Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor klippes Puddel?


LeneG

Recommended Posts

Det finnes flere forskjellige puddelklipper, men den jeg tror du tenker på har hatt en spesiell funksjon en gang i tiden. Der det er masse pels, skulle pelsen beskytte; rundt ledd, lungene/brystkassen, osv. Der de er barbert/har lite pels, skulle ikke pelsen hindre hunden i vannarbeid, mener jeg å huske. Men noen med puddel kan nok skrive mer utfyllende enn jeg kan.. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener å ha hørt en gang at de en gang var kamphunder og klippen beskytter mot bitt i hode, nakke og ankler. Men det er meget mulig at jeg husker galt og at dette er aldeles feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener å ha hørt en gang at de en gang var kamphunder og klippen beskytter mot bitt i hode, nakke og ankler. Men det er meget mulig at jeg husker galt og at dette er aldeles feil.

:yes:

Jeg håper du tuller! :D De har jo såå mye skinn til overs, så kamphundbakgrunnen er nok sannsynlig, ja..! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra puddelklubb.no:

Den store puddelen

var dyktig til å apportere i vann og pelsen

ble klippet i en mer hendig løveklipp. Løveklippen

var den gang slik at den skulle varme

ledd, nyrer og indre organer, ellers ble pelsen

raket bort og skulle være kortest mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puddelen har aldri blitt brukt som kamphund, nei :blink: Derimot har storpuddelen blitt brukt som politihund i Tyskland og som tjenestehund i Fremmedlegionen i Frankrike. Desverre resulterte det i veldig skarpt gemytt (spesielt fra tyske linjer), noe som ikke er ønskelig hos puddel.

Storpuddelen er originalt en vannapporterende fuglehund som tradisjonelt ble brukt til andejakt. I Norge finnes det stor og mellompudler som brukes til rypejakt med godt hell.

Ordet puddel kommer av det tyske "pudeln" som betyr noe slikt som "plaske i vann". Klippen kommer som nevnt av behovet for å å holde vital organer beskyttet. Puddelen skulle ha mye pels på forkroppen for å beskytte lunger og hjertet, pomponger over leddene for at beskytte mot gikt, to pomponger bak for å beskytte nyrene og dusk på halen så hunden var lett å se i vannet. Resten av pelsen var klippet ned for at redusere vannmotstand. De fleste andre frisyrer bærer med seg noen av de samme trekkene bare mindre ekstrem form.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puddelen klippes vel av mange av de samme årsakene som Portisen. Dette har jeg skrevet om det på min hjemmeside:

"Den Portugisiske vannhunden ble klippet i en såkalt løveklipp. En klipp som har blitt holdt ved like helt til i dag. Løveklippen har ikke bare en historie, men også en funksjon. Ved løveklipp klippes hunden fra lendepartiet, og på bakbena. Også to tredeler av halen klippes. Den resterende pelsen på framparten skulle fungere som en flytevest om hunden arbeidet i kaldt vann. Pelsen skulle beskytte hundens viktigste organer mot kuldesjokk. Haledusken skulle gjøre så halen fløt og skulle gjøre det lettere for fiskerne å se hunden mens den svømte. Bakparten skulle være kortklipt, for at hunden lettere kunne svømme. Denne klippen var altså veldig funksjonell i sin tid, da vannhunden først og fremst var en brukshund."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. portisene, så er det rimelig merkelig å se dem i USA, da.. Hvor de formklippes HELT annerledes. Se her: http://www.waterdogbreeder.com/dogs.html. Kikk litt nedover på siden og se de hvit/sorte der...

Og mens man snakker om merkelige pelser... Sjekk pudler med "korder" (som f.eks. puli og komondor har): http://llewtrah.blogspot.com/2007/05/corded-poodle.html, eller her: http://llewtrah.blogspot.com/2007/05/corded-poodle.html (litt nedover på siden)...

