Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan er schæfer?


essand

Recommended Posts

schæfer hunden passer utmerket som familie hund :rolleyes:

jeg fikk meg ei schæfer tispe i november og vi stortrives, jeg bor alene med ei jente på snart 6 år og de er beste venner.

dattera mi har rett og slett masse glede av at vi har fått oss hund.

men det er jo så klart som med mange andre hunde raser,

de trengs og bli stimulert og mosjonert for å bli et bra individ i ''flokken'' deres :rolleyes:

så lenge den ikke blir en inne og hjemme alene hund forde dere jobber 12 timer om dagen begge to er det absolutt og anbefalle og skaffe seg schæfer hund.

men jeg ville dog vært litt skeptisk til hvem jeg kjøte av,

jeg ville ikke bare hoppa i den første og beste annonsen på finn.no.

for det er virkelig veldig mye rart blandt schæfer mennesker, det skal sies...

jeg skal ikke nevne navn her... men hadde jeg vært deg ville jeg gjor en grundig research...

jeg brukte selv nesten 9 mnd før jeg fant noen jeg syntes virket seriøse nok og tok HD AA etc virkelig seriøst i avelen...

så du kan si jeg har noen 100 timer på dogwebben der jeg har studert oppdrettere ja!

heldigvis ferdig med den delen!

bare husk at det er ikke alltid det første som er best!

:rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før man skaffer seg en schäfer, så skal man huske at dette er en arbeidende hund. Den er avlet på en måte som gjør at mangler på det mentale kan få realtivt store konsekvenser. Dermed er det viktig at man velger valp med omhu, og ikke tar "en schäfervalp man finner". Det er nok av eksempler på utagerende schäfere, og det er nok dessverre ikke så enkelt som at man kan skylde på eiers manglende erfaring.

Schäfere er også voktende hunder, så om du ikke vil ha en hund som bjeffer, så ikke velg schäfer. Vokting, og andre adferder som sitter godt forankret i instinktet, vil ikke være lett, for ikke så i umulig, å trene vekk.

Dersom jeg bare skulle hatt en schäfer som familiehund (hva betyr det egentlig?), så ville jeg også definitivt valgt en tispe. Tisper er generelt enklere å trene og man slipper evt hannhundagressivitet. Noen schäfertisper kan være litt sure, men ikke på samme agressive måte som hannhundene kan være.

Dersom dere ikke har noen generell interesse av å trene lydighet, gå spor, rundere eller å aktivisere hunden mentalt, så vil jeg faktisk fraråde dere fra å kjøpe en schäfer. Rett og slett fordi man sjelden vet hva akkurat denne hunden krever av stimulans.

Schäfere er flotte hunder, og passer kanskje bedre image-messig, men for en familie er det veldig mange andre raser som godt kan være et heldigere valg.

For meg er en schäfer som er avlet for familiebruk ikke en schäfer ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg anbefaler shæfer som familiehund! de krever mye trening både fysiskt og psykisk...men er meget hengiven og trofast til sin flokk. venn for livet!

Dersom en hund krever masse fysisk og psykisk, så er det ikke sikkert at et rolig familieliv passer hunden. En velstimulert hund fungerer godt i det fleste situasjoner, uansett rase. En ustimulert hund kan fort bli destruktiv, agressiv, stresset og en pest og en plage!

Har man ikke gått på turer uten hund, ikke liker å gå på ski, ikke pleier å sykle eller like å være utendørs generelt, så skal man ligge langt unna en slik hund.

...men nå kan jo trådstarter vært The Iron Man for alt jeg vet da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

trådstarter lurte på hvordan en schæfer er ....

ikke hvordan ditt personlige syn på hunderasen er. :-)

trådstarter vet sikkert at alle hunder krever trening av forskjellig nivå.

dessuten trenger ikke ett familieliv å være rolig,stillesittende og uten frisk luft vettu teddy ;-))

en shæfer er krevende med tanke på trening ,pels og psyke. men ett nydelig familiemedlem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

trådstarter lurte på hvordan en shæfer er ....

ikke hvordan ditt personlige syn på hunderasen er. :-)

trådstarter vet sikkert at alle hunder krever trening av forskjellig nivå.

dessuten trenger ikke ett familieliv å være rolig,stillesittende og uten frisk luft vettu teddy ;-))

en shæfer er krevende med tanke på trening ,pels og psyke. men ett nydelig familiemedlem.

