Hvordan er schæfer?

[Nirm]

det spørsmålet kan du stille ved hundehold generelt tror jeg

Det ER faktisk forskjell på å ha en stor bruksrase mot en liten selskapshund. Men nå går vel kanskje en del av schäferne som er avla for å svinge til venstre for å være en stor, hjernedød selskapshund uten en halv drift i kroppen, så da er det kanskje bare størrelsen og fargen som skiller den fra en liten selskapshund??

[belle]

Jeg er enig i at schäferen er en brukshund. Men hvorfor i all videste verden kan den ikke dermed være en familiehund i tillegg? Jeg synes det blir så mye generalisering, enten eller, svart eller hvitt her. Og i "gamle dager", bare se på Mimi Lønnums fortellinger om deres hunder. Der var vel schäferen vafall familiehund. Og dette før avlen tilsynelatende "ødela" rasen.

Så lenge schäferen bor hos en familie som har interesse, tålmodighet, og tid til hunden sin, så tror jeg den vil fungere godt. Du er ikke nødt til å tilbringe flere timer hver dag på bane eller i skogen for å få brukt schäferen din nok. Et normalt aktivt familieliv kan jammen gi en sånn hund utfordringer i fleng også. Men man må bruke både kroppen og hodet. Da vil det helst gå godt. Sa`n Max Manus

[Aya]

Det er vel ingen som har sagt at en Schäfer ikke kan fungere fint som familiehund, men det er ikke primært en familiehund, det er først og fremst en bruks/tjeneste-rase. Derfor synes jeg ikke noe om å anbefale Schäfer som familiehund, men heller si at yes, en Schäfer kan fungere utmerket i en familie, dersom du er småbarnspappa og ønsker deg en brukshund.

[Teddy]

Jeg er enig i at schäferen er en brukshund. Men hvorfor i all videste verden kan den ikke dermed være en familiehund i tillegg? Jeg synes det blir så mye generalisering, enten eller, svart eller hvitt her.

Det er ingen som sier at en schäfer ikke kan være en familiehund. De som blir sagt her, er at schäferen i tillegg ofte må være så mye annet. Grunnen til generaliseringen (som forøvrig er det motsatte av sort/hvitt), er at vi selvfølgelig ønsker at trådstarter skal ha et vellykket hundehold! Vi vil at han skal trives sammen med sin hund gjennom hele hundens liv, ute som inne. Dermed ønsker i alle fall jeg at vedkommende tenker nøye igjennom dette med rasevalg, og gjør vedkommende også oppmerksom på at dersom man skal ha tak i en ålreit schäfer så kreves det faktisk en del forarbeid grunnet problemene rasen har. Når vedkommende sier "har funnet meg en schäfervalp" (eller hva det var), så høres det rimelig tilfeldig ut. Da velger jeg å informere om mulige feller, igjen basert på at jeg ønsker at vedkommende skal oppleve den store gleden det er å ha en velfungerende hund.

[Jane]

At man selv ønsker en rase, betyr ikke at "alle andre" er egnet til å ha denne rasen akkurat...

Kanskje man skal vite litt mer om vedkommende som vil ha en schäfer som familiehund før man bare anbefaler en slik rase i "hytt og pine"? Trådstarter sier jo hverken noe om aktivitetsnivået i familien, kunnskap, om de skal gjøre noe mer enn å ha den i hagen eller noe.... For alt man veit så skal de ha en schäfer fordi det ser kult ut i hagen, eller de er en meget aktiv familie som ønsker å ha en god turkompis. Det er mye som spiller inn om hvor vellykket denne hunden vil bli som familiehund, der bl.a. linjer har en god del å si (mer enn bare fargen liksom )

Nå klager jo "alle" på hvor mange drittschäfere som finnes rundt om i dette landet. De er jo hakke gal og sprø mesteparten av de vel... (så sant de ikke er grå da...) Men er det KUN dårlig avl, eller faktisk også en haug med eiere som ikke takler det de kjøper seg? Det er garantert mange som kan ha en schäferhund som familiehund og antakelig en god del som burde kjøpt seg en liten selskapshund (og noen en Ikea hund...).

Joda, skal være enig at jeg ikke kan vite om en Schæfer passer til trådstarter eller ei, men på spørsmålet om en Schæfer fungerer som familiehund er fremdeles svaret mitt ja !