Og hvis man vel nå skal ha en puddel med korder - ja, da bør man så saktens ha slike ute på jordet også: http://www.wensleydale-sheep.com/...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj.. Jeg har overhode ikke sansen for lammeklippen på portugiserne. Den gjør at rasen ser ut som en gedigen Bichon Frise i stedet for en vannhund. De klipper pelsen slik kun på grunn av at de skal se ut som showhunder. Det er det jeg liker så godt med de Portugisiske vannhundene som stilles under FCI. De er ikke så himla velstelte og vakre som de er i USA. De fleste jeg kjenner vasker og grer gjennom bikkja før utstilling, og det er det. Takk Gud.. :blink:

Forøvrig har amerikanerne er snålt syn på hund når det gjelder utseende. Portisene en finner der er ofte feilfarget også.

Her er et eksempel på en helt feil hund i mine øyne.. :kiss: Blanding av dalmatiner og bichon.

http://www.waterdogbreeder.com/images/blizzard.jpg

Susanne: Snorpudler er noe helt snålt å se på. Spesielt hvis de har kontinentalklipp i tillegg! :) Utrolig bra sammenlikning med sauene forøvrig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den på linken din minnet litt om en bouvier/russisk sort terrier-sak.. Men ja, meget snodig hvordan "noen" bare kan bestemme seg for å gjøre ting heeelt annerledes enn rasens opprinnelsesland.

Okey - at amerikanerne gjør alt mere ekstremt - men akkurat her har de jo droppet liksom hele "clouet" i tillegg..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den på linken din minnet litt om en bouvier/russisk sort terrier-sak.. Men ja, meget snodig hvordan "noen" bare kan bestemme seg for å gjøre ting heeelt annerledes enn rasens opprinnelsesland.

Okey - at amerikanerne gjør alt mere ekstremt - men akkurat her har de jo droppet liksom hele "clouet" i tillegg..

Susanne

Dette ble litt O.T, men, ja. Hunden på bildet har til og med innslag av brunt i pelsen. Toppen av kransekaka liksom.

Men dere som har puddel; hvilket skjær bruker man når man barberer på bakparten og i ansiktet? Jeg bruker 3 mm. på min hund, mens alle jeg kjenner bruker lengre skjær. Pudler er jo helt snaue sammenliknet med vannhunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

..

Men dere som har puddel; hvilket skjær bruker man når man barberer på bakparten og i ansiktet? Jeg bruker 3 mm. på min hund, mens alle jeg kjenner bruker lengre skjær. Pudler er jo helt snaue sammenliknet med vannhunder.

Jeg bruker en Andis maskin og dermed Andis skjær som har et litt annet tallsystem enn Oster. I ansiktet, poter og halerot bruker jeg 40 skjær som klipper 0,25 mm. Til grovklipp på bukser bruker jeg 75c som klipper 3,2mm, og til grovklipp på rygg og front bruker jeg skjær 10 som klipper 1-1/2 mm. Det er mange som bruker grovere skjær enn 40 i ansiktet, men det er smakssak, jeg synes det er penest med helt glatt snute og poter. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj.. Jeg har overhode ikke sansen for lammeklippen på portugiserne. Den gjør at rasen ser ut som en gedigen Bichon Frise i stedet for en vannhund.

Hehe, akkurat det samme tenkte jeg da jeg satt og så på bilder av amerikanske portiser her om dagen :blink: På den annen side syns jeg at pudler er finere i lammeklipp enn i continental. Continentalklippen blir for kunstig etter min smak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he. Fin sau Susanne :blink:

Synes portisen var fin med mere hår og jeg men forstår jo at det ikke samfaller

med hvordan den SKAL se ut. Det blir jo som sagt en annen hund.

Og jeg da, som klipper bikkja som en løve. Hadde vel blitt halshugd av Leonbergerklubben :kiss:

Takk for informasjonen folkens. Da er jeg en kunnskap rikere enn i går :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker en Andis maskin og dermed Andis skjær som har et litt annet tallsystem enn Oster. I ansiktet, poter og halerot bruker jeg 40 skjær som klipper 0,25 mm. Til grovklipp på bukser bruker jeg 75c som klipper 3,2mm, og til grovklipp på rygg og front bruker jeg skjær 10 som klipper 1-1/2 mm. Det er mange som bruker grovere skjær enn 40 i ansiktet, men det er smakssak, jeg synes det er penest med helt glatt snute og poter. :blink:

Jeg bruker også Andis, så da er det samme som du har (2,3 mm) jeg har.. De fleste oppdrettere bruker mye lengre skjær.

Takk for svar :kiss:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...