Gå til innhold
Hundesonen.no

miniatyrrase


WheatenMali

vil du ha en miniatyrhund?  

111 stemmer

  1. 1.

    • Nei
      46
    • ja!!!!
      35
    • har en allerde!
      30


Recommended Posts

  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar

Miniatyrer er =D>

men kunne godt tenkt meg ett digert beist og jeg:) en dobbis elller en IW :) drit herlige..

vi slepper hundene på valpekurs og der var det en border valp på 12-13 uker el noe som la sin elsk på casper og gjetet ham rundt og rundt.. jeg måtte støtte meg til veggen jeg lo sånn.. drit artig:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja greit at du ikke er såå hønemor, ( :wink: ) men du er jo forsiktig med å slippe en lille hund sammen med 2-3 andre svære unghunder feks. Det er liksom ikke alle hunder en slik liten tass kan leke med, og man må ha det i bakhodet. Hera feks, har ikke fått leke (elle kunne ha fått leke med en) med en liten hund, fordi hun tråkker fælt og skal oppå og er voldsom. Det minste hun har vært borti var en dachs, og den falt om og hun tråkket på den og den datt overende hele tiden. (hehe) Så man kan ikke leke med hvemsom helst. En stor hund kan leke med alle, så lenge de kommer overens. :) En liten hund kan lett skade seg.

OG dessuten hadde jeg ikke følt meg like trygg ute om kvelden med en liten hund ;)

Ja det har du helt rett i ;) Jeg er jo forsiktig med å sleppe henne på store raser når jeg ikke kjenner hunden (men det er jo alle) men man har forhåndsregler når man har liten rase. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en ;) (og elsker det)

Bare så dere vet det, så er ikke alle rasene i gruppe 9 miniatyrer, og det finnes miniatyrer i de andre gruppene også. Pomeranian og yorkie f.eks. de er i gruppe 5 og 3, men de er fortsatt miniatyrhunder. Og Sheltie er som flere har sagt, er ikke en miniatyr.

Det kommer an på størrelsen, ikke gruppe :)

Aya: Du vet det sikkert, men de tre rasene (pap/pha, tibbe, cc) er veeeeldig forskjellige ;) hihi.. Bare så du ikke tror at tibben har papillon-gemytt eller omvendt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en ;) (og elsker det)

Bare så dere vet det, så er ikke alle rasene i gruppe 9 miniatyrer, og det finnes miniatyrer i de andre gruppene også. Pomeranian og yorkie f.eks. de er i gruppe 5 og 3, men de er fortsatt miniatyrhunder. Og Sheltie er som flere har sagt, er ikke en miniatyr.

Det kommer an på størrelsen, ikke gruppe :)

Aya: Du vet det sikkert, men de tre rasene (pap/pha, tibbe, cc) er veeeeldig forskjellige ;) hihi.. Bare så du ikke tror at tibben har papillon-gemytt eller omvendt.

Hehe, jeg er fullstendig klar over det altså!!! De er jo liksom.. De er jo totalt forskjellige! Men man kan jo ha lyst på flere hunder med forskjellig bruksområde, forskjellige, gemytt, utseendet osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok.. Jeg trodde Jrt`en var miniatyr jeg da.. :?

Min er jo så liten :)

Jeg har ikke hørt det nei, men det kan jo være? Såvidt jeg vet så er det bare de lettere og mer "miniatyr-aktige" terrierne som blir omtalt som miniatyrhunder. Ikke de mer grove terrierne som JRT, Parson og sånn. På miniatyrhundklubben sine utstillinger f.eks, så er det noen raser fra andre grupper enn gruppe 9 med, og det er pomme, yorkie, silky, cavalier og kanskje fler som jeg ikke husker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Har alltid hatt en forkjærlighet for de små, spesielt Shih tzu og Kleinspitz. Men også russisk toy terrier kommer til å være i vårt hus engang ;)

For de større kan jeg (utenom Boxer) strekke meg til Norsk Grå Elghund (selvfølgelig), Islandsk fårehund og Snowboxer.

