di andre hundene på avstand,den det som da skjer selv etter gjentatte ganger med tyn så hopper den andre hunden over bekken å oppsøker min hund og nok engang tar min igjen denne andre hunden så hun denne gangen piper,jeg prøver å få damen til å ta sin hund mens jeg sleper min hund med meg,men denne andre hunden forsetter å oppsøke oss hele tiden,

så det jeg lurer på hvorfor tok ikke denne hunden ett hint om at den skulle holde seg vekk?

Virket på meg som at den prøvde å smiske med min,men når den blir tynt opptil flere ganger hvorfor forsetter den da liksom?

Ikke alle hunde forstår det, hvis de for eksempel ikke har været socialiseret ordentlig, eller er socialiseret med hunde med dårligt hundesprog, på den ene eller anden måde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja... kanskje riesentispa prøvde å bli venn med din, men at din fortsatte å knøvle henne? Hva gjorde den andre tispa for å trigge din hund til slik atferd? Slik du beskriver det, høres det jo ut som om det er din hund som ikke likte den andre, og ikke at det var gjensidig misliking?

Noen hunder er veldig slik at de skal være venn (eller på godfot i alle fall) med alt og alle, og får overdreven hilseatferd. Noen hunder, som din, kan da reagere med aggresive signaler, fordi den andre er så intens. Da blir det nesten bare verre, fordi da må jo den andre hunden virkelig vise at den ikke er slem, men vil bare være venner. Dette er noe som også kan skje mellom hund og menneske, hvor hunden viser såkalt intens hilseatferd; hopper opp og vil slikke i ansiktet/munnviken, logrer med hele seg samtidig som de er veldig nedtrykte mot bakken, og gjerne vil ha kos. Dette er litt typisk valper å gjøre, men også voksne hunder som har lært seg at andre hunder da blir vennlig innstilte til de; de havner jo ikke i bråk når de gjør sånn! Bortsett fra når de møter slike som din hund, som ikke liker sånt og svarer negativt på det. Da må den andre hunden som sagt prøve enda hardere å blidgjøre din hund. Slike hunder som den du møtte, vil da som oftest ikke frivillig forlate den de prøver å komme på godfot med, før de virkelig er på godfot. Det beste er om man har en hund som overser det, eller hvis man opplever det mot seg selv, at man overser det og heller tar kontakt når hunden har roet seg og ikke hilser slik. Årsaken til denne atferden bunner ut i at hunden er utrygg, men den har i det minste lært seg at det nytter å være "snill og grei" med andre hunder, så den overdriver disse signalene. Du gjør rett i å fjerne din hund fra en slik situasjon, siden den ikke reagerer spesielt fint.

Jeg var jo ikke tilstede da det skjedde, så jeg vet jo ikke om det er en slik hund, men det kan være. Kan du beskrive litt mer om hvordan den andre hunden var kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen hunder bare liker ikke hverandre. Rett og slett. Det kan ha med raseforskjeller å gjøre, det kan ha med ulike erfaringer, ulik psyke, personlighet, whatever. Dette sånn apropos at din hund aldri har likt denne hunden. Det kan ha vært en liten episode som dere kanskje ikke har lagt merke til, og så blir det et agg.

Når det kommer til det den andre hunden gjør, så er det DEN som viser en feilslått hilseatferd som den egentlig burde ha "vokst fra". Som Huldra er inne på, dette er "barneatferd" - og denne hunden klarer ikke å skjønne at den er uønsket, den bare prøver enda hardere med det som vel ofte kalles "aktiv underkastelse".

Jeg har hatt hunder som har kommet løpende etter de jeg hadde av gamlerasen, som ofte var ganske uinteressert i andre hunder - og overså dem glatt. De bare gikk, og lot som den andre ikke var der. Da hadde vi iblant overintense hunder som nærmest kastet seg UNDER gamlerasen (som var stor), som prøvde å klatre inn i munnen deres - om ikke annet så med hodet, og som var helt spinnville. Og da gikk det gjerne som det gikk; etter flere forsøk på å gå sin vei, og vise avvisning, så fikk disse hundene nokså kontant beskjed om at nå fikk det for ******* være nok.

Og jeg legger da skylden på disse hundene! Ikke mine, som viser tydelig nok at "nå er det nok", og har lang lunte. Jeg ville ikke likt om de øyeblikkelig behandlet FREMMEDE hunder slik din gjorde, men denne riesenen har problemer med å ta signaler - og har tydeligvis ikke lært at "nei, alle kan ikke være venner".

Noen hunder "tar det" bare på et blikk eller en kroppsholdning, andre må det omtrent "bankes inn" i - eller de må få det overtydelig og med teskje. Når en hund som selv tydelig mener den viser avvisning, så får en slik unormal "overhilser" etter seg, så BLIR det kanskje aldri bra. Det kommer an på rase og individ og erfaring også kanskje: Noen hunder er mer tolerante overfor andres hunder sviktende språk enn andre, andre er det jeg kaller nøye uansett.

Nå har jeg minsten, som etter beste evne ignorerer hunder som for ham er uinteressante, ikke minst valper - som er ham revnende likegyldig. Der er det STORE raseforskjeller, og jeg ser at han sukker oppgitt når det kommer raser som staff og flatcoated, som maser noe så inn i hampen - der andre, mer signalvare eller mindre "røffe" raser tar avvisningen ved første øyekast og skjønner seg uønsket.

Dette er helt tydelig å se helt på små valper! Så det er kanskje heller erfaringen med at aktiv underkastelse VIRKER - heller enn hva de har med seg fra valpekassa. Vi omgås jo flere oppdrettere, og minsten er suveren med deres helt "ferske" valper, som selv om de er av helt andre raser og er like store som ham som 7-8 uker gamle likevel "hører". Det er verre når valper kommer ut i verden, og så blir helt avslepet og "lærer" at slik atferd på en eller annen måte virker. Kanskje har denne riesenen "kommet seg unna" med ting gjennom å smiske, kanskje er den "oversosial", kanskje er den så skrudd usikker at den "må" bli venner med alt og alle, det er ikke godt å vite. Men det er jo "mot normalen" å gå etter det "farlige", så det er jo pussig? Pussig at det er en riesen, høres mer ut som en flat...

Mitt inntrykk er også at noen valper bare ikke ORKER å bli oversett :ahappy:

De MÅ MÅ MÅ hilse på minsten. Selv om den andre hunden her er ivrig etter å si hei, så er det minsten de har som mål - om det er størrelse, at han overser dem, ikke vet jeg.

Men jeg ville ikke latt min hund få erfare om att og om att at språket dens ikke virker - at den må ta til store ord. Du får prøve å gå mellom, stoppe riesenen, og også snakke med eier om at vedkommende får den inn. For tenk når disse to hundene blir eldre, og du kan risikere et realt hundeslagsmål når dette her ikke "virker" lenger på grunn av alder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...