Veterinæren overså ei melketann

[Cloudberry]

Sita på 6 måneder er min (og min samboers) første hund, så vi har ikke erfaring med veterinærer fra før.

I forrige uke dro vi innom for en sjekk (i utg.pkt for noe annet), og ba veterinæren vi møtte om å kikke på tennene hennes for å forsikre oss om at alt er iorden.

Sita er for det første ikke spesielt glad i å vise frem tennene sine, og for det andre vet jo ikke vi helt hva vi skal se etter. Hun hadde ei melkehjørnetann som stod igjen i overkjeven, veterinæren sa at dersom den ikke falt ut av seg selv innen to uker måtte den trekkes. Jeg visste om den tanna, men ikke at den måtte trekkes innen da og da. Den falt imidlertid ut dagen etter, så da pusta vi lettet ut. Noen dager etter det igjen fikk jeg kikke litt på tennene hennes selv, og da så jeg ei melkehjørnetann i underkjeven også.

Er det ikke litt rart at veterinæren ikke så den tanna? Hun sa at "alt ser fint ut", utenom den ene hjørnetanna i overkjeven. Jeg synes at uansett hvor lite flink hunden er til å vise frem tenner, skal veterinæren kunne sjekke dem når det er ønskelig. Og dersom det er så vanskelig at de ikke får sett skikkelig kan de i det minste innrømme det, istedet for å si at "alt ser fint ut".

Nå er jeg litt usikker på hva jeg skal gjøre. Har ikke fått kjent på den tanna i underkjeven, så vet ikke om den er løs eller ikke. Klarer ikke å være 100% sikker på at det faktisk er ei melketann heller, selv om den er tynnere og spissere enn alle de andre nye tennene. Veterinæren sa at dersom melketenner får stå for lenge kan de ødelegge tannstillingen til hunden.

Hehe, dette ble litt langt.

Det jeg egentlig lurer på er om dette er "akseptabelt" av veterinæren? Ville du dratt tilbake til den klinikken?

Og hvor kritisk er det egentlig med den siste hjørnetanna?

Bare for å ha sagt det; vi øver selvfølgelig på å kikke i munnen hennes, og det går sakte men sikkert fremover

[Huldra]

Tja.. du kommer nok til å erfare at veterinærer er som alle andre mennesker; de har sine feil. Og når du i tillegg sier at hunden deres ikke er den enkleste å undersøke, så sier det seg selv at det gjør jobben til dyrlegen vanskeligere. Man kan jo være usikker på om det da er rett å si at "det ser bra ut", men det er ikke noen stor krise. Du sier jo også selv at du er usikker på om det faktisk er en melketann, eller om det er en ny tann. Kanskje dere kan følge med litt bedre selv? Og hvis den ikke faller ut innen to uker, så kan dere dra til dyrlegen igjen og be h*n sjekke om tanna skal ut eller om det er en ny tann?

Det er forøvrig flott at dere trener på å sjekke tenner. Lurt å gjøre det når hunden er litt sliten og trøtt og kanskje ligger ved siden av dere i sofaen. Etterhvert kan dere sjekke i gradvis vanskeligere situasjoner. Jeg har av og til pleid å sjekke tenner (dra opp og se på hjørnetennene på begge sider) før hunden har fått lov til å opp i sengen eller sofaen, eller kanskje før den får mat eller ut på tur. Da forbinder den det å få tennene sjekket med at det kommer til å skje noe bra etterpå. Husk å belønn hunden med noe hvis dere sjekker bare sånn "ellers". Vær rolig i bevegelsene, prøv å ikke hold kjempehardt fast, men fast nok til at hun (?) ikke stikker. Kanskje at en av dere holder en godbit foran henne og avleder henne på den måten, er noe som hjelper dere i starten?

