Hva mener dere om hund som angriper

[swimzy]

jeg vil gjerne komentere denne saken siden så mange av dere mener at netteliten og jeg er tydeligvis umodne drittunger som ikke burde hatt hund som ikke er forbredt for en slik situajon..

til informasjon...vi er i sene 20 årene begge to bare så det er lagt og har begge hatt hunder før, og har litt erfaring ifra før.

Men å oppleve noe slik at det plutselig kommer en hund å angriper hunden min uten noe forvarsel slik, det var ett sjokk å jeg fikk panikk......er det så rart?? det var første gang jeg har opplevd dette. Liker du å se hunden din bli bitt å angripet på kanskje??Nei, det er det ingen som vil og ja, nå har jeg også opplevd dette her, så nå er jeg (dessverre) en erfaring rikere å at jeg har lært. så om det skulle skje en annen gang så er jeg litt mer forbredt!

Men må si jeg syntes at dere er altfor flinke til å bedømme folk...

Det innlegget jeg skrev om odin ang det at han drog(les drog masse, aldri skrevet noe om at han er en vilter hund,) og det er leeenge siden jeg skrev det innlegget...

han har blitt mye bedre, ..han er blitt flink! å syntes at det faktisk ikke hadde uansett noe med saken å gjøre at han er en hund som drar litt å båndet...hva har det med saken å gjøre at en hund angreiper odin uten grunn....?

[joey]

det kan jo skje alle at hunden deres klarer å stikke av en gang.. men skjer det ofte så er det jo noe helt annet. er hunder farlige er det som regel alltid eieren som har vært problemet spør du meg. hunder blir sånt som miljøet rundt den er lagt opp til.

[Bastian...]

Kan man kanskje si at dette ikke nødvendigvis er en "farlig" hund per se, men på grunn av omstendighetene - altså lite stimuli og oppdragelse og sosialisering av hund kombinert med eier som ikke tar dette alvorlig - så er det en potensielt farlig situasjon?

For hunder altså (ikke mennesker slik det blir beskrevet).

Jeg mener at gamle damer (som eks., men også oss andre) som lufter sine små og store hunder skal få gå i fred. Hva hvis man har en hund som svarer opp?? Ikke artig at den skal få den erfaringen, og det kan jo virkelig utarte seg.

Som sagt, uhell skjer, men når man legger sammen flere faktorer (ikke engangs-hendelse, eier tar ikke fullt ansvar osv.) her så kan det høres ut som en situasjon som kan få svært ille utfall. Jeg hadde klart tatt en "alvorsprat" med eier hvis lignende hendelser skjer på jevnlig basis.

[millis]

Huff, skjønner godt dette ikke var en god opplevelse

Godt dere slapp unna med skrekken!

Syns fryktelig synd på hunden til denne eieren, for et liv.... Bare gå rundt i en hage. Har han ikke kontroll så børr han enten skaffe seg hjelp så han får det og bruke hunden til det den skal brukes til eller gi den til noen som kan gi den et bra liv.

Hadde det kommet en løs diger sinna/angripende hund mot mot meg (karnsje med barna?) og hundene så hadde jeg sluppet Eldar løs. Har hatt en situasjon her før der mannen møtte en løs truende Shæfer, stod klar til å slippe Eldar men så skrek en mann "ikke slipp hunden" oppi veien. Han fikk tak i hunden sin og gikk andre veien. Nytter ikke å skille to hunder alene! Skjønner godt Swimzy ikke fikk til det. Hadde det vært to mindre hunder det var prat om så kanskje. Hvertfall godt denne hundereddemannen stilte opp:)

[lise og bajas]

jeg opplevde dette for noen dager siden selv..

utrolig irriterende!!

min bajas er en forsiktig hund med masse fine signaler til møtende hunder og jeg ønsker å holde ham slik.

men forleden dag kom en stor golden retriver i fult firsprang rett på min bajas og fløg rett i ham.

denne retriveren var nok ikke agressiv men meget voldsom.

stakkars lille bajas var i bånd og plasserte seg mellom beina mine.

ingen eiere var i nærheten og det store ville beistet ga seg ikke med mobbingen av min valp.

jeg ble forbannet og slapp båndet på min hund og tok tak i løshunden med begge hender og kastet ham unna samtidig som jeg brukte dyp stemme om at han skulle pelle seg hjem...han skulle f *** ikke få ødelegge min valp nei...men hunden kom tilbake og gøv løs på min hund...jeg brukte faktisk meget kraft for å befri bajas fra denne kjempen,jeg kastet han bort nok en gang(han bet heldigvis ikke) han fikk vondt...da tok han til vett og sprang bort...fremdeles ingen eier tilstede. jeg sto der mektig forbannet med en ganske vill og frustrert valp.

[netteliten]

jeg opplevde dette for noen dager siden selv..

utrolig irriterende!

min bajas er en forsiktig hund med masse fine signaler til møtende hunder og jeg ønsker å holde ham slik.

men forleden dag kom en stor golden retriver i fult firsprang rett på min bajas og fløg rett i ham.

denne retriveren var nok ikke agressiv men meget voldsom.

stakkars lille bajas var i bånd og plasserte seg mellom beina mine.

ingen eiere var i nærheten og det store ville beistet ga seg ikke med mobbingen av min valp.

jeg ble forbannet og slapp båndet på min hund og tok tak i løshunden med begge hender og kastet ham unna samtidig som jeg brukte dyp stemme om at han skulle pelle seg hjem...han skulle f *** ikke få ødelegge min valp nei...men hunden kom tilbake og gøv løs på min hund...jeg brukte faktisk meget kraft for å befri bajas fra denne kjempen,jeg kastet han bort nok en gang(han bet heldigvis ikke) han fikk vondt...da tok han til vett og sprang bort...fremdeles ingen eier tilstede. jeg sto der mektig forbannet med en ganske vill og frustrert valp.

