Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som hopper


xeena

Recommended Posts

Skrevet

Idag fikk vi en litt uheldig episode her. Minstemann på 4 år skulle gå over til nabohuset, jeg lå til sengs med hodepine, de to eldste passet Xeena. Jeg sa han kunne gå dit, er bare snakk om 20 m, men viste ikke da at de to eldste hadde sluppet Xeena ut (går løs her ute på gården og holder seg her). 3 minutter senere kommer oldemora stressende inn på sokkelesten og en hylskrikende guttunge som var full av snø! Det viste seg at Xeena hadde lagt ned minstemann i snøen og skulle leke med han, hun hadde dratt av han genseren og lå over han, oldemora hadde hørt han skrike og sprunget ut og tatt han og Xeena hadde hun tatt i nakken og fått unna! Plutselig var hodepina borte og jeg kom springende ned, fikk han inn på badet og roet han ned. Litt fortvilt nå, men burde kanskje spurt de to andre hvor hun var før jeg gav tillatelse til at han fikk springe over.

Men i huleste hvordan skal jeg bli kvitt denne hoppinga på han? Når vi går tur ute, kan hun plutselig finne på å springe mot han og hoppe opp på han bakfra. ER da snar bort til dem og er rolig, sier nei eller leser teksten for henne, men lurer på om jeg må "tahenne hardere". Hun har en voldsom trang mot å "ta" han, og da gjerne bite, slipper når jeg sier nei, men snur jeg meg prøver hun seg igjen. Hva ville dere gjort? Det skal jo sies at han er en aktiv gutt som gjerne vil leke med henne, men som regel ender det med hyl pga biting. Satte henne i bånd ute nå når ungene var ute i etterm, likte det ikke men ble roligere da.

Vi gikk tur og da gikk hun i bånd og prøvde seg ikke på hopping på han, men skjønte jo da at det ikke gikk å verken hoppe eller bite etter han.

HUn erjo over 18 kilo og tyngre enn han og enda tyngre vil hun jo bli, er dette valpeting eller??

Skrevet

Det er en hvalpeting, da hun jo stadig er meget ung, men idet at hun allerede er større og tungere end den mindste, ville jeg personligt have sagt ingen leg mellem dem, da han er for lille til at sige fra til hende, og hun kun er ude på sjov, og kender ikke selv til sin egen størrelse eller tyngde.

Det at de ikke må leke og være voldsom med barna er en god ide, da hun dermed ikke kommer til at se på dem som nogen man kan lege med.

Skrevet

jeg kjenner til dette hoppeproblemet jeg også. min yngste gutt er 6 år ente på 7 og gutt på 15.

her hjemme måtte vi legge ned lekeforbud med hund og barn. det har visst seg å være meget positivt,han har sluttet å hoppe på og bite i barna. nå er d litt vanskeligere med en fireåring tenker jeg men...

min valp tok jeg på færsken i å ri på datteren min OPPI sofaen...må inrømme d ble ett godt tak i nakkeskinnet og meget streng stemme.

nå er valpen fin og rolig og hoppingen og bitingen er borte.

det er ikke enkelt å være syk med valp og små barn i huset. men jeg er sikker på at du finner en fin løsning.

Skrevet

Må si jeg er enig med de over her. Valper skal ikke være lekekamerater til barn. Valper skal lære å oppføre seg slik at de som voksne hunder er uproblematiske å ha rundt barn. Å la barn ha ansvaret for en hund uten at noen voksne er til stede er i min bok også helt forbudt. Da får hunden være inne og barna ute, eller omvendt.

Din Xeena oppfører seg bare overfor dine barn som hun ville gjort overfor sine 18 kilo, pelsbefengte og 4-bente søsken. Å ta henne for noe slik er som å tisse i buksa. Er godt å varmt akkurat da, men blir fryktelig ubehagelig senere. På samme måte er det tilfredsstillende for deg for noe "må jo gjøres" når hunden kaster seg over sin lekekamerat, men så hjelper det altså så lite når du samtidig lar henne får leke med de frem til det punktet det blir hyl og skrik. Hvordan skal hunden skjønne hvor din og barnas grense går? Det er bedre da å legge ned lekeforbud.

Må også poengtere at å "lese teksten" for henne vil antakelig bare gjøre det verre. Grunnen er at hun ikke skjønner hvorfor hun blir irettesatt, og dermed blir hun frustrert i stedet. Når dette knyttes opp mot din sønn, så kan det godt være grunnen til at han får ekstra oppmerksomhet fra henne. Det eneste som hjelper i lengden er faktisk å hindre at det skjer. Har det skjedd, som i denne episoden, da er det for sent. Da hjelper det lite å skjenne på hunden. Når du ikke er der i tillegg, så er det jo i alle fall ingen grunn til at hunden ikke skal gjøre akkurat som den vil.

Skrevet

Ja da blir det totalt forbud her, kun lek med leken hennes og meg, resten forbudt!

Det med at hun blir frustrert, er nok heller en uttrykk for manglende stimulering fra min side akkurat den dagen, vi har jo fast "treningstid" og den ble jo ikke overholdt.

