Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan får jeg hun til å holde gjenstanden lenger?


Renate A

Recommended Posts

Chicka henter og kommer fint inn på plass med gjendstandene som hun apporterer, MEN hun slipper så fort...hun slipper nesten før jeg sier "takk".

Nå skal det sies at vi har ikke øvd akkurat dette steget så godt inn, har akkurat kommet så langt at hun kommer i god fart med gjendstanden inn på plass mens jeg står (før satt jeg på huk), men som sagt så slipper hun veldig fort.

Øvde litt idag, men jeg er litt usikker på hvordan jeg skal øve det inn og tenkte å spørre dere om tips før jeg begynner å øve mer på det imorgen.

Prøvde litt med å la hun bite over gjendstanden og holde den litt i munnen, men hun slipper den ganske fort igjen, selvom jeg gjør det på denne måten.

Noen tips? :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sleit med dette på feltet med Nirm. Han var veldig løs i kjeften når han kom inn med de, og de havna ofte på bakken. Jeg starta å belønne litt med drakamp med feltgjenstanden. Da fikk han fort et kraftigere bitt ved innkomst, og han holder i helt til jeg sier takk, eller gir tegn for belønning. Nå har jeg avlevering foran da, så aner ikke hvordan det vil fungere på hunder som avleverer på siden, eller om det vil fungere på din hund. Men dette funka for oss. Jeg kamper med apportbukker og tidvis. Har aldri fått tygg, uvilje mot avlevering eller problemer med slipper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt beste tips: Ikke si "takk" og så belønn slippen når hun kommer inn - bare belønn når hun har sittet stille og holdt fast i f.eks. et sekund, så to sekunder, så fem osv. Slipp-delen kommer som oftest naturlig av seg selv.

Et annet tips er å trene på at du har hånda på/i nærheten av apporten uten at hun slipper den. Dette momentet kan du gjerne trene på mens hun er foran deg - presenter apportbukken, la henne ta den, vent noen sekunder før du tar hånda mot apportbukken. Holder hun fast så belønner du (bare si "bra" og gi belønning, ikke bry deg om at apportbukken automatisk faller ut), og så setter du høyere krav neste gang - at du får ha hånda PÅ apporten f.eks. Om hun slipper når du tar hånda mot apporten, tar du den opp og bak ryggen din før du presenterer den på nytt igjen et par-tre sekunder etterpå. Gå saktere fram.

Når hunden behersker dette, kan du overføre det til utgangsstilling. Da får du en hund som ikke automatisk slipper selv om hånda di er i nærheten av apportbukken. :D

Om problemet ikke ligger så mye i det at du er i ferd med å ta i mot apporten, mer det at hun ikke gidder å holde den så veldig lenge, ville jeg ha gradvis shapet opp tiden hun må holde apporten før hun får belønning, enkelt og greit. Ellers så kan du kanskje få noen tips her også: http://dyresonen.no/forum/index.php?showtopic=28693&hl=

Lykke til :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...