Gå til innhold
Hundesonen.no

for lite motor, hva gjør jeg?


klinkmyhra81@hotmail.com

Recommended Posts

Skrevet

jeg har ei schæfer tispe på snart 5 mnd.

hun er verdens snilleste og veldig lydhør etc.

vi går på valpe kurs nå og begynner på grunnkurs om et par uker.

vi har lært masse sammen og det er virkelig morro.

men nå har jeg fått et lite problem, noen vil kanskje kalle det luxus problem som ikke har opplevd det selv.

men det er faktsik frustrerende når mn ikke vil ha det slik...

jeg skulle gjerne hatt masse tips på hvordan jeg kan få mer ''motor & drivkraft'' i henne...

hun er av den rolige typen, og det er veldig deilig hjemme.

men takke meg til litt leven der isteden da så vi heller kan nå lenger på lydigheten.

hun kan jo aldri bli noen ''stjerne'' uten nok motor.

så ... hvordan får jeg lokket frem dette på best mulg måte?!?

jeg vil så gjerne få henne bra, super bra... men da må jeg virkelig jobbe og jage henne opp maaaange hakk!

håper det fins noen der ute med samme problem som meg og som har lykkes.. jeg har nemlig hørt at det går ann for det ''bor'' i alle hunder, det er vist bare sånn at noen er mer rolige og da må man jobbe mer for å få det fram!

og jeg vil få det fram og til !

Skrevet

Etter min mening er det to ting man skal gjøre for å utvikle en konkurransehund i riktig retning

1) Lær hunden å leke, men gjør det separat fra trening.

2) Bruk godbiter i innlæringen for presisjon. Farten er lett å legge på senere!

Hunden din er bare 5 måneder. Dersom den hadde vært vill og gal nå, så hadde du antakelig hatt et ganske stort problem når hunden ble 2. Masse lyd, masse stress som den ikke klarte å håndtere. Bruk godbiter i innlæringen av øvelsene. Når presisjonen sitter (rett innsitter, ikke tygg på apporten, dekk på første forsøk osv osv), DA kan du ta frem kongen/filla/ballen eller whatever for å få opp dampen.

Å lære en hund å leke er mulig på de fleste. På en schäfer så har man et godt utganspunkt. Det er vanskelig å beskrive her hvordan det skal gjøres, så jeg anbefaler deg å finne noen i ditt nærmiljø som er gode på å leke og som kan hjelpe deg med å få opp intensiteten på hunden din. Det er nemlig YTTERST viktig at hunden ikke bli belastet i leken. Altså at hunden ikke føler seg presset når figuranten (den som leker) hiver filler frem og tilbake for å få opp jakten på hunden.

Du kan selvfølgelig gjøre mye selv også. Ta en fille (gamle, avklipte buksebein er billige filler) og bind den i et tau. Start jaktlek med den. Hunden skal ikke få tak i den med mindre den gjør et ærlig forsøk. Her er det om å gjøre å være Klovn Ekstrem. Det er ikke alle som har denne egenskapen, så om du ikke får igang hunden din, så MÅ du oppsøke noen som kan klare det.

Tanken er at de aller, aller fleste hunder har jakt i seg. Hunden vil da engasjeres i leken og forhåpentligvis ta tak i filla. Når den gjør dette, så skal den få den (avhengig av hvor bestemt den er og om den tåler at du drar imot uten at du slipper). Da skal den få MASSE skryt. "Fy søren! Du er stor og sterk! Du klarte det!". Dersom hunden slipper den, så forsøker du å nappe filla til deg uten at hunden klarer å ta den. Du kan godt si at å lære en hund å leke er det stikk motsatte av å avlære bytteforsvar. Du vil ha OPP bytteforsvaret. Slipp skal IKKE inngå i denne leken. Det må trenes separat eller når hunden har fått opp motivasjonen sin til et nivå som gjør at den ikke lenger daler dersom alt ikke bare er moro hele tiden.

Konklusjonen herfra er altså: Få noen til å hjelpe deg! Godbiter er veldig bra i innlæring uansett, og selv om hunden er rolig, så er det ikke dermed sagt at hunden er et håpløst tilfelle og at den aldri kommer til å få opp intensiteten. Det finnes mange eksempler på det motsatte. Hun er bare 5 mnd gammel, og de vokser seg til, men jeg vil absolutt anbefale at du begynner NÅ med lekingen. Bare sørg for at du får hjelp av folk som er skikkelige på slikt. Les: Ikke dra til ditt lokale IPO-miljø og få den største apekatten til å leke med henne (beklager stigmatiseringen, folkens!).

Skrevet

Gode råd fra Teddy naturligvis.

Men som det også skrives - få hjelp av noen som ser deg og hunden sammen, og som har gjort dette før.