Krysser fingrene for at det hjelper, takk for gode råd

Skrevet

Valpen min hopper også opp på min datter på 2,5år (ikke hun på 7). Jeg har hele tiden sagt nei til både hopping og biting på alle oss. Men det er ikke greit å være valp når hu på 2 automatisk setter hendene i været når hunden er nær henne, dermed hopper hunden fordi han tror hun vil leke. Setter datteren rompa til så hopper han opp og går rundt henne.

Hu på 2 satte deg vel litt i respekt her om dagen da hu rev i begge ørene så han hyla høyt. Syntes sååå synd på hunden (datteren fikk kjeft ja, kommer ikke til å gjenta seg igjen)!

Skrevet

det er jaggu ikke enkelt med valper og små barn i huset gitt.

jeg har selv vært syk og min sønn har vært syk og valpen har bare fått "tisseturer". men alikevel har hunden oppført seg særs behagelig,han har logget ved siden av sofaen vår og sovet sammen med oss :-)

nå har jeg mistet stemmen så det går på tegnspråk med både hund og barn...hehe...

går faktisk fint.

Skrevet

valper er som menneske barn. Har selv en 5 åring som har blitt hoppet ned og kledd av den 4mnd valpen. så nå er det total forbud med lek mellom hunden og barn.

Skrevet

Ja, tenk litt på hvordan valper leker med HVERANDRE - særlig når de blir litt eldre. Det er rimelig røft, det er tidvis ganske så tøft - ikke minst når den ene er sterkere eller mer hardhendt eller "på" enn den andre. Har en bekjent med staffvalp som er som en liten minitanks i lekingen sin, og overkjører valper av andre raser - selv om de er større - på en måte som gjør at noen av de mer saktmodige nærmest blir redde.

Valper er laget for å leke med "sine" - altså jevnt matchede i størrelse og omgangsform. Derfor må man som eier passe på at dette blir matchet enten det er med andre små på fire bein, eller det er de tobeinte. Å "kjefte" nytter neppe, som Teddy skriver.

Derimot å forhindre/forebygge og så rose ALT som er av rolig "samvær" - altså ikke lek, men å "være i nærheten av" - med barnet, og at hunden kanskje etterhvert også tåler å se at guttungen løper uten å måtte kaste seg over. Jeg tror jeg hadde satset på det. Du må uansett sørge for at ALL løping etter et løpende barn blir forbudt, gjennom å forhindre det - nyttig senere. Det er en form for jaktlek som ikke bør skje.

Skrevet

Leken har satt en effektiv stopper selv, minstemann knakk foten i slalombakken så nå er det gips i 4 uker og gode muligheter til at hun må ta hensyn. Vi snakker helt rolig og jeg tar henne ut og leker med henne selv når hun begynner å bli litt urolig, trener jo selvsagt også da. Hjelper godt på og vi har sett oss nødt til å stenge av stua slik at han kan få ligge på gulvet, hun får kun komme inn dit når hun er helt rolig.

Men det merkligste var jo at da vi kom fra sykehuset idag var hun helt rolig da jeg bar han inn, slikket han litt på foten, men hoppet ikke.... Kanskje hun skjønte at han ikke kunne gå??

Skrevet
Leken har satt en effektiv stopper selv, minstemann knakk foten i slalombakken så nå er det gips i 4 uker og gode muligheter til at hun må ta hensyn. Vi snakker helt rolig og jeg tar henne ut og leker med henne selv når hun begynner å bli litt urolig, trener jo selvsagt også da. Hjelper godt på og vi har sett oss nødt til å stenge av stua slik at han kan få ligge på gulvet, hun får kun komme inn dit når hun er helt rolig.

Men det merkligste var jo at da vi kom fra sykehuset idag var hun helt rolig da jeg bar han inn, slikket han litt på foten, men hoppet ikke.... Kanskje hun skjønte at han ikke kunne gå??

Selvom hun er valp så vil jeg mene, at hun har forstået at der er noget galt med den mindste.

Skrevet

Ja det kan nesten virke sånn, var rolig da hun kom i stua, luktet på gipsen og vasket den litt, mens hun så på meg. ER dette greit liksom?

Håper iallefall vi får ne rolig natt alle mann, hun er rimelig utslitt etter en natt med lite søvn hun også

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvordan er en kromfohrlander og kooiker og hovawart? 
    • Det er helst jeg som tar ansvar for fôr, tur og trening. Siden jeg jobber langvakter har jeg jo også mye fritid, så det blir veldig naturlig at jeg har hovedansvaret. Men skal prøve å få de andre i huset til å ta i mer.  Begynne med å få en av de andre i huset til å ta han ut når jeg kommer hjem, slik som du foreslår 👍
    • Har god erfaring med Baggen softbelt. Ser de har det hos Troll. Det kan oppleves som litt klumpete for jogging, men til gåtur er det supert. Vet ikke hva du tenker om frontfestet der men jeg har ikke opplevd problemer med det.  Jeg liker spesielt at dempingen er i selve beltet så jeg kan bruke det båndet jeg vil. Ikke alltid så praktisk med strikkbånd. 
    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...