En sånn hendelse har jeg vært livredd for da jeg hadde valp! Nå er min Peico 14 mnd, men veldig glad det ikke skjedde han!

Hvordan gikk det med valpen din? Når hunder angriper valper som ikke kan forsvare seg, og valpen kan bli preget for livet, det gjør meg så forbanna! Vi legger jo utrolig mye jobb i hundene!

Jeg kan ikke se at Swimzy i dette tilfellet kunne gjør noe annerledes, Odin hadde slakt bånd, han dro ikke for å komme seg bort og det er en farlig vei likeved, var jo redd de evt skulle sloss midt uti veien! Samt det er skolevei og skolebarna ville komme hvert øyeblikk! Så ikke moro om de evt. skulle få problemer med to slossende hunder. Vi hadde også hørt at hunden var farlig for mennesker, men det avkreftet han vel egentlig da vi tok det opp med han som eier hunden, så jeg er glad han mannen hjalp til, men skulle helst sett at eieren kom oss til unnsetning!

Det gikk veldig bra denne gangen! Men hva med en neste gang, siden det har skjedd før, og hunden ikke får mer stimulering av den grunn, eller hva med en valp som blir ødelagt, eller eldre folk med hunden sin?

Jeg synes det er trist at barna ikke får leke med valpen sin ute, dette er som sagt ikke en bilvei, men skolevei med jorder og store tomter hvor det er barn som leker med hun! Og bare sekunder før vi så hunden så ble en valp som sto i løpestreng i hagen der Odin ble angrept tatt inn! Bare flaks den ikke var ute og vi ikke kom der, da hadde den fått hunden på seg!

Mulig denne hunden ikke er farlig, annet enn skremmer hunder og eier. Mulig hunden ikke angriper for å drepe, men ja, hva om den møter en som tar igjen, da kan det gå verre, eller om den kjeder seg litt til og får lyst å angripe for å skade jeg har forstått det sånn at den også har gjort det før.

Jeg synes ikke den skal få lov å skremme, jeg vil eier skal sikre den bedre og synes ikke det er for mye forlangt. Jeg nevnte at den snart hopper over gjerdet, prøvd det noen ganger når vi går forbi, og jeg gruer meg til det skjer, for jeg vet Peico svarer tilbake! Men eier bare smilte "ja, det hender den hopper"

Jeg synes ikke en hund skal dø før noen tar hunden på allvor, jeg synes ikke flere hunder skal møte denne, en dag er det en hund som kanske blir avlivet fordi psyken ikke takler denne hunden. Jeg har en hund som bråker under lek, som er mye lyd i, jeg ser og hører forskjell på en hund som bråker og tøffer seg og en hund som ber om trøbbel, SELV om det gikk bra nå!

Det er nå heller ikke normalt å angripe en hannhund bakfra! Elller peile inn en hund på over 100 meter, kanskje 200 meter avstand. Jeg er ikke flink å bedømme avstand men hunden var en prikk der nede da vi først så den, så bare det var en hund, kunne aldri beskrevet den.

[Boubou]

Når det ikke ble noen skader, så er det heller ikke snakk om at denne hunden slåss for å skade - vil jeg si. Hadde den vært "gal" og villet slåss, så hadde det nok definitivt blitt skader - stygge skader. Hunder "vet" veldig godt hva de gjør, og det er ikke noe "hendelig uhell" om det blir bittskader - eller ei.

Derimot kan det kanskje heller være tilfelle at dette er en understimulert stakkar som aldri har fått noe sosial opplæring eller får møte andre hunder, som er i konflikt med seg sjøl - nysgjerrig på artsfrender, men også redd dem, hvis de er fremmede, som denne retrieveren. Og som har en bedriten eier, som ikke burde hatt denne hunden - klarer du ikke å ha kontroll på en hund størrelse elghund, ja, da bør du kanskje ikke ha hund i det hele tatt. Men det er vel bare en dårlig unnskyldning, kanskje.

En hund som er hundeaggressiv eller har problemet med språket sitt i forhold til hunder, er det langt fra noen automatikk i skal være noen udetonert bombe i forhold til for eksempel barn eller mennesker - slik mange fremdeles later til å tro. At en hund dreper en katt behøver heller ikke bety at den er aggressiv mot hunder eller mennesker heller. Ja, ting KAN klaffe - men det ene "beviser" ikke det andre.

Det som selvsagt er det uheldige, er at hunder som er understimulerte og som aldri får oppleve noe, blir gående og gire seg opp bak et gjerde - og blir det mye verre, enn hunder som tas ut på tur og får oppleve noe i tillegg. Blir ALL energien brukt på utfall mot hunder og folk bak gjerdet, så kan det nok bli ekle mønstre i det - og at hunden tar med seg atferden ut i hverdagen.

Så nei, jeg synes ikke det høres ut som noen grusomt "farlig" hund - men en ****** ubehagelig eller skremmende hund å møte, hvis man ikke er litt dreven med hunder som barker i sammen. Blir det ikke skade, så ER den i mine øyne ikke "farlig" i den forstand som en hund som går på for å skade og drepe og som forårsaker større skader nær sagt uansett.

Jeg får mer og mer sans for deg, du skriver så klert og greit og FORNUFTIG! Bravo

[lise og bajas]

det gikk fint med min valp heldigvis.

men jeg er glad jeg ble så sinna at jeg slengte løshunden unna...

men hadde det vært en større rase eller en mannevond hund kunne det gått ille med både valpen og meg.

om jeg hadde møtt eieren ville jeg kanskje anmeldt ham...det er tross alt båndtvang...eller?

folk burde bli flinkere til å ha kontroll over hunden og ha mere respekt for mennesker og andre hunder.

det er MANGE mennesker som er virkelig oppriktig redde for hunder.

løse hunder uten kontroll burde ikke skje...

