Gå til innhold
Hundesonen.no

Veterinæren overså ei melketann


Cloudberry

Recommended Posts

Sita på 6 måneder er min (og min samboers) første hund, så vi har ikke erfaring med veterinærer fra før.

I forrige uke dro vi innom for en sjekk (i utg.pkt for noe annet), og ba veterinæren vi møtte om å kikke på tennene hennes for å forsikre oss om at alt er iorden.

Sita er for det første ikke spesielt glad i å vise frem tennene sine, og for det andre vet jo ikke vi helt hva vi skal se etter. Hun hadde ei melkehjørnetann som stod igjen i overkjeven, veterinæren sa at dersom den ikke falt ut av seg selv innen to uker måtte den trekkes. Jeg visste om den tanna, men ikke at den måtte trekkes innen da og da. Den falt imidlertid ut dagen etter, så da pusta vi lettet ut. Noen dager etter det igjen fikk jeg kikke litt på tennene hennes selv, og da så jeg ei melkehjørnetann i underkjeven også.

Er det ikke litt rart at veterinæren ikke så den tanna? Hun sa at "alt ser fint ut", utenom den ene hjørnetanna i overkjeven. Jeg synes at uansett hvor lite flink hunden er til å vise frem tenner, skal veterinæren kunne sjekke dem når det er ønskelig. Og dersom det er så vanskelig at de ikke får sett skikkelig kan de i det minste innrømme det, istedet for å si at "alt ser fint ut".

Nå er jeg litt usikker på hva jeg skal gjøre. Har ikke fått kjent på den tanna i underkjeven, så vet ikke om den er løs eller ikke. Klarer ikke å være 100% sikker på at det faktisk er ei melketann heller, selv om den er tynnere og spissere enn alle de andre nye tennene. Veterinæren sa at dersom melketenner får stå for lenge kan de ødelegge tannstillingen til hunden.

Hehe, dette ble litt langt.

Det jeg egentlig lurer på er om dette er "akseptabelt" av veterinæren? Ville du dratt tilbake til den klinikken?

Og hvor kritisk er det egentlig med den siste hjørnetanna?

Bare for å ha sagt det; vi øver selvfølgelig på å kikke i munnen hennes, og det går sakte men sikkert fremover :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. du kommer nok til å erfare at veterinærer er som alle andre mennesker; de har sine feil. Og når du i tillegg sier at hunden deres ikke er den enkleste å undersøke, så sier det seg selv at det gjør jobben til dyrlegen vanskeligere. Man kan jo være usikker på om det da er rett å si at "det ser bra ut", men det er ikke noen stor krise. Du sier jo også selv at du er usikker på om det faktisk er en melketann, eller om det er en ny tann. Kanskje dere kan følge med litt bedre selv? Og hvis den ikke faller ut innen to uker, så kan dere dra til dyrlegen igjen og be h*n sjekke om tanna skal ut eller om det er en ny tann?

Det er forøvrig flott at dere trener på å sjekke tenner. Lurt å gjøre det når hunden er litt sliten og trøtt og kanskje ligger ved siden av dere i sofaen. Etterhvert kan dere sjekke i gradvis vanskeligere situasjoner. Jeg har av og til pleid å sjekke tenner (dra opp og se på hjørnetennene på begge sider) før hunden har fått lov til å opp i sengen eller sofaen, eller kanskje før den får mat eller ut på tur. Da forbinder den det å få tennene sjekket med at det kommer til å skje noe bra etterpå. Husk å belønn hunden med noe hvis dere sjekker bare sånn "ellers". :P Vær rolig i bevegelsene, prøv å ikke hold kjempehardt fast, men fast nok til at hun (?) ikke stikker. Kanskje at en av dere holder en godbit foran henne og avleder henne på den måten, er noe som hjelper dere i starten?

