Gå til innhold
Hundesonen.no

Bytte kjønn eller rase?


mokken

Recommended Posts

Jeg driver å leker med tanken om neste hund, krysser fingrene for at det blir lenge til, 2 er nok for meg!

Har blitt veldig bitt av agilitybasillen og vil fortsette med neste hund.

Trives godt med pyrren og labbisen jeg har nå. Men er bestemt på at neste skal bli en mellomstor rase.

Pyrre hannene ligger på 40-48 cm så der tør jeg ikke å ta sjangsen igjen på å få en som smyger seg under mellomklasse grensen på 43 cm.

Også er det jo det at jeg liker disse rare pyrrene.

Også liker jeg hannhunder, der litt "enkel" i toppen liksom :ahappy:

Så kommer dilemma...

Bytte kjønn? Pyrre fortsatt, men tispe?

Bytte rase? Holde meg til hannhund, men prøve shelti?

Om dere har noen kloke ord så er det bare å slå til! :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier som Linepip; det er da vel ikke noe å lure på!

Bytte rase? Holde meg til hannhund, men prøve shelti?

Nei, err`u gæern! :D

Bytte kjønn? Pyrre fortsatt, men tispe?

Nest beste alternativ! :yes:

Men er bestemt på at neste skal bli en mellomstor rase.

Ombestem deg og aksepter kun det beste;

en ny pyrre-hanne! :ahappy::D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dette noe å lure på?? :P

Regnet med at du skulle komme med noe sånt ja :D

*klippet

Ombestem deg og aksepter kun det beste;

en ny pyrre-hanne! :yes::D

Ja hvis de gjør noe med høyden på mellom klassen er det ikke noe å lure på!

Men en hund på feks 44 cm har ingenting i storhund klasse å gjøre synes jeg, derav problemstillingen ;)

Også til dere som forhåpentligvis har noe konstruktivt å komme med :ahappy:

Hunden skal også brukes til utstilling og litt hobbylydighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok da, konstruktivitet skal bli:

Hva med en kooiker? Like rask og arbeidsglad som pyrren, bare litt mindre. Den trenger å brukes! men det virker ikke som om det blir noe problem for deg.

Utstilling; null pelsstell! Bare å børste gjennom pelsen en eller annen gang før du entrer ringen (som med pyrren).

Lydighet; som sagt, ELSKER å jobbe og lar seg lett belønne! Rask til å koble handling og lønnsomhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok da, konstruktivitet skal bli:

Hva med en kooiker? Like rask og arbeidsglad som pyrren, bare litt mindre. Den trenger å brukes! men det virker ikke som om det blir noe problem for deg.

Utstilling; null pelsstell! Bare å børste gjennom pelsen en eller annen gang før du entrer ringen (som med pyrren).

Lydighet; som sagt, ELSKER å jobbe og lar seg lett belønne! Rask til å koble handling og lønnsomhet.

Tja... Har faktisk vært å tittet litt på kooikerne, men ble litt i tvil over den mentale biten.

Har inntrykk av at man kan risikere å ende opp med en "åneeei, den ser på meg, klarer ikke jobbe mer!!"

Men utrolig pene er de jo, farlig med sånne raser :ahappy:

Også... Jeg liker pelsstell jeg!

Eller... hvis agilityklassestørrelsen er så viktig... skaff deg en voksen/unghund som har oppnådd størrelsen sin.

Nei det er nok ikke aktuelt, jeg vil ha en hund jeg kan prege fra 8 uker.

Ikke en jeg må lære av en masse tull før jeg kan jobbe med den. Har en nå som jeg overtok når hun var knappe 5 og min forrige som jeg fikk som 1 åring og jeg synes ikke det blir helt det samme. Selv om labbisen er en suuuper hund på mangen måter er det jo ikke sikkert man er like heldig igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja... Har faktisk vært å tittet litt på kooikerne, men ble litt i tvil over den mentale biten.

Har inntrykk av at man kan risikere å ende opp med en "åneeei, den ser på meg, klarer ikke jobbe mer!"

Men utrolig pene er de jo, farlig med sånne raser :ahappy:

Min erfaring er at de kooikerne som oppfattes som problemhunder, er hunder som bare er "familiehunder", og som ikke får arbeidsoppgaver. En kooiker er en brukshund! Den MÅ få bruke hodet sitt på noe. Dersom den ikke blir stimulert, finner den egne arbeidsoppgaver. Selvoppnevnte oppgaver som ligger under vokting, forsvar, jakt....

Jeg har fulgt med rasen de siste 10 år, og rasens største problem er størrelsen og utseendet! Det er en utrolig vakker hund, i en hendig størrelse. Mange faller for det, og oppdrettere har ikke vært flinke nok til å understreke at det er en krevende hund. Men gjør man et godt forarbeid, og er bevisst på hva man vektlegger av egenskaper, så er jeg ikke redd for å anbefale kooikeren til en hundevant person / familie som kan gi den et aktivt liv. "Den mentale biten" er ikke alltid et medfødt problem... Tips; se utover Norges grenser, og finn oppdrettere som kan vise til bruksmeritter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En flatt det er tingen :ahappy: En arbeidsglad og livlig hund. Blir veldig knyttet til eier og liker nye utfordringer og fart og spenning. Ikke en hund men nye pelsstell men den krever litt greing og en klipp på utstilling. Ikke noe "dollehund" som du trenger og stå og greit og styre med i timesvis før en utstillign. Er jo en hund som går i stor klasse. En hund som kan brukes til ALT=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En flatt det er tingen :ahappy: En arbeidsglad og livlig hund. Blir veldig knyttet til eier og liker nye utfordringer og fart og spenning. Ikke en hund men nye pelsstell men den krever litt greing og en klipp på utstilling. Ikke noe "dollehund" som du trenger og stå og greit og styre med i timesvis før en utstillign. Er jo en hund som går i stor klasse. En hund som kan brukes til ALT=)

Vel, hvis du leste startinnlegget så vil jeg ha mellomhund, under 43 cm.

Flat kommer nok aldri på tale, for mye kaos for meg!

Nullet: takk for tips, men det står nok hovedsakelig mellom pyrre og shelti :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...