Gå til innhold
Hundesonen.no

Ble nektet å kjøpe valp pga at hun var lesbisk


Fillerya

Recommended Posts

Oppdretteren må jo ha vært fullstendig "tjukk i hue" for å ha innrømmet noe slikt (uansett hva den selv syntes)...

Men det kostet han/henne endel ti-tusen'er å gjøre det, så vedkommende har vel kanskje fått som fortjent, da. Lurer på om det har gitt noen etter-reaksjoner fra SKK etterpå...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dum kenneleier som SA rett ut hva det var. Det gjelder å pakke det inn, er det så?

En bekjent avverget å selge en valp til et par da hun møtte begge to "live" - men han sa da ikke rett ut at "mannen din er usympatisk og virker ufølsom", men fant en måte å komme seg rundt det - og fremdeles ikke la paret få en valp med seg. Etter å ha sett hvordan de håndterte de voksne hundene såvel som valpene hjalp ikke førsteinntrykket fra diverse telefonsamtaler <_<

Det er mange fordommer der ute, og sånn er det bare. Men det hjelper vel neppe på folk som kenneleieren sine oppfatninger, når det lesbiske paret går til sak for å "få retta si"? Ja, noen vil kanskje lære seg å ti mer stille, men det endrer jo ikke grunnholdningene - det som sitter inni.

Oppdrettere er vel en stand like variert som den norske befolkning, og når man møter "Stutum-utgaven" så mener jeg personlig at det beste er å gå videre. Jeg synes man nokså raskt "kjenner lusa på gangen"... selv etter en telefonsamtale, og er det ikke helt riktig så prøver jeg heller å lete et annet sted, som valpekjøper altså. Har truffet nokså "underjordiske" oppdrettere gjennom årene, og har vel ikke hatt den største lysten til å ha hund derfra - så da er det jo jeg som "diskriminerer" og ikke vil ha hund fra et sted der møkka ligger i lag fordi oppdretter ikke evner normalt renhold i sin egen heim.

Hvem skal ha "rett" til å kjøpe en valp? Og hvis man nektes å kjøpe valp når oppdretteren ser en i levende live, selv om vedkommende ikke sier noe, kan man da gjøre noe?

Vi har jo diskutert her inne før om ikke-etnisk norske valpekjøpere, såvel som ulike forventninger til oppdrettere. I motsetning til en vanlig "butikk" så har vel ikke oppdrettere "plikt" til å selge til noen som helst? Så hva skal SKK gjøre? Jeg holdt på ikke å få kjøpe valp fordi jeg jobbet, skal jeg føle meg diskriminert som yrkeskvinne av et gammeldags syn på kvinnerollen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

syns det var HELT PÅ SIN PLASS at oppdretter ble satt på plass med bøter. menneskers legning har INGETING med om mann er en god hunde eier eller ikke.

fordomsfulle og idiotiske menneske!!!

dessuten blir det feil å sammenligne seksuell legning og karriere...eller?!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretter sa en gang at et homofilt par hadde spurt "får vi kjøpe hund av deg?" Fordi de hadde blitt avvist et annet sted.

Skulle jeg valgt tror jeg homofile/lesbiske par hadde stått på drømmelista av valpekjøpere, de fleste behandler jo hundene som sine egne barn (det gjør andre også for den saks skyld ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...