Selv mer drevne folk kan ha nytte av å få litt ekstern hjelp, fordi det er så lett å gå i fella med å "synse" noe om hunden, ut fra egne forventninger og erfaringer. Holdt på å gjøre det med minsten her da han var valp, jeg "glemte" å leke med ham fordi han ikke "virket interessert", så jeg brukte bare godbiter helt til noen spurte "hvorfor det da?" - og hjalp meg med å leke ham inn på en måte som passet ham... og som var nokså forskjellig fra den überlekne eldstehunden som nå også var kjøpt for å ha "alt på plass" fra starten av.

Så det mye også da jeg trente bruks med ulike grupper, hvor utrolig forskjellig "evnen til å leke med hund" var hos forskjellige figuranter med ulik bakgrunn/opplæring/filosofi - og hvordan noen nærmest kunne få hunden til å bakke unna, fordi de ble for intense, for alvorlige, de "spilte" ikke riktig med, mens andre kunne være for "veike" og gav ikke hunden noen utfordring, eller det gjøres på en måte som gjør at hunden oppfatter lekingen som "en del av oppgaven" - istedenfor den aller gjeveste belønningen!

I denne artikkelen står det endel om lek og innlæring, midt på omtrent :ahappy:

http://www.klickerklok.se/timing-kriterier-forstarkning.php

Skrevet
I denne artikkelen står det endel om lek og innlæring, midt på omtrent :ahappy:

http://www.klickerklok.se/timing-kriterier-forstarkning.php

Bare en liten (?) kommentar til artikkelen. Jeg synes ikke den er så god. Ja, det hadde vært kjempefint om alle hunder kunne slippe på kommenod fra den heftigste lek, at den kan lære seg å leke med alt og at den på et blunk kan veksle mellom godbit og lek, og justere inteistetenivået sitt deretter. Dessverre så er det naivt å tro at alle hunder er slik skrudd sammen og det er naivt å tro at en nybakt hundeeier ikke blir noe overveldet av en slik artikkel når hun/han ser på sin egen hund og alt den ikke kan.

Man kan skrive så mye artikler og hundebøker man bare vil, men det eneste man egentlig lærer av er å se det i praksis. Å bruke to identiske leker, er forøvrig et must om man skal lære slipp i kampen på en hund. Å vente på at hunden slipper ved å bli passiv er å be om konflikt med hunden dersom byttedriften er høy nok, med mindre man altså har en anne gjenstand som hunden har like lyst på. Hvem ved sine fulle fem slipper en gjenstand som den har lyst på? Gjelder selvfølgelig ikke alle hunder, men har man en slik hund MÅ man bruke to, Hvis ikke bygger man opp en uønsket bytteforsvar som vil kunne ødelegge hele tillitsforholdet til eier, om man er skikkelig uheldig. Men nok om det! Sporet av litt her gitt...

Poenget mitt er uansett at man kan lese uendelig med artikler, men når det kommer til lek, interaksjon og det å lese hund, så må det erfares. Det kan ikke leses i en bok.

Skrevet

Men etter å ha sett veldig mange "veteraner" med hunder som de har store problemer med å få til å slippe yndlingsleken, så er det nok like mye "vranglære" ute og går der - fremdeles kanskje? Jeg er ikke så mye i det miljøet lenger, men husker levende hvordan mange slet med slippkommando :ahappy:

Ja, alt må erfares - men som du sier, når man er ny - hvordan vite hvem man bør finne frem til for å lære av? Det er endel som jeg ikke ville lært av, som jager opp hunden til brennende gjenstandsinteresse - men uten å bygge opp den andre delen samtidig, det å lære at å slippe faktisk er POSITIVT - at det gir mer lek.

Det er jo forskjellen mellom lokking (se, du skal få denne isteden, mens man vifter med alternativet), kontra det å lære hunden AT den blir belønnet - men uten å lokke med det. Har sett endel hunder som faktisk MÅ se alternativet, for å jobbe eller for i det hele tatt å gjøre noe som skulle belønnes. Husker en fantastisk malinois der eier - midt på brennende varme sommerdagen - MÅTTE ha på seg den store jakka med lomme som hunden nappet i for å konstatere at der lå ballen (og ja, den gikk høyt i brukslydigheten den dagen, det SÅ jo veldig pent ut, også for dommeren).

Men som sagt... for å vite hvor man bør gå for å lære seg ting best mulig, må man kanskje nødvendigvis vite litt om hva de ulike "skolene" er?

