Gå til innhold
Hundesonen.no

Valper og HD -risiko


fjellmannen

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Kanskje dere eksperter kan gi meg noen tips her ang. HD på foreldre: Jeg skal velge valp fra ett av to kull(setter tispe til jakt). Kull 1 har begge foreldre HD-indeks 103. I kull 2 er mor HD fri uten indeks og far er HD-fri, men bror til far har sterk HD der de øvrige søsken ikke er røntget. Begge kull har teoretisk like gode bruksegenskaper(jakt). Jeg ønsker å velge valp fra kull 2 fordi begge foreldrene der er med helt topp eksteriør. Er det risiko å velg valp fra kull 2? Kanskje det ikke er så mye mindre risiko i kull 1 heller?

På forhand takk! –hvis noen ønsker å svare.

Mvh

fjellmannen

Skrevet

Så lenge en ikke kjenner til hva alle søsken og foeldres søsken osv har av HD - grad, vil det til en viss grad være en risiko - på den måten at en ikke får noen garantier. På den andre siden - det har en ikke uansett... :rolleyes:

Så fremt foreldrene er HD - Fri, har meget bra eksteriør, samt gode bruksegenskaper...synes ikke jeg du skal legge for mye vekt på hva den ene broren har - skal du ta hensyn til broren, må du nødvendigvis vite hva resten av søskenflokken har, for å kunne få noen sammenheng...ikke sant?

Kjenner du forresten til om brorens HD - grad skyldes arv eller miljø...bare for å gjøre antagelsene og forvirringen total... :rolleyes:

Skrevet

Hei.

Det er dette man har avlsråd til da.. Hør hva de råder deg til!

Ellers kan du bruke DogWeb og jobbe deg litt videre med forgreninger bakover på hannen her. Har faren eller moren søsken med HD? Hva med deres øvrige avkom, deres foreldre igjen med søsken osv.

Skrevet

Hei igjen!

Mange takk for svar Kimm&Co. Det var egentlig det svaret jeg "bestilte" ut ifra de fakta jeg har. Når jeg ikke har/får mer informasjon høres ditt resonement veldig fornuftig ut. Det jeg i tillegg lurte på var at begge foreldre med HD-indeks 103 ikke gir så mye bedre garanti enn den andre kombinasjonen med kun de oppgitte fakta. Hjertlig takk! Blir vel "ditt valg".

Takk også til deg LilleMy. Vet at det er noe som heter avlsråd, men det kunne være greit å høre fra de som står utenfor. Noen mer proffe har brukt DogWeb for meg, men det blei bare fokusert på det siste far-søsken leddet med en sterk HD. Det var visst ikke bra, men det velger jeg å se forbi. Her er det nok ulike meninger.

mvh

fjellmannen

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...