Forvertsavtaler.

[Tuva3]

Høsten 2007 ble jeg forvert på en liten Dvergschnauzer tispe. Jeg trodde at jeg hadde en grei avtale, og at dette en dag kom til å bli min hund.

Jeg oppdro Hunden etter beste evne. Jeg sosialiserte henne på bilkjøring og på andre hunder. Jeg trente på å gå i ringen og på å stå. Jeg gikk tur annenhver dag for å bygge opp god muskulatur og for å stimulere henne. Jeg tørket opp tiss og bæsj, jeg kjøpte bur, tepper, børster, tyggeting og leker. Jeg nappet pelsen hennes etter anvisning fra eier da hun var 3 mnd, enda det står over alt at dette ikke skal gjøres før de er ca. 8 mnd. Hunden hylte, men ja, nappe skulle vi. Jeg vaksinerte og gav henne ormekur to ganger. Men ikke minst: jeg tok henne inn i hjertet mitt, og elsket henne som om hun var min egen.

Så har det seg sånn, at jeg har en uregistrert JRT tispe. Og jeg hadde hatt denne ute for parring på et forum i JRT klubben, som er en klubb både for registrerte og uregistrerte JRT. Dette endte i at jeg fikk en mail som provoserte meg, og jeg la ut både denne og svaret mitt på JRT forumet og på hjemmesiden min. Mailen gikk ut på at jeg ikke burdet sette valper på min hund "på grunn av penger".

Når en er så glad hundene sine, som det jeg er, så er det helt absurd at noen spør om man får valper på tispen sin på grunn av penger. Jeg ble bare helt rystet.

I denne mailen skrev jeg blant annet:

Blandingshunder... er disse mindre verdt enn renrasede hunder? På hvilken måte? At livet deres er mindre verdt fordi at de ikke kan springe i utstillingsringen? Fordi at de koster mindre? Fordi at de egner seg mindre til tur og kos?

Jeg har ikke lengre tenkt å avle på tispa mi, fordi at jeg skal inn i miljøet med å avle registrert. (Jeg har ikke hatt valper på noen uregistrerte tisper). Jeg forstår frustrasjonen til dem som avler på godkjente hunder, men jeg synes det er fryktelig synd at enkelte ikke kan se verdien av individet som er med familien på tur i skauen, men som overhodet ikke har noe å gjøre i ringen. Det er stygt å neglisjere mennesker som ikke har interesse for utstilling og den type avl, og å si at deres hunder er "bastarder" og gudene vet hva. Det finnes mennesker som elsker hunden sin, om den er miks av ti forskjellige raser. Mennesker som ikke bryr seg døyten om verken utstillinger eller premier. Og det verste med hele hundemiljøet, er når en avler på hunder som aldri oppnår å bli champions, men likevel er registrerte for avl, så får disse folkene jaggu pepper for dette også.

Så kom dagen da eier skulle hente hunden for å stelle pelsen til valpens første utstilling. Det var 11. februar 2008. Hunden var nøyaktig 5 mnd denne dagen. Eier kom uten forvarsel på tidspunkt. Så mens middagen stod i ovnen og mine to barn stod rundt meg, så kom hun inn døren og sa at "dette kommer ikke til å bli noe trivelig". Så klasket hun mailen og det som jeg hadde skrevet på benken til meg. "Hun hadde fått sånne reaksjoner fra folk i miljøet, på hva det var slags forvert hun hadde, og sånn kunne hun ikke ha det, så hun tok Tuva tilbake". HUSK FOR GUDS SKYLD Å VÆRE POLITISK ENIG MED FORVERTEN DIN! Og så fikk jeg 600kr "for mine utlegg". Jeg leverte fra meg hunden, ingen av oss fikk sagt ordentlig adjø og jeg gråt i 8 timer nonstop. Jeg har aldri grått så mye i mitt syndige liv. Lille hunden vår. Mitt eldste barn sa stygge ord som jeg ikke ante at han hadde i vokabularet sitt, kjæresten min tok kontakt med advokat, og jeg la inn historien min her på Canis. Her fikk jeg svar fra en venninne av hundens eier: "hun skjønte godt at eier tok tilbake hunden, for med min politikk, så kunne jo ikke eier vite om jeg plutselig fant ut å parre hunden med en hvilken som helst hannhund". Jeg hadde til og med sagt til eier, at den dagen hunden ble min, så skulle hun få hjelpe meg med å finne hannhund, HVIS hunden valpet lett. For skulle hun ha vansker, så ville jeg overhodet ikke ha valper på henne. Da ville jeg bare spare henne. Lille hunden min.

Og så var det kontrakten vår:

Her står:

"Forvertsavtale, Eiers navn og adresse, mitt navn og adresse, hundens navn, farge, kjønn og reg. nr."

Og videre:

"Eierforhold: Forverten overtar hunden den XX/XX-07, og skal fra denne dato ha den i sin varetekt og behandle den som sin egen. Hunden registreres på (eiers navn).

