Gå til innhold
Hundesonen.no

turid rugaas


lise og bajas

Recommended Posts

Jeg har ikke møtt selve Rugaas, men vi gikk på valpekurs med ei dame som hadde tatt instruktørutdannelsen hennes og som trente sånn. Jeg er veldig negativ til så å si hele opplegget, og det gav oss absolutt ingenting. Vi lærte ingenting, spesielt ikke hunden. Jeg har ikke tro på metoden, og de dempende signalene har jeg heller ikke tro på, eller erfaring med, at er bra for oss mennesker å vise hunden i hytt og pine. Hadde jeg skullet gi et terningkast for treningsmetoden og store deler av filosofien, hadde det blitt 1.

Så nei, jeg har ikke trent hunden min sånn siden valpestadiet av, selv om vi begynte litt i den gata, men som sagt fungerte det ikke i det hele tatt. Hunden lærte seg heller unoter, fordi man alltid skal avlede med en smattelyd idet hunden skal til å gjøre noe forbudt, få den til å følge deg og gi alternativ kommando. Dette er totalt umulig å kombinere med klikkertrening, som jo er mye mer effektivt og ikke så "kosemoseoverdose"..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:P

Jeg har ikke møtt selve Rugaas, men vi gikk på valpekurs med ei dame som hadde tatt instruktørutdannelsen hennes og som trente sånn. Jeg er veldig negativ til så å si hele opplegget, og det gav oss absolutt ingenting. Vi lærte ingenting, spesielt ikke hunden. Jeg har ikke tro på metoden, og de dempende signalene har jeg heller ikke tro på, eller erfaring med, at er bra for oss mennesker å vise hunden i hytt og pine. Hadde jeg skullet gi et terningkast for treningsmetoden og store deler av filosofien, hadde det blitt 1.

Så nei, jeg har ikke trent hunden min sånn siden valpestadiet av, selv om vi begynte litt i den gata, men som sagt fungerte det ikke i det hele tatt. Hunden lærte seg heller unoter, fordi man alltid skal avlede med en smattelyd idet hunden skal til å gjøre noe forbudt, få den til å følge deg og gi alternativ kommando. Dette er totalt umulig å kombinere med klikkertrening, som jo er mye mer effektivt og ikke så "kosemoseoverdose"..

;) skjønner hva du mener ja.

vært morro å hørt om noen har oppnådd gode mål med denne metoden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:P

;) skjønner hva du mener ja.

vært morro å hørt om noen har oppnådd gode mål med denne metoden.

Du kan jo høre med Anne Lill Kvam. Hun driver Troll Hundeskole og hun står ihvertfall på lista over anbefalte trenere fra TR.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du vært på kurs med Turid Rugaas eller en som er tilhenger av henne? Det kan kanskje være en viss forskjell?

Nå har vel ikke TR sin egen metode, sånn a-la klikker, men det er vel det å lese hunden hun er mest opptatt av?

Hadde jeg fått sjansen, så tror jeg at jeg hadde gått kurs hos damen selv. For jeg tror hun kan mye om hund. Om hun ikke akkurat trener frem lydighetschampioner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke tro på metoden, og de dempende signalene har jeg heller ikke tro på,

Fokuset på dempende signaler og hundens språk er i mine øyne det Rugaas absolutt bidrar med. Men jeg kunne tenke meg å høre hvordan du tolker de handlingene Rugaas kaller "dempende signaler".

Så nei, jeg har ikke trent hunden min sånn siden valpestadiet av, selv om vi begynte litt i den gata, men som sagt fungerte det ikke i det hele tatt. Hunden lærte seg heller unoter, fordi man alltid skal avlede med en smattelyd idet hunden skal til å gjøre noe forbudt, få den til å følge deg og gi alternativ kommando. Dette er totalt umulig å kombinere med klikkertrening, som jo er mye mer effektivt og ikke så "kosemoseoverdose"..

De fleste såkalte "klikkertrenere" jeg har møtt bruker da masse avledning. Hva gjør du når hunden gjør noe forbudt, om du ikke avleder?

Jeg brukte forøvrig avledning veldig mye selv i opplæringa. Om jeg godkjennes som en som trener etter "Rugaas-metoden" vet jeg ikke, men hunden min ville vært en het kandidat til lydighetschampionat om jeg hadde konkurrert med den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du vært på kurs med Turid Rugaas eller en som er tilhenger av henne? Det kan kanskje være en viss forskjell?

Nå har vel ikke TR sin egen metode, sånn a-la klikker, men det er vel det å lese hunden hun er mest opptatt av?

