Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyretolk


Papillon

Recommended Posts

Du må for all del ikke fortelle her på sonen at du har lyst å prøve for moro skyld; da er du nemlig tilhenger av svindlere, lettlurt, dum og det som verre er..! ;)

Det er alltid like interessant å se hvordan du havner i rollen som offer, Huldra. Helt av deg selv, på eget inititativ, og uten at noen engang henvender seg til deg først. Snodig, det der - å tro at alt som blir sagt og gjort i verden handler om en selv...

Jeg kan ikke se at noen har innvendinger mot at folk som synes dette er billig moro (og ja, cognac er dyrere, helt klart - og kanskje utenfor rekkevidde rent legalt, for mange av brukerne her, vil jeg tro...) - det er jo faktisk ustyrtelig morsomt å se hva enkelte uten blygsel kan få seg til å si om både folk og dyr, og kanskje verdt noen hundrelapper hvis man er desperat, hva vet jeg. Det innvendingene går på er dem som faktisk TROR på dette rølpet og innretter seg etter det og bruker det som rettesnor i hundeoppdragelsen. (Og i den kategorien er det ingen som har plassert deg, Huldra. Skulle vi det??)

Og jada, jeg er sikker på at en hvilken som helst kvakksalver, tolk, veterinær, atferdsspesialist eller naboen kunne fortalt meg også at den 1 år gamle bikkja mi var sånn ca 7-8 "menneskeår" - og at mammaen hans foretrekker kattemat på boks framfor tørrfor... Men, de er antagelig orakler hele bøtteballetten. Ikke sant - og hvis de ikke er det, så er det angivelig fordi de ikke har øvd nok, for "alle kan jo snakke med dyr", var det ikke sånn?

(En og annen ser faktisk rosa elefanter også, og det er visst enklere enn man tror med litt øvelse, om enn på et annet plan.)

På vegne av meg selv og alle andre sure gamle tanter med motforestillinger ber jeg på det sterkeste om unnskyldning for at vi er ærlige og sier hva vi mener. Det bør antagelig ikke gjenta seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 87
  • Created
  • Siste svar
Kan vi ikke la denne tråden være om Kristin og Frøken istede for alle dere som absolutt skal fortelle hvor negative dere er?

Uff så utrolig irriterende dette forumet er, man får jo magesår av dere :)

Takk.

Tilbake til topic.

Hvordan kom du i kontakt med denne damen?

Jeg kjenner noen som hadde bestilt time hos henne, for først skulle jeg egentlig gå hos hun Sissel Grana men hun har jo laange ventelister (og "litt" dyrere timer, hehe) så det ble ikke noe av. Isteden hørte jeg om Line Bygland som faktisk bare bor 5 min unna meg så det passet jo bra! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt delt i denne saken her, kjenner jeg...

På den ene siden, så er jeg utrolig fascinert over folk som har overnaturlige evner, og pleide som oftest å få med meg "Åndenes makt" på søndagskveldene. Jeg blir imponert over alt de klarsynte klarer å ta inn og "se".

Nå prøver jeg å få med meg "Den 6. sans" som går til samme tid.

Jeg kan godt tro at det er enkelte personer som kan "tolke" dyr, og ta imot signaler fra dem...det er som kjent mer mellom himmel og jord enn de fleste andre steder.. :) Jeg tror på det overnaturlige, for å si det enkelt. :closedeyes:

MEN..jeg har også forståelse for dem som IKKE tror på dette, og mener det er juks og fanteri og humbug og gudvethva..

Det er jo egentlig helt usannsynlig at det skal gå an...men jeg er blitt overbevist om det motsatte.

Jeg ble imponert over hva en dyretolk formidlet fra en Berner en gang.. Det var mange ting som stemte, som tolken ikke kunne vite eller gjette seg til.. f.eks episoder fra hverdagen. Tolken kunne også fortelle hvilke plager hunden slet med, og etter at hunden fikk behandling for disse, ble den som "ny" igjen. :P

Det jeg ikke tror på, er at alle kan utvikle sine sanser, ta et kurs, få en diplom og kalle seg dyretolk eller klarsynt.

Jeg tror at en person må være født med disse evnene, men at de kan utvikles og bli dypere ettersom personen blir eldre og mer erfaren. Det er mulig at vi alle har en snev av disse evnene, uten at vi vet om det, men det er nok de færreste som klarer å utnytte dem sånn som de klarsynte gjør.

Jeg kan ikke se for meg at jeg sjøl skal kunne klare å tolke en fremmed hund bare via et bilde...uansett hvor mange kurs jeg tar..