For det første: rasen heter schäfer.

Du har vel egentlig ikke svart på hvordan en schäfer ER du heller? Og man er nesten nødt til å komme med personlige erfaringer når man skal beskrive en rase...

Personlig synes jeg ikke at schäferen er en typisk familiehund. Den krever mye mental stimuli, og det er noe den allmenne familiehund ikke får spesielt mye av. Det er mange raser som passer bedre som såkalte familiehunder, med mindre dette er en aktiv familie som er obs på hva de får i hus.

Schäferen er en flott rase, men mange havner i feil hender, og blir lite hyggelige individer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Schäferhund er ikke en familie hund det er en brukshund. En brukshund som trenes fysisk og mentalt gis utfordringer og stimuli er en hund som går fornøyd gjennom livet. Den kan fungere helt utmerket i en familie.

Det jeg lurer på, er hva du (trådstarter) legger i familiehund? Har man en aktiv fritid med barn som skal kjøres til og fra aktiviteter, man selv er med i foreninger eller engasjert med mye møtevirksomhet, så er kanskje ikke dette tidspunktet å kjøpe hund uansett rase..

Hvis du med familiehund mener at det er en hund som ikke skal brukes til noe spesielt annet enn å gå tur, så syns ikke jeg at schäfer er rette rasen.

Jeg har holdt på med denne rasen i over ti år, har hatt mange selv og enda flere jeg har trent med og det som er helt sikkert er at ingen individer er like.. Men det er en del ting man kan styre unna. Ikke for å være frekk mot dere i det hele tatt, men kanskje dere skal sette opp en liste over hvilke egenskaper dere ønsker dere i en hund, også se om dette matcher schäferen slik den er i dag og ikke slik m an skulle ønske at den var...

Lykke til uansett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schäferhund er ikke en familie hund det er en brukshund. En brukshund som trenes fysisk og mentalt gis utfordringer og stimuli er en hund som går fornøyd gjennom livet. Den kan fungere helt utmerket i en familie.

Dummeste jeg noen gang har hørt, en Schæferhund er ikke en familiehund ?!?!

Da spørr jeg deg, hva er det som er en familiehund ?

Vi har hatt Schæfere i over 30 år i min familie, og det har kun vært FAMILIEHUNDER!

Ingen av de har konkurrert i verken bruks, utstilling, lydighet eller blitt trent i de baner.. og det har fungert utmerket.

I mine øyne er en familiehund er turvenn, en kompis og et familiemedlem som er med på alt fra ferier til byturer.

Nå skal det vel kanskje også sies at vi har bare hatt vanlige Schæfere og ikke grå Schæfere som er avlet på bruks og arbeidslinjer, at de ikke er noen familiehund vet du sikkert mye bedre om enn meg da jeg går ut ifra at det er det du har ?

MEN... man må kunne litt om hund når man skaffer seg Schæfer, man bør begynne tidlig med å grensesetting og innlæring. Valpekurs og sosialisering vil jeg si er et must, jo mere tid og trening du bruker på hunden jo flottere familiehund vil du få.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler jeg må skrive litt her...

Kort fortalt så har jeg vokst opp med Schäfer og hatt rasen sjøl siden tidlig på 80 tallet. Og ja, dei trenger stimuli og aktivitet, men det er og litt opp til eier hvor høyt men legger den lista.

Det som er mye viktigere er at dere som kommende hundeeiere setter dere ned og finner ut hvilket aktivitetsnivå dere kommer til å ha.

Jeg har hatt hunder med høye drifter, og hunder med nesten ingen drifter. Stor forskjell fra individ til individ. Men om grunnen skulle være at dere "bare liker" rasen pga utseende så er jeg redd for at dere kan få problemer ettersom hunden vokser til. Og det med å anbefale tispe fremfor hannhund er og litt sånn "bob bob" For om man får en skikkelig "bitchy woman" så kan dere og få problemer.

Har og har hatt flere tisper sjøl, og også hanner. Og for min del så synes eg hannen er mye mer fair i sin oppførsel, det du ser er stort sett det du får fra en hanne. En tispe er mye mer "skuespiller" for å få det som hun vil.

Men, jeg har ingen problem med å anbefale en Schäfer som familiehund til en litt aktiv familie.