Jeg lærte forøvrig å leke inn minsten av en "IPO-tulling" som var utrolig dyktig på å få frem lek på "rette" måten :blink:

Skrevet
Men etter å ha sett veldig mange "veteraner" med hunder som de har store problemer med å få til å slippe yndlingsleken, så er det nok like mye "vranglære" ute og går der - fremdeles kanskje? Jeg er ikke så mye i det miljøet lenger, men husker levende hvordan mange slet med slippkommando :ahappy:

Dette har ikke noe mer erfaringsnivå å gjøre. Jeg er bare uenig i metoden beskrevet i artikkelen.

Ja, alt må erfares - men som du sier, når man er ny - hvordan vite hvem man bør finne frem til for å lære av? Det er endel som jeg ikke ville lært av, som jager opp hunden til brennende gjenstandsinteresse - men uten å bygge opp den andre delen samtidig, det å lære at å slippe faktisk er POSITIVT - at det gir mer lek.

Ja, men da må hunden være villig til å slippe. Hvis den aldri slipper så bygger man bare oppunder konflikten og ikke tilliten. Har man to gjenstander så er sansynligheten mye større for at man slipper det.

Å vite hvem man bør lære av er også noe som egentlig er umulig å vite før man har vanket i miljøet en periode. Alle har personlige preferanser når det kommer til "guru", og ikke alle metoder passer alle hunder eller eiere. Dette faktum er det jo enkelte som har litt problemer med å forstå.

Det er jo forskjellen mellom lokking (se, du skal få denne isteden, mens man vifter med alternativet), kontra det å lære hunden AT den blir belønnet - men uten å lokke med det. Har sett endel hunder som faktisk MÅ se alternativet, for å jobbe eller for i det hele tatt å gjøre noe som skulle belønnes. Husker en fantastisk malinois der eier - midt på brennende varme sommerdagen - MÅTTE ha på seg den store jakka med lomme som hunden nappet i for å konstatere at der lå ballen (og ja, den gikk høyt i brukslydigheten den dagen, det SÅ jo veldig pent ut, også for dommeren).

Lokking er helt greit det, så lenge man gjør det tilstrekkelig til at hunden slutter å tenke på lokkingen og handler på "refleks". Den ene gangen den handler på refleks og slipper fordi den forventer så sterkt at den andre filla skal være der, da skal den fortsatt få filla. Da er farer den, forhåpentligvis, at selv om den ikke ser den andre filla, så kommer den alikevel. Problemet er nemlig ikke lokkingen, men å komme seg VEKK fra lokkingen. Lokking er fint det :-)

Men som sagt... for å vite hvor man bør gå for å lære seg ting best mulig, må man kanskje nødvendigvis vite litt om hva de ulike "skolene" er?

He he Ingar hadde vel vært uendelig enig med deg her, siden han mener at med mindre man holder på med klikkertrening så kan man ikke argumentere imot den, for da har man ikke skjønt det. Noe som forøvrig er en fullstendig og total selvmotsigelse. Hvem vil vel holde på med metoder man ikke har noe tro på?

Jeg vil uansett omformulere setningen din, og si at for å vite hva som er best for en selv, så er det en fordel å vite om flere metoder. Hvis man bare vet om en metode, så kan man umulig vurdere om andre metoder er bedre. Det er ikke slik som enkelte mener, at man må bruke metoden for å kunne si noe om den. Jeg vet utmerket godt hvordan el-halsbånd og pigghalsbånd fungerer, og jeg vet utmerket godt hvoran de kan brukes i dressursammenheng, men jeg vil forhåpentligvis aldri bruke slike brutale metoder selv.

Jeg lærte forøvrig å leke inn minsten av en "IPO-tulling" som var utrolig dyktig på å få frem lek på "rette" måten :blink:

...men da var han jo ikke en tulling alikevel da?

Skrevet

Ja, dette ble jo veldig klart ja :blink::rolleyes:

Altså... du anbefaler én konkret metode, erklærer deg totalt uenig i en annen - men konkluderer så med at man må kjenne til flere metoder for å kunne velge (siterer ditt innlegg "Hvis man bare vet om en metode, så kan man umulig vurdere om andre metoder er bedre")

Ja, nettopp? Hvorfor da fraråde det du selv ikke er enig i?

Når det gjelder lokking, så er det én metode/måte, som det også er ulike meninger om - ja, nå har du sagt din mening. Men andre har kommet langt med andre metoder også. Å konstatere at "lokking er helt greit" burde hatt tilføyelsen "etter min personlige mening".

Forøvrig var det du selv som frarådet IPO-miljøet og den største apekatten der, og beklaget mulig stigmatisering.... men var nokså uklar. Derfor mitt anførselstegn rundt "IPO-tulling", som du så ironiserer over?

Klart og tydelig :ahappy::blink:

Og så er det noen som lurer på hvorfor det er vanskelig for ferskinger å velge...