Man bør vite hva man skaffer seg når man kjøper rasen, men at dersom man ikke bruker hunden aktivt så passer man seg ikke som Schæfereier blir for tullete for meg.

Schäfer: En brukandes familiehund!

Sånn er det hos oss:

For Mor: Treningskompis, turvenn, kursmotivatør, sporfinner, personlig assistent i dagliglivet, kreativitetsbygger, koseklump, mm.

For Far: Lettmatros på båten, kontrollør av div reparasjoner, ballast på snøscooteren, sofavarmer, egoforsterker.

For barna: Lekekamerat ute, tåretørker, terapaut, empatilærer, firbent bestevenn.

Aktivt liv vi: Næh, ikke spesielt. Men ikke sofabønder heller.

og alle de faktorene der kaller jeg en FAMILIEHUND

*Dobbelpost, mod Miriam*

[Bastian...]

Blir det ikke litt feil å ta utgangspunkt i hva en hund kan fungere som? Joda, det kan gjøres og ikke gå helt galt liksom. Bør man ikke heller tenke hvilken rase som ville ha det best mulig hos oss med vårt hundehold?

Min første hund var schæfer tispe. Hadde henne hele hennes korte liv (7år) - mye sykdom og allergi. Ingen store atferdsproblem, men stakkar jenta hadde fortjent mer enn meg og mine turer. Hun levde som en selskapshund, men litt for lite tur kanskje (jeg var svært ung). Jeg lovte meg selv å aldri mer kjøpe en bruksrase uten å ha planer om å faktisk bruke den.

På samme vis som man ikke skal kjøpe jakthunder, uten å ha planer om å bruke dem til jakt. Gjorde den tabben også jeg. Og ja, det fungerer. Har en velfungerende basset fauve hanne her jeg, heldigvis har jeg klart å bruke han på andre vis enn jakt, men klart det var et feilkjøp ift rase!

Nei, min personlige mening er at man skal virkelig ta hensyn til hva hundene er avlet for, og om det faktisk er disse egenskapene man vil ha fordi man har tenkt å bruke de aktivt.

Nå finnes det unntak, og noen familier springer jo i skauen som bare rakkern fra hytte til hytte og er rene Monsener, og da stiller det seg litt annerledes. Men en "vanlig" familiehund som skal koses med, gå rolige turer rundt om i nabolag og kanskje en lengre søndagstur i skogen en gang i uka, bør i min mening ikke være en bruksrase lik schæfer.

[belle]

Avlet for? Her er en link til noen i Tyskland, som faktisk bruker schäferne sine til det de ble avlet for engang for lenge siden. Synes de ser ut som familiehunder gode som noen ut ifra bildene jeg.

Jeg tror helt ærlig at en schäfer ikke behøver å bli trent eller konkurrert med i brukshundsport for å trives. Den må få leve slik den er født til, og det kan den også i en normalt aktiv familiehverdag. At noen av oss liker å holde på med øvelser som schäferen er god til, behøver ikke å bety at den vantrives uten disse. Men den må selvfølgelig få bruke sansene, kroppen og hodet sitt for det.

Always by his masters side, var det vel han skrev, gode gamle Maxie?

[[email protected]]

den satt !

onkelen min hadde schæfer som blei 11-12 år, den blei aldr ibrukt til noe som helst annet enn kose bamse, og tur kompis.

han hadde en nydelig liv og jeg tror nok ikke han savnet og være på ipo, lyighet e.l.

han hadde det veldig fint som det var!

så jeg tror nok kanskje oppdretteren man kjøper ifra er litt de rette og spørre om akkurat den kombinasjonen egner seg som familie hund, jeg tror det er de som kan gi det beste svaret akkurat på det der!

jeg var inne på tanken av å anskaffe meg grå schæfer først, men etter å ha prata med en del bruks folk etc. ombestemte jeg meg i første omgang til jeg hadde ''prøvd ut'' en vanlig schæfer først (blondiner som de kalles)

dette var i samråd med oppdretter av grå schæfer, det er jo slik at enkelte kombinasjoner ved parring har større sjangs for å egne seg som ''tjenestehunder''. det er en grunn til at de blir grundig evaluert, hele kull etc.

som familie hund kan schæferen være en aldeles praktfull hund!