Jeg ville ikke tatt akkurat den episoden hos dyrlegen så tungt, men hvis tabber gjentar seg ville jeg vurdert å dra til en annen. Det er også fint å ha en dyrlege som kan håndtere hunder, for det er det slettes ikke alle som kan! Noen er faktisk redde hunder, noe som kanskje ikke er så rart, siden mange hunder oppfører seg dårligere når de er hos dyrlegen enn hjemme og får ut sine "verste" sider der. De møter nok mange hunder som glefser og biter etter de, så det er ikke rart om de er skeptisk. Men dette kan igjen smitte over til hunden. Mange dyrleger har ikke hund selv, og er derfor ikke vant til hvordan hunder reagerer, dessuten har de lite om atferd på dyrlegestudiet, noe som igjen fører til mangelfull kunnskap om slike ting. Dessverre.. Har selv brukt en dyrlege som tydelig er redd, og avventende i forhold til å håndtere hunder. Hun trekker seg unna og vil nødig ta i hunden, noe som for mange hunder kan oppleves som ekstra skummelt, siden dyrlegen ikke utstråler en ro og trygghet. Situasjonen er også litt ukjent og ekkel for noen hunder, og kanskje har de erfaringer med at det også kan gjøre vondt å være der (sprøytestikk, fysiske smerter i forbindelse med skader osv). Når både hunden og dyrlegen er utrygg, er det ekstra viktig at dere selv utstråler en trygghet som hunden kan "lene" seg på. Dette ble litt utenfor temaet, men jeg tok det med likevel, sånn apropos.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for langt fint svar, Huldra :P

Veterinæren var forsåvidt veldig grei ellers, tok seg tid og forklarte ting, og hun kunne håndtere hund, det så vi. Jeg overreagerer nok litt ja, men ikke så greit å vite hva man skal forvente når man har null erfaring.

Vi får kikke litt ekstra på tennene i dagene som kommer, håper virkelig vi slipper å trekke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenner, ja.. Et spennende kapittel i valpens liv - om bittet blir bra, om at går som det skal, og så utrolig deilig når de sylskarpe "piraya-tennene" blir borte!

Nå vet jeg ikke så mye om tannfelling på mops, men som regel pleier jo slikt å gå helt greit for de fleste hunder.

Men det man skal være litt ekstra obs på er om det er noen "doble" tenner noe sted (særlig hjørnetenner). Dvs. at valpetannen ikke slipper når den nye kommer fram.

Dette KAN føre til at valpetannen presser den nye innover, og gjør slik at den ikke kommer "opp og ut" på korrekt sted (dvs utenfor overkjeven - ikke rett opp i gommen).

Men ja, det er absolutt viktig å lære valpen at det å se på tenner er "en av de mest naturlige ting i verden". Ja, i det hele tatt lære seg til å bli håndtert på alle måter.

Når jeg har en valp hjemme, så sjekkes tenner, ører, øyne og klør stort sett hver gang vi koser sammen. Fjerne litt øyegufs, kikke nedi øret, kose litt, titte på tennene, kose litt mere, og kikke på klørne, kosing osv..

Sier ofte "vent litt"- eller "rolig" - gjør det jeg skal gjøre, og så får de litt klapp og rufs i pelsen, og får løpe avgårde og fortsette med det de holdt på med.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har rett i at det er spennende, Susanne :lol:

Litt for spennende nesten, jeg skulle så gjerne hatt litt mer peiling så jeg kunne slappe litt mer av med alt mulig.. Hehe!

Det var "dobbelt" oppe ja, men der ordnet det seg jo. Nede er det bare ei skarp hjørnetann, så jeg er ikke sikker på om det er ei rar ny tann, eller om det er ei melketann og at den nye tanna ikke har kommet opp i det hele tatt. Samboeren min fikk visst kjent på den igår, og den var ikke løs i det hele tatt.

Satser på å undersøke enda litt mer ikveld når hun er trøtt og medgjørlig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini
Men det man skal være litt ekstra obs på er om det er noen "doble" tenner noe sted (særlig hjørnetenner). Dvs. at valpetannen ikke slipper når den nye kommer fram.

Dette KAN føre til at valpetannen presser den nye innover, og gjør slik at den ikke kommer "opp og ut" på korrekt sted (dvs utenfor overkjeven - ikke rett opp i gommen).

Susanne

Litt OT:

dvs utenfor overkjeven - ikke rett opp i gommen = Canini

Vi hadde en valp som hadde dette fra melketennene kom. Etter tannfelling ble dette mye bedre og da hunden var 16 mnd hadde den normalt saksebitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk kikke litt på tennene igår, og det er ei melketann som står i underkjeven ja. Det kommer opp ei ny tann bak. Så, haster det så med å få trekt den som det virket på veterinæren? Eller kan vi vente og se om den kommer ut selv når den nye tanna er oppe? Melketanna sitter helt fast foreløpig.

Forøvrig stod tennene mellom hjørnetennene nede litt sånn hulter til bulter, ikke som "perler på ei snor" som det gjør oppe. Har det noe å si? Kan det rette seg etterhvert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...