Hadde jeg fått sjansen, så tror jeg at jeg hadde gått kurs hos damen selv. For jeg tror hun kan mye om hund. Om hun ikke akkurat trener frem lydighetschampioner.

vært på kurs hos en tilhenger av henne...

skulle gjerne vært på kurs hos henne jeg også.

er nysgjerrig på deres mening om metoden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Turid Rugaas har selv uttalt at hun ikke kan noe som helst om lydighet, men at hun er flink til å lære hunder å være bedre hunder (sånn omtrentlig). Det er jo kurant - det er jo akkurat det samme som at gode lydighetsinstruktører ikke behøver å ha særlig peiling på hvordan jobbe med atferd.

Men at hun skal ha en egen "metode"? En svært stor del av hennes egen praksis går jo på å jobbe med såkalte problemhunder, altså å jobbe med ulik problematisk atferd - avvenning og ikke nyinnlæring....

Hun tok tak i dette med "dempende signaler" i sin tid på en måte som folkeliggjorde dette, og fikk flere "vanlige hundeeiere" til å bli oppmerksom på hunders språk - selv om en hærskare lesere til å tro at bare DE viser nok dempende signaler, så vil det fikse enhver hund....? :P

Men hun er LANGT fra den første til å ta tak i emnet, for å si det sånn. Hun har tidligere blitt kritisert på klikkerfora i USA for ikke å oppgi kilder eller annet materiale som skal ligge til grunns og underbygge ymse påstander - dermed blir det, mer formelt, bare "synsing".

Rugaas har vært en god geriljakriger for sitt synspunkt, på en måte som har nådd ut - ja. Men det at hun samtidig er FULLSTENDIG - og da mener jeg fullstendig, slik jeg har fått beskjed om av henne sjøl - imot enhver form for konkurranse, brukstrening, og (enda verre) mentaltesting av ENHVER hund (det vil skade deres sarte sjeler)... dét er kritikkverdig og beklagelig.

Hun later til å være overfokusert på stress, og ser stress inn i enhver situasjon. Jeg har selv vært der på konsultasjon, og blitt frarådet å gå på sporkurs og bare unngå det meste. Den som derimot fikk satt fingeren på hvordan jeg burde opptre i forhold til denne hunden, er så langt fra Rugaas-leiren som man kan komme - fordi vedkommende kan sine brukshunder og hva de har i seg.

Jeg tror neppe det synet deles av alle hennes elever? Nevnte Kvam er jo dyktig og resultatorientert i tillegg til å trene positivt, og arrangerer jo forøvrig noe så vederstyggelig som kurs ;):P

Jeg er grinete nå!! Det skal jeg gladelig innrømme. Og det skyldes Rugaas' utrolig sterke utsagn i siste Hundesport om at norske hunder er "overstimulert" og trenger "MER ro". Det er så langt ute på tur at jeg nesten blir stum - men bare nesten. Dermed har hun for mitt vedkommende forlengst utspilt sin rolle.

Anders Hallgren laget jo i sin tid en undersøkelse som viste at det stikk MOTSATTE var tilfelle (samt at understimulering økte sjansene for problematferd), og det er en hundefaglig kapasitet som har vel så mye å vise til. Jeg tror neppe det er blitt så mye bedre på årene som har gått? Det er jo forøvrig ganske alment oppfattet at hunder med ymse atferdsproblemer blir lettere å nå inn til med ANNEN trening når de også får mer fysisk aktivitet - Victoria Stillwell bruker det i "SOS Hundehjelpen", Jean Donaldson er inne på dette i sin bok "Fight", Anders Hallgren som sagt etc.

Og hva gjør man med vanskelige ungdommer og narkomane? Man setter dem ikke akkurat på stua med beskjed om å roe seg ned og slappe av, det er ut i naturen, opp i fjellveggen etc.... og SÅ kan man begynne å ta fatt i ting.

Klikkertrening i ordets rette forstand er noe helt annet, og der kan du gå inn på ymse blogger, lærerik er for eksempel Morten Egtvedts egen - og se hvordan det funker. Der er jo Huldra inne på noe også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på et ukeskurs med henne for ca hundre år siden, før hun ble kjempe populær. Hehe fant en bitteliten annonse i aftenposten, sånn havnet jeg på det kurset :P

Ihvertfall, hadde da et stk super stressa Schäfer som mente at å legge seg ned var for pyser, det var mye bedre å bare vandre rundt hele tiden.. Stakkars.. Etter kurset hos Turid klarte hun å slappe av mer, hun ble roligere og vi skjønte mer av hverandre.

