Gå til innhold
Hundesonen.no

Bytte kjønn eller rase?


mokken

Recommended Posts

Jeg driver å leker med tanken om neste hund, krysser fingrene for at det blir lenge til, 2 er nok for meg!

Har blitt veldig bitt av agilitybasillen og vil fortsette med neste hund.

Trives godt med pyrren og labbisen jeg har nå. Men er bestemt på at neste skal bli en mellomstor rase.

Pyrre hannene ligger på 40-48 cm så der tør jeg ikke å ta sjangsen igjen på å få en som smyger seg under mellomklasse grensen på 43 cm.

Også er det jo det at jeg liker disse rare pyrrene.

Også liker jeg hannhunder, der litt "enkel" i toppen liksom :ahappy:

Så kommer dilemma...

Bytte kjønn? Pyrre fortsatt, men tispe?

Bytte rase? Holde meg til hannhund, men prøve shelti?

Om dere har noen kloke ord så er det bare å slå til! :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier som Linepip; det er da vel ikke noe å lure på!

Bytte rase? Holde meg til hannhund, men prøve shelti?

Nei, err`u gæern! :D

Bytte kjønn? Pyrre fortsatt, men tispe?

Nest beste alternativ! :yes:

Men er bestemt på at neste skal bli en mellomstor rase.

Ombestem deg og aksepter kun det beste;

en ny pyrre-hanne! :ahappy::D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dette noe å lure på?? :P

Regnet med at du skulle komme med noe sånt ja :D

*klippet

Ombestem deg og aksepter kun det beste;

en ny pyrre-hanne! :yes::D

Ja hvis de gjør noe med høyden på mellom klassen er det ikke noe å lure på!

Men en hund på feks 44 cm har ingenting i storhund klasse å gjøre synes jeg, derav problemstillingen ;)

Også til dere som forhåpentligvis har noe konstruktivt å komme med :ahappy:

Hunden skal også brukes til utstilling og litt hobbylydighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok da, konstruktivitet skal bli:

Hva med en kooiker? Like rask og arbeidsglad som pyrren, bare litt mindre. Den trenger å brukes! men det virker ikke som om det blir noe problem for deg.

Utstilling; null pelsstell! Bare å børste gjennom pelsen en eller annen gang før du entrer ringen (som med pyrren).

Lydighet; som sagt, ELSKER å jobbe og lar seg lett belønne! Rask til å koble handling og lønnsomhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok da, konstruktivitet skal bli:

Hva med en kooiker? Like rask og arbeidsglad som pyrren, bare litt mindre. Den trenger å brukes! men det virker ikke som om det blir noe problem for deg.

Utstilling; null pelsstell! Bare å børste gjennom pelsen en eller annen gang før du entrer ringen (som med pyrren).

Lydighet; som sagt, ELSKER å jobbe og lar seg lett belønne! Rask til å koble handling og lønnsomhet.

Tja... Har faktisk vært å tittet litt på kooikerne, men ble litt i tvil over den mentale biten.

Har inntrykk av at man kan risikere å ende opp med en "åneeei, den ser på meg, klarer ikke jobbe mer!!"

Men utrolig pene er de jo, farlig med sånne raser :ahappy:

Også... Jeg liker pelsstell jeg!

Eller... hvis agilityklassestørrelsen er så viktig... skaff deg en voksen/unghund som har oppnådd størrelsen sin.

Nei det er nok ikke aktuelt, jeg vil ha en hund jeg kan prege fra 8 uker.

Ikke en jeg må lære av en masse tull før jeg kan jobbe med den. Har en nå som jeg overtok når hun var knappe 5 og min forrige som jeg fikk som 1 åring og jeg synes ikke det blir helt det samme. Selv om labbisen er en suuuper hund på mangen måter er det jo ikke sikkert man er like heldig igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja... Har faktisk vært å tittet litt på kooikerne, men ble litt i tvil over den mentale biten.

Har inntrykk av at man kan risikere å ende opp med en "åneeei, den ser på meg, klarer ikke jobbe mer!"

Men utrolig pene er de jo, farlig med sånne raser :ahappy:

Min erfaring er at de kooikerne som oppfattes som problemhunder, er hunder som bare er "familiehunder", og som ikke får arbeidsoppgaver. En kooiker er en brukshund! Den MÅ få bruke hodet sitt på noe. Dersom den ikke blir stimulert, finner den egne arbeidsoppgaver. Selvoppnevnte oppgaver som ligger under vokting, forsvar, jakt....

Jeg har fulgt med rasen de siste 10 år, og rasens største problem er størrelsen og utseendet! Det er en utrolig vakker hund, i en hendig størrelse. Mange faller for det, og oppdrettere har ikke vært flinke nok til å understreke at det er en krevende hund. Men gjør man et godt forarbeid, og er bevisst på hva man vektlegger av egenskaper, så er jeg ikke redd for å anbefale kooikeren til en hundevant person / familie som kan gi den et aktivt liv. "Den mentale biten" er ikke alltid et medfødt problem... Tips; se utover Norges grenser, og finn oppdrettere som kan vise til bruksmeritter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En flatt det er tingen :ahappy: En arbeidsglad og livlig hund. Blir veldig knyttet til eier og liker nye utfordringer og fart og spenning. Ikke en hund men nye pelsstell men den krever litt greing og en klipp på utstilling. Ikke noe "dollehund" som du trenger og stå og greit og styre med i timesvis før en utstillign. Er jo en hund som går i stor klasse. En hund som kan brukes til ALT=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En flatt det er tingen :ahappy: En arbeidsglad og livlig hund. Blir veldig knyttet til eier og liker nye utfordringer og fart og spenning. Ikke en hund men nye pelsstell men den krever litt greing og en klipp på utstilling. Ikke noe "dollehund" som du trenger og stå og greit og styre med i timesvis før en utstillign. Er jo en hund som går i stor klasse. En hund som kan brukes til ALT=)

Vel, hvis du leste startinnlegget så vil jeg ha mellomhund, under 43 cm.

Flat kommer nok aldri på tale, for mye kaos for meg!

Nullet: takk for tips, men det står nok hovedsakelig mellom pyrre og shelti :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...