Utgifter ved hundeholdet: Daglige utgifter ved hundeholdet inkludert vaksinasjoner betales av forvert, eier betaler rabiesvaksine. Hunden forsikres for kr. 12 000 og dette betales av eier. Unormalt store utgifter, (over kr. 1500, unntatt utgifter til for etc. og som ikke dekkes av forsikringen) betales av..............(ikke fylt ut).

Ved utbetaling av forsikringssum, tilfaller beløpet eier.

Sunnhet: Hunden skal røngtengfotograferes m.h.t. HD/albuer og samtidig ID-merkes innen... er id-merket. Hunden skal øyenlyses innen 24 mnd alder, og sener hvert år mens den er i avl. Utgifter skal betales av eier.

Utstilling/Prøver: Eier har førsterett til å stille ut/delta på prøver med hunden mot å dekke alle utgifter. Dette skal varsles god tid i forveien. Skal forvert stille hunden, må eiers samtykke innhentes hver gang.

AVL: Eier har rett til 2 kull. 1 kull = 4 valper eller mer, på hunden. Event. 10 levende fødte valper. Valg av hannhund/tispe bestemmes av oppdretter. Ved påsetting av valper skal dette skje i forståelse mellom partene og varsles i god tid.

Forverten har selv ikke adgang til å bruke hunden i avl uten eiers skriftlige samtykke.

AVTALEN OPPHØRER: Når de i pkt. E avtalte forhold er oppfylt, overføres eierrettighetene til forvert/eventuelle disposisjonserklæringer strykes. Hunden omregistreres til forvert, og dette betales av forvert. Inngått avtale kan ikke ensidig oppheves av eier med mindre det er svikt på vesentlige punkter eller hunden beviselig har blitt mangelfullt skjøttet.

Denne avtalen er utferdiget i to eksemplarer hvorav begge parter beholder en hver".

Og så underskriftene våre med sted og dato.

Likevel fikk jeg 600kr klasket i benken og sitter her uten hund. Så for alle dem som tenker på å bli forvert, ikke gjør det. Jeg har fått så mye støtte fra hunde-Norge, og fått så mange trasige historier om akkurat det samme. Når de ser at hunden blir bra, når den er husrein og klar for ringen, så er det mange som blir hentet. Tilbake sitter man bare med knust hjerte.

Det er litt over ett år siden jeg fikk min JRT tispe. Før dette har min erfaring med hund vært en oppvekst med pappas narkotikahund (ingen snakk om nkk og utstillingsringen her). Så fikk jeg en Norrbottenspets tispe da jeg så vidt var voksen. Denne var kun brukt som tur og familiehund. Senere hadde jeg en samboer som hadde Irsk/engelsk setter (jakthund og ureg), og Schäfer. Min JRT kjøpte jeg vinteren 2007. Jeg hadde aldri vært på en eneste utstilling for hund før i august 2007, men ble nok bitt av basillen. Jeg har stilt hest siden jeg var 14 år gammel, men dette med hund for annet enn kos, det har vært nytt for meg. Nå er det slik at veien blir til mens man går, og ingen er utlært før de har startet. Jeg hadde tenkt til å ha valper på min uregistrerte tispe, før jeg skjønte "poenget" med NKK, papirer osv. Dette måtte jo også læres. Så fant jeg ut av den greia der, og vet at jeg ikke skal avle uregistrert. Jeg skal kjøpe meg en ny hund, men er fremdeles klar over at veien blir til mens jeg går. Jeg må lære "gamet". Det eneste jeg er helt skråsikker på, er at det er kanon gøy å komme hjem med rosetter, men det beste av alt, er en fornøyd hund som sovner i fanget mitt om kvelden. For meg er fremdeles individet viktigere enn all verdens rosetter, og jeg bøyer meg fremdeles i støvet for alle med skitne hunder som får lov til å være hund!

Til proffe mennesker som setter hundene sine ut på for, så vil jeg bare si: ha ydmykthet for den kjærligheten som forverten din viser hunden. Og de fleste gjør sitt aller beste. Men det er slik, at mennesker trenger tid på å lære, og ingen starter som proff, verken på klipping eller annet. Gi gode råd i stedet for kritikk, og det er ytringsfrihet i Norge. Alle har lov å mene hva de vil, uten at det betyr at noen ikke handler ut fra dyrenes beste. Jeg har vært i kontakt med flere kenneleiere som har forvertsavtaler, og ingen har hørt maken til historie. Kontraktene kan variere, men alle de kenneleiere som jeg har hatt kontakt med, sier det samme: Det er forvetens hund så fremst denne ikke bryter noen punkter i kontrakten. Oppdretter har bare rettigheter på valper på hunden, event. annen spesifisert avtale (utstilling i mitt tilfelle). Og så fremst ikke noe i kontrakten brytes, så kan ingen bare komme å hente hunden. Eier av hunden min her, er på ingen måte en dame som jeg tror behandler hundene sine stygt. Fokuset vårt på hva som viktig, er kanskje ikke likt? Jeg tror heller ikke at hun hadde tenkt over det å få en "grønn forvert", at dette kunne resultere i en hund i ringen, som ikke var perfekt stelt. Det krever øvelse å både nappe, barbere og klippe en schnauzerpels.