På det kurset jeg går på nå er det en jente som har hundeskrekk som deltar. hun har sittet i bilen å tittet på oss som jobber med hundene våre , i går kveld kom hun ut av bilen og tittet på meg og min Bajas dhan er den roligste.

jeg fikk klump i halsen og ble rørt over hennes framgang i kampen.

DERFOR FOLKENS, TA OPP KAMPEN MOT LØSHUNDER OG HUNDEEIERE MED GI F*** HOLDNING!!

[akela]

Vel, har man en hannhund som er stor, og man bor et sted der det eksisterer andre hunder - også hannhunder - så er sjansen STOR for at man opptil atskillige ganger i livet vil komme borti alt fra røff lek som går ut på å finne frem til styrkeforholdet, via små ublodige og symbolske "oppgjør" til i verste fall også en slåsskamp som fører til skade.

Bare ved å velge å skaffe seg en hannhund, så "ber man om det" - hannhunder er, som andre hanndyr, opptatt av å måle krefter med mulige konkurrenter og er mer oppsøkende enn tisper. Har man hannhund, er det ekstra viktig å sørge for å ha kontroll og lydighet på hunden.

Noen raser virker også mer provoserende på andre hunder enn andre, på grunn av kroppsspråk, størrelse etc - og det samme kan individer gjøre.

Noen større valper "knøvles" MYE av andre, eldre hunder - og jepp, det er faktisk ofte en grunn til det. Jeg har hatt et par hunder som har vært utrolig treffsikre "valpetestere". Den valpen de var mest opptatt av å leke med, leke inn dominans på en fredelig måte med, det var gjerne den valpen som det var mye futt i - og som ble den større utfordringen når den ble stor, enn den fredelige ferdinand-valpen som disse hundene mine ikke var særlig opptatt av.

Hunder ER ikke tøydyr eller kjønnsløse skapninger som "bare er venner" - de lever et dyrisk liv, og da bør man faktisk ha litt snøring på hva som er NORMALT og når noe blir farlig.

Å ta sånn på vei, og legge noe "farlig" i den situasjonen du beskriver, Lise med Bajas, det blir å overdrive. Du møter en voksen hund som herjer med valpen din - og sidestiller det nærmest automatisk med at den kan bli farlig for både folk og dyr. Det er, unnskyld at jeg sier det, bare tull. Ja, den har en teit eier som lot den være løs uten kontroll - men den har høyst sannsynlig ikke skadet valpen din på noen som helst måte. At du hisser deg så voldsomt opp og blir sint kan kanskje få valpen din til å føle at situasjonen faktisk er skumlere enn den reelt var, for å si det slik. Med en slik raseblanding som du har, tror jeg at du kommer til å få flere opplevelser fremover, og da er det lurt å lære seg å takle dem - han blir sikkert en stor hannhund som, i rette alderen (1 år og frem) nok vil bli litt forsøkt dominert av flere hannhunder. Jo mer du tar på vei i en situasjon, jo mer vil det påvirke ham til å se på slike episoder som noe negativt, skummelt og farlig - og det blir en ond sirkel. Man kan bli irritert på løshunder, men det gavner ingen å begynne å skrike og rope - det er vi flere her inne som har prøvd, og innsett at egen hund er blitt verre, for å si det slik!

Og Swimzy, BLE hunden din bitt eller ikke? En av de lure tingene å lære seg når man har hannhund, er at mye lyd ikke er ensbetydende med drap. Den verste skaden jeg har sett, er en hund som ikke sa et knyst når den skadet en annen hund stygt og uprovosert. Det å ha hannhund er tildels vesensforskjellig fra det å ha tispe, så du har jo allerede gjort et valg. Hunder lever ikke alene i verden, det er andre hunder rundt om - og mange dumme eiere. Men bortsett fra å utrydde dem - de dumme eierne, mener jeg - så VIL du måtte treffe flere, og da er det lurt å være mentalt forberedt. Sånt skjer - faktisk, men også dessverre så er ikke alle dyr venner.

[lise og bajas]

Vel, har man en hannhund som er stor, og man bor et sted der det eksisterer andre hunder - også hannhunder - så er sjansen STOR for at man opptil atskillige ganger i livet vil komme borti alt fra røff lek som går ut på å finne frem til styrkeforholdet, via små ublodige og symbolske "oppgjør" til i verste fall også en slåsskamp som fører til skade.

Bare ved å velge å skaffe seg en hannhund, så "ber man om det" - hannhunder er, som andre hanndyr, opptatt av å måle krefter med mulige konkurrenter og er mer oppsøkende enn tisper. Har man hannhund, er det ekstra viktig å sørge for å ha kontroll og lydighet på hunden.

Noen raser virker også mer provoserende på andre hunder enn andre, på grunn av kroppsspråk, størrelse etc - og det samme kan individer gjøre.

Noen større valper "knøvles" MYE av andre, eldre hunder - og jepp, det er faktisk ofte en grunn til det. Jeg har hatt et par hunder som har vært utrolig treffsikre "valpetestere". Den valpen de var mest opptatt av å leke med, leke inn dominans på en fredelig måte med, det var gjerne den valpen som det var mye futt i - og som ble den større utfordringen når den ble stor, enn den fredelige ferdinand-valpen som disse hundene mine ikke var særlig opptatt av.

Hunder ER ikke tøydyr eller kjønnsløse skapninger som "bare er venner" - de lever et dyrisk liv, og da bør man faktisk ha litt snøring på hva som er NORMALT og når noe blir farlig.

