Hjemmealenetrening og uling

[Raksha]

Sitter å hører på opptak av snuppa her. Etter ca en time og 42minutter begynner hun å småsutre og ule litt. Jeg har bygd det sakte opp til en time, og økt til halvannen time, i dag var jeg borte i 2 timer og 11 minutter (nøyaktig). så begynner hun altså å ule nå. Dette er første gangen hun har vært alene mer enn en og en halv time. Og første gangen jeg har hørt hun har ult på opptak.

Det starter med forsiktig sutring, bygger seg opp til et ul, og roer seg ned til sutring igjen, og så litt uling igjen, og sånn fortsetter det med litt pauser innimellom. Sånn virker det som hun holder på til jeg kommer hjem, batteriene døde før jeg fikk hørt de siste 20 min.

Nå er jeg litt rådvill, hvordan angriper jeg dette? Skal jeg kjøre på med å passe på å komme hjem før hun begynner å ule? Altså gå tilbake til en time, som jeg vet hun har takla mange ganger tidligere og sakte tøye strikken? Øke med hvor mye? 5 - 10 min? Mer? Mindre? Og ikke minst, hvor ofte? Eller er det andre ting jeg kan gjøre?

Hun står på badet med radio på når hun er alene, siden det ikke finnes isolasjon i ytterdøra vår og hun bjeffer om hun hører lyder fra gangen. Har det noe for seg å sette henne på badet når jeg er hjemme i det heletatt? Gjorde det litt i starten.

Nedtur dette, trodde vi var over den verste kneika nå, så trenger sårt tips.

[Bastian...]

Så kjipt det høres ut for deg og henne...

Har ikke noe ordentlig svar jeg, men det er vel naturlig at du korter ned tiden litt og går et par små steg tilbake?

En annen tanke som slo meg var om hun synes det er greitt å være på badet? Jeg skjønner jo at du har forsøkt å ha henne andre plasser men at det ble for mye støy. Har hun "plassen sin" på badet liksom? Grunnen til at jeg begynte å tenke på det var at nå som jeg har begynt alene-treninga med lucha følte jeg at jeg måtte starte med å flytte senga hennes fra stua ved siden av sofaen hvor hun var første uka, over til kjøkkenet der hun skal være alene (barnegrinn inn til stua). Så nå når vi er hjemme og hun ligger og sover er det for det meste på kjøkkenet. Er jammen ikke sikker på om det hadde gjort noe forskjell, men jeg tenkte at det kunne være enklere å få henne til å slappe av hvis rommet hun er alene på også er rommet hun ellers slapper av på?

Høres veldig slitsomt ut for deg. Har bare levd i to uker med hund som ikke kan være alene og allerede begynner jeg å bli litt småsprø. Lykke til iallefall!

[Terrier]

Dette har fungert her med den yngste:

- Være alene selv om jeg er hjemme. Gjerne 2-3 ganger om dagen til forskjellige tider og forskjellige intervaller.

- Få mat og tyggebein på det samme rommet der hun skal være alene.

- Skille eldste og yngste (hun roer seg ikke av at den eldste er rolig og trygg, så hun kan like gjerne trene helt alene).

En annen observasjon jeg har gjort med siste tilskuddet i familien, er at taktikken med å overhøre uling, bjeffing etc ikke fungerer. Jeg har bestandig, på alle hundene, fått godt resultat med den fremgangsmåten, men nå får hun beskjed om å "kutte ut" når jeg hører bråk fra rommet hennes. Jeg åpner ikke døra, men roper fra der jeg befinner meg. Det har faktisk virket! HUn er tydeligvis en hund som får trygghet av å få en kommando samtidig som det gir henne trygghet og visshet om at jeg er her og har hørt henne (egentlig stikk i strid med de lærdes råd). Resultatet etter to dager er en hund som slapper av og sover uten lyd på rommet sitt alene. Jeg filmer henne og ser at jeg har fått en helt annen hund etter at jeg begynte å be henne om å ti still. To ganger har jeg trengt å gi beskjed, og nå er det av en eller annen grunn stilt. Pluss at hun selv går og legger seg på nevnte rom.

Jeg sier ikke at det er en metode som virker for alle, for min tidligere erfaring har vært å ignorere lyd, men siden det fungerer for min hund (som er litt nervøs av natur), så kan det hende det fungerer for deg. I kombinasjon med å trene på å være alene på rommet selv om du er hjemme.

[Raksha]

Takk for svar begge to!

Hun trives på badet, kan godt finne på å gå å legge seg der alene selv om jeg er hjemme, men da med døra åpen selvsagt. Varmesøkende lite dyr, så varmekablene er supre. Hun har madrass i nedereste trinn i hylla, en plass hun valgte selv. (Bortskjemt ja) Har vurdert soverommet, men der er hun aldri untatt om natta. Hender hun går å legger seg i senga mi om morgenen om jeg er på badet uten henne og døra står åpen (noe den sjelden gjør).