Det jeg vil ha frem, er ikke "bare min historie". Men jeg ønsker å spare forverter etter meg. Sett opp konkrete og gjerne innholdsrike kontrakter. Diskuter på forhånd. Det er så mye verre å komme opp i en trasig situasjon når du har fått hjem en liten hund, som du blir så kjempeglad i.

[HildeM]

Utrolig trist historie...

[Tollertassen]

Hei,

dette var da veldig trist! Ikke minst leit at det er sånne tilstander i hundemiljøet, blir for mye hvisking og tisking. Har selv avtale med oppdretter, men jeg står som eier av gutten, og dette gjorde jeg bevisst for jeg ville at det skulle være min hund. Betalte da selvsagt mer, men det synes jeg var helt greit. Uansett helt forferdelig for deg å miste en valp du har knyttet deg til...

[-Vilde-]

Utrolig trist Men oppdretter kan da ikke ha lov til dette? Med mindre det dreier seg om mishandling av hunden?

[Tuva3]

Jeg har fått en del mailer siden dette ligger på hjemmesiden min. Jeg har fått to negative, og resten udelt positive for min sak. Den ene som var negativ skrev: "Når eier og forvert ikke greier å bli enige, så tilfaller hunden eieren automatisk. Slik er livet".

Så kontrakten er i deres øyne ikke verdt papiret den er skrevet på. Heldigvis fikk jeg gode råd hos NKK. Så jeg vet hva jeg KAN gjøre, hvis jeg har lyst til å ha et forhold med en eier som ikke fungerer. For meg er det viktig å belyse slike saker, sånn at jeg kan "berge" andre fra å gå i samme fella. Jeg unner ingen å oppleve det at noen bare kommer å henter dyret som man har knyttet seg nært til. For meg er det ikke bare meg. Jeg har to barn også. Det er tross alt ikke et møbel vi har mistet. Det er en hund, og det innebærer en masse triste følelser.

[Guest 2ne]

Så har det seg sånn, at jeg har en uregistrert JRT tispe. Og jeg hadde hatt denne ute for parring på et forum i JRT klubben, som er en klubb både for registrerte og uregistrerte JRT. Dette endte i at jeg fikk en mail som provoserte meg, og jeg la ut både denne og svaret mitt på JRT forumet og på hjemmesiden min. Mailen gikk ut på at jeg ikke burdet sette valper på min hund "på grunn av penger".

Når en er så glad hundene sine, som det jeg er, så er det helt absurd at noen spør om man får valper på tispen sin på grunn av penger. Jeg ble bare helt rystet.

I denne mailen skrev jeg blant annet:

Blandingshunder... er disse mindre verdt enn renrasede hunder? På hvilken måte? At livet deres er mindre verdt fordi at de ikke kan springe i utstillingsringen? Fordi at de koster mindre? Fordi at de egner seg mindre til tur og kos?

Men altså? Selv om jeg skjønner at du er i en "vanskelig" situasjon, så bør du kanskje ta ørlite granne selvkritikk for å ha havnet i den og? For jeg må innrømme at jeg hadde blitt grisesur om noen dro et sånt stunt mot meg - at noen f.eks offentliggjorde en mail jeg hadde sendt vedkommende, og så svart "der" - som i dette tilfellet er hjemmesiden din OG et JRT-forum.

Å være fôrvert for noen tilsier at man burde ha et godt forhold til den som eier hunden på papiret, fordi dere har mange års samarbeid foran dere. Når du klarer å rote det til sånn bare på 3 mnd, så hadde jeg og, om jeg var oppdretter, blitt veldig skeptisk med tanke på hvordan det ville blitt ved f.eks valping fremover. Det er mulig at det er ulovlig at oppdretter henter igjen valpen, men det er ganske umoralsk det du har gjort og - den diskusjonen om avl på JRT-tispa di kunne du tatt med henne, fremfor å hive den ut på hjemmesiden din og på et offentlig forum.. Og jeg syns ikke det er videre sympatisk av deg å dra den videre her.. Beklager.

[Tuva3]

Men altså? Selv om jeg skjønner at du er i en "vanskelig" situasjon, så bør du kanskje ta ørlite granne selvkritikk for å ha havnet i den og? For jeg må innrømme at jeg hadde blitt grisesur om noen dro et sånt stunt mot meg - at noen f.eks offentliggjorde en mail jeg hadde sendt vedkommende, og så svart "der" - som i dette tilfellet er hjemmesiden din OG et JRT-forum.