Å ta sånn på vei, og legge noe "farlig" i den situasjonen du beskriver, Lise med Bajas, det blir å overdrive. Du møter en voksen hund som herjer med valpen din - og sidestiller det nærmest automatisk med at den kan bli farlig for både folk og dyr. Det er, unnskyld at jeg sier det, bare tull. Ja, den har en teit eier som lot den være løs uten kontroll - men den har høyst sannsynlig ikke skadet valpen din på noen som helst måte. At du hisser deg så voldsomt opp og blir sint kan kanskje få valpen din til å føle at situasjonen faktisk er skumlere enn den reelt var, for å si det slik. Med en slik raseblanding som du har, tror jeg at du kommer til å få flere opplevelser fremover, og da er det lurt å lære seg å takle dem - han blir sikkert en stor hannhund som, i rette alderen (1 år og frem) nok vil bli litt forsøkt dominert av flere hannhunder. Jo mer du tar på vei i en situasjon, jo mer vil det påvirke ham til å se på slike episoder som noe negativt, skummelt og farlig - og det blir en ond sirkel. Man kan bli irritert på løshunder, men det gavner ingen å begynne å skrike og rope - det er vi flere her inne som har prøvd, og innsett at egen hund er blitt verre, for å si det slik!

Og Swimzy, BLE hunden din bitt eller ikke? En av de lure tingene å lære seg når man har hannhund, er at mye lyd ikke er ensbetydende med drap. Den verste skaden jeg har sett, er en hund som ikke sa et knyst når den skadet en annen hund stygt og uprovosert. Det å ha hannhund er tildels vesensforskjellig fra det å ha tispe, så du har jo allerede gjort et valg. Hunder lever ikke alene i verden, det er andre hunder rundt om - og mange dumme eiere. Men bortsett fra å utrydde dem - de dumme eierne, mener jeg - så VIL du måtte treffe flere, og da er det lurt å være mentalt forberedt. Sånt skjer - faktisk, men også dessverre så er ikke alle dyr venner.

du har helt rett i det du sier akela, men det var måten den løse hunden kom på som var truende både for meg og bajas. han kom i full fart og hoppet på valpen og var rett og slett ufin... jeg er ett rolig menneske så jeg ropte og skreik ikke til løshunden men kastet den unna og sa høyt og klart " gå hjem".

hunden lusket hjem etter andre forsøk.

det var ubehagelig...hva mener du jeg burde gjort?

kanskje jeg kan bruke ditt råd neste gang dette skjer.

[ida]

du har helt rett i det du sier akela, men det var måten den løse hunden kom på som var truende både for meg og bajas. han kom i full fart og hoppet på valpen og var rett og slett ufin... jeg er ett rolig menneske så jeg ropte og skreik ikke til løshunden men kastet den unna og sa høyt og klart " gå hjem".

hunden lusket hjem etter andre forsøk.

det var ubehagelig...hva mener du jeg burde gjort?

kanskje jeg kan bruke ditt råd neste gang dette skjer.

Det lurer jeg litt på også. Så vidt jeg husker har du (Akela)i flere tråder advart mot å la hundene "ordne opp selv". Det har vært gode råd for oss og jeg bryter nå mye fortere inn i lek som blir for intens (selvom det er mellom mor og datter) og har alltid et våkent øye på hilsesituasjoner, slik at vi kan gå videre straks de nødvendige høflighetsfrasene (dvs. du snuser meg i rompa og jeg snuser deg i rompa) er unnagjort. På denne måten går de fleste uunngålige møter greit, selvom jeg også ønsker meg en perfekt verden der fremmede hunder bare var løse og vimsete når mine er det.

EDIT: Med å bryte inn mener jeg å avlede med å innvitere til godbitsøk eller noe annet jeg finner på, uten å blande meg direkte i "brytekampen".

[lise og bajas]

jeg hadde selvfølgelig ikke reagert med å forsvare valpen om løshunden hadde "normale" hilsesignaler...jeg lar valpen min få prøve seg sammen med de fleste hunder.

jeg er av den type menneske som har is i magen til jeg føler det virkelig trengs handling. (har jeg ærfart)

[akela]

Det er ikke så lett, nei! Men det er balansen mellom hva man føler, og hva man viser utad, som man må prøve å finne. Blir man "hysterisk", så virker man usikker på egen hund - og den kan oppfatte situasjonen som farligere eller skumlere enn den faktisk er. Samtidig så er jeg heller ikke "for" at hunder skal ordne opp selv.

Det handler litt om å kjenne egen hund. Har den stor interesse for og også trygghet overfor andre hunder, så "tåler" den kanskje mer av eiers greier, enn en mer lettpåvirkelig, førervâr eller hunde-utrygg hund.

Men altså:

Etter at jeg noen ganger ble irritert og sa skarpt "gå hjem" til løse hunder som kom mot oss, så ble det til en glimrende kommando faktisk for hundene her... deres "tolkning" av situasjonen var da: Jepp, nå skal vi jage den dumme hunden bort alle sammen, hvilket de prøvde å gjøre med stor entusiasme - eller kanskje lettelse? Rettere sagt; den ene hunden var lettet, den andre syntes dette var dritkult (endelig får jeg leve dette ut gitt, nå som eieren min endelig ser lyset).

De ordene, sagt i en viss situasjon, gjorde at enhver hund - "snill" eller "slem" - skulle vekk (eh... jeg testet, det må jeg innrømme). Men den ene hunden hadde ikke så godt av det, den møtte da NESTE lignende situasjon med innstillingen om at "den er sikkert også ekkel". Så jeg sluttet, og begynte istedet å si "se på den hyggelige hunden som kommer nå da", med blid stemme - og så vurderte jeg vel situasjonen sjøl, om vi gikk unna, om jeg kastet litt godbiter bort, eller om jeg gikk i mellom og ba den gå like mye med kroppsspråk som med ord (og ikke skarpt sagt).

