Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan er schæfer?


essand

Recommended Posts

Skrevet
det spørsmålet kan du stille ved hundehold generelt tror jeg

Det ER faktisk forskjell på å ha en stor bruksrase mot en liten selskapshund. Men nå går vel kanskje en del av schäferne som er avla for å svinge til venstre for å være en stor, hjernedød selskapshund uten en halv drift i kroppen, så da er det kanskje bare størrelsen og fargen som skiller den fra en liten selskapshund??

Skrevet

Jeg er enig i at schäferen er en brukshund. Men hvorfor i all videste verden kan den ikke dermed være en familiehund i tillegg? Jeg synes det blir så mye generalisering, enten eller, svart eller hvitt her. Og i "gamle dager", bare se på Mimi Lønnums fortellinger om deres hunder. Der var vel schäferen vafall familiehund. Og dette før avlen tilsynelatende "ødela" rasen.

Så lenge schäferen bor hos en familie som har interesse, tålmodighet, og tid til hunden sin, så tror jeg den vil fungere godt. Du er ikke nødt til å tilbringe flere timer hver dag på bane eller i skogen for å få brukt schäferen din nok. Et normalt aktivt familieliv kan jammen gi en sånn hund utfordringer i fleng også. Men man må bruke både kroppen og hodet. Da vil det helst gå godt. Sa`n Max Manus :)

Skrevet

Det er vel ingen som har sagt at en Schäfer ikke kan fungere fint som familiehund, men det er ikke primært en familiehund, det er først og fremst en bruks/tjeneste-rase. Derfor synes jeg ikke noe om å anbefale Schäfer som familiehund, men heller si at yes, en Schäfer kan fungere utmerket i en familie, dersom du er småbarnspappa og ønsker deg en brukshund.

Skrevet
Jeg er enig i at schäferen er en brukshund. Men hvorfor i all videste verden kan den ikke dermed være en familiehund i tillegg? Jeg synes det blir så mye generalisering, enten eller, svart eller hvitt her.

Det er ingen som sier at en schäfer ikke kan være en familiehund. De som blir sagt her, er at schäferen i tillegg ofte må være så mye annet. Grunnen til generaliseringen (som forøvrig er det motsatte av sort/hvitt), er at vi selvfølgelig ønsker at trådstarter skal ha et vellykket hundehold! Vi vil at han skal trives sammen med sin hund gjennom hele hundens liv, ute som inne. Dermed ønsker i alle fall jeg at vedkommende tenker nøye igjennom dette med rasevalg, og gjør vedkommende også oppmerksom på at dersom man skal ha tak i en ålreit schäfer så kreves det faktisk en del forarbeid grunnet problemene rasen har. Når vedkommende sier "har funnet meg en schäfervalp" (eller hva det var), så høres det rimelig tilfeldig ut. Da velger jeg å informere om mulige feller, igjen basert på at jeg ønsker at vedkommende skal oppleve den store gleden det er å ha en velfungerende hund.

Skrevet
At man selv ønsker en rase, betyr ikke at "alle andre" er egnet til å ha denne rasen akkurat...

Kanskje man skal vite litt mer om vedkommende som vil ha en schäfer som familiehund før man bare anbefaler en slik rase i "hytt og pine"? Trådstarter sier jo hverken noe om aktivitetsnivået i familien, kunnskap, om de skal gjøre noe mer enn å ha den i hagen eller noe.... For alt man veit så skal de ha en schäfer fordi det ser kult ut i hagen, eller de er en meget aktiv familie som ønsker å ha en god turkompis. Det er mye som spiller inn om hvor vellykket denne hunden vil bli som familiehund, der bl.a. linjer har en god del å si (mer enn bare fargen liksom :rolleyes: )

Nå klager jo "alle" på hvor mange drittschäfere som finnes rundt om i dette landet. De er jo hakke gal og sprø mesteparten av de vel... (så sant de ikke er grå da...) Men er det KUN dårlig avl, eller faktisk også en haug med eiere som ikke takler det de kjøper seg? Det er garantert mange som kan ha en schäferhund som familiehund og antakelig en god del som burde kjøpt seg en liten selskapshund (og noen en Ikea hund...).

Joda, skal være enig at jeg ikke kan vite om en Schæfer passer til trådstarter eller ei, men på spørsmålet om en Schæfer fungerer som familiehund er fremdeles svaret mitt ja !