Også Basset Hound da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker nå relativt røffe hunder, og vil helst ha littegrann størrelse på dem - eller rettere sagt; at de tåler litt både mentalt og fysisk. Det har etter min mening litt med størrelse å gjøre, små hunder kan være tøffe til de får seg en smell og innser at de ER små.

En rase som jeg har møtt noen kjempefine utgaver av, og som blir helt passe, er dvergpinscher. Jeg mener... en flott litt frøken vi traff var fra Sverige, fra en oppdretter som også drev med dobermann - og BEGGE foreldrene var korad, altså en relativt krevende brukshundkåring som stiller solide mentale krav til hunden, og som det langt fra er selvsagt å få godkjent på selv om man har "stor, tøff hund".

Jeg hadde tatt henne med meg hjem på flekken, jeg ;)

Treffer et par andre iblant, og de har vært uredde, muntre små hunder med masse fart og futt. Relativt små kan de være også, så det burde være et hendig og flott alternativ til motehunder som chihuahua og nakenhund, der jeg synes jeg ser mye rart av gemytt på, nærmest uavhengig av eier og måte å behandle dem på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne du tenkt deg en miniatyrhund? Ja

Hvorfor? Hvilken? Synes det er en grei størrelse på en eventuell hund nr.2 og kommer nok en eller annen gang til å få meg en løwchen

Hvorfor løwchen? Fordi de har et gemytt som tiltaler meg og et nydelig utseende. De er i tillegg ganske robuste. Tror nok Lotta hadde kledd en liten løwchensøster ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei kunne ikke tenkt meg en minityrrase. Jeg vil kunne gå lange turer med hunden, og ha mulighet til å delta på det meste av hundeaktiviteter. Kanskje når jeg blir gammel :P

Mange av de små rasene går gladelig flere timer i skogen eller på fjellet. Mange av dem egner seg også utmerket til både lydighet og agility. Som med store hunder, har de små hundene ulike egenskaper og egnede bruksområder ettersom hvilken rase de tilhører. Miniatyrhunder er ikke ensbetydende med små hunder som ikke kan brukes til noe annet enn til å sitte i sofaen og som ikke kan gå lenger enn til postkassa. (Desverre er det en del folk som skaffer seg små hunder og ikke gjør annet enn akkurat det med dem, og de ender opp med overvektige og understimulerte hunder <_< )