Det kan nok godt være at det er noen som ser "big bussiness" i dette, og som går på kurs og kjører en safe tolkning av hundene...bare for å tjene lettvinte penger.. Ikke alle er like seriøse og ærlige, men sånn er det jo over alt.

Jeg kunne godt ha bladd opp 200,- kr. for at noen skulle ha tolket hunden min, men da måtte det ha vært noen som hadde et godt rennome fra før av..med gode skussmål, ikke hvem som helst.. Og jeg hadde bare gjort det av ren nysgjerrighet.. :)

Som Huldra sier...200,- kr. bruker vi da på mye annet tull ellers også, uten at folk bryr seg.. Så hvorfor gire seg opp over at noen bruker et par hundrelapper på et eksperiment som dyretolkning..?

Jeg ser da mye annet dumt som folk svir av penger på også...for eksempel tobakk...(**dukker for slag**) :P

...men er de mindre intelligente for det..?

"Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og forøvrig kan man gjøre som man vil.." heter det i Kardemommesangen, og jeg regner med at det er flere enn meg her som vil ha seg frabedt at andre kommenterer vårt personlige pengeforbruk.. <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og dermed har du kanskje svaret på hvorfor noen føler at det ikke KUN er dyretolker som føler de blir hengt ut, Lilli? For å gjøre det litt enklere for deg, har jeg hevet ut skriften på det som kan oppleves som å bli kalt "dum, teit, naiv osv" for å ha brukt penger på en dyretolk..

Men hvis DET er meningen med det folk prøver å formidle; nemlig forakten for dyreTOLKEN og ikke den som bruker penger på de, ja da bør da kanskje revurdere måten de skriver ting på innimellom..? :rolleyes:

Jeg skal bare svare for meg selv. Jeg mener man må være usedvanlig naiv og usikker på egen dømmekraft om man henvender seg til et vilt fremmed menneske for å få innsikt i sin egen hunds psyke og velvære på bakgrunn av et fotografi eller dyrets "aura". Jeg mener man må være enda mer usikker og naiv om man faktisk TROR på de utsagnene man hører - og jeg synes det er bekymringsfullt at tilsynelatende vanlige, oppegående folk virkelig ønsker å tro at husdyra deres tenker som folk, og resonnerer som folk.

Jeg synes det er utrolig at noen er villige til å ta slike "vurderinger" i betraktning når de skal omgås og oppdra dyra sine, av en lang, lang rekke grunner. Den mest opplagte er selvsagt at dyr (hunder, f eks) ikke har et verbalt språk, og følgelig vanskelig kan tenke eller føle i ord.

Dersom det var så "enkelt" at enhver mann på gata kunne "lese" eller "tolke" sine omgivelsers innerste følelser og opplevelser uten å engang se dem, så er det også besynderlig at psykiatrien er en næring i vekst. Vi kunne jo bare gått og sett på de rosa skyene rundt hodet på hverandre for å løse all verdens problemer, og vite hvordan både folk og dyr har det.

Jeg synes det er på grensen til sykt at ihvertfall ikke voksne folk ser at de uttalelsene (f eks som er lagt her) som faktisk GIR mening, er opplagte, dagligdagse og allment aksepterte kjennsgjerninger om hunders atferdt og behov (valpen liker å få ros, og er glad i godbiter! Juhu!) - og at resten, i beste fall er "lucky guesses".

Nå skal jeg innrømme at jeg ikke tror på gud og jesus og de heller - men det får da vitterlig være grenser?

Tjaaaa, dette syns jeg var litt interessant.

Jeg trenger mere lykke til med hundene mine enn andre her på forumet ifølge deg, fordi jeg valgte å få en dyretolk på besøk ?

Vil det da si at jeg er en dårligere hundeeier enn de som mener dette er tull og tøys ?

Mener du seriøst dette eller prøver du bare å få erter på deg noen du kan kverulere med ?

Ja takk, begge deler. Jeg liker som kjent en god debatt (selv om det er langt mellom dem, dessverre...) - men nei, her er jeg bare ute etter å si at folk generelt som baserer hundeoppdragelsen og forståelsen av dyret sitt på hva en eller annen selvutnevnt tankeleser måtte mene må ha et dårligere utgangspunkt for å anvende sunt bondevett (naturlig nok) - og vitenskapelig utprøvde metoder, enn folk flest.

Jeg kunne godt ha bladd opp 200,- kr. for at noen skulle ha tolket hunden min, men da måtte det ha vært noen som hadde et godt rennome fra før av..med gode skussmål, ikke hvem som helst.. Og jeg hadde bare gjort det av ren nysgjerrighet.. :)

Som Huldra sier...200,- kr. bruker vi da på mye annet tull ellers også, uten at folk bryr seg.. Så hvorfor gire seg opp over at noen bruker et par hundrelapper på et eksperiment som dyretolkning..?

