Gå til innhold
Hundesonen.no

Ble nektet å kjøpe valp pga at hun var lesbisk


Fillerya

Recommended Posts

Skrevet

Oppdretteren må jo ha vært fullstendig "tjukk i hue" for å ha innrømmet noe slikt (uansett hva den selv syntes)...

Men det kostet han/henne endel ti-tusen'er å gjøre det, så vedkommende har vel kanskje fått som fortjent, da. Lurer på om det har gitt noen etter-reaksjoner fra SKK etterpå...

Susanne

Skrevet

Dum kenneleier som SA rett ut hva det var. Det gjelder å pakke det inn, er det så?

En bekjent avverget å selge en valp til et par da hun møtte begge to "live" - men han sa da ikke rett ut at "mannen din er usympatisk og virker ufølsom", men fant en måte å komme seg rundt det - og fremdeles ikke la paret få en valp med seg. Etter å ha sett hvordan de håndterte de voksne hundene såvel som valpene hjalp ikke førsteinntrykket fra diverse telefonsamtaler <_<

Det er mange fordommer der ute, og sånn er det bare. Men det hjelper vel neppe på folk som kenneleieren sine oppfatninger, når det lesbiske paret går til sak for å "få retta si"? Ja, noen vil kanskje lære seg å ti mer stille, men det endrer jo ikke grunnholdningene - det som sitter inni.

Oppdrettere er vel en stand like variert som den norske befolkning, og når man møter "Stutum-utgaven" så mener jeg personlig at det beste er å gå videre. Jeg synes man nokså raskt "kjenner lusa på gangen"... selv etter en telefonsamtale, og er det ikke helt riktig så prøver jeg heller å lete et annet sted, som valpekjøper altså. Har truffet nokså "underjordiske" oppdrettere gjennom årene, og har vel ikke hatt den største lysten til å ha hund derfra - så da er det jo jeg som "diskriminerer" og ikke vil ha hund fra et sted der møkka ligger i lag fordi oppdretter ikke evner normalt renhold i sin egen heim.

Hvem skal ha "rett" til å kjøpe en valp? Og hvis man nektes å kjøpe valp når oppdretteren ser en i levende live, selv om vedkommende ikke sier noe, kan man da gjøre noe?

Vi har jo diskutert her inne før om ikke-etnisk norske valpekjøpere, såvel som ulike forventninger til oppdrettere. I motsetning til en vanlig "butikk" så har vel ikke oppdrettere "plikt" til å selge til noen som helst? Så hva skal SKK gjøre? Jeg holdt på ikke å få kjøpe valp fordi jeg jobbet, skal jeg føle meg diskriminert som yrkeskvinne av et gammeldags syn på kvinnerollen?

Skrevet

syns det var HELT PÅ SIN PLASS at oppdretter ble satt på plass med bøter. menneskers legning har INGETING med om mann er en god hunde eier eller ikke.

fordomsfulle og idiotiske menneske!!!

dessuten blir det feil å sammenligne seksuell legning og karriere...eller?!?

Skrevet

Forstår ikke helt at hvem du har sex med skal ha noe med valpekjøp å gjøre,så lenge personen ikke driver med dyresex (ÆSJ) Det blir for teit for meg

Skrevet

Oppdretter sa en gang at et homofilt par hadde spurt "får vi kjøpe hund av deg?" Fordi de hadde blitt avvist et annet sted.

Skulle jeg valgt tror jeg homofile/lesbiske par hadde stått på drømmelista av valpekjøpere, de fleste behandler jo hundene som sine egne barn (det gjør andre også for den saks skyld ;-)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...