Uansett så ønsker eg dokke lykke til. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dummeste jeg noen gang har hørt, en Schæferhund er ikke en familiehund ?!?!

Da spørr jeg deg, hva er det som er en familiehund ?

Vi har hatt Schæfere i over 30 år i min familie, og det har kun vært FAMILIEHUNDER!

Ingen av de har konkurrert i verken bruks, utstilling, lydighet eller blitt trent i de baner.. og det har fungert utmerket.

I mine øyne er en familiehund er turvenn, en kompis og et familiemedlem som er med på alt fra ferier til byturer.

Nå skal det vel kanskje også sies at vi har bare hatt vanlige Schæfere og ikke grå Schæfere som er avlet på bruks og arbeidslinjer, at de ikke er noen familiehund vet du sikkert mye bedre om enn meg da jeg går ut ifra at det er det du har ?

Eh nettopp fordi noen mente de kunne være fin fine turkompiser så gikk det så alvorlig gærn't med avlen. For de ble brått populære og da måtte man justere litt på bruksegenskapen og vips så hadde man en familiehund som kunne puse på tur og ikke gjøre ett slag arbeid i hele sitt liv. Sånn til info, så var faktisk den "grå" slik den opprinnelige schæferen var før noen lekte seg med avel.

OG det er en grunn til at så mange klager på at schäferen utagerer og finner på andre ting, de er faktisk arbeidshunder som trenger å jobbe litt for å få tømt seg for litt frustrasjon.

Jeg har å hatt "vanlige" schäfere og jeg har også mistet dem i tidlig alder pga dårlig avl.

I am a canin of noble birth

A German Shepherd Dog - courageous, alert

I protect my master to earn my keep

In grassy fields I guard his sheep

I've heard it often said

"no finer dog has yet been bred"

The times have changed, a new day's dawned

Alas, I find myself in a foreign land

I am a canine of noble birth

I protect no man, I guard no herd;

Stripped of my birthright

I carry on A lonely virgil for times long gone

When I learned how to treat a lamb

Or how to control a powerful ram

When I had to chase the wolves from their pray

to keep the flock calm, and from going astray

When I was taught how to stand my ground

to defend my master, when troubles abound

There was no limit to what I could do

My courage and loyality saw my through

Now, I am told I was bred for "show"

DO I deserve to be dropped this low?

In the canine world I am the King

I do not care for the dog show ring

It bores me til the day I die

Why can I no longer do my part

And serve mankind with all my heart?

My heritage demands of me to be what I was born to be

Return my birthright that once was mine

A CHANCE TO LAY MY LIFE ON THE LINE!

Ja jeg er farget av hva jeg nettopp har mistet...

Edit: Bildet jeg la inn er Klodo von Boxberg, han ble sieger i 1925, han er ikke helt typelik den vi har i dag, og ligner vel mest på de hundene vi i dag ser i bruks?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Dummeste jeg noen gang har hørt, en Schæferhund er ikke en familiehund ?!?!

Da spørr jeg deg, hva er det som er en familiehund ?

Raser som er av selskapshund sorten, dvs hunder med lite jakt, kamp og forsvar. Den ideele familiehunden er for meg cavalier..

Nå skal det vel kanskje også sies at vi har bare hatt vanlige Schæfere og ikke grå Schæfere som er avlet på bruks og arbeidslinjer, at de ikke er noen familiehund vet du sikkert mye bedre om enn meg da jeg går ut ifra at det er det du har ?

Alle schäferhunder er i utgangspunktet brukshunder emm, noen er i besittelse av flere, andre av færre av de egenskapene vi ønsker i en brukshund. Jeg anser ikke farge som vesentlig for en hunds bruksdugelighet.