Jeg ville ikke tatt akkurat den episoden hos dyrlegen så tungt, men hvis tabber gjentar seg ville jeg vurdert å dra til en annen. Det er også fint å ha en dyrlege som kan håndtere hunder, for det er det slettes ikke alle som kan! Noen er faktisk redde hunder, noe som kanskje ikke er så rart, siden mange hunder oppfører seg dårligere når de er hos dyrlegen enn hjemme og får ut sine "verste" sider der. De møter nok mange hunder som glefser og biter etter de, så det er ikke rart om de er skeptisk. Men dette kan igjen smitte over til hunden. Mange dyrleger har ikke hund selv, og er derfor ikke vant til hvordan hunder reagerer, dessuten har de lite om atferd på dyrlegestudiet, noe som igjen fører til mangelfull kunnskap om slike ting. Dessverre.. Har selv brukt en dyrlege som tydelig er redd, og avventende i forhold til å håndtere hunder. Hun trekker seg unna og vil nødig ta i hunden, noe som for mange hunder kan oppleves som ekstra skummelt, siden dyrlegen ikke utstråler en ro og trygghet. Situasjonen er også litt ukjent og ekkel for noen hunder, og kanskje har de erfaringer med at det også kan gjøre vondt å være der (sprøytestikk, fysiske smerter i forbindelse med skader osv). Når både hunden og dyrlegen er utrygg, er det ekstra viktig at dere selv utstråler en trygghet som hunden kan "lene" seg på. Dette ble litt utenfor temaet, men jeg tok det med likevel, sånn apropos..

[Cloudberry]

Takk for langt fint svar, Huldra

Veterinæren var forsåvidt veldig grei ellers, tok seg tid og forklarte ting, og hun kunne håndtere hund, det så vi. Jeg overreagerer nok litt ja, men ikke så greit å vite hva man skal forvente når man har null erfaring.

Vi får kikke litt ekstra på tennene i dagene som kommer, håper virkelig vi slipper å trekke.

[SusanneL]

Tenner, ja.. Et spennende kapittel i valpens liv - om bittet blir bra, om at går som det skal, og så utrolig deilig når de sylskarpe "piraya-tennene" blir borte!

Nå vet jeg ikke så mye om tannfelling på mops, men som regel pleier jo slikt å gå helt greit for de fleste hunder.

Men det man skal være litt ekstra obs på er om det er noen "doble" tenner noe sted (særlig hjørnetenner). Dvs. at valpetannen ikke slipper når den nye kommer fram.

Dette KAN føre til at valpetannen presser den nye innover, og gjør slik at den ikke kommer "opp og ut" på korrekt sted (dvs utenfor overkjeven - ikke rett opp i gommen).

Men ja, det er absolutt viktig å lære valpen at det å se på tenner er "en av de mest naturlige ting i verden". Ja, i det hele tatt lære seg til å bli håndtert på alle måter.

Når jeg har en valp hjemme, så sjekkes tenner, ører, øyne og klør stort sett hver gang vi koser sammen. Fjerne litt øyegufs, kikke nedi øret, kose litt, titte på tennene, kose litt mere, og kikke på klørne, kosing osv..

Sier ofte "vent litt"- eller "rolig" - gjør det jeg skal gjøre, og så får de litt klapp og rufs i pelsen, og får løpe avgårde og fortsette med det de holdt på med.

Susanne

[Cloudberry]

Du har rett i at det er spennende, Susanne

Litt for spennende nesten, jeg skulle så gjerne hatt litt mer peiling så jeg kunne slappe litt mer av med alt mulig.. Hehe!

Det var "dobbelt" oppe ja, men der ordnet det seg jo. Nede er det bare ei skarp hjørnetann, så jeg er ikke sikker på om det er ei rar ny tann, eller om det er ei melketann og at den nye tanna ikke har kommet opp i det hele tatt. Samboeren min fikk visst kjent på den igår, og den var ikke løs i det hele tatt.

Satser på å undersøke enda litt mer ikveld når hun er trøtt og medgjørlig

[Guest Dratini]

Men det man skal være litt ekstra obs på er om det er noen "doble" tenner noe sted (særlig hjørnetenner). Dvs. at valpetannen ikke slipper når den nye kommer fram.

Dette KAN føre til at valpetannen presser den nye innover, og gjør slik at den ikke kommer "opp og ut" på korrekt sted (dvs utenfor overkjeven - ikke rett opp i gommen).

Susanne

Litt OT:

dvs utenfor overkjeven - ikke rett opp i gommen = Canini

Vi hadde en valp som hadde dette fra melketennene kom. Etter tannfelling ble dette mye bedre og da hunden var 16 mnd hadde den normalt saksebitt.

[Cloudberry]

Jeg fikk kikke litt på tennene igår, og det er ei melketann som står i underkjeven ja. Det kommer opp ei ny tann bak. Så, haster det så med å få trekt den som det virket på veterinæren? Eller kan vi vente og se om den kommer ut selv når den nye tanna er oppe? Melketanna sitter helt fast foreløpig.

Forøvrig stod tennene mellom hjørnetennene nede litt sånn hulter til bulter, ikke som "perler på ei snor" som det gjør oppe. Har det noe å si? Kan det rette seg etterhvert?