Gå til innhold
Hundesonen.no

Papillon på rundt 5kg


AtoMeRa

Recommended Posts

Hei sann!

Vi skal få oss en papillon på 5år.. Som MÅ slankes, den veier rundt 5kg, om ikke mere.. Og normalt skal den veien rundt 3,5kg eller noe....

Vi får den denne uka.. Den har ikke hatt så gode bo forhold de siste årene, og vi skal ta over den og gi den et MYE bedre hjem enn den har hatt..

Så det vi lurer på er hvilket fôr vi bør bruke.. Helst et Royal Canin fôr, men uansett, det må være et diett fôr eller noe sånt, han  må ihvertfall ned i vekt... Hvilket fôr bør vi velge??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hørte med ho som eier den, som driver Kennel Taspitir, ho anbefalte oss å kjøpe et diet fôr til han, for å få han ned i 4kg eller noe... Så lurte litt på hvilket fôr ho mente, noen som vet?? Ikke sånn ligth fôr, men noe diet greier...

3-4 kg (som er vanlig vekt hos papillon ca) høres fornuftig ut ja :P Min er ikke mer en 3 kg, men han spiser ganske lite også da.

Hmm. Har aldri hørt om noe sånt "diett-fôr" faktisk.. *tenke*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skikkelig diettfor må du til veterinær for å få. Lightfor er ikke det samme. Vet hills har diettfor, sikkert flere andre og, men uansett så må du til veterinæren for å få kjøpt det. Da kan du jo få en uttalelse fra vet. om hvor mye hunden skal slankes også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

et diett for med lite fett i er Hills i/d. Men helt ærlig ville jeg ikke brukt det foret med mindre det er tarmproblemer hos hunden.. RC har et light for og det samme har eukanuba. Har brukt begge disse to med suksess hos tispen min, som var en vandrende bolle da jeg fikk henne tilbake.. Eukanuba sitt slankefor for mellomstore hunder inneholdt faktisk bare 8% fett..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Så om jeg kjøper Rc light fôret så bør det være greit? Da kommer han til å gå ned i vekt?

Det finnes det jo selvfølgelig ingen garanti på, men det er et godt utgangspunkt. Start på f.eks. rc light (eller annet tilsvarende), pass på at hun ikke får for mye (eller for lite, da settes forbrenninga ned), at hun ikke får mye godbiter og at de godbitene hun får er kalorifattige. Og, kanskje det viktigste. Øk gradvis morsjonsmengden. Det som kreves for at hun skal gå ned i vekt er at inntaket av kalorier er mindre enn forbruket. Men som sakt må du ikke gå for langt ned på formengden heller. Start med å følge pakkningsvedlegget og se det ann. Ellers, husk at en papillon er en liten hund, og bare noen godbiter kan være mye mat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
×
×
  • Opprett ny...