Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemmekoselig lite hundepensjonat


Turnip

Recommended Posts

Det er mulig jeg skal bort 2 dager i påsken, og må da sette bort Mike et par dager.

Har sett litt rundt på nettet på hundepensjonater/kennel, men alt virker så stort og lite hjemmekoselig. Vil ikke sette han i en kennel hvor han må sitte i bur adskilt fra mennesker i store deler av dagen, da han har seperasjonsangst og jeg tvielr sterkt på at han vil like det.

Mike er jo en litt sart sjel, noe skeptisk på om han vil han takle det å være i pensjonat. Han er ikke så avhengi av meg lenger som han var og finner roen fortere med nye mennesker nå. Burde jeg heller se etter noen som kanskje kan passe han i 2 dager? Har pratet med oppdretteren min, men han kunne dessverre ikke...

Silje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, med tanke på hvordan Mike er og de "problemene" han har hatt, ville det kanskje være best om en privatperson kunne passe han de 2 dagene? Det er kanskje bedre for han å få være i "sentrum", fremfor å ta sjansen på at hans tidligere problemer skal blusse opp igjen... Det sier seg jo selv at det er vanskeligere å gi hver enkelt hund nok oppmerksomhet på et pensjonat, og med en hund som sliter med seperasjonsangst er det neppe beste løsning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har helt rett der!

Er bare ikke så lett å finne noen som kan passe han i 2 dager, da jeg ikke kjenner så mange "hundefolk"

Edit; Han har ikke noe problem å være alene hjemme hvis det er andre hunder han har selskap av, men han er avhengi av endel kontakt med mennesker og være i "sentrum" som du sa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er vel litt seint ute for å få plass på de mest hjemmekoselige kanskje, siden de er små? Men jeg har hørt - ikke prøvd - dette Trofast Dyrepensjonat http://www.trofast-dyrepensjonat.no/

Ellers hadde jeg en bekjent med noen ganske sære hunder, som engang ble syk og måtte få pass. Tre havnet på kennel, en i et privat hjem hos folk den kjente. Sistnevnte slet mest, den måtte tilpasse seg nye omgivelser, nye rutiner, der de andre på kennelen bare "ble oppbevart" og ingen krevde noe som helst av dem.

Men hvis du føler at kennel blir for stort, så er det vel noen som tar hunder inn i eget hus også? Har hørt om et par slike, så kanskje noen har noen anbefalinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tittet litt på den linken, men det kvier meg å sette Mike i en sånn "bås". Er ganske sikker på at han ikke vil like det.

Han er ikke noen problem hund lenger, og han er utrolig fin og rolig om dagen. Så ville tro at han helt fint klarer å være borte 2 dager. Men kan høre litt rundt om det er mulighet for at han kan være med inn i eget hus. Men det beste hadde kanskje vært om jeg fikk en til å passe han...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at de fleste hunder utmerket godt tåler en slik "bås"... med mindre de ikke er veldig ute å kjøre mentalt. Er det hyggelige folk, og de samme oppholdet gjennom og kanskje det neste, og hunden får med seg litt tepper hjemmefra, så har det gått veldig greit med alle mine hunder. Jeg vil faktisk heller ha dem på en rolig kennel enn hjemme hos noen som skal "dille og dalle" og trøste dem.

En venninne blir nesten "fornærmet" over at hundene mine ikke vil være særlig "kosete" når hun har prøvd å passe dem; de legger seg bare i gangen og venter på meg - og hun har nok prøvd å lokke og mase litt på dem, uten å skjønne at det er best å la dem være. På kennelen jeg bruker fast til mine, er innehaver derimot rolig og lar hundene selv komme, så koses det rolig og "frivillig" - så nå hopper de faktisk glade ut av bilen og går i forveien opp. Og de er nærtagende eierjunkies... for å si det sånn. Men jeg styrer unna de store, travle og ståkete stedene da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn til en annen gang. Fibi Stortrives på Trofast i sommer, men brukte noen dager på å finne seg til rette. Derfor vil gjerne Merete at hundene er litt mer enn en helg, sånn første gangen. (Ikke noe must selvflgelig, men det kan være lurt for hunden sin del.) Neste gang vi trengte kennelpass, var da vi hentet Scilos i januar. Da var Trofast stengt og hun fikk plass på Bærum Kennel. Større sted, men Fibi slo seg til ro meg èn gang. Det var ikke noe problem å generalisere erfaringen fra i sommer, tydeligvis. Det er uaktuellt for meg å sette bort hunne privat, men kennel - livet mestrer hun med glans! :) Det er faste rutiner og en passe blanding av turer i flokk og å hvile i fred. Så en hund med ganske spesielle behov, sånn til hverdags, kan ha det helt fint på dyrepensjonat. De ligger jo gjerne avsides til, så joggere, unger, syklister eller skumle, gamle damer med rullatorer eksisterer gjerne ikke der! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, grunnen til at jeg vil unngå pensjonater og kennel er kanskje fordi jeg har hørt så mange skrekkhistorier med kennel opphold. Mike har vært passet av privatpersoner flere ganger før, og det har gått utrolig bra. Og han er fornøyd og gla når jeg henter han og han har oppført seg eksemplarisk!

Jeg tror Mike vil få det veldig bra hos den sonisen som evt skal passe han :closedeyes: Jeg føler meg kanskje litt tryggere når en privatperson passer han, enn en kennel. Så jeg tror dette vil gå veldig bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...