Skrevet
Altså... du anbefaler én konkret metode, erklærer deg totalt uenig i en annen - men konkluderer så med at man må kjenne til flere metoder for å kunne velge (siterer ditt innlegg "Hvis man bare vet om en metode, så kan man umulig vurdere om andre metoder er bedre")

Ja, jeg anbefaler å bruke to leker, basert på min erfaring.

Det du så nevner var i sammenhengen at det er vanskelig å vite hvor man skal henvende seg for å få riktig hjelp. Det er jeg helt enig i. Det er også derfor det er vanskelig å stå imot forslag som man ikke er helt komfortabel med om man er ny, fordi man ikke vet om andre måter å gjøre det på. Det du siterer er jo så opplagt at jeg skjønner ikke at det går an å reagerer på det.

Du vet heller ikke om sjokolade er godt før du har smakt det. Jeg kan si det til deg at du antakelig synes sjokolade er veldig godt, men at jeg fraråder deg å spise det fordi det ikke er sunt. Da er det så opp til deg om du velger å prøve det eller ikke, men du har nå i alle fall fått litt informasjon som gjør det i stand til å ta en beslutning.

Ja, nettopp? Hvorfor da fraråde det du selv ikke er enig i?

Selvfølgelig fraråder jeg noe jeg ikke er enig i! Og jeg begrunner også hvorfor! Hva vedkommende gjør med mine råd er en helt annen sak, og om de velger en annen løsning, javel. Det er mange veier til Rom!

Når det gjelder lokking, så er det én metode/måte, som det også er ulike meninger om - ja, nå har du sagt din mening. Men andre har kommet langt med andre metoder også. Å konstatere at "lokking er helt greit" burde hatt tilføyelsen "etter min personlige mening".

Det er må engang jeg som skriver det, så man burde ikke være rakettforsker for å forstå at det er min personlige mening.

Forøvrig var det du selv som frarådet IPO-miljøet og den største apekatten der, og beklaget mulig stigmatisering.... men var nokså uklar. Derfor mitt anførselstegn rundt "IPO-tulling", som du så ironiserer over?

Nei, jeg frarådet ikke IPO-miljøet, men den største apekatten der. Du misforstod også min respons på IPO-tulling. For jeg snakket om det faktum at det er veldig mange i IPO-miljet som tror de kan leke med hund (les: jobbe opp kampen hos en hund), men det er altså ikke veldig mange som er gode på det. altfor ofte trekker man frem forsvaret i hunden, og på en valp på 5 måneder kan det være fullstendig ødeleggende! Når du så har fått fin hjelp til det, så kan vedkommende umulig være en apekatt. Var ikke noe ironi i det.

Klart og tydelig :ahappy::blink:

Veldig, om man ikke tar utgangspunkt i at motparten tror de har funnet svaret og at det faktisk må presiseres at det er ens personlige mening, selv om det burde være åpenbart. Hundetrening er ikke svart-hvitt, selv om mange fremlegger det som om det er det. Individ, individ individ!

Og så er det noen som lurer på hvorfor det er vanskelig for ferskinger å velge...

Det må i så fall være de som tror de har funnet svaret og at det bare er en måte å trene en hund på!

Skrevet

hehe :)

her var det jammen blitt litt forskjellig og ''hett'' etter jeg var her sist ;)!

jeg for min del har ikke noe problem med slipp komando, heller ikke hold ;)

så det er ikke noe problem.. hun fyker i vei hvis jeg katser avgårde en ny gjenstand,

hun kommer inn til meg og holder til jeg sier slipp forde hu da veit at jeg kommer til å kaste den igjen !

så det får jeg heller ta stilling til hvis det problemet byr seg i puberteten:P!

leike og jage opp ... ja det er nok bra å få med seg noen som kan det !

men det går og få tempo når vi leiker, til en viss grad..

hun er jo ikke helt apatisk...

men det er når vi skal trene...

å sitt og dekk kan hun jo., så da mener jeg at jeg kan kreve momentant dekk fra henne og at den skal være kjapp.

men da fungerer ikke godbiten!

hun legger seg ja, men det går i sirup fart i forhold til det jeg vil ha!

så jeg skal prøve å få noen til å hjelpe meg med leken, få noen til å se om jeg gjør noe galt også håper jeg jeg kan få noen tips ut av det =)!

Skrevet

Jeg klaget litt på dette jeg også da hunden min var på din alder. Vi har trent mye rundering, felt og sånne fartsfylte ting med masse lek og jeg har fått en helt ny hund nå. Det har nok en del med alder å gjøre, han er ett år nå, men tror aldri han hadde vært så gira som han er nå hadde det ikke vært for all hjelpen jeg har fått i bruksmiljøet. :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...