Jeg ser da mye annet dumt som folk svir av penger på også...for eksempel tobakk...(**dukker for slag**) :)

...men er de mindre intelligente for det..?

"Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og forøvrig kan man gjøre som man vil.." heter det i Kardemommesangen, og jeg regner med at det er flere enn meg her som vil ha seg frabedt at andre kommenterer vårt personlige pengeforbruk.. <_<

Er det noen spesiell grunn for at man ikke skal kunne diskutere folks pengebruk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For de som tror at kun enkelte kan "snakke" med dyr er det helt feil. Alle har faktisk en evne til det. Det er medfødt, men det er selfølgelig noen som har lettere for det enn andre :) Det må bare trenes opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen spesiell grunn for at man ikke skal kunne diskutere folks pengebruk?

Jeg kan ikke helt se hvordan bruk av hele 200 kr skal være noe å diskutere? Det har neppe mye å si for noens personlige økonomi og gjør neppe rare innhogget i "hundeøkonomien"?

For de som tror at kun enkelte kan "snakke" med dyr er det helt feil. Alle har faktisk en evne til det. Det er medfødt, men det er selfølgelig noen som har lettere for det enn andre :) Det må bare trenes opp.

Jada.. Det er mulig at alle kan lære seg å skrive bøker eller å tegne/male og, men man blir ikke kunstner av den grunn - samme hvor mange kurs man tar. Enkelte ting kan bare ikke læres bort, og det å være "oversensetiv" er neppe noe man kan lære bort? Og med tanke på hvor ufølsomme mennesker ofte er ovenfor egen art, blir det litt søkt for meg at alle skal kunne lære seg å være sensetive for andre arter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller blir det litt sånn som at noen har automatisk evnen til å se engler, mens andre må gå på skole hos Märtha? (alternativt handle hos østlandets nye gartnere...) :)

OMG... :P

Greia er jo litt at det som har blitt lagt ut her som "bevis" ikke holder mål i det hele tatt (for skeptikerne)... Disse tolkningene passer mer eller mindre til omtrent alle hunder jeg kjenner, og om man da krydrer det hele med typiske rasepreg så er det klart at dette matcher mange...

Når jeg var rundt 16 år var jeg hos ei spådame på tivoli.. Bare for moro, jeg trodde ikke på det, men kom ut helt overbevist om at denne dama var jo virkelig ei skikkelig spådame, hun kunne dette. For hvordan i all verden kunne hun vite at jeg nettopp hadde hatt en veldig trist og opprivende kjærlighetssorg... :P (Det er jo INGEN 16-åringer som har hatt "verdens verste" kjærlighetssorg liksom :P ) Resten av det hun lirte av seg husker jeg ikke nå, men jeg husker at jeg brukte godvilja for å se at det faktisk stemte ganske så godt... Jeg er helt sikker på at hun var en flink menneskekjenner, at hun leste meg såpass godt at hun kunne spinne videre, evt. vri tolkningen sin etter hvordan jeg reagerte... (selv om man tror man ikke viser noe som helst på tilbakemeldinger, så gjør man jo det med kroppsspråk, ansiktsmimikk osv...)

Jeg hadde i grunn syntes det hadde vært moro å brukt 200,- kr på dette jeg da, og hadde som Huldra stilt masse lurespørsmål i håp om å få de helt store bevisene på at dette bare er humbug. På den annen side, har jeg ikke lyst til å bidra til at disse tjener til livets opphold ved å svindle og lure andre mennesker (og de svarer jo og så diffust at det ikke er mulig å arrestere de på det, ref: svar på spørsmålene til Huldra...)

Nei, send Ida's Scilos til tolk sier jeg, han har jo virkelig en historie bak seg, så det hadde vært spennende å høre hva han har å si.... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Men når selv ellers presumptivt vettuge folk faktisk prøver dyretolk når hunder er syke eller har alvorlige atferdsvansker... da har det gått for langt, da bruker de pengene helt riv ruskende galt."