Å være fôrvert for noen tilsier at man burde ha et godt forhold til den som eier hunden på papiret, fordi dere har mange års samarbeid foran dere. Når du klarer å rote det til sånn bare på 3 mnd, så hadde jeg og, om jeg var oppdretter, blitt veldig skeptisk med tanke på hvordan det ville blitt ved f.eks valping fremover. Det er mulig at det er ulovlig at oppdretter henter igjen valpen, men det er ganske umoralsk det du har gjort og - den diskusjonen om avl på JRT-tispa di kunne du tatt med henne, fremfor å hive den ut på hjemmesiden din og på et offentlig forum.. Og jeg syns ikke det er videre sympatisk av deg å dra den videre her.. Beklager.

Hva har "hva jeg hadde tenkt til å gjøre med min tispe" å gjøre med forvertsavtalen? Jeg fulgte alle ting som hun sa om denne hunden til punkt og prikke. Valg av for, børsting, antall måltider osv osv osv. Hun hadde i det hele og det store stor inflytelse på hvordan forvalpen min hadde det. Hva jeg føler for å ytre på mine egne vegne angående min hund, det har ikke noen andre noe med. Jeg er ikke en offentlig eiendom selv om jeg er forvert. Jeg kan fremdeles tenke selv.

Det var IKKE eieren av valpen som hadde skrevet den mailen som jeg la ut. Jeg hadde hele tiden en grei dialog med hundens eier. Men at jeg stod for meninger som at alle hunder er like mye verdt som individer, det tåltes ikke. Og sorry, men jeg mener det fremdeles. Jeg kan ikke tenke meg til å avle ureg. Men for de hundene som allerede er født, så synes jeg man skal ivareta dem på best mulig måte.

[Hildestj]

Men altså? Selv om jeg skjønner at du er i en "vanskelig" situasjon, så bør du kanskje ta ørlite granne selvkritikk for å ha havnet i den og? For jeg må innrømme at jeg hadde blitt grisesur om noen dro et sånt stunt mot meg - at noen f.eks offentliggjorde en mail jeg hadde sendt vedkommende, og så svart "der" - som i dette tilfellet er hjemmesiden din OG et JRT-forum.

Å være fôrvert for noen tilsier at man burde ha et godt forhold til den som eier hunden på papiret, fordi dere har mange års samarbeid foran dere. Når du klarer å rote det til sånn bare på 3 mnd, så hadde jeg og, om jeg var oppdretter, blitt veldig skeptisk med tanke på hvordan det ville blitt ved f.eks valping fremover. Det er mulig at det er ulovlig at oppdretter henter igjen valpen, men det er ganske umoralsk det du har gjort og - den diskusjonen om avl på JRT-tispa di kunne du tatt med henne, fremfor å hive den ut på hjemmesiden din og på et offentlig forum.. Og jeg syns ikke det er videre sympatisk av deg å dra den videre her.. Beklager.

Unnskyld meg! Roter det til på 3 måneder? Så det er forbudt å ha egne meninger? Det er forbudt å inngå i diskusjoner hvor man uttrykker egne meninger så lenge man er forvert? Da skal kanskje meningene være lik med oppdretter sine? For noe vas.

[SusanneL]

Jeg mistenker det er mye i denne historien jeg ikke har fått med meg, men...

Ok, du har en hund på fôr fra en oppdretter.

Du poster innlegg et eller annet sted og indikerer at blandingshunder er (minst?) like fine som rasehunder? (Med blanding mener jeg her også uregistrerte hunder)

Du steller pelsen så hun "hyler" selv om andre sier man skal vente til de er eldre (da pelsen blir "trimmemoden")?

Du annonserer med at du ønsker å avle blandingshunder (uregistrerte)?

Du uttrykker at fordi noen "elsker" hunden sin (uansett blanding) så mener du det er greit at den avles på?

Du har sagt at du (under de rette omstendigheter) vil avle på tispen så snart hun blir din?

At du har etterhvert har sett forskjellen, fått interesse for det organiserte hundeliv, registrering av valper, utstillinger, etc - VET denne oppdretteren det, eller har det blitt tydeligere nå når historien fortelles?

Vil oppdretteren fortelle samme historie som deg, hvis man spør han/hun?

Okey - jeg har ikke noe problem med å skjønne at DU og din familie elsket denne valpen som et familiemedlem, etc. Men hvis du ser på de spørsmålene jeg har satt opp her (riktignok vinklet både negativt og kynisk!) - er det virkelig så rart at oppdetteren synes du virker som en "farlig" valpekjøper/fôrvert å ha samabeid med i flere år fremover?

JEG har benyttet meg av fôrverter, og riktignok har det resultert i at de alle har fått hundene sine før kontrakten har blitt fullført (jeg har latt være med å parre hundene), men likevel..