prat med oppdretter om valg av kombinasjon og valg av valp:P det er nok det lureste... internett er det så mange som sporer litt av på til tider og som ikke kjenner deg som du er !

så jeg hadde tatt meg en tlf isteden for å lese alt som står her, det blir man bare mer eller mindre ør i hodet av.

for akkurat i hunde verden (som i heste verden) er det så sykt mange folk med sterke meninger!

litt synd igrunn for oss ferske til vi har funnet oss noen vi stoler på vi kan støtte oss til, for det blir så mye virr varr i hodet!

personlig brukte jeg 9 mnd på å finne riktig valpe valg, angrer ikke på det nå for det er noen virkelig bra folk med mye backup og det er viktig i et så vanskelig miljø der mange prater drit om mange!

synd ikke alle bare kan ha en litt større toleranse grense og ikke være 4kantet i tide og utide !

uansett ... LYKKE TIL med valget!

[Nirm]

internett er det så mange som sporer litt av på til tider og som ikke kjenner deg som du er !

Det er jo der litt av cluet ligger, eller hva? Ts sier ikke en dritt om hva den skal brukes til, hvor mye aktivitet den vil få, om de har kunnskaper om hund fra før av, hvilke linjer den valpen kommer fra eller noe. For alt vi veit så er det en megaaktiv familie som skal ha en turkompis, eller noe som skal ha en schäfer fordi det vil se kult ut i hagen. Og folk anbefaler schäferen som en god familiehund over en lav sko...

[akela]

Men hva er en "familie" egentlig?

Jeg vet om noen "familiehunder" som har det helt fantastisk, som har innsiktsfulle eiere med null interesse for formalisert trening, men som har med hunden mye rundt, som har god kontroll, gir den nok "oppgaver" i dagliglivet til å stimulere hunden, og der den er familiemedlem - mens andre som har "brukshunder" og konkurrerer går langt mindre tur og trener i praksis også lite (runder to dager i skogen med en gruppe, så er det ikke mye egen hund får i løpet av to dager...).

Samme som denne evige jakthundproblematikken. Naboen i strøket her har en setter som han definitivt ikke ønsker å jakte med, men han løper i skogen på ski om vinteren og på beina om sommeren et par-tre timer hver dag, har den med seg overalt, den får løpe løs og får vel føle at den "er på jakt etter pippip" likevel siden de nå er rundt den - og den har et strålende liv. En annen settereier er derimot jeger - og det er han to-tre uker i året! Resten av året går hundene tur i parken og løper etter endene der... og er i langt mindre aktivitet enn joggenaboen sin hund. Men de blir jo brukt som jakthunder må vite.

Det blir på en måte HELT opp til eieren og familien... og der fikk man vel altfor lite informasjon til å si noe vettugt annet enn generelt, slik Nirm skriver.

[lise og bajas]

Men hva er en "familie" egentlig?

Jeg vet om noen "familiehunder" som har det helt fantastisk, som har innsiktsfulle eiere med null interesse for formalisert trening, men som har med hunden mye rundt, som har god kontroll, gir den nok "oppgaver" i dagliglivet til å stimulere hunden, og der den er familiemedlem - mens andre som har "brukshunder" og konkurrerer går langt mindre tur og trener i praksis også lite (runder to dager i skogen med en gruppe, så er det ikke mye egen hund får i løpet av to dager...).

Samme som denne evige jakthundproblematikken. Naboen i strøket her har en setter som han definitivt ikke ønsker å jakte med, men han løper i skogen på ski om vinteren og på beina om sommeren et par-tre timer hver dag, har den med seg overalt, den får løpe løs og får vel føle at den "er på jakt etter pippip" likevel siden de nå er rundt den - og den har et strålende liv. En annen settereier er derimot jeger - og det er han to-tre uker i året! Resten av året går hundene tur i parken og løper etter endene der... og er i langt mindre aktivitet enn joggenaboen sin hund. Men de blir jo brukt som jakthunder må vite.

Det blir på en måte HELT opp til eieren og familien... og der fikk man vel altfor lite informasjon til å si noe vettugt annet enn generelt, slik Nirm skriver.

enig med akela!

da kan det heller ikke bli feil å si at det er en fin familiehund som trenger mye fysisk og psykisk trening? er jo rett det?