Når jeg kom tilbake til klubben etter kurset mente mange at jeg dillet med henne, men det hører vel kanskje med til historien at det eneste som gjalt for dem har hardbarka Nordenstam...? ;)

Jeg er ihvertfall veldig glad for at jeg har tatt kurs hos henne og ville ikke vært det foruten..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er det ikke normalt for alle hunde eiere å lese hunden sin?

lese reaksjoner og handle på grunnlag av dette?

jeg tror faktisk ikke at min hund blir en rolig og vell dressert hund om jeg ikke kan si hverken "nei " eller bare overse dårlig adferd.

tror han trenger gode grenser.

men å lese hundens kroppspråk er jo en normal ting for meg hvertfall.

men om en har en hund som må avlæres eller har adferdsproblemer kan det jo være noe i det selvfølgelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er interessant, er jo at Turid Rugaas er veldig opptatt av stress - som hun ser hos problemhunder. Som en barnepsykiater som skrev bok poengterte om sine observasjoner: Til ham kom bare problembarna, så han medgav å ha et muligens nokså skjevt syn på saker og ting!

Men samtidig er Rugaas for ekstrem ro for valper - samtidig som det vel er vitenskapelig bevist at ungdyr trenger å utsettes for et visst stress for å lære stressmestring til senere bruk - dessuten er hun også svært imot enhver form for mentaltesting, som kan luke ut dyr som sliter med å avreagere og roe seg...

Hmm.... :rolleyes:

Til LiseogBajas, gode grenser kan læres inn på flere måter - og det finnes solide variasjoner over temaet et sted andre steder i klikkerleiren, der alt ikke handler om å unngå og dempe, men også om å konkurrere og prestere - enten det er til hverdags eller konkurranse.

Grensesetting kan skje positivt, men det krever et visst overblikk. Les mer på Mortens blog http://hundetrening.blogspot.com/, der det vel også er linket til mange andre interessante blogger og bøker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er interessant, er jo at Turid Rugaas er veldig opptatt av stress - som hun ser hos problemhunder. Som en barnepsykiater som skrev bok poengterte om sine observasjoner: Til ham kom bare problembarna, så han medgav å ha et muligens nokså skjevt syn på saker og ting!

Men samtidig er Rugaas for ekstrem ro for valper - samtidig som det vel er vitenskapelig bevist at ungdyr trenger å utsettes for et visst stress for å lære stressmestring til senere bruk - dessuten er hun også svært imot enhver form for mentaltesting, som kan luke ut dyr som sliter med å avreagere og roe seg...

Hmm.... :rolleyes:

Til LiseogBajas, gode grenser kan læres inn på flere måter - og det finnes solide variasjoner over temaet et sted andre steder i klikkerleiren, der alt ikke handler om å unngå og dempe, men også om å konkurrere og prestere - enten det er til hverdags eller konkurranse.

Grensesetting kan skje positivt, men det krever et visst overblikk. Les mer på Mortens blog http://hundetrening.blogspot.com/, der det vel også er linket til mange andre interessante blogger og bøker.

thank you akela :P

så langt er min valp meget behagelig og uten alt for mange uvaner og unoter. han er en trygg og sosial valp med gode manerer. jeg har ikke brukt rugaasmetoden noe spesielt men hatt den i bakhodet når belønning gies i forskjellige situasjoner.

kommer nok til å fortsette hos en annen trener etter endt kurs. :rolleyes:

men sliter litt med alenetreningen da...men men

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fokuset på dempende signaler og hundens språk er i mine øyne det Rugaas absolutt bidrar med. Men jeg kunne tenke meg å høre hvordan du tolker de handlingene Rugaas kaller "dempende signaler".