Nummer EN som ønske til en fôrvert er selvsagt at de skal elske hunden som et familiemedlem, og behandle den så godt som overhodet mulig.

Nummer 2 er at de skal stelle den som man ønsker (pelsen - hvis den skal på utstilling, mosjon/fôr er det samme uansett hva man skal bruke hunden til) - men "pelskravet" kan man selvsagt "fire" på hvis hunden allerede har tilstrekkelige premier.

Nummer 3 er at fôrverten ikke skal se på hunden som en potensiell avlshund (= tjene penger på den). Hvis de ønsket DET - hvorfor kjøpte de ikke søsteren, liksom?

Nummer 4 er selvsagt et godt forhold fôrvert/oppdretter imellom. Dette innebærer også at evt. "skjær i sjøen" ikke diskuteres i offentlig forum...

Jeg kan virkelig ikke skjønne hvordan folk kan tro at det å ha en hund på fôravtale (dvs også at de ikke eier hunden selv på papiret) er noe som helst annerledes enn å få låne bilen til noen villt fremmende, jeg (bortsett fra at man faktisk ikke blir spesielt emosjonelt knyttet til en bil, da..)..

Uansett avtaler - man LÅNER faktisk bare en hund fra noen (ofte) fremmende folk, også tror man liksom at dette skal gå helt greit uten noen form for komplikasjoner?

Susanne

[xxx12345]

Som jeg skrev i den andre tråden om denne saken: oppdretteren har sikkert sin egen versjon av hva som skjedde. Men uansett bør man sikre seg en god avtale, helst bør man kjenne oppdretteren sånn noenlunde. Uansett kan hverken forverter og oppdrettere sikre seg 100% mot useriøse kandidater i den andreleiren.

Og når man poster temaer på et debattforum må man også regne med at folk stiller spørsmål/ikke er helt enige med trådstarter...

[ida]

Uff, jeg vet ikke hva jeg skal tro her, jeg. Jeg skjønner godt at du vil ha sympati og kanskje bittelitt hevn, men hvorfor dra det inn her? Hva er det du ønsker fra oss? De som har tillatt seg å nevne at en sak so regel har to sider, har tydeligvis lokket fram et forsvar hos deg. Jeg har en tispe på fôr, jeg, men det har jeg nå glemt aldeles. Hun er jo vår og skal aldri avles på. Oppdretter og jeg har en utmerket (dog etterhvert skjelden) dialog. Det har ikke vært bare enkelt å være oppdretter til dette kullet, men det er nå en annen historie.

Hvis du ikke ønsker at vi skal prøve å se litt nyansert på dette du forteller, hva vil du egentlig? Det er jo ikke slik at alle oppdrettere kommer og henter valpen sånn mer eller mindre tilfeldig, du er vel enig i dèt? Dessuten er det jo mye i det Susanne sier. Du låner faktisk en hund. Den er ikke din.

[Hildestj]

Uff, jeg vet ikke hva jeg skal tro her, jeg. Jeg skjønner godt at du vil ha sympati og kanskje bittelitt hevn, men hvorfor dra det inn her? Hva er det du ønsker fra oss? De som har tillatt seg å nevne at en sak so regel har to sider, har tydeligvis lokket fram et forsvar hos deg. Jeg har en tispe på fôr, jeg, men det har jeg nå glemt aldeles. Hun er jo vår og skal aldri avles på. Oppdretter og jeg har en utmerket (dog etterhvert skjelden) dialog. Det har ikke vært bare enkelt å være oppdretter til dette kullet, men det er nå en annen historie.

Hvis du ikke ønsker at vi skal prøve å se litt nyansert på dette du forteller, hva vil du egentlig? Det er jo ikke slik at alle oppdrettere kommer og henter valpen sånn mer eller mindre tilfeldig, du er vel enig i dèt? Dessuten er det jo mye i det Susanne sier. Du låner faktisk en hund. Den er ikke din.

Ifølge de fleste forvertavtaler, og ifølge advokater så er det forverten sin hund, men oppdretter har rett på så og så mange kull, eller levendefødte valper. Det er jo helt logisk, noen rettiigheter må man jo ha som forvert, hvis ikke risikerer man jo at oppdretter kan hente hunden når h*n vil.

Grunnen til at hun legger dette ut her, er som hun har skrevet i historia også, å advare andre mot å inngå i et slikt samarbeid, i det minste være svært kritisk. Svært ofte oppstår det uenigheter, og i dette tilfellet mener jeg det er et grovt overtramp fra oppdretters side.