Får gå tilbake til en time og bygge på derfra. Og kanskje teste ut med at hun skal være der inne litt uten at hun har noe med hva jeg driver med. Er nok ikke så dumt det. Hun er kjappere på å sutre når hun vet jeg er hjemme, men det går seg vel til det og. I skrivende stund ligger hun på badet, drar på jobb snart, men hun kan ligge der til vi drar.

Mat og tyggebein på badet har jeg faktisk tenkt på, men ikke gjort noe mer med. Det er kanskje ikke så dumt det. Hun har alltid fått med seg et bein inn når jeg har gått, men jeg er langt i fra konsekvent på at hun skal dit å spise alle bein og eventuell mat. Det må prøves.

Må legge til at selv om jeg sier jeg går tilbake til en time igjen, så er hun ofte alene i mye kortere intervaller enn det. Har butikken rett over veien, så når jeg bare skal der, så setter jeg henne fremdeles på badet, og er borte 10-15 min. Jeg syns det er kjempevanskelig å finne på ting som bare skal vare en time, men får begynne å jogge eller noe. Prøver og å ikke bygge opp forventninger til jeg kommer hjem. Uansett hvor lenge jeg har vært borte så sier jeg bare "hei søta" og slipper henne ut av badet og overser henne om hun er turbo.

Føler at jeg gjør alt "etter boka", men er jaggu ikke overbevist om at knøttis har lest den boka.

[Bastian...]

Hun har vel lest: hvordan få eier til å holde seg hjemme boka - og lurer fælt på hvorfor du ikke gjør som hun sier

I fare for å kuppe tråden din, så tenkte jeg å spørre deg om hva/hvordan du gjorde det når du hadde to hunder. Lille søta var jo alene hjemme sammen aro eller? Hvor mye trente du på alene-hjemme uten aro? Jeg spør fordi jeg ser at selv om det er greitt å trene at lucha skal være alene uten bastian et kvarter her og der, og etterhvert en time (som er omtrent like lang tid som turen til bastian bruker å ta), så innser jeg jo at praktisk sett så er det sjeldent hun kommer til å være alene uten bastian i lengre perioder, altså flere timer. Vel, fram til hans tid er ute. Og da vil jeg jo helst ikke være nødt til å starte alene-treningen om igjen. Noen gode råd, eller "ikke gå i den fella tips" til meg? Nå i starten trener vi mest på å være "nesten-alene" hjemme fordi bastian er på stua. Skal forsøke litt over en time i dag, og må innrømme jeg kjenner nervene... 40 min gikk glimrende, så vi krysser fingrene for at dette går bra. Timer jo det hele med sove-tiden hennes, så hun vil nok sove det meste tror jeg. Kanskje jeg i morra skal forsøke på en tur alene med bastian i 20 min, så hun får øvd seg litt på det også.

[Raksha]

Haha, ja, der har du det. Lille lesehesten min, som forøvrig er høyst uenig med å måtte være på badet nå.

Eneste "ikkegåisammefellesommeg"tipset jeg har er å trene på å være helt alene. Jeg rakk ikke trene nok på det, siden det gikk såpass fort nedover med Aro. Vi var vel oppe i at hun takla en times tid alene uten han da jeg mista han, men alt i alt var hun altforlite alene uten han. Hun takla jo 10 timer med han på slutten. Husker ikke hvor mye jeg la i det, men jeg burde lagt mye mer. Hadde jeg ant at det kunne bli så problematisk som det er nå, så hadde jeg trent på like mye som om man kun hadde en hund. Det kommer jeg til å gjøre når jeg engang får meg valp igjen. Jeg vil ikke ha det styret her igjen om jeg kan ungå det. Av praktiske årsaker, størrelse og sånt, så vil ikke min neste hund være alene sammen med knøttis, så da blir saken mye enklere. Etterpåklokskapen lenge leve.

Jeg vet det er flere, blant annet flere som skriver på forumet her, som sier de ikke trener på sånt i det heletatt, altså at hundene skal tåle å være helt alene når man har to. Men jeg tar ikke den sjansen igjen. For begges del. Ting kan skje, som i mitt tilfelle, der jeg ikke hadde mulighet/ork til å skaffe hund nr 2 med en gang igjen, og da har man kjapt et problem, som jeg sitter med nå.

Nå skal det sies at Knøttis ikke er den tøffeste og mest selvstendige hunden i gata, og det spiller nok mye inn. Så vi bygger selvbilde og selvtillitt der vi kan utenom.

Ironisk nok, helga etter jeg mista Aro, så var gamlehunden min hos meg, og hun og Abby var alene noen timer på lørdagskvelden, da fikk jeg melding av husier om at det stod en hund som var fryktelig ulykkelig nede. (Jeg hadde bedt henne si ifra). Da jeg prata med dem dagen etterpå, så var det da gamlehunden som hadde bjeffa og vært lei seg, mens knøttis hadde vært helt tyst... Så sånn egentlig så burde jeg kjøpte meg en rolig stødig voksen hund jeg, til knøttis.