Så du, Huldra, mener at det er HELT greit at folk som sitter der med en syk eller aggressiv hund drar til en dyretolk istedet for å oppsøke fagpersoner som veterinærer eller atferdskonsulenter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

noen mennesker trenger knagger å henge seg på for støtte i hverdagen,nå skal ikke jeg moralisere å si hva som er rett og feil men noen er personlig kristne for å søke støtte og hjelp og noen tror på dyretolker for å få støtte og hjelp...jeg for min del er hverken kristen eller tror på 6 sans og den slags åndevirksomhet...

men kunne ofte tenkt meg og fått alle svar på livet gjennom enkle løsninger som gud,tarotkort,dyretolker og den slags form...et hadde vært enkelt gitt.

det er mange som gjør gode penger på noe vi hver enkelt kunne gjort selv om vi bare satte oss ned og leste litt om psykologien hos hundene våre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en flott tilfeldighet, traff på Line, og tenkte jeg skulle prøve dette. Skal ringe henne for å få en time. Jeg selv har tro på at noen har overnaturlige evner, men er en skeptiker. Tror mye av grunne til at jeg ønsker en time er for at jeg er veldig nysgjerrig på dette, og ønsker å se noen i action. At noen ikke tror på dette er jo deres valg, akkurat like mye som jeg velger å stille et stort spørsmålstegn ved det. Heldigvis er ikke vi alle like med samme meninger. Jeg ser på overnaturlige evner som noe man kan håpe på at stemmereller ikke håpe. Er klar over at det er en mann som har utlovet en stor pengesum til den som klarer å bevise sine overnaturlige evner, og jeg syntes jo det er rart ingen har klart utfordringen, om det er noe i disse evnene. Men jeg liker å prøve ting før jeg avfeier det helt, så gleder meg veldig til å høre hva som kommer fram. Har selv sett folk stoppe blod uten kompress :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Men når selv ellers presumptivt vettuge folk faktisk prøver dyretolk når hunder er syke eller har alvorlige atferdsvansker... da har det gått for langt, da bruker de pengene helt riv ruskende galt."

Så du, Huldra, mener at det er HELT greit at folk som sitter der med en syk eller aggressiv hund drar til en dyretolk istedet for å oppsøke fagpersoner som veterinærer eller atferdskonsulenter?

Nei, det mener jeg ikke. Men det jeg har heller ikke oppfattet at noen her i tråden har brukt dyretolk som et ledd i å finne ut mer om hundens atferdsproblemer/psyke/helse? Og derfor er det naturlig å tro at det var myntet på de av oss som faktisk har brukt noen hundrelapper på å få "tolke" bikkjedyret. Mye mulig det var en misforståelse, men i denne settingen virket det som om utsagnet var ment litt mer generelt.

Men OM folk vil bruke litt penger på en tolk i tillegg til en dyrlege/atferdskonsulent, så mener jeg det får være deres bisniss. Det får også være deres sak om noen vil bruke 300kr på et "eksperiment", eller av nysgjerrighet. Det er dermed ikke sagt at folk ikke skal få være uenige, men kanskje noen kan heve seg over det å måtte rakke ned på folk som bruker penger annerledes enn dem selv. For sånn vil det alltid være; vi bruker penger forskjellig (er det ikke derfor vi har politikk og krig og fred og sånn?) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå har jeg lest alt som står her, og vil få komme med mine tanker...

JA, jeg tror absolutt på at folk kan snakke med dyr, og at det er fler enn vi tror som har denne evnen, men NEI, jeg tror absolutt ikke på at alle de som fremstiller seg selv som "dyretolk" er folk man kan stole på...

Historien det dreier seg om i trådstarters innlegg, syns jeg for min del høres noe suspekt ut. Og veldig relativ, om man kan si det sånn. Og jeg vet vel ikke helt om jeg ville kontaktet den omtalte "dyretolken" om jeg ville fått Bridie, Psycho eller Lucifers mening om livet. MEN, jeg kunne gjerne brukt både 300 og 600 kr for å høre hva dyrene hadde å si, og gjøre opp min egen mening om den evnt utplukkede "dyretolken". Og for å kunne se om det bare var en hel masse tilfeldigheter som ble sagt, eller om vedkommende faktisk visste noen av "dyrenes innerste hemmeligheter" som vedkommende ikke kunne visst uten å ha snakket med dyret.

Når det kommer til dette med "hvem som kan snakke med dyr", så har jeg faktisk endret mening om dette de siste 2 ukene... Jeg personlig har følt at dette er en "gave" du er født med, og evnt kan utvikle... Ikke noe som "gud og hvermansen" kan utføre. Helt til jeg hørte sambo fortelle om hans "samtale" med katten sin Schnappi den siste timen før han ble avlivet forrige mandag.

For de som kjenner Lars her inne, og som har møtt han (2ne? Lone? og noen til?), dere har helt sikkert ikke sett på Lars som en type som "snakker med den "snart døde" katten sin", og som i det hele tatt kan tenke på avlivingen av en katt som noe annet enn ja... avlivingen av en katt.

JEG ser på en spade som en spade, og fikk frysninger langt nedover leggen (det begynner på hodet og går nedover, gjør det ikke?) da Lars knakk helt sammen og fortalte at han hadde snakket med Schnappi 1 time før han ble avlivet.