Jeg tror det var Loke som erfarte noe lignende?

Lise og Bajas, i det første du skrev hørtes det ut som du var mye "sintere"

Min erfaring er at det er stemme og "innlevelse" som er viktigere for egen hund, enn hva man "gjør". Jeg har måka unna noen hunder i blant fysisk, med beina, men så lenge man gjør det kontant og rolig og uten å skrike og rope, så later det til å spille mindre rolle.

[PsychoLynx]

En ting jeg reagerer veldig på her, er at dere mener at Swimzy fint skulle klart å skille disse hundene uten hjelp fra andre! HAR dere noen gang opplevd kamp mellom to hunder og måtte skille dem???

Jeg kjenner både Swimzy og Odin, og til dels Peico og eier, og jeg kan iallefall si at Odin er en diger godmodig kjempe av en hund, som ikke vil noen noe vondt uansett! Men fytti h**** så sterk han er! Han har dratt meg langt over gulvet også, og jeg har vel strengt tatt ikke vært borte i en så sterk hund før. Men dette er jo blitt mye bedre nå! i tilegg så skriver jo både netteliten og Swimzy her at Odin underkastet seg og ikke sloss tilbake med den andre hunden.

Men, litt tilbake til det jeg startet innlegget her med... Har dere noen gang måtte skille to hunder som sloss?

Selv har jeg stått med en border collie og en aussie i hver arm og gjort et helvetes forsøk på å holde de fra hverandre, men jeg vet at hadde ikke eier av BC'n kommet med det samme da, så hadde jeg ikke klart å holde dem. Og her snakker vi to stk 20 kgs hunder...

Og både jeg og eier av BC'n har blitt "drevne" i å skille disse to uglene når de begynner. Men vi er alltid TO om det. En på hver hund! Jeg har faktisk ikke så lange armer at jeg klarer å ta begge hundene i bakbeina/halene å dra dem i hver sin retning jeg... Men hadde jeg vært helt alene om disse to her hadde begynt å sloss, så hadde jeg vel gått i mellom så godt jeg kunne. Eller løpt en annen retning og plystrert på Bridie... Det KUNNE fungert... Men hu er desverre litt sånn at hvis noen angriper henne, så svarer hu. Hu angriper aldri først, men svarer.

Så fortell meg gjerne hvordan Swimzy og netteliten skulle forholdt seg i denne situasjonen, annet enn det de faktisk gjorde...

Og de kan jo prise seg lykkelige over at det kom en forbipasserende som overgikk sin egen skrekk og gikk i mellom.

Ser også noen kommenterte dette med hannhunder og skaffer man seg en hannhund så må man regne med dette osv. Peico ville vel forsvare Odin, men eier holdt han tilbake.. Hva mer fikk hun gjort?Og ODIN? HAN gjorde da vel ikke annet enn å underkaste seg? Så hvorfor snakke om problemer man selv skaffer seg ved å kjøpe hannhund? Det var en fremmed tispe som var problemet her, om jeg forstod rett.. Ikke verdens beste isbjørn, Odin...

Og for å dra det enda lenger i forsvaring av Odin her... (som jeg fortsatt har en WOW følelse av hver gang jeg møter). Odin (golden retriever), Bridie (aussie på 3 år), Buffy (bc på 3 år), Carma (schæfer på da 1 år) lekte alle sammen løs på stranda i fjor sommer da en løs belger hanne på 3 år kom løpende. Tiltross for løpetid på en av tispene, og en allerede oppstått flokkfølelse da den løse belgern kom, så ble det INGEN knuffinger mellom noen av hundene! Odin brydde seg jo knapt om belgern.

Så nei.. finere og herligere hund skal man lete lenge etter..

My 15 minutes of praising Odin.

[Guest 2ne]

En ting jeg reagerer veldig på her, er at dere mener at Swimzy fint skulle klart å skille disse hundene uten hjelp fra andre! HAR dere noen gang opplevd kamp mellom to hunder og måtte skille dem???

Jepp.. Opptil flere ganger iløpet av mitt liv som hundeaktiv, faktisk.. Kamp mellom 3 hunder og - hvor jeg var alene om å skille dem.. Har hatt hannhund i svært mange år og, hvor det ALLTID har gått bra å møte andre hunder, selv hunder som tilsynelatende er grinete på mine hanner.

Man gjør det man MÅ når man skiller hunder som sloss, og her har jo den ene hunden BÅND på seg, til og med, da hadde det vel ikke vært værre enn at en holdt begge hundene som var i bånd, mens den andre tok tak i den som var løs?

[PsychoLynx]

her kommer det jo litt ann på vekt og styrke på dyrene da? og om netteliten her skulle tatt båndet til Odin i tilegg, så hadde jo automatisk Peico blitt innblandet i kampen i tilegg, og tre hunder som sloss er værre enn to...

Men åssen har du fysisk klart å skille tre hunder som sloss, 2ne? Om de ikke hører på stemmen? Ja, vi har fint klart å skille tre hunder som sloss vi også, men vi har alltid vært to om det.. først kastet vekk den mest tarrine av dyrene, så tatt de to siste og dratt dem hver vår vei. Men to hunder som VIL sloss, gir **** i om det står en eier i mellom dem og brøler. De må fysisk tvinges hver sin vei.

Jeg hadde forøvrig sluppet båndet tvert om en hund hadde kommet fra "ingensteds" og angrepet Bridie.. Så hu iallefall kunne hatt en mulighet til å forsvare seg. Eller stikke av, for den del.

