Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemmealenetrening og uling


Raksha

Recommended Posts

Skrevet

Sitter å hører på opptak av snuppa her. Etter ca en time og 42minutter begynner hun å småsutre og ule litt. Jeg har bygd det sakte opp til en time, og økt til halvannen time, i dag var jeg borte i 2 timer og 11 minutter (nøyaktig). så begynner hun altså å ule nå. Dette er første gangen hun har vært alene mer enn en og en halv time. Og første gangen jeg har hørt hun har ult på opptak.

Det starter med forsiktig sutring, bygger seg opp til et ul, og roer seg ned til sutring igjen, og så litt uling igjen, og sånn fortsetter det med litt pauser innimellom. Sånn virker det som hun holder på til jeg kommer hjem, batteriene døde før jeg fikk hørt de siste 20 min.

Nå er jeg litt rådvill, hvordan angriper jeg dette? Skal jeg kjøre på med å passe på å komme hjem før hun begynner å ule? Altså gå tilbake til en time, som jeg vet hun har takla mange ganger tidligere og sakte tøye strikken? Øke med hvor mye? 5 - 10 min? Mer? Mindre? Og ikke minst, hvor ofte? Eller er det andre ting jeg kan gjøre?

Hun står på badet med radio på når hun er alene, siden det ikke finnes isolasjon i ytterdøra vår og hun bjeffer om hun hører lyder fra gangen. Har det noe for seg å sette henne på badet når jeg er hjemme i det heletatt? Gjorde det litt i starten.

Nedtur dette, trodde vi var over den verste kneika nå, så trenger sårt tips.

Skrevet

Så kjipt det høres ut for deg og henne...

Har ikke noe ordentlig svar jeg, men det er vel naturlig at du korter ned tiden litt og går et par små steg tilbake?

En annen tanke som slo meg var om hun synes det er greitt å være på badet? Jeg skjønner jo at du har forsøkt å ha henne andre plasser men at det ble for mye støy. Har hun "plassen sin" på badet liksom? Grunnen til at jeg begynte å tenke på det var at nå som jeg har begynt alene-treninga med lucha følte jeg at jeg måtte starte med å flytte senga hennes fra stua ved siden av sofaen hvor hun var første uka, over til kjøkkenet der hun skal være alene (barnegrinn inn til stua). Så nå når vi er hjemme og hun ligger og sover er det for det meste på kjøkkenet. Er jammen ikke sikker på om det hadde gjort noe forskjell, men jeg tenkte at det kunne være enklere å få henne til å slappe av hvis rommet hun er alene på også er rommet hun ellers slapper av på?

Høres veldig slitsomt ut for deg. Har bare levd i to uker med hund som ikke kan være alene og allerede begynner jeg å bli litt småsprø. Lykke til iallefall!

Skrevet

Dette har fungert her med den yngste:

- Være alene selv om jeg er hjemme. Gjerne 2-3 ganger om dagen til forskjellige tider og forskjellige intervaller.

- Få mat og tyggebein på det samme rommet der hun skal være alene.

- Skille eldste og yngste (hun roer seg ikke av at den eldste er rolig og trygg, så hun kan like gjerne trene helt alene).

En annen observasjon jeg har gjort med siste tilskuddet i familien, er at taktikken med å overhøre uling, bjeffing etc ikke fungerer. Jeg har bestandig, på alle hundene, fått godt resultat med den fremgangsmåten, men nå får hun beskjed om å "kutte ut" når jeg hører bråk fra rommet hennes. Jeg åpner ikke døra, men roper fra der jeg befinner meg. Det har faktisk virket! HUn er tydeligvis en hund som får trygghet av å få en kommando samtidig som det gir henne trygghet og visshet om at jeg er her og har hørt henne (egentlig stikk i strid med de lærdes råd). Resultatet etter to dager er en hund som slapper av og sover uten lyd på rommet sitt alene. Jeg filmer henne og ser at jeg har fått en helt annen hund etter at jeg begynte å be henne om å ti still. To ganger har jeg trengt å gi beskjed, og nå er det av en eller annen grunn stilt. Pluss at hun selv går og legger seg på nevnte rom.

Jeg sier ikke at det er en metode som virker for alle, for min tidligere erfaring har vært å ignorere lyd, men siden det fungerer for min hund (som er litt nervøs av natur), så kan det hende det fungerer for deg. I kombinasjon med å trene på å være alene på rommet selv om du er hjemme.

:P

Skrevet

Takk for svar begge to!

Hun trives på badet, kan godt finne på å gå å legge seg der alene selv om jeg er hjemme, men da med døra åpen selvsagt. Varmesøkende lite dyr, så varmekablene er supre. Hun har madrass i nedereste trinn i hylla, en plass hun valgte selv. (Bortskjemt ja) Har vurdert soverommet, men der er hun aldri untatt om natta. Hender hun går å legger seg i senga mi om morgenen om jeg er på badet uten henne og døra står åpen (noe den sjelden gjør).