Man bør vite hva man skaffer seg når man kjøper rasen, men at dersom man ikke bruker hunden aktivt så passer man seg ikke som Schæfereier blir for tullete for meg.

Schäfer: En brukandes familiehund!

Sånn er det hos oss:

For Mor: Treningskompis, turvenn, kursmotivatør, sporfinner, personlig assistent i dagliglivet, kreativitetsbygger, koseklump, mm.

For Far: Lettmatros på båten, kontrollør av div reparasjoner, ballast på snøscooteren, sofavarmer, egoforsterker.

For barna: Lekekamerat ute, tåretørker, terapaut, empatilærer, firbent bestevenn.

Aktivt liv vi: Næh, ikke spesielt. Men ikke sofabønder heller.

og alle de faktorene der kaller jeg en FAMILIEHUND :)

*Dobbelpost, mod Miriam*

Skrevet

Blir det ikke litt feil å ta utgangspunkt i hva en hund kan fungere som? Joda, det kan gjøres og ikke gå helt galt liksom. Bør man ikke heller tenke hvilken rase som ville ha det best mulig hos oss med vårt hundehold?

Min første hund var schæfer tispe. Hadde henne hele hennes korte liv (7år) - mye sykdom og allergi. Ingen store atferdsproblem, men stakkar jenta hadde fortjent mer enn meg og mine turer. Hun levde som en selskapshund, men litt for lite tur kanskje (jeg var svært ung). Jeg lovte meg selv å aldri mer kjøpe en bruksrase uten å ha planer om å faktisk bruke den.

På samme vis som man ikke skal kjøpe jakthunder, uten å ha planer om å bruke dem til jakt. Gjorde den tabben også jeg. :rolleyes: Og ja, det fungerer. Har en velfungerende basset fauve hanne her jeg, heldigvis har jeg klart å bruke han på andre vis enn jakt, men klart det var et feilkjøp ift rase!

Nei, min personlige mening er at man skal virkelig ta hensyn til hva hundene er avlet for, og om det faktisk er disse egenskapene man vil ha fordi man har tenkt å bruke de aktivt.

Nå finnes det unntak, og noen familier springer jo i skauen som bare rakkern fra hytte til hytte og er rene Monsener, og da stiller det seg litt annerledes. Men en "vanlig" familiehund som skal koses med, gå rolige turer rundt om i nabolag og kanskje en lengre søndagstur i skogen en gang i uka, bør i min mening ikke være en bruksrase lik schæfer.

Skrevet

Avlet for? Her er en link til noen i Tyskland, som faktisk bruker schäferne sine til det de ble avlet for engang for lenge siden. Synes de ser ut som familiehunder gode som noen ut ifra bildene jeg.

Jeg tror helt ærlig at en schäfer ikke behøver å bli trent eller konkurrert med i brukshundsport for å trives. Den må få leve slik den er født til, og det kan den også i en normalt aktiv familiehverdag. At noen av oss liker å holde på med øvelser som schäferen er god til, behøver ikke å bety at den vantrives uten disse. Men den må selvfølgelig få bruke sansene, kroppen og hodet sitt for det.

Always by his masters side, var det vel han skrev, gode gamle Maxie?

Skrevet

den satt ! :rolleyes:

onkelen min hadde schæfer som blei 11-12 år, den blei aldr ibrukt til noe som helst annet enn kose bamse, og tur kompis.

han hadde en nydelig liv og jeg tror nok ikke han savnet og være på ipo, lyighet e.l.

han hadde det veldig fint som det var!

så jeg tror nok kanskje oppdretteren man kjøper ifra er litt de rette og spørre om akkurat den kombinasjonen egner seg som familie hund, jeg tror det er de som kan gi det beste svaret akkurat på det der!

jeg var inne på tanken av å anskaffe meg grå schæfer først, men etter å ha prata med en del bruks folk etc. ombestemte jeg meg i første omgang til jeg hadde ''prøvd ut'' en vanlig schæfer først (blondiner som de kalles) :rolleyes:

dette var i samråd med oppdretter av grå schæfer, det er jo slik at enkelte kombinasjoner ved parring har større sjangs for å egne seg som ''tjenestehunder''. det er en grunn til at de blir grundig evaluert, hele kull etc.