[Tuva3]

Jeg har ikke NOE imot at folk er uenige med meg. Jeg har bare prøvd å svare på spørsmål etter beste evne etterhvert. Ja, jeg har sagt til hundens eier at jeg hadde ombestemt meg med avl på min egen tispe. Vi hadde et åpent forhold, og sms og mail gikk ofte mellom oss. Jeg har ikke noe GALT å si om henne som hundemenneske. Jeg synes bare det var GRUSOMT å bruke meningene mine eller uvitenheten min mot meg for å hente valpen. Man låner ikke en hund om man har den på for. Der er jeg helt uenig. Nkk er helt uenig, advokaten min er helt uenig, forbrukerretten er helt uenig osv. Man har gjensidige forpliktelser som skal oppfylles, og så skal hunden over til forvert når disse er oppfylte. Jeg skjønner ikke helt at dette kan sammenlignes med en bil. Men men.

Det som er viktig, er at dette kommer frem. At enkelte eiere ser på en foravtale som å "låne ut en bil", eller hva de nå enn ser på det som, og forverter ser på dette som sin egen hund med klausul om avl før de får hele hunden ut på papiret. Hvis slike avtaler skal fungere, så er det viktig at de er solide, og at begge parter vet hva de har å forholde seg til.

Jeg kommer til å kjøpe ny valp nå, og holde meg langt unna alt som heter foravtaler. Men jeg føler likevel at det er greit å belyse temaet, sånn at andre ikke går i samme myra. De forskjellige partene kommer ikke til å bli enige i denne saken. Det hadde jeg heller aldri trodd. For meg er det saken som er viktig, ikke personer eller miljøer. Ikke raser eller klubber. Men etter å ha fått så mange mail fra fortvilte mennesker i samme situasjon, så er dette et betent område som jeg mener vi bør ha opp og frem, selv om noen oppdrettere får dårlig samvittighet og føler at de må forsvare seg. Jeg tar bestandig de svakestes parti, uansett hvem det måtte være. En forvert, et barn eller en minioritetsgruppe. De store og sterke, de klarer seg uansett.

[Huldra]

Saker sies å ha to sider. Enten kan oppdretter ta feil. Eller så kan valpekjøper ta feil. (Eller en blanding, hvem vet?) Du vil advare folk mot å bli fôrverter, men hva om det faktisk er du som tar feil? Skal alle andre mennesker gjøre som deg og holde seg unna oppdretteres fôravatler, bare fordi DU har gjort en tabbe? Tror du at alle oppdrettere er slik? Tror du alle oppdrettere ville gjort det samme som det din gjorde i dette tilfelllet, siden du vil advare folk? Og hvis det er tilfellet (altså at du tror alle oppdrettere ville gjort det samme), kan det muligens ha noe med deg å gjøre?

Ellers hadde det jo vært særdeles interessant å høre oppdretters synspunkt på saken. Jeg skjønner ikke helt hvor du vil, nemlig, for jeg tror de aller fleste er klar over at man uansett må være kritisk til hvilken oppdretter man velger, og kanskje er det ekstra viktig å ha god kjemi hvis man skal være fôrvert. Vi leser stadig vekk i media om oppdrettere som henter tilbake hunder, så dette er ikke noe nytt. Saken er jo den at en av dere må ha gjort en utrolig dårlig jobb i valget av den andre. Og så spørs det da; hvem klarer å nå ut med sitt budskap først? I dette tilfellet ble det deg, og du høster nå litt medfølelse (dog mer kritikk enn forventet kanskje?).

Jeg kjenner flere oppdrettere, og hadde jeg skulle hatt en av de rasene, og ville vært fôrvert, så hadde jeg ikke automatisk trodd at de var som "din" oppdretter. Fordi folk er forskjellige, også oppdrettere (for de er mennesker de også). Faktisk opplever oppdrettere kjipe ting også; en jeg kjenner fikk levert tilbake en hund etter noen år, fordi de ikke "gadd" mer. Så kan man spørre seg igjen da; er det oppdretteren som har valgt feil, eller er det fôrvertene? For det er alltid (minst) to sider av samme sak...

[Toya]

Som sagt mange ganger her i tråden, det er alltid to sider av en slik sak.

Man kan diskutere i mente ang forverter og hvordan det skal gjøres/ ikke gjøres

om man velger rett / ikke rett sånn begge veier. Det er ikke bare bare, og være oppdretter her heller.

Kjenner til ekstreme situasjoner hvor forvert har regelrett stukket av med hunden, og forsvunnet.

og oppdretter har sittet fortvilet tilbake.

Så man må hele tiden stole på folk... sånn er det bare..

Det at du svartmaler det å være forvert pga dette, syntes jeg er veldig trist, for det finnes mange gode oppdrettere der ute, som behandler forvertene sine med den respekt de fortjener.

[xxx12345]

Regner med ts er såpass redelig at hun orienterer oppdretter om denne uthengingen slik at hun kan komme med sin side av saken også. Det tok meg ikke mange minuttene å finne ut hvilken oppdretter dette sannsynligvis er snakk om.

Hvordan hadde du trådstarter reagert om oppdretter hadde presentert sin side av saken på minst tre debattforum uten at du hadde fått komme med din side?..