Jeg har som sagt vært på kurs hos ei som har instruktørutdannelsen sin fra TR, og slik vi trente der, er også beskrevet i boken av TR ang hvordan hunden kan lære seg å gå pent i bånd. Det meste av avlæringen, men også noe innlæring (bla gå pent i bånd, innkalling, ikke stjele mat, inkl flere forbud av ting, osv) fungerer sånn: hunden er på vei til å gjøre noe "galt" (dra i båndet, løpe for langt vekk, stjele mat fra bordet), da lager man en smattelyd som hunden skal reagere på. Når hunden snur seg og ser på deg, flytter du deg raskt fra hunden sånn at den får lyst til å følge etter. Når hunden har tatt deg igjen etter noen meter, sier du sitt og belønner med pølse. Man trenger ikke si sitt hver gang, noen ganger holder det at hunden fx går pent i bånd, eller bare kommer nær deg, litt avhengig av hva du trener på. Grunnen til at dette ikke er forenelig med klikkertrening, er fordi hunden raskt vil oppfatte smattet som et klikk, noe som fører til at det man prøver å få hunden til å slutte å gjøre (stjele mat, løpe langt vekk, dra i båndet), blir en baklengskjede. Hunden vil derfor aktivt oppsøke situasjoner hvor eier pleier å smatte, for deretter å komme til eier og få godis. Hunder er ikke så dumme som vi tror.. Hunden min, som liten valp, brukte aktivt det å snurre rundt etter egen hale som et middel for å få meg til å smatte, og be henne sitte. Tanken er at hunden skal ha glemt at den spant rundt, og heller huske at den fikk godis for å sitte. Men min lille valp sluttet raskt å spinne da jeg bare overså atferden. Ble det for ille tok jeg heller henne opp i fanget og tvangsroet henne; holdt henne rolig, men bestemt og vennlig fast. Da hadde vi trent med denne flotte avledningstreningen i flere uker, og etter noen dager med overseing/tvangsroing, var det slutt på tullet. Som jo også var et stress-symptom! Som akela nevner; jeg blir kvalm av å lese om hunder som skal holdes mer i ro (siste Hundesport)!

De fleste såkalte "klikkertrenere" jeg har møtt bruker da masse avledning. Hva gjør du når hunden gjør noe forbudt, om du ikke avleder?

Jeg brukte forøvrig avledning veldig mye selv i opplæringa. Om jeg godkjennes som en som trener etter "Rugaas-metoden" vet jeg ikke, men hunden min ville vært en het kandidat til lydighetschampionat om jeg hadde konkurrert med den.

Jeg bruker slett ikke avledning i form av smatting, nei. Og det er spesielt denne smattingen jeg reagerer på. Det blir et voldsomt fokus på negativ atferd; atferd vi ikke vil ha. I motsetning til klikker, hvor man fokuserer på å fange den positive atferden vi vil se mer av.

Jeg reagerer som sagt veldig på dette "stress-fokuset". TR har noen poenger, men evner ikke å få de frem på fornuftig vis. Hun hadde fint kunnet sagt at folk burde stimulere hundene sine mer mentalt, og helt utelatt dette med at de kunne droppet dden fysiske mosjonen. Syns det er ekstra kjipt, siden hun sitter der med en schäfer, som jo er en veldig aktiv rase som trenger "sitt", BÅDE av mental og fysisk aktivisering.

Jeg hadde også privattimer med denne damen som vi var på kurs hos, og det var som sagt veldig fokus på stress. Valper skulle ikke ut og gå tur, de skulle være i ro mest mulig. Da hun kom hjem til oss, fikk jeg beskjed om å plassere valpen i bur, siden hun var så "vill", dvs hoppet opp på henne og ville hilse og lekebite. Den eldste hunden var også veldig stresset, og ble satt på beroligende urteblanding.

Og ang hundespråk: jeg mener at jo, TR har gitt hundenorge (verden) en fin leksjon i hvordan hunder kommuniserer MED HVERANDRE. Jeg tror derimot ikke at hunder har godt av at vi mennesker går rundt og demper de i hytt og gevær. Jeg tror det fører til usikre hunder, men det er bare min påstand, helt uvitenskapelig selvsagt. Det kan være nyttig å vite at hunder kommuniserer sånn med oss også, sånn at vi kjenner igjen en litt (!) dempende hund når vi ser en. De små tegnene (unnvikende blikk, forsiktig logring, gjesping...) er ting som mange ikke ser, og som kan være nyttige å vite om. Da kommer det ikke som et sjokk den dagen hunden plutselig gjør noe mer enn bare å vike med blikket. Vi kan gå inn og allerede da moderere vår atferd slik at hunden ikke opplever situasjonen så truende. Hvis vi ser det nødvendig, og hvis vi ser at dette er noe hunden slett ikke takler, eller mest sannsynlig ikke kommer til å takle senere.. Ta utstilling; min hund kan finne på å dempe dommeren på utstilling. I stedet for å be dommeren sette seg ned og gjespe og blunke og se bort, kan jeg trene hunden min til å takle det bedre.. DET er en vesentlig forskjell fra hvordan TR praktiserer det. Da handler det ikke om at hunden må tilpasse seg, men hele verden må tilpasse seg. Og går ikke det, så må vi unngå verden.. (noe som selvsagt er umulig). Hadde egentlig tenkt å skrive om denne "filosofien" i bloggen min, men nå får jeg visst utløp for mye her! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...