[akela]

Å ja da, jeg har skilt atskillige slåsskjemper jeg - både egne og andres, fordi jeg ikke har klart å holde meg unna. Store hunder også. Det er kjekt om man er to, ja. Men noen eiere blir jo bare stående der, eller begynner å slå og herje, og det nytter ikke alltid heller. Er det egen hund innblandet, så tar jeg tak i den andre - og får min hund unna. Det er vel eneste gangen at jeg alene griper inn; SÅ "hjelpsom" gidder jeg ikke være med andres hunder. Har man kontroll på hunden, så hører vel de fleste på stemmen til egen eier. Så det har jo noe å gjøre med totalen der, hvis man skal generalisere.

Nå er det beste å unngå det, for eksempel gjennom å følge godt med. Siden jeg selv hadde en litt problematisk hund en gang, har jeg fått ørneblikk. Da kommer lite overraskende på, og jeg er ganske forbløffet over hvor "plutselig" mye kommer på noen hundeeiere, igjen sagt veldig generelt.

Jeg er enig med 2ne, er man to med hver sin hund, så kan man gjøre litt. Husker en tur vi engang gikk med en såkalt problemhund, som slet med andre hannhunder, der det kom en stor hund stimende mot. Da tok en med seg hundene og gikk, mens vi var to som "avskar" den og iallfall fikk stoppet den andre hunden.

Dette får man vurdere i situasjon etter situasjon, og det gjelder - som med alle mulige andre mulig vanskelige situasjoner som man vet vil skje å tenke gjennom hva man eventuelt vil gjøre.

Jeg har hatt hannhunder og jeg har hatt tisper, og i forhold til damene så er gutta rene "magneter" i forhold, og vi bor i byen og har et visst grunnlag å vise til og omgås mange hunder, også mange nye, hver eneste dag. Du har hatt... er det to tisper og bor på landet?

Men at hanndyr bråker er nærmest "etter boka", også om ens egen hund er fredelig kan det være andre som ønsker å prøve seg. Synes man det meste er skummelt, så er det iallfall lettere å ha en tispe - selv om de naturligvis kan barke litt sammen de også. Men igjen dette med definisjonen på "slåsskamp" - det er stor forskjell på en runde med masse lyd og ingen merker, og på "oppgjør" der det blir hull og skader. Tror mange synes de første er veldig skumle også, det skjønner jeg - men det er ikke "farlige hunder" for det, igjen viser jeg til "Fight" av Jean Donaldson.

At denne retrieveren er en godslig stor hannhund, er fint - og kanskje, uten at jeg aner noe om det, at DET er grunnen til at han ikke tok igjen? At denne hunden vurderte denne tispen dithen? Jeg har selv hatt en stor tispe som ble angrepet av en liten tispe, og som ikke tok igjen fordi det var frykt og usikkerhet som lå bak og ikke noe mer. Men som sagt... dette blir ekstremt teoretisk. Men les litt om Turid Rugaas og denne Vesla som hun skriver så mye om, som ikke reagerte på aggressive hunder som kom på besøk til gården, sånn apropos krisemaksimering og hva man ser i situasjonen. Kanskje denne store hunden er den som best har "skjønt" situasjonen totalt sett?

[lise og bajas]

Det er ikke så lett, nei! Men det er balansen mellom hva man føler, og hva man viser utad, som man må prøve å finne. Blir man "hysterisk", så virker man usikker på egen hund - og den kan oppfatte situasjonen som farligere eller skumlere enn den faktisk er. Samtidig så er jeg heller ikke "for" at hunder skal ordne opp selv.

Det handler litt om å kjenne egen hund. Har den stor interesse for og også trygghet overfor andre hunder, så "tåler" den kanskje mer av eiers greier, enn en mer lettpåvirkelig, førervâr eller hunde-utrygg hund.

Men altså:

Etter at jeg noen ganger ble irritert og sa skarpt "gå hjem" til løse hunder som kom mot oss, så ble det til en glimrende kommando faktisk for hundene her... deres "tolkning" av situasjonen var da: Jepp, nå skal vi jage den dumme hunden bort alle sammen, hvilket de prøvde å gjøre med stor entusiasme - eller kanskje lettelse? Rettere sagt; den ene hunden var lettet, den andre syntes dette var dritkult (endelig får jeg leve dette ut gitt, nå som eieren min endelig ser lyset).

De ordene, sagt i en viss situasjon, gjorde at enhver hund - "snill" eller "slem" - skulle vekk (eh... jeg testet, det må jeg innrømme). Men den ene hunden hadde ikke så godt av det, den møtte da NESTE lignende situasjon med innstillingen om at "den er sikkert også ekkel". Så jeg sluttet, og begynte istedet å si "se på den hyggelige hunden som kommer nå da", med blid stemme - og så vurderte jeg vel situasjonen sjøl, om vi gikk unna, om jeg kastet litt godbiter bort, eller om jeg gikk i mellom og ba den gå like mye med kroppsspråk som med ord (og ikke skarpt sagt).

Jeg tror det var Loke som erfarte noe lignende?

Lise og Bajas, i det første du skrev hørtes det ut som du var mye "sintere"

Min erfaring er at det er stemme og "innlevelse" som er viktigere for egen hund, enn hva man "gjør". Jeg har måka unna noen hunder i blant fysisk, med beina, men så lenge man gjør det kontant og rolig og uten å skrike og rope, så later det til å spille mindre rolle.

jeg var drittforbannet og halvskremt men jeg forholdte meg rolig...kom litt feil ut på innlegget.

[PsychoLynx]

ja, Akela.. Jeg har hatt to tisper, og bor "på landet". (det vil si, i storgata i et tettsted). Men at dette skal ha noe å si i "erfaringen" med å skille hunder i kamp blir liksom å ta litt i syns jeg.

Buffy kranglet, men aldri seriøst. Hu var jo bare redd stakkar, og mye lyd. Schæfer. Men når hu "barket sammen med" dverg schnauzern til noen venner, var det nok å stille seg over dem og brøle rett ut, så spratt dem i hver sin retning. Aldri noen skader på noen av dem.