[Bonitapia]

Saker har det med å ha tre ulike synspunkter; hver part sin oppfattelse av saken og det som virkelig er sannheten.

Men takk for at du deler ut det du mener om å ha hund på fôr.

Personlig kunne jeg aldri tenkt meg å ha en hund på fôr, syns det virker for risikabelt uansett hvordan man ser det. Og med enkelte krav som blir satt med hvordan alt med hunden skal legges opp, utstilling, parring, valping, følge opp valpene til dem skal få nye hjem osv. Grøsser litt med tanken jeg. For det er vel oppdretteren som får pengene for valpene, og fôrverten som har gjort alt arbeidet ikke får så mye igjen for det? Annet enn at hunden etter en del år blir fôrverten sin.

Nei, da ville jeg heller spart opp penger til å kjøpt MIN egen hund fra den var valpen, og ikke gått med på en sånn avtale. Hadde jeg hatt en hund på fôr ville jeg aldri følt at den hadde vært min, men kun en hund jeg hadde til lån. Man legger tross alt i mye tid, glede og penger i en hund, og det at man kan risikere å miste hunden om oppdretter ikke er fornøyd med hvordan man trener hunden hadde jeg ikke taklet rett og slett.

Nei, derfor legger jeg av penger slik at jeg har råd til å kjøpe min drømmehund nummer to om tre-fire år.

Som sagt; tusen takk

[Guest 2ne]

Hva har "hva jeg hadde tenkt til å gjøre med min tispe" å gjøre med forvertsavtalen? Jeg fulgte alle ting som hun sa om denne hunden til punkt og prikke. Valg av for, børsting, antall måltider osv osv osv. Hun hadde i det hele og det store stor inflytelse på hvordan forvalpen min hadde det. Hva jeg føler for å ytre på mine egne vegne angående min hund, det har ikke noen andre noe med. Jeg er ikke en offentlig eiendom selv om jeg er forvert. Jeg kan fremdeles tenke selv.

Det var IKKE eieren av valpen som hadde skrevet den mailen som jeg la ut. Jeg hadde hele tiden en grei dialog med hundens eier. Men at jeg stod for meninger som at alle hunder er like mye verdt som individer, det tåltes ikke. Og sorry, men jeg mener det fremdeles. Jeg kan ikke tenke meg til å avle ureg. Men for de hundene som allerede er født, så synes jeg man skal ivareta dem på best mulig måte.

Beklager, jeg misforsto tydeligvis det du skreiv, for jeg fikk ikke med meg at det var to forskjellige personer du krangler med om verdien på ureg. hunder (og før det og blir en big deal, jeg er i utgangspunktet enig i at en ureg hund også har en egenverdi som strengt tatt ikke kan måles i penger, jeg har og hatt ureg hund selv, uten at det har gjort noe for min oppdretter)

Unnskyld meg! Roter det til på 3 måneder? Så det er forbudt å ha egne meninger? Det er forbudt å inngå i diskusjoner hvor man uttrykker egne meninger så lenge man er forvert? Da skal kanskje meningene være lik med oppdretter sine? For noe vas.

Du er unnskyldt

[Tuva3]

Var startet av meg. Jeg hadde samme historien på min hjemmeside, og på flere andre forum, ja. Jeg trodde at jeg hadde greid å gi et klart bilde av at jeg ikke er ute etter personen som eier hunden, men jeg skal i alle fall gjøre rede for det nå. Noen har også greid å få stengt min hjemmeside, uten at jeg har lagt ut hverken hundens oppdretternavn, eiers navn, bopel el el el. Jeg skrev hundens rase. Det var det eneste. Jeg har vært i kontakt med politiet for å forsikre meg om at jeg ikke har gjort noe ulovlig, og fikk bekreftet at det fortsatt var ytringsfrihet i Norge, så når jeg ikke la ut direkte personopplysninger, så kunne jeg skrive hva jeg ville. Jeg har ikke skrevet NOE for æ være ****** mot personer. Jeg ønsket kun å belyse en sak som jeg har fått drøssevis av mail og telefoner på. Kunn support. To mailer har vært negative, og kom da fra oppdrettere som ikke synes at det var noe ok at de potensielle forvertene rundt i landet ble skeptiske til slike avtaler.

Eier til den hunden som jeg hadde, er på ingen måte noe uhyre. Hun har et godt hundhold og er en trivelig dame. Det som ble vanskeligst for meg, var måten dette var gjort på. Hadde hun satt seg ned og pratet med meg på en skikkelig måte, om at dette funket ikke for henne, og beklaget det, så hadde jeg ikke fått så vondt i meg etterpå. Men jeg stod midt på kjøkkengulvet med to barn rundt beina på meg. Så situasjonen ble VELDIG trasig. IKKE damen i seg selv!! Dette er selvfølgelig følelsesladdet for begge parter, og jeg skjønner at det er vanskelig for motparten også.