Schäfer er ingen rase jeg anbefaler hverken til førstegangshundeeiere eller familier av den enkle grunnen at fallhøyden er stor ,det skal en del kunnskap og flaks til for at man lykkes med hundeholdet sitt.. Hvor mange "familie hunder" har du ikke møtt som er av typen ; Schäfer i stjernefasong med mye volum hver gang den ser en annen hund på en km avstand.. Tror du det bare dreier seg om "dårlige eiere", nei det er dårlig avl, fordi folk vil ha en familie hund og ikke det en schäfer faktisk er: Verdens beste brukshund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller fleste raser kan bli veldig gode familiehunder, for de knytter seg jo tett til familien sin. Spørsmålet er vel hvor mye hund de egentlig ønsker. De finns lettere raser sånn sett. Det er også lett å gå seg bort i jungelen av alle de oppdretterne omkring som selger både syke og mentalt svakerer hunder. I mine øyne og etter min erfaring er det vanskelig å skal finne en god, frisk hund. Jeg har trent en stund nå i schæferhundklubben og møter dermed endel schæfere. Itillegg kjenner jeg folk som har og har hatt rasen. En god, kosete hund som er snill med barna hjemme, men som kan være til stor fustrasjon utendørs for uerfarne hundeiere. Har sett mange tilfeller av det. Det kan fort bli mye lyd, bråk med andre hunder, plage med helsen osv. For all del alle dere som har fine schæfere selv her inne, det finnes mange bra hunder, men min personlig erfaring tilsier at det er en krevende rase for mange.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men fremdeles at med en streng hånd, grensesetting, en aktiv turfamilie og tid til å trene hunden så er Schæfer en utmerket familiehund.

Vi har kjøpt de fleste våre hos Gildewangens kennel og har vært strålende fornøyde med sluttproduktet alle gangene.

Jeg vet ihvertfall at jeg kommer til å ha Schæfer igjen, med da som hund nr 2 ved siden av Boxeren.

Jeg har ikke noe problem med å anbefale en Schæfer som en familiehund, men som sagt.. den må jobbes med og den må komme til aktive mennesker som bruker søndagen på langtur i skogen fremfor playstation i sofa`n.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men fremdeles at med en streng hånd, grensesetting, en aktiv turfamilie og tid til å trene hunden så er Schæfer en utmerket familiehund.

Jeg har ikke noe problem med å anbefale en Schæfer som en familiehund, men som sagt.. den må jobbes med og den må komme til aktive mennesker som bruker søndagen på langtur i skogen fremfor playstation i sofa`n.

Tingen er vel det at det blir feil å anbefale Scäferen som familiehund, fordi det ikke er det den skal være, akkurat som at man ikke anbefaler en BC som familiehund. En Schäfer skal og bør være en hund som brukes aktivt, ikke en tur- og familiebikkje. Er det det man er ute etter velger man ikke en bruksrase, selv om en velstimulert Schäfer gjerne fungerer utmerket I en familie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tingen er vel det at det blir feil å anbefale Scäferen som familiehund, fordi det ikke er det den skal være, akkurat som at man ikke anbefaler en BC som familiehund. En Schäfer skal og bør være en hund som brukes aktivt, ikke en tur- og familiebikkje. Er det det man er ute etter velger man ikke en bruksrase, selv om en velstimulert Schäfer gjerne fungerer utmerket I en familie.

Helt enig med deg, en BC er ingen familiehund. Men at en Schæfer skal kun brukes aktivt, og ikke til tur og familiehund er for meg helt helt feil!

Og det jeg syns også er rart er at folk som aldri har eid rasen kan si det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men fremdeles at med en streng hånd, grensesetting, en aktiv turfamilie og tid til å trene hunden så er Schæfer en utmerket familiehund.

Vi har kjøpt de fleste våre hos Gildewangens kennel og har vært strålende fornøyde med sluttproduktet alle gangene.

Jeg vet ihvertfall at jeg kommer til å ha Schæfer igjen, med da som hund nr 2 ved siden av Boxeren.

Jeg har ikke noe problem med å anbefale en Schæfer som en familiehund, men som sagt.. den må jobbes med og den må komme til aktive mennesker som bruker søndagen på langtur i skogen fremfor playstation i sofa`n.

At man selv ønsker en rase, betyr ikke at "alle andre" er egnet til å ha denne rasen akkurat...