Schnappi hadde sagt til Lars at han ville få slippe nå.. HAn ville være fri. Få løpe i skogen og at vi skulle gå videre i livet uten å tenke på han, men bry oss om de som var igjen. I tilegg hadde han bedt Lars om å ta livet av han, der og da... La han få slippe. (heldigvis klarte ikke Lars dette). Og det er ikke TVIL OM at Lars følte dette og hadde en "samtale" med Schnappi oppe på kottet før vi dro til veterinæren...

Det var også mye snakk på om vi skulle obdusere Schnappi etter han fikk slippe, for å få vite hva som faktisk var galt med han. Lars på sin side ville ikke at Schnappi skulle kuttes i og åpnes. JEG ville gjerne at det skulle gjøres, for å få vite.. Så Lars hadde spurt katten selv om dette, og svaret hans var "jeg vil helst få reise uten for mye oppstyr, men hvis det kan hjelpe andre siden, så vil jeg gjerne obduseres"..... Som sagt så gjort, og selv om resultatet sikkert ikke kan hjelpe noen andre i lignende situasjoner senere, så hjelper det iallefall Lars og meg som fikk bekreftet at vi gjorde det eneste riktige ved å la Schnappi få dø...

Jeg sitter fortsatt med frysninger nedover ryggen når jeg tenker på dette. Jeg tviler ikke på det Lars sier i det hele tatt. Og ved å ha hørt hva HAN har sagt, så tviler jeg ikke et sekund på at det finnes folk der ute som virkelig kan snakke med dyr og få følelser og tanker fra dyrene sendt over til seg.

Men, som sagt.. At alle som påroper seg "dyretolk" evnene faktisk er seriøse, DET tror jeg ikke noe på.. Det ER mye humbug der ute.

Lars fortalte forøvrig også at han hadde sett Schnappi forlate huset her 30 min før vi dro til veterinæren... KAtten hadde løpt ut av døra, og Lars hadde ikke klart å stoppe han... Da takket han for seg. Og han ville ikke tilbake hit. Derfor ble også kroppen hans sendt til felles kremering, og ikke separat som jeg foreslo. Pus hadde bestemt.. Som alltid...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øhhh, om jeg trodde jeg kunne lære noe glupt om å få egne penger til å strekke til bedre av å studere ditt budsjett (tenk at du har et!) så ville jeg gjerne ha sett det... Men, DET har faktisk ingenting med prinsippielle diskusjoner å gjøre...

For å diskutere prinsipper må man faktisk løfte blikket litt over sin egen nesetipp og se det større bildet.

Eller som Gyldendals fremmedordbok definerer det:

"Prinsipp: Grunn, begynnelse, opphav, grunnsetning, grunnregel"

"Prinsippiell: Som er i samsvar med prinsipper; som angår kjernen i en sak." (Og for meg er kjernen i DENNE saken at man ikke skal oppmuntre til humbug ved å betale for det - ei heller skal man tro på visvas.)

Jeg finner det litt ironisk jeg da, at du vil diskutere pengebruken til andre på prinsippielt grunnlag fordi du evner å se lenger enn din egen nesetipp i følge deg selv, samtidig som du er totalt avvisende til tanken på at "dyretolker" kan hjelpe eiere med å forstå dyrene sine og derfor hjelpe dyrene i samme slengen? For det er vel strengt tatt det samme HVA folk kaller seg (det være dyretolk, hundepsykolog osv - kjært barn har mange navn), om det hjelper eierene til å forstå dyrene sine? Og det går vel an å tenke som så at det kan være til hjelp for noen, selv om man på det sterkeste anbefaler å gå runden via instruktører, etologer, veterinærer, hva nå enn for slags fagperson de måtte ha bruk for FØRST?

For jeg ser jo at flere i denne tråden "skryter" av at de kunne gjort en like bra jobb, og det er jo flott, sant? Det er vel ett fett om det er oppdretter, instruktør eller en eller annen hobby-hundepsykolog som fjernanalyserer hunden på nettet (og det er vel samtlige skeptikerene i denne tråden vært flinke til, har de ikke? Å diagnostisere og forklare hunder via en beskrivelse på forumet her?), så lenge det vedkommende sier har en viss fornuft i seg og det kanskje kan hjelpe hunden? Jeg ser ikke helt den store forskjellen her, sånn bortsett fra at noen velger å betale for noe de kan få gratis av alle andre selvutnevnte eksperter på området..