Da Bridie og BC Buffy barker sammen derimot er det krig. Og ingen av dem har det minste plan om å gi seg uten at vi må fysisk skille dem. Og 20 kg hund som SKAL DREPE er ikke lett å stå med på hver arm, spesielt siden de sjelden har halsbånd eller noe når de løper sammen.

Nå er dette sjelden et problem uansett, siden vi som eiere kan å lese hundene godt nok nå til å stoppe dem med det samme BC'n begynner å bli litt stri i pelsen. Og da er det nok å gå i mellom og kremte litt til dem, for så å avlede med andre ting.

Og min erfaring med slossing av både tisper og hanner, er ofte at det er mye mer tenner og "i ******* om JEG skal gi meg iallefall" når det er tisper, enn hanner... Og det er oftere blitt sår på tisper enn hanner jeg har sett sloss... Men det er kanskje bare min (u)flaks?

Men uansett... For å sette meg inn i situasjonen til Swimzy og netteliten.... er man ikke vandt med at hunden sin sloss eller blir fløyet på at "hvemsomhelst" så ER det virkelig ikke lett å reagere rett i alle situasjoner...

Jeg blir helt matt av å se hvordan noen her angriper eiere som forteller om sine opplevelser. Det er jo fint å vite at alle som er hundeeiere der ute skal være verdensmestere på alt som foregår når man har hund i livet sitt... Dere har vel aldri vært nybegynnere selv heller tenker jeg

Og ja.. JEG klarer å holde meg rolig og tenke klart om min eller andre sin hund begynner å sloss. Og jeg klarer å få dem fra hverandre på et eller annet vis. Hadde jeg vært alene hadde jeg nok helt sikkert klart det d også, men jeg har full forståelse for dem som ikke klarer å tenke klart i en sånn situasjon. Og jeg syns det blir helt feil å sitte å dømme andre folk i slike situasjoner som det mange her inne gjør.

Dobbeltpost mod. Einstein&Charlie

[lise og bajas]

jeg lurer fortsatt på hvordan jeg skulle taklet situasjonen annerledes enn jeg gjorde

skulle jeg latt "bølla" fortsatt å mobbe valpen min? valpen var helt tydelig redd...og ville unna situasjonen

[Guest 2ne]

her kommer det jo litt ann på vekt og styrke på dyrene da? og om netteliten her skulle tatt båndet til Odin i tilegg, så hadde jo automatisk Peico blitt innblandet i kampen i tilegg, og tre hunder som sloss er værre enn to...

Men åssen har du fysisk klart å skille tre hunder som sloss, 2ne? Om de ikke hører på stemmen? Ja, vi har fint klart å skille tre hunder som sloss vi også, men vi har alltid vært to om det.. først kastet vekk den mest tarrine av dyrene, så tatt de to siste og dratt dem hver vår vei. Men to hunder som VIL sloss, gir **** i om det står en eier i mellom dem og brøler. De må fysisk tvinges hver sin vei.

Jeg hadde forøvrig sluppet båndet tvert om en hund hadde kommet fra "ingensteds" og angrepet Bridie.. Så hu iallefall kunne hatt en mulighet til å forsvare seg. Eller stikke av, for den del.

Nei, det kommer ikke an på vekt og styrke på dyrene - ikke når vi ikke snakker om noe "større" enn en golden ihvertfall, selv om han sikkert er stor til golden å være. Jeg kan være med på at det kanskje ikke er så enkelt å skille to 60 kg tunge hunder fra hverandre om man er alene, men det ER mulig - om man holder hodet kaldt og ikke får panikk.. Og det er der forskjellen ligger, Marit, ikke i om det er mulig eller ikke, men hva man KLARER og ikke - og at noen ikke klarer, betyr ikke at det ikke går an (det kom jo en tilfeldig forbipasserende og skilte DISSE hundene, så det var jo mulig, sant?)

Slosskampen med de tre hundene var to dalmistisper som fløy på ei cockertispe - et rimelig rått parti, med tisper som neppe er mindre enn aussien din.. Cockertispa var i tillegg forholdsvis nyoperert, de hadde tatt stingene dagen før, så det var rett og slett ikke et tema å ikke blande seg. Og nei, jeg klarte ikke å skille de på stemmen, og jo, det tok tid før jeg fikk skilt de, for jeg ble nødt til å ta en og en hund - altså dalmistispe nr 1, dra henne ut av kampen og hive henne inn på et rom, før jeg tok dalmistispe nr 2 og dro henne av cockeren og heiv henne på et rom.. Og først da jeg hadde sett hvordan det hadde gått med cockertispa hadde jeg tid og mulighet til å reagere og få panikk - hadde jeg fått det før hadde neppe cockeren overlevd..

Det er klart at det er en fordel å være minst like mange mennesker som det er hunder som sloss, men man kan ikke belage seg på sånt heller, og det er alltid bedre å gjøre NOE enn å få panikk. Og nei, det er ikke fordi jeg føler meg "bedre" enn disse to stakkarene at jeg skriver dette, det er fordi du la det frem som at det er klin umulig å skille "store" hunder fra å sloss - og det er tull.

[akela]

Nei, det er ikke så lett å prøve å få andre fra å gjøre de samme feilene man sjøl har gjort og nesten ødelagt hunder med å gjøre.... så IRL så gidder jeg ikke lenger si noe, før folk spør rett ut om råd. Men det er lite ålreit å se hunder gå rett vest når eierne gjør "det verste" de kan gjøre og du ser utviklingen og hvor det bærer hen, det er det virkelig ikke. Her inne kan folk høre eller la være, så det er mitt lille bidrag.