Man kommer bestandig til å møte mennesker som man er uenige med. Jeg er uenige i saken, og har ikke noe imot personen i seg selv. Men når dette er så betent som det er, og vekker sterke følelser hos så mange, så burde kanskje NKK ta dette med foravtaler på et annet plan, og de burde kommet inn under lovgivningen. Jeg har vært i kontakt med advokat også, ikke for å henge hundens eier, men for å spørre om råd, rettigheter og lover i slike saker. Hans tale var klar, en kontrakt er en kontrakt. Men så kan man jo spørre seg hvor heldig det er å skulle påtvinge både seg selv og en motpart et samarbeid over år, som ikke fungerer. Ingen vits i det.

Jeg holder på å kjøpe ny hund nå, og gleder meg veldig. For foravtaler skal jeg holde meg veldig langt unna. Flott for dere som dette fungerer for. Jeg har vært i kontakt med oppdrettere som hadde et veldig bra syn på denne saken (sett ut fra mitt synspunkt), og som har fornøyde forverter. Og så har jeg pratet med forverter i samme situasjon som meg, hvor det hele endte i snørr og tårer.

Så håper jeg at jeg er så tydelig nå, at det er sak, ikke en i utangspunktet trivelig dame som var cluet.

[xxx12345]

Hvis det kun er sak du er ute etter å belyse: hvorfor legger du da ut så mange opplysninger at oppdretter kan identifiseres?

[Moondance]

Jeg har ett stort spørsmål, HVORFOR gav du frivillig fra deg hunden? Du sier du er glad i den og så bare gir du deg fra den sånn helt uten videre?

Jeg kan virkelig ikke skjønne hvordan folk kan tro at det å ha en hund på fôravtale (dvs også at de ikke eier hunden selv på papiret) er noe som helst annerledes enn å få låne bilen til noen villt fremmende, jeg (bortsett fra at man faktisk ikke blir spesielt emosjonelt knyttet til en bil, da..)..

Uansett avtaler - man LÅNER faktisk bare en hund fra noen (ofte) fremmende folk, også tror man liksom at dette skal gå helt greit uten noen form for komplikasjoner?

En fôravtale er ingen ren låneavtale. Sitat fra avtalen "Når de i pkt. E avtalte forhold er oppfylt, overføres eierrettighetene til forvert/eventuelle disposisjonserklæringer strykes. Hunden omregistreres til forvert, og dette betales av forvert. " Det der kaller jeg en salgskontrakt! Det eneste er at før salget fullbyrdes skal visse punkter oppfylles.

*Dobbelpost, bruk siterings-/redigeringsfunksjonen, mod Emilie*

[Tuva3]

Hvordan i all verden skulle oppdretter kunne identifiseres når jeg ikke har lagt ut hverken hundens oppdretternavn eller eiers navn? Det er ikke oppdretter som er cluet her. Det er eier. Og jeg har ikke lagt ut hverken navn, adresse eller noen andre personopplysninger om noen av dem!

[xxx12345]

Jeg hadde likevel ingen som helst problemer med å identifisere oppdretteren selv om jeg ikke kjenner henne. Du må huske at dette er ikke en stor rase, og det finnes ikke flusst av oppdrettere av rasen på din kant av landet. Hvis oppdretter ikke er relevant skjønner jeg ikke hvorfor du i det hele tatt nevner hvilken rase det er - hadde du unngått det kunne ingen identifisert oppdretter.

Edit: oppdretter som i eier som har planlagt å bruke hunden i avl.

[Tuva3]

Jeg har ett stort spørsmål, HVORFOR gav du frivillig fra deg hunden? Du sier du er glad i den og så bare gir du deg fra den sånn helt uten videre?

Jeg har ikke akkurat tenkt å stille meg opp forran barna mine å dra i hunden

Jeg hadde likevel ingen som helst problemer med å identifisere oppdretteren selv om jeg ikke kjenner henne. Du må huske at dette er ikke en stor rase, og det finnes ikke flusst av oppdrettere av rasen på din kant av landet. Hvis oppdretter ikke er relevant skjønner jeg ikke hvorfor du i det hele tatt nevner hvilken rase det er - hadde du unngått det kunne ingen identifisert oppdretter.

Edit: oppdretter som i eier som har planlagt å bruke hunden i avl.

Bare som JEG vet om, og jeg er IKKE så veldig inne på denne rasen, så er det flere som driver oppdrett av denne rasen på denne siden av landet. Det er vel heller snakk om jungeltelegraf?

*Dobbelpost, bruk redigeringsfunksjonen, mod Emilie*

[xxx12345]

Nei, dette handler ikke om jungeltelegraf. Jeg har ingen kontakt med damen og bor på en helt annen kant av landet. Jeg driver ikke engang med samme farge. Og selv om det er flere som driver oppdrett av rasen i ditt nærområde betyr ikke at det er veldig mange.