Får gå tilbake til en time og bygge på derfra. Og kanskje teste ut med at hun skal være der inne litt uten at hun har noe med hva jeg driver med. Er nok ikke så dumt det. Hun er kjappere på å sutre når hun vet jeg er hjemme, men det går seg vel til det og. I skrivende stund ligger hun på badet, drar på jobb snart, men hun kan ligge der til vi drar.

Mat og tyggebein på badet har jeg faktisk tenkt på, men ikke gjort noe mer med. Det er kanskje ikke så dumt det. Hun har alltid fått med seg et bein inn når jeg har gått, men jeg er langt i fra konsekvent på at hun skal dit å spise alle bein og eventuell mat. Det må prøves.

Må legge til at selv om jeg sier jeg går tilbake til en time igjen, så er hun ofte alene i mye kortere intervaller enn det. Har butikken rett over veien, så når jeg bare skal der, så setter jeg henne fremdeles på badet, og er borte 10-15 min. Jeg syns det er kjempevanskelig å finne på ting som bare skal vare en time, men får begynne å jogge eller noe. :P Prøver og å ikke bygge opp forventninger til jeg kommer hjem. Uansett hvor lenge jeg har vært borte så sier jeg bare "hei søta" og slipper henne ut av badet og overser henne om hun er turbo.

Føler at jeg gjør alt "etter boka", men er jaggu ikke overbevist om at knøttis har lest den boka.

Skrevet

Hun har vel lest: hvordan få eier til å holde seg hjemme boka - og lurer fælt på hvorfor du ikke gjør som hun sier :P

I fare for å kuppe tråden din, så tenkte jeg å spørre deg om hva/hvordan du gjorde det når du hadde to hunder. Lille søta var jo alene hjemme sammen aro eller? Hvor mye trente du på alene-hjemme uten aro? Jeg spør fordi jeg ser at selv om det er greitt å trene at lucha skal være alene uten bastian et kvarter her og der, og etterhvert en time (som er omtrent like lang tid som turen til bastian bruker å ta), så innser jeg jo at praktisk sett så er det sjeldent hun kommer til å være alene uten bastian i lengre perioder, altså flere timer. Vel, fram til hans tid er ute. Og da vil jeg jo helst ikke være nødt til å starte alene-treningen om igjen. Noen gode råd, eller "ikke gå i den fella tips" til meg? Nå i starten trener vi mest på å være "nesten-alene" hjemme fordi bastian er på stua. Skal forsøke litt over en time i dag, og må innrømme jeg kjenner nervene... 40 min gikk glimrende, så vi krysser fingrene for at dette går bra. Timer jo det hele med sove-tiden hennes, så hun vil nok sove det meste tror jeg. Kanskje jeg i morra skal forsøke på en tur alene med bastian i 20 min, så hun får øvd seg litt på det også.

Skrevet

Haha, ja, der har du det. Lille lesehesten min, som forøvrig er høyst uenig med å måtte være på badet nå.

Eneste "ikkegåisammefellesommeg"tipset jeg har er å trene på å være helt alene. Jeg rakk ikke trene nok på det, siden det gikk såpass fort nedover med Aro. Vi var vel oppe i at hun takla en times tid alene uten han da jeg mista han, men alt i alt var hun altforlite alene uten han. Hun takla jo 10 timer med han på slutten. Husker ikke hvor mye jeg la i det, men jeg burde lagt mye mer. Hadde jeg ant at det kunne bli så problematisk som det er nå, så hadde jeg trent på like mye som om man kun hadde en hund. Det kommer jeg til å gjøre når jeg engang får meg valp igjen. Jeg vil ikke ha det styret her igjen om jeg kan ungå det. Av praktiske årsaker, størrelse og sånt, så vil ikke min neste hund være alene sammen med knøttis, så da blir saken mye enklere. Etterpåklokskapen lenge leve.

Jeg vet det er flere, blant annet flere som skriver på forumet her, som sier de ikke trener på sånt i det heletatt, altså at hundene skal tåle å være helt alene når man har to. Men jeg tar ikke den sjansen igjen. For begges del. Ting kan skje, som i mitt tilfelle, der jeg ikke hadde mulighet/ork til å skaffe hund nr 2 med en gang igjen, og da har man kjapt et problem, som jeg sitter med nå.

Nå skal det sies at Knøttis ikke er den tøffeste og mest selvstendige hunden i gata, og det spiller nok mye inn. Så vi bygger selvbilde og selvtillitt der vi kan utenom.

Ironisk nok, helga etter jeg mista Aro, så var gamlehunden min hos meg, og hun og Abby var alene noen timer på lørdagskvelden, da fikk jeg melding av husier om at det stod en hund som var fryktelig ulykkelig nede. (Jeg hadde bedt henne si ifra). Da jeg prata med dem dagen etterpå, så var det da gamlehunden som hadde bjeffa og vært lei seg, mens knøttis hadde vært helt tyst... Så sånn egentlig så burde jeg kjøpte meg en rolig stødig voksen hund jeg, til knøttis. :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...