som familie hund kan schæferen være en aldeles praktfull hund!

prat med oppdretter om valg av kombinasjon og valg av valp:P det er nok det lureste... internett er det så mange som sporer litt av på til tider og som ikke kjenner deg som du er !

så jeg hadde tatt meg en tlf isteden for å lese alt som står her, det blir man bare mer eller mindre ør i hodet av.

for akkurat i hunde verden (som i heste verden) er det så sykt mange folk med sterke meninger!

litt synd igrunn for oss ferske til vi har funnet oss noen vi stoler på vi kan støtte oss til, for det blir så mye virr varr i hodet!

personlig brukte jeg 9 mnd på å finne riktig valpe valg, angrer ikke på det nå for det er noen virkelig bra folk med mye backup og det er viktig i et så vanskelig miljø der mange prater drit om mange!

synd ikke alle bare kan ha en litt større toleranse grense og ikke være 4kantet i tide og utide !

uansett ... LYKKE TIL med valget!

Skrevet
internett er det så mange som sporer litt av på til tider og som ikke kjenner deg som du er !

Det er jo der litt av cluet ligger, eller hva? Ts sier ikke en dritt om hva den skal brukes til, hvor mye aktivitet den vil få, om de har kunnskaper om hund fra før av, hvilke linjer den valpen kommer fra eller noe. For alt vi veit så er det en megaaktiv familie som skal ha en turkompis, eller noe som skal ha en schäfer fordi det vil se kult ut i hagen. Og folk anbefaler schäferen som en god familiehund over en lav sko... :rolleyes:

Skrevet

Men hva er en "familie" egentlig?

Jeg vet om noen "familiehunder" som har det helt fantastisk, som har innsiktsfulle eiere med null interesse for formalisert trening, men som har med hunden mye rundt, som har god kontroll, gir den nok "oppgaver" i dagliglivet til å stimulere hunden, og der den er familiemedlem - mens andre som har "brukshunder" og konkurrerer går langt mindre tur og trener i praksis også lite (runder to dager i skogen med en gruppe, så er det ikke mye egen hund får i løpet av to dager...).

Samme som denne evige jakthundproblematikken. Naboen i strøket her har en setter som han definitivt ikke ønsker å jakte med, men han løper i skogen på ski om vinteren og på beina om sommeren et par-tre timer hver dag, har den med seg overalt, den får løpe løs og får vel føle at den "er på jakt etter pippip" likevel siden de nå er rundt den - og den har et strålende liv. En annen settereier er derimot jeger - og det er han to-tre uker i året! Resten av året går hundene tur i parken og løper etter endene der... og er i langt mindre aktivitet enn joggenaboen sin hund. Men de blir jo brukt som jakthunder må vite.

Det blir på en måte HELT opp til eieren og familien... og der fikk man vel altfor lite informasjon til å si noe vettugt annet enn generelt, slik Nirm skriver.

Skrevet
Men hva er en "familie" egentlig?

Jeg vet om noen "familiehunder" som har det helt fantastisk, som har innsiktsfulle eiere med null interesse for formalisert trening, men som har med hunden mye rundt, som har god kontroll, gir den nok "oppgaver" i dagliglivet til å stimulere hunden, og der den er familiemedlem - mens andre som har "brukshunder" og konkurrerer går langt mindre tur og trener i praksis også lite (runder to dager i skogen med en gruppe, så er det ikke mye egen hund får i løpet av to dager...).

Samme som denne evige jakthundproblematikken. Naboen i strøket her har en setter som han definitivt ikke ønsker å jakte med, men han løper i skogen på ski om vinteren og på beina om sommeren et par-tre timer hver dag, har den med seg overalt, den får løpe løs og får vel føle at den "er på jakt etter pippip" likevel siden de nå er rundt den - og den har et strålende liv. En annen settereier er derimot jeger - og det er han to-tre uker i året! Resten av året går hundene tur i parken og løper etter endene der... og er i langt mindre aktivitet enn joggenaboen sin hund. Men de blir jo brukt som jakthunder må vite.

Det blir på en måte HELT opp til eieren og familien... og der fikk man vel altfor lite informasjon til å si noe vettugt annet enn generelt, slik Nirm skriver.

enig med akela!

da kan det heller ikke bli feil å si at det er en fin familiehund som trenger mye fysisk og psykisk trening? er jo rett det?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...