Og Marit - jeg tviler ikke på at Lars føler at han snakket med katten sin før den ble avlivet, men tror du ikke at det kan forklares i at han ønsket å snakke med katten sin, om du skjønner hva jeg mener? Altså, da jeg måtte avlive min Gubbelille, så hadde jeg og et behov for å forklare og unnskylde meg ovenfor han, og det er klart, jeg følte at han skjønte hva jeg sa og at han "tilga" meg.. Men nå i ettertid er jeg ganske sikker på at jeg tolket det jeg ville tolke, og at han reagerte som den hunden han var.. Selv om den dagen på veterinærkontoret var den eneste gangen i hans liv som han var følsom for min sinnsteming - som jeg kan se ihvertfall. Men det ble lettere å takle og bearbeide sorgen for meg, fordi jeg følte at han forsto og tilga meg, da ble det en riktig avgjørelse.. Og jeg kan helt klart ikke lese tankene til noen av de andre dyrene mine (noen ganger er jeg i tvil om en av dem i det hele tatt har noe som kan kalles tanker.. hehe), så noen dyretolk er jeg ikke, selv om jeg da den dagen følte at jeg kunne snakke med Gubbelille..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne: Jo, jeg har tenkt tanken på at det er kun derfor Lars følte at han snakket med Schnappi, og det har jo uten tvil hjulpet han i sorgen i å miste en kjær katt (ja, man kan bli like glad i en katt som i en hund, uten tvil!). Men, det var måten Lars la frem dette på, og han sa han følte helt og holdent at Shnappi hadde SNAKKET til han osv. Og ikke bare at han har søkt trøst i å på en måte høre hva Schnappi mener om ting, og uttrykt SINE tanker til katten, men altså at katten har svart på spørsmål. (ang obdusering, kremering osv). Og jeg skjønner ikke helt da hvorfor Lars skal si at katten har en annen mening enn den HAN har liksom? Som ang dette med obduseringa.

Og det var Schnappi som ba oss gå fra veterinæren når vi gjorde det osv...

Selv har jeg jo avlivet Buffy, og det er virkelig noe av det værste jeg har vært borte i. Men selv om jeg uttrykket mine tanker og følelser til Buffy, så følte jeg aldri noensinne at hu "sa" noe tilbake til meg.

Ei heller føler jeg at noen av de andre dyrene her kan "snakke" med meg i det hele tatt, annet enn på sin personlige måte som i å legge seg foran ansiktet mitt så jeg kan snuse Psycho i pelsen om jeg har det vondt eller annet.

Og siden lars så fint sa det selv "for å dra dumhetene enda lenger, så var det schnappi som ba oss gå fra klinikken". Altså, Lars syns selv dette høres helt "høl i hue" ut, og han tror nok ikke på det selv heller, men han har opplevd det, og MÅ tro det, om du forstår...

Men jeg vet ikke jeg... Jeg vet bare at jeg ikke tviler på at NOEN kan snakke med dyr, og at dyr kan "fortelle" hva de føler og mener.... Men det er absolutt ikke alle som påroper seg dette, som er seriøse...

Og du mener i fullt alvor at en KATT vet hva kremering og obuksjon betyr ? :)

og hvorfor sku da ikke en katt "vite" dette på lik linje som mye annet?

Jeg tror på samboern her og hans opplevelse av dette jeg... JEG hadde nok ikke hørt katten snakke til meg på denne måten, men at LARS oppfattet det på denne måten og hadde en "samtale" med pus, er jeg ikke i tvil om... Om det er "bare" hans måte å takle sorgen på, eller hans måte å få hjelp i en veldig tung avgjørelse, er egentlig et fett for meg. Han følte at katten snakket til han, og det tror jeg på. Så hvorfor sku ikke andre folk føle det samme?

Og faktisk kunne gi denne "egenskapen" ut til andre folk ved å være dyrets "stemme utad"?

Det ER mer mellom himmel og jord enn vi tror...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er skeptisk skeptisk skeptisk, men har faktisk lyst til å prøve... dette fordi jeg har blitt anbefalt det av folk jeg ser på som enda mer jordnære enn meg liksom. De var også skeptiske, men ble overbeviste..

Jeg ville nok ikke kastet bort penger på "hvem som helst", men funnet en jeg visste var annerkjent. Det jeg synes er kjipt er at man må oppgi hvor lenge man har hatt hunden. For meg som har en omplasseringshund ville det vært en smal sak å få testet ut sannhetsgestalten i "tolkningen" ved å ikke nevne en dritt om bikkjas fortid. Tipper at Loke i det minste hadde nevnt littegranne om hva han har opplevd tidligere om han kunne snakket, han tilbragte jo de viktigste månedene i utviklingen sin hos andre.