Lise og Bajas, det er vanskelig å si noe konkret siden man nesten må se ting selv, og du selv beskriver situasjonen på to forskjellige måter. Siste måten høres jo grei ut, særlig når du sier at du ikke mister beherskelsen eller blir passiv - første hørtes mer "skrik og hyl" ut....

Ja, en valp kan bli redd nær sagt uansett, hvis det er en overlivlig hund som stormer all over den. Mange valper, særlig hvis de er litt uvant med litt "røffe" fremmede hunder, reagerer ofte på voksne hunder som kommer rett mot dem og er intense - det virker skummelt.

Alt etter rase og måten hunden virker på, så ser jeg ting an. Skal man gå inn og være "bestemt", så må man være veldig resolutt - men i verste fall kan en fremmed hund fyre på et fremmed menneske som begynner å kjefte og brøle og skrike. Alt ettersom så har jeg lokket fremmede hunder unna med en godis, sagt sitt hyggelig, kastet godis vekk - men det er altså min bedømming.

PsychoLynx, å diskutere akkurat ditt hundehold og dine personlige erfaringer kan jo innebære så mangt, så det tror jeg at jeg avstår fra - denne diskusjonen handler jo ikke om deg, og du sier jo selv at du kan skrøne litt i debatter som dette, så da klarer jeg ikke ta det så alvorlig. Særlig når du skriver om disse to hundene som dere først lar løpe sammen uten halsbånd eller noe, og som så skal "drepe hverandre" og det er "krig". Right on liksom, da er det ikke rart du har "uflaks" med at det blir skader når de ryker sammen. Hvis det er hele din erfaring, så kommenterer jeg ikke det noe mer.

[PsychoLynx]

om du forstod det som at jeg mente det var klin umulig, så må jeg beklage og si at jeg nok la frem ting feil.. Jeg sier etterpå her at JEG ikke får panikk i slike situasjoner, og alt går om man bare vil. Men jeg forstår veldig godt de som var med i denne situasjonen og at DE ikke klarte det!

Og igjen, jeg blir helt matt av hvordan folk dømmer andre her inne uten å kjenne dem... Og mener at alle skal ha alle mulige kunnskaper om hund før de kan eie en.. Og takle alle situasjoner osv. Ingen får lov å være nybegynner eller "ikke utlært" tydeligvis, for da burde man nok ikke hatt hund.. *sukk*

[lise og bajas]

Nei, det er ikke så lett å prøve å få andre fra å gjøre de samme feilene man sjøl har gjort og nesten ødelagt hunder med å gjøre.... så IRL så gidder jeg ikke lenger si noe, før folk spør rett ut om råd. Men det er lite ålreit å se hunder gå rett vest når eierne gjør "det verste" de kan gjøre og du ser utviklingen og hvor det bærer hen, det er det virkelig ikke. Her inne kan folk høre eller la være, så det er mitt lille bidrag.

Lise og Bajas, det er vanskelig å si noe konkret siden man nesten må se ting selv, og du selv beskriver situasjonen på to forskjellige måter. Siste måten høres jo grei ut, særlig når du sier at du ikke mister beherskelsen eller blir passiv - første hørtes mer "skrik og hyl" ut....

Ja, en valp kan bli redd nær sagt uansett, hvis det er en overlivlig hund som stormer all over den. Mange valper, særlig hvis de er litt uvant med litt "røffe" fremmede hunder, reagerer ofte på voksne hunder som kommer rett mot dem og er intense - det virker skummelt.

Alt etter rase og måten hunden virker på, så ser jeg ting an. Skal man gå inn og være "bestemt", så må man være veldig resolutt - men i verste fall kan en fremmed hund fyre på et fremmed menneske som begynner å kjefte og brøle og skrike. Alt ettersom så har jeg lokket fremmede hunder unna med en godis, sagt sitt hyggelig, kastet godis vekk - men det er altså min bedømming.

PsychoLynx, å diskutere akkurat ditt hundehold og dine personlige erfaringer kan jo innebære så mangt, så det tror jeg at jeg avstår fra - denne diskusjonen handler jo ikke om deg, og du sier jo selv at du kan skrøne litt i debatter som dette, så da klarer jeg ikke ta det så alvorlig. Særlig når du skriver om disse to hundene som dere først lar løpe sammen uten halsbånd eller noe, og som så skal "drepe hverandre" og det er "krig". Right on liksom, da er det ikke rart du har "uflaks" med at det blir skader når de ryker sammen. Hvis det er hele din erfaring, så kommenterer jeg ikke det noe mer.

om det skjer flere ganger så skal jeg prøve godbit versonen. ..jeg er ikke den "hyle,skrikeversonen" men blir forbannet og tok afære...

[Guest 2ne]

Og igjen, jeg blir helt matt av hvordan folk dømmer andre her inne uten å kjenne dem... Og mener at alle skal ha alle mulige kunnskaper om hund før de kan eie en.. Og takle alle situasjoner osv. Ingen får lov å være nybegynner eller "ikke utlært" tydeligvis, for da burde man nok ikke hatt hund.. *sukk*

Såvidt jeg husker, var det du som lurte på om noen av oss andre hadde vært i den situasjonen sjøl, og om vi visste sikkert hvordan vi ville reagere osv.. Som man spør får man svar, vettu..

Jeg var forøvrig ikke mer enn 15 år gammel den gangen med dalmis- og cockertispene.. Før mobilens tid var det og, så jeg fikk ikke ringt eieren av kjøterene å si fra hva som hadde skjedd og evt få både trøst og gode råd for videre behandling.. Så sorry, null medfølelse her for at to voksne damer i 20årene (ifølge dem selv) får panikk og ikke klarer å stoppe en situasjon når de alt har 2 av 3 hunder i bånd.. Særlig ikke når de vinkler løshunden som et halvveis monster..