Kanskje man skal vite litt mer om vedkommende som vil ha en schäfer som familiehund før man bare anbefaler en slik rase i "hytt og pine"? Trådstarter sier jo hverken noe om aktivitetsnivået i familien, kunnskap, om de skal gjøre noe mer enn å ha den i hagen eller noe.... For alt man veit så skal de ha en schäfer fordi det ser kult ut i hagen, eller de er en meget aktiv familie som ønsker å ha en god turkompis. Det er mye som spiller inn om hvor vellykket denne hunden vil bli som familiehund, der bl.a. linjer har en god del å si (mer enn bare fargen liksom :rolleyes: )

Nå klager jo "alle" på hvor mange drittschäfere som finnes rundt om i dette landet. De er jo hakke gal og sprø mesteparten av de vel... (så sant de ikke er grå da...) Men er det KUN dårlig avl, eller faktisk også en haug med eiere som ikke takler det de kjøper seg? Det er garantert mange som kan ha en schäferhund som familiehund og antakelig en god del som burde kjøpt seg en liten selskapshund (og noen en Ikea hund...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med deg, en BC er ingen familiehund. Men at en Schæfer skal kun brukes aktivt, og ikke til tur og familiehund er for meg helt helt feil!

Og det jeg syns også er rart er at folk som aldri har eid rasen kan si det..

Vet du om jeg har hatt/ikke har hatt Schäfer da? For meg går BC, Schäfer, Kelpie, Rottis osv under samme paraply; hunder som er avlet for bruks og/eller tjeneste. Ikke for familiebruk only. Du har vel ca 100 andre raser som ikke er avlet for slikt bruk, og som heller kan være gode familiehunder til tur og morro. Noen hunder bør forbli brukshunder synes jeg, og Schäfer er en av de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er som mange andre her i denne diskusjonen oppvokst med Schäfer, og er vel av den oppfatning at de absolutt kan være gode familiehunder, og førstegangshunder, hvis man er smart å hører på folk som har holdt på lenge, og for tett og god oppfølging!

Det er det som er alfa omega, se sine egne begrensninger, og alltid kunne ta imot råd og veiledning med åpent sin! (men sånn burde det jo være med alle førstegangseiere)

Jeg er enig i at Schäferen er verdens beste brukshund, men vet at en Schäfer er en fantastisk familiehund også, hvis man er en aktiv familie, for tur; det er en absolutt nødvendighet!! (hvis ikke er jeg enig at Cavalier kan være ett alternativ, men de trenger vel sitt de og!)

Jeg ville også helt klart anbefalt en tispe, hvis det er en familie/tur hund man er på jakt etter!

Mormor hadde verdens herligste tispe når jeg ble født, og hun passet på meg til den dagen hun ikke kunne mer, som 16 åring!

Jeg hadde òg ei nydelig tispe(fra Quantos) når eldstejenta ble født, måtte avlive hannhunden rett før pga HD, og hun var aldri langt unna, og passet på den lille!

Det er vel nesten det verste, de har ett vokterinnstinkt over sine egne, jeg sjeldent har opplevd maken til!

(kan være lurt å tenke over hvis noen skal besøke mens den lille ligger på gulvet..tispa mi tok tak i beinet på en kamerat, når hun mente han var nærme nok, tok bare tak i buksen, ikke biting!! hun kjente han! mormor si tispe var helt lik, når jeg ble litt eldre, kom hun løpende hvis hun merket at stemningen vi unger i mellom ble litt amper) :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schäfer: En brukandes familiehund!

Sånn er det hos oss:

For Mor: Treningskompis, turvenn, kursmotivatør, sporfinner, personlig assistent i dagliglivet, kreativitetsbygger, koseklump, mm.

For Far: Lettmatros på båten, kontrollør av div reparasjoner, ballast på snøscooteren, sofavarmer, egoforsterker.

For barna: Lekekamerat ute, tåretørker, terapaut, empatilærer, firbent bestevenn.

Aktivt liv vi: Næh, ikke spesielt. Men ikke sofabønder heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schäfer: En brukandes familiehund!

Sånn er det hos oss:

For Mor: Treningskompis, turvenn, kursmotivatør, sporfinner, personlig assistent i dagliglivet, kreativitetsbygger, koseklump, mm.

For Far: Lettmatros på båten, kontrollør av div reparasjoner, ballast på snøscooteren, sofavarmer, egoforsterker.

For barna: Lekekamerat ute, tåretørker, terapaut, empatilærer, firbent bestevenn.

Aktivt liv vi: Næh, ikke spesielt. Men ikke sofabønder heller.

åh...du sa akkurat det jeg følte for mine schæfere . AMEN.

SIGNERER.

SCHÆFEREN KAN GODT FUNGERE SOM FAMILIEHUND.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...