Det er klart at de ikke er verdens beste IPO, rednings- eller trekkhunder, men man skal ikke undervurdere dem heller ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gode poeng, setter pris på innspill @simira :)!  Jeg forstår utgangspunktet ditt, og hvorfor du tenker det ja - og jeg er ikke uenig rent objektivt sett basert på det jeg har skrevet i innlegget. Jeg mener basert på samtalene jeg har hatt med de, og observasjon av valpen - at det virker som om de har gjort en grei jobb med valpen altså, men litt dessverre snevert i forhold til sosialisering i miljø utenom der valpen er vokset opp og særlig på det å være alene. Noe de selv åpent sier. De skulle absolutt ha trent med den alene ja. De hadde tiltenkt at den skulle bli værende på gården, også ble det ikke slik - dessverre. Den er vane med bilkjøring, kloklipp, børsting, dusj/vask, mennesker som kommer og går på gården etc. Verken valpen eller andre hundene markerte ikke noe på at jeg kom og de var egentlig bare mest gira på at det kom en ny person der. Ingen bjeffing i det hele. Mammahunden på gården var litt skeptisk en liten time før hun ble kompis. Svaret er nok et direkte nei. Derfor må jeg har hunden med på jobb, noe som heldigvis går greit i mitt tilfelle. Tenker en uke der det blir mest meg å hunden på hjemmekontor, dersom hun kommer seg til rette så går vi over i kontor-hund noen mnd der vi jobber sakte over tid med å bli mer selvstendig. Jeg er klar for at hunden blir litt jobb, men på sikt håper jeg at hun blir en grei selvstendig nok hund da jeg også driver litt reising i ny og ne. Har to turer der jeg blir borte totalt to uker resten av året, så håper at denne fasen skal gå greit for henne.  Det er snakk om en schæfer som har brukshund gener ja, men ikke ren bruksschæfer. Har ingen planer om bruk utenom å la henne drive søk for morro. Har hatt store hunder før slik som Bernersennen og labdrador men de har blitt adoptert i voksen alder, og ville derfor høre litt ang det å hente henne inn når jeg ser at hun har litt angst.  Slik det ser ut nå er nok ikke det en mulighet dessverre. Mulig at noe kan ordnes med søsterhunden, men det å ha ansvar for to brukschæfer-valper alene blir kanskje litt ekstremt.
    • Jeg ville droppet det. Ikke på grunn av separasjonsangsten og at det kan bli en utfordring å overkomme, men fordi situasjonen tyder på at eier ikke har lagt nevneverdig grunnarbeid i valpen. Uavhengig av om det var planen å beholde valpen eller ikke hadde den hatt fordel av alenetid og alenetrening. Hva annet av grunnleggende trening mangler, tenker jeg. Har hunden kjørt bil noe særlig? Opplevd ulike miljøer, underlag, møtt ulike mennesker, hunder og dyr utenfor husholdningen, osv.? Er hun trent på å være alene i det hele tatt, om enn sammen med de andre hundene? Du må ihvertfall være klar over at her tar du potensielt på deg et prosjekt med en valp som ikke nødvendigvis har fått grunntrening som det er en fordel å få inn de første månedene. Hvis du først skal gå for det, og har tid til prosjektet, så ville jeg hentet henne så raskt som mulig. Om du vil gjøre overgangen lettere ville jeg heller lånt med mor eller søster i starten, og jobbet MYE med valpen alene for å knytte bånd til deg. Uansett vil hunden være disponert for separasjonsangst og alenetrening vil ta mye tid, samt alt av annet som potensielt ikke er jobbet med fra starten. Særlig hvis det er snakk om en bruksschæfer, som er rasen i profilen din, og du har planer for bruk, så ville jeg nok gått for en hund med litt tryggere bakgrunn enn dette.
    • Høres det ut som en dårlig plan da ? Og er det veldig negativt for oppdretter om jeg bestiller to valper fra samme kull? Ville dere solgt til meg da? Redd vedkommende bare skal skygge banen vekk fra å velge meg som kjøper da. Virker jeg useriøs da ?
    • Hei, ser etter litt innspill om en valp jeg er i prosessen med å kanskje adoptere - om alt går seg til og eierne er enige. Har anonomymisert endel info om hunden av den grunn. 5 mnd gammel tispe, som har vokst opp ilag med søsteren (også 5 mnd gml) og mamma, har bodd med de hele livet hennes. Søsterhunden er bor ikke fast der, men er innom i helger. Ellers en snill, lydig og matmovitert jente. Glad i kos og berøring og ellers bra gemytt. Casen er at hunden er vokst opp med søstra og moren sin, og har aldri vært noe særlig alene uten søstra og (særlig) moren.  Ved første forsøk å gå på tur alene med hun får hun et fryktelig stressnivå, og vil knapt gå en meter uten å bli lurt avgårde med godbiter. Noen ganger glemmer hun at 'flokken' mangler og er ivrig og glad, før det går noen sekunder der hun leter etter søstra og mora igjen. Tydelig at hunden er ganske sterkt kobla i mora og søstra si, og stresser når hun ikke finner de. Dette var dog turforsøk første gangen jeg møtte hunden, ifl eier har de aldri gått på tur med kun henne alene.  Jeg som mulig ny eier ønsker at overgangen skal gå så bra som mulig for henne til sitt poensielt nye hjem, men vil høre erfaringer fra noen som har gjort noe lignende.  Skal man ta valpen rett ut av miljøet hun er i nå, eller forsøke å bygge bånd til hunden før det gjøres? Hunder knytter seg jo ganske sterkt i folka og stedene de vokser opp med, og båndene blir sterkere etter hvert som tida går - men er mulig også det blir litt brutalt å rive henne opp slik som det er. Står vel mest på ideen om å møte henne to-tre ganger også ta henne med, men vil gjerne høre hva folk har av opplevelser eller tanker. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...