Jump to content
Hundesonen.no

Hjemmekoselig lite hundepensjonat


Turnip

Recommended Posts

Det er mulig jeg skal bort 2 dager i påsken, og må da sette bort Mike et par dager.

Har sett litt rundt på nettet på hundepensjonater/kennel, men alt virker så stort og lite hjemmekoselig. Vil ikke sette han i en kennel hvor han må sitte i bur adskilt fra mennesker i store deler av dagen, da han har seperasjonsangst og jeg tvielr sterkt på at han vil like det.

Mike er jo en litt sart sjel, noe skeptisk på om han vil han takle det å være i pensjonat. Han er ikke så avhengi av meg lenger som han var og finner roen fortere med nye mennesker nå. Burde jeg heller se etter noen som kanskje kan passe han i 2 dager? Har pratet med oppdretteren min, men han kunne dessverre ikke...

Silje

Link to comment
Share on other sites

Tja, med tanke på hvordan Mike er og de "problemene" han har hatt, ville det kanskje være best om en privatperson kunne passe han de 2 dagene? Det er kanskje bedre for han å få være i "sentrum", fremfor å ta sjansen på at hans tidligere problemer skal blusse opp igjen... Det sier seg jo selv at det er vanskeligere å gi hver enkelt hund nok oppmerksomhet på et pensjonat, og med en hund som sliter med seperasjonsangst er det neppe beste løsning.

Link to comment
Share on other sites

Du har helt rett der!

Er bare ikke så lett å finne noen som kan passe han i 2 dager, da jeg ikke kjenner så mange "hundefolk"

Edit; Han har ikke noe problem å være alene hjemme hvis det er andre hunder han har selskap av, men han er avhengi av endel kontakt med mennesker og være i "sentrum" som du sa.

Link to comment
Share on other sites

Du er vel litt seint ute for å få plass på de mest hjemmekoselige kanskje, siden de er små? Men jeg har hørt - ikke prøvd - dette Trofast Dyrepensjonat http://www.trofast-dyrepensjonat.no/

Ellers hadde jeg en bekjent med noen ganske sære hunder, som engang ble syk og måtte få pass. Tre havnet på kennel, en i et privat hjem hos folk den kjente. Sistnevnte slet mest, den måtte tilpasse seg nye omgivelser, nye rutiner, der de andre på kennelen bare "ble oppbevart" og ingen krevde noe som helst av dem.

Men hvis du føler at kennel blir for stort, så er det vel noen som tar hunder inn i eget hus også? Har hørt om et par slike, så kanskje noen har noen anbefalinger.

Link to comment
Share on other sites

Har tittet litt på den linken, men det kvier meg å sette Mike i en sånn "bås". Er ganske sikker på at han ikke vil like det.

Han er ikke noen problem hund lenger, og han er utrolig fin og rolig om dagen. Så ville tro at han helt fint klarer å være borte 2 dager. Men kan høre litt rundt om det er mulighet for at han kan være med inn i eget hus. Men det beste hadde kanskje vært om jeg fikk en til å passe han...

Link to comment
Share on other sites

Min erfaring er at de fleste hunder utmerket godt tåler en slik "bås"... med mindre de ikke er veldig ute å kjøre mentalt. Er det hyggelige folk, og de samme oppholdet gjennom og kanskje det neste, og hunden får med seg litt tepper hjemmefra, så har det gått veldig greit med alle mine hunder. Jeg vil faktisk heller ha dem på en rolig kennel enn hjemme hos noen som skal "dille og dalle" og trøste dem.

En venninne blir nesten "fornærmet" over at hundene mine ikke vil være særlig "kosete" når hun har prøvd å passe dem; de legger seg bare i gangen og venter på meg - og hun har nok prøvd å lokke og mase litt på dem, uten å skjønne at det er best å la dem være. På kennelen jeg bruker fast til mine, er innehaver derimot rolig og lar hundene selv komme, så koses det rolig og "frivillig" - så nå hopper de faktisk glade ut av bilen og går i forveien opp. Og de er nærtagende eierjunkies... for å si det sånn. Men jeg styrer unna de store, travle og ståkete stedene da.

Link to comment
Share on other sites

Sånn til en annen gang. Fibi Stortrives på Trofast i sommer, men brukte noen dager på å finne seg til rette. Derfor vil gjerne Merete at hundene er litt mer enn en helg, sånn første gangen. (Ikke noe must selvflgelig, men det kan være lurt for hunden sin del.) Neste gang vi trengte kennelpass, var da vi hentet Scilos i januar. Da var Trofast stengt og hun fikk plass på Bærum Kennel. Større sted, men Fibi slo seg til ro meg èn gang. Det var ikke noe problem å generalisere erfaringen fra i sommer, tydeligvis. Det er uaktuellt for meg å sette bort hunne privat, men kennel - livet mestrer hun med glans! :) Det er faste rutiner og en passe blanding av turer i flokk og å hvile i fred. Så en hund med ganske spesielle behov, sånn til hverdags, kan ha det helt fint på dyrepensjonat. De ligger jo gjerne avsides til, så joggere, unger, syklister eller skumle, gamle damer med rullatorer eksisterer gjerne ikke der! :P

Link to comment
Share on other sites

Ok, grunnen til at jeg vil unngå pensjonater og kennel er kanskje fordi jeg har hørt så mange skrekkhistorier med kennel opphold. Mike har vært passet av privatpersoner flere ganger før, og det har gått utrolig bra. Og han er fornøyd og gla når jeg henter han og han har oppført seg eksemplarisk!