Det jeg sliter med er å tro at hunder har en slik konkret virkelighetsoppfatning. Jeg tviler sterkt og inderlig på at en hund er like gjennomtenkt og bevisst på sammfunnet som de fremstilles som her.

De viktigste tingene i min hunds liv er å få leke, snuse, spise og pisse liksom, tipper dette hadde gjenspeilet seg i samtalen hadde vi tatt en liten prat...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oioioi... Det er to dager siden jeg sist var på sonen, og gud hjelpe meg for en diskusjon dette har blitt til! Guddi :wub:

Jeg har da (som tidligere nevnt i tråden) også prøvd dette på min hund (skyt meg den som vil, jeg står fremdeles oppreist!)

OG jeg er også en skeptiker, trener hund på vanlig måte, prøver å lese kroppsspåket til min hund, og prøver å oppdra henne etter beste evne..! Drar også selvsagt først til vetrinær hvis jeg misstenker at noe er galt, og prøver i det store å hele og ha en fornuftig hundehold!

MEN jeg tror det er mer mellom himmel å jord enn vi tåpelige mennesker vet..!

og at det er muligheter å komunisere med dyr er jeg ikke i tvil om i det hele tatt! Jeg har prøvd tolk på min hund, og fikk et svar, noen ting stemmer, og noen ting var veldig generelle, og jeg er fremdeles skeptisk og jeg kommer IKKE til å endre mitt hundehold..!

Men jeg synes det er rart, noe av det som kom frem, derfor vil jeg ikke utelukke helt at det kan fungerer!

Jeg tror det har mye med hva man er åpen for..

Angående dette å diskutere dyretolkning, tolkene og de som har prøvd dette på hundene sine, og betalt penger for det: Jeg synes det er åkei å si at man synes det er tullete, og at man ikke ville prøvd det selv, men det er hver enkeltes mening, og man må klare å godta at det er noen som tror på det!

Jeg kan fint godta en person som sier de HAR prøv, MEN mener det bare er tull (min hundetrener er en av disse)

Dette vedkomne HAR faktisk testet det ut, og SÅ gjør han seg opp en mening.. Han var åpen for det, men fant ut at det var noe han ikke trodde på...

Det er tåpelig å uttale seg om noe man ikke har prøvd.. Man kan si JEG TROR/MENER, men det blir bare for tynt å dynke alle som har prøvd, og alle tolker ned i gjørma fordi man selv mener det er tullete..

Der var vel en (!) som nevnte noe om å se lenger enn sin egen nese.. kanskje det er noe vedkomne burde praktisere litt oftere...(!)

Litt til.. Sånn jeg har hørt tolkningen foregår, så får tolken tillsendt bilder, føelser ol fra dyret, og så setter tolken ord på hva dyret mener.. Dyret trenger ikke vite hva f.eks "å være full" er for noe, men dyret sender en lignenede føelse til tolken, og tolken oversetter føelsen til ordet "full"

Når min hund ble tolket sa hun at bestefar (altså min far) ofte "glemte" henne når han passet henne... Men tolken sa at det var vanskelig å forklare, for det var ikke "glemt bort" hun mente.. hun sa det var en føelse som var vanskelig å finne et ord på som var en god forklaring..

Jeg skjønner godt hva hun mener, for min far har en tendens til å begynne med noe annet (feks gå ned i kjellern og modelere med sine modellfly) mens han passer (er i huset sammen med) voffsen.. Og da "glemmer" han henne, uten å "glemme henne bort" hvis noen skjønner hva jeg mener.. hehe :rolleyes:

*Dobbelpost, bruk redigeringsfunksjonen, mod Emilie*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veeel... Jeg har også vært veldig skeptisk og har 2 helt ulike erfaringer.

Og etterhvert faller mer og mer av det den andre tolken sa, på plass.. Både jeg og tolken har spekulert mye på noe hunden sa om at det var så fæl, så fæl stank. Nå har jeg prøvd å observere hunden enda mer nøye, og nå har jeg funnet ut hva dette betyr.

Observasjon: Hunden blir tydelig stresset, og jeg finner ingen ting som kan ha utløst dette. Så en dag var jeg ute og måket noe snø, og da kjente jeg også "stanken". Gikk inn for å sjekke hunden, som ganske riktig var stresset. Så da er det bilene med slakteavfall som er den fæle, fæle stanken. De kjører like forbi huset her i tide og utide og utendørs kjenner man godt stanken, selv om jeg aldri har kjent den inne i huset. Men det gjør altså hunden, og det kan også godt hende at en slik bil var i nærheten da de to hundene ble påkjørt.

