Gå til innhold
Hundesonen.no

Labrador kontra jaktlabrador?


Tuva3

Recommended Posts

Nå har jeg lært noe nytt. Jeg er vokst opp med labrador, men denne var ikke en sånn kompakt sak. Den var litt smekker. Den var i alle fall ikke feit, noe som jo kunne komme av mye trim da...

Men så ser jeg at det er noe som heter jaktlabrador. Hurra. Jeg er jo så happy for alle raser som får beholde sine opprinnelige bruksegenskaper. Har noen her erfaring med disse to, labrador, kontra jaktlabrador, og kan fortelle meg om det er noe utover ekstriøret som er forskjellig? Og det er golden/jaktgolden? Er det flat coated også med sånn deling? Og disse "jakt-oppdrettede", de stiller man ikke ut? Men jeg hadde jo mye mere sansen for dem da... (noe med barndommens bilde i hodet, et labradoren ikke var en tykk liten marsipangris. Og dette var ikke vondt ment, for marsipan er GODT).

Vår labrador måtte avlives pga hd. Hvordan er det med rasen og hd i dag? Er de like mye plaget som for 15 år siden?

Takker på forhånd hvis noen orker å opplyse meg :ahappy: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jaktlabbe selv, en frøken på snart 9 år. Har kun hatt denne varianten selv, men har hatt endel labbiser fra showlinjer på kurs via retrieverklubben.

Min erfaring så langt er at jaktlinjene er mer fokusert og utholden under trening og konkurranse, men de har også litt lettere for å stresse så dette må man huske på under trening. "Farlig, kan antennes!"

Ellers synes jeg personlig at jaktvariantene er noe mer høflig, de kaster seg ikke over fremmede sånn helt uten videre. De er litt mer avbalansert og førerorientert, trenger ikke bruke tiden på overfalle fremmede liksom :ahappy:

Helsemessig vet jeg ikke helt om det er så store forskjeller, har i grunnen ikke vært så opphengt i dette, om jeg noensinne skal ha retriever igjen så blir det fra jaktlinjer :yes:

Ser også litt forskjell i kjønnsdrift på hannene, jaktdyra er mer intressert i jobbe for sin eier istdenfor å løpe etter damer hele tiden.

Jaktlinjer er det både på labrador og golden som du nevnte, men også Flat. Disse er det vel ikke noe særlig av i Norge, men det finnes litt i Sverige.

Og nei, man stiller ikke disse jaktdyra.

Evntuelt kun for å få den sløyfen man trenger i forbindelse med andre championat, men det er ikke nødvendigvis så enkelt

å få den gule el blå sløyfen...

Edit: her er kanskje en tråd av interesse?

http://dyresonen.no/forum/index.php?showto...hl=jaktlabrador

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...