Jeg tror Mike vil få det veldig bra hos den sonisen som evt skal passe han :closedeyes: Jeg føler meg kanskje litt tryggere når en privatperson passer han, enn en kennel. Så jeg tror dette vil gå veldig bra!

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har en fantastisk unghund, Harry, på 11 måneder. Helt siden vi fikk ham, har vi lagt stor vekt på miljøtrening og sosialisering, og han har alltid virket som en trygg og tøff valp.   De siste månedene har det imidlertid skjedd en endring - han har begynt å varselbjeffe mer på mennesker, spesielt når de dukker opp brått og skremmer ham, selv om de er på grei avstand.   Når dette skjer, stivner kroppsspråket hans, og han virker redd. Jeg får ikke kontakt med ham i øyeblikket, og må bare vente til personen er langt nok unna til at han slapper av igjen. Ellers er han en sosial hund som trives med folk, så lenge han ser dem komme og ikke blir skremt.   Jeg lurer på hvorfor han plutselig har endret atferd på denne måten. Er det en vanlig fase i unghundperioden? Og viktigst av alt - hva kan jeg trene på for å hjelpe ham gjennom dette? Alle råd tas imot med stor takk!
    • Tusen takk! 🥰 Tusen takk! Spørs om ikke det blir malle asså 🙈🙈 drømmer om en stor, balansert og sosial hann malle 😍 Tusen takk! 🥰🥰 tiden går sykt fort!  Vi skal først ta en IGP2, og så krysser jeg fingra for at vi også får tatt IGP3 ila året 😁    vi tok røntgen av rygg på fredagen, litt pga jeg har tenkt på å gjøre det uansett, og litt fordi hun alltid har hatt dårlig hopp teknikk. Alt så helt fint ut, og veterinæren sa til og med at det så overraskende bra ut til at hun var en 6 år gammel igp hund. 👏🏼👏🏼👏🏼    
    • Flere hundeskoler og instruktører tilbyr dette. Lundqvist hundeskole har også et teorikurs som kan være veldig nyttig før man skaffer seg hund. Å få oppdrettere til å kreve det tror jeg nok heller er en dårlig idé. En oppdretter vil at kjøper skal ha satt seg grundig inn i deres rase. Hvis et slikt kurs skal dekke alle raser og hundetyper grundig nok så vil det bli veldig langdrygt og kjedelig når man går gjennom de rasene som ikke er relevante for en person. Om jeg står mellom cocker spaniel og golden retriever er jeg ikke interessert i å høre om husky, vorsteh, bulldog og pekingneser. I tillegg har folk veldig ulike forutsetninger. Selv om man ikke har hatt  hund er det stor forskjell på folks erfaring og omgang med både hunder og andre dyr. Det er veldig fint at det er et tilbud som finnes, men en formalisering tror jeg koster mer enn det nytter.  
    • Det holdes valpekurs, kurs i hverdagslydighet, kurs i passering osv osv. Hva med å utvikle et "forkurs"? Altså et kurs for folk som skal skaffe seg hund for første gang. Et kurs som gir veiledning hva de enkelte rasene krever. Folk får hjelp til å velge hund som passer den enkelte. Dette kurset kan knyttes opp til seriøse oppdrettere som krever dette kurset av førstegangskjøpere. Altså "skal du kjøpe valp av meg, må du ha dette kurset først".
    • Problemet vedvarer. Ede er villig til å sitte, dekke og stå uten lure, no problem. Han VAR villig til å komme fra avstand og svinge bakparten inn i utgangsstilling også på bare verbal cue. Hva som har skjedd vet jeg ikke, men han NEKTER nå plent å gå i utgansstilling uten lure. Veiledende hånd uten godbit i blir han genuint fornærmet av. Tar det som et hån og fnyser i moralsk disgust mot den nedlatende frekkheten han synes det er fra meg. Han er så STA på det der nå, da han et øyeblikk lot seg lure av at det luktet av hånden, og lot seg lede et stykke, så svingte han inn bak og stakk hodet mellom bena mine istedenfor da han oppdaget at hånden var tom. Ikke sjans at han nedlater seg til å gå i utgangsstilling på mine premisser. Han KAN ordet. Jeg VET at han KAN det ordet, for han VAR stabil på å utføre, men somehow har han nå endret reglene, og det holder ikke å presentere en godbit i den andre hånden når jeg ber ham heller, den må være i venstre hånd.  Det er så utrolig hva som foregår inni det hodet der. Bare 4 mnd gammel og er så STA på å oppdra meg til å adlyde ham. Jeg er sta og tålmodig selv og lar ham ikke oppnå hva han vil med det der, men det får meg til å grue meg intenst til puberteten hans.  'Teppe!' går smooth da. Fikk nettopp spise et helt kjøttmåltid i fred med en vakkert selvbehersket Ede på teppet. Har skjønt hva som lønner seg i den sammenhengen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...