Så selv om jeg tviler, må jeg bare tro når tolken forteller at hunden savner søsteren som ble drept i påkjørselen, og som jeg aldri har nevnt til tolken.. Og når det nå viser seg at hunden reagerer med stress når "stank"bilene kjører forbi.

Jeg har aldri betalt for tjenesten, og er nå fristet til å spørre tolken om en hund som jeg har tatt hjem.

Og så lenge Snåsakaill'n kan helbrede og hjelpe mennesker, hvorfor skulle ikke noen kunne ha krefter til å hjelpe dyr?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nå er tråden rydda.

For at tråden ikke skal måtte stenges må dere holde dere til topic og ikke skrive ting som oppfattes som personanngrep og nedverdigelse. Det er helt greit å ha forskjellige meninger, det er det som er poenget med et forum, men meninger må kunne sies på en skikkelig måte og sikane har ikke noe i en diskusjon å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men altså at katten har svart på spørsmål. (ang obdusering, kremering osv). Og jeg skjønner ikke helt da hvorfor Lars skal si at katten har en annen mening enn den HAN har liksom? Som ang dette med obduseringa.

*klippe masse*

og hvorfor sku da ikke en katt "vite" dette på lik linje som mye annet?

Siden "noen" her har tatt seg den frihet å fjerne spørsmålet mitt hvor jeg oppriktig lurer på HVA eksakt gjør at en KATT har referanser som skulle tilsi at den vet hva obduksjon og kremering betyr, så gjentar jeg det gjerne... Altså: hvordan i all verden skulle en katt vite noe som helst om obduksjon og kremasjon ? :wub:

Og altså: HVA vet en katt noe om liksom ? "PÅ lik linke som mye annet" som du skriver ? OK - jeg antar katter er eksperter på fuglejakt og vet nøyaktig hvordan de skal få has på dem. Musejakt vil jeg også påstå er innenfor kunnskapsområdet - de vet nok også utmerket godt hva de liker å spise, hvor de liker å oppholde seg, om de trives ute eller inne etc etc - men altså... nei - jeg tror ikke jeg skal si mer jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er litt enig med Siri. Jeg tror ikke dyrene vet "alt", og de har ikke samme forhold til det de opplever som vi har. Hvordan dyr skal ha kunnskap om konkrete begreper som kremering, obduksjon osv lurer jeg også på.

Hvis det var sånn at dyr vet "alt" så ville vel min hund bare "sagt" at det var bilene med dyreavfall som gjør henne veldig urolig, istedenfor "snakket" hun bare om den fæle, fæle stanken. Verken jeg eller tolken skjønte hva dette var før jeg selv erfarte hvordan hunden reagerte når en slik bil kjørte forbi.

Må jo tro på den siste tolken, for hvordan kunne h*n vite at det var to hunder som ble påkjørt hvis det ikke kom fra hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, de kan nok ikke ha konkrete meninger om dette med obduksjon og kremering, men Schnappi hadde tydelig gitt uttrykk for at han ikke ville tilbake i huset her, og da tolket vi det dit hen at han ikke ville separat kremeres...

Det samme ang obdusering.. Katten "ønsket ikke noe oppstyr og mas, ville bli glemt...." og det tolket VI dithen at han ikke ville obduseres.

Det er jo den som snakker med dyret som må tolke dette i den og den retningen. Og "oversette" det til vårt "språk" og våre tanker...

Men dette er så off topic som det får blitt, at det for min del er EOD.

Dere som er så trangsynte at kun det dere selv sier og opplever er rett, får dere nok en overraskelse eller tre engang dere og. Jeg har væt sånn jeg også. Men blit såpass voksen at jeg kan innse at jeg ikke vet og kan alt jeg heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som er så trangsynte at kun det dere selv sier og opplever er rett, får dere nok en overraskelse eller tre engang dere og. Jeg har væt sånn jeg også. Men blit såpass voksen at jeg kan innse at jeg ikke vet og kan alt jeg heller.

Det har blitt brent mennesker i "sannhetens navn" i tidligere tider, en får tro og håpe at vi har forbedret oss idag, tross vårt sekulariserte, gjennomvitenskaplige samfunn.

Husk på at utsagn som "Jorda er flat", "noen raser er mindreverdige" (altså IKKE HUNDEraser), "Det er klart det finnes troll" (og da snakker jeg ikke om sånne troll som vrir på alt det andre sier :rolleyes: ) har vært en gjengs oppfatning. Om et par hundre år ler de nok godt av mye av det vi tror i dag også - det er bare det at det er vanskelig å vite hvilken del :) .

Dette er OT, og er ment som et sleivspark til alle som vet selv, vet best og vet for resten av verden også. De fortjener det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...