Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som hopper


xeena

Recommended Posts

Skrevet

Idag fikk vi en litt uheldig episode her. Minstemann på 4 år skulle gå over til nabohuset, jeg lå til sengs med hodepine, de to eldste passet Xeena. Jeg sa han kunne gå dit, er bare snakk om 20 m, men viste ikke da at de to eldste hadde sluppet Xeena ut (går løs her ute på gården og holder seg her). 3 minutter senere kommer oldemora stressende inn på sokkelesten og en hylskrikende guttunge som var full av snø! Det viste seg at Xeena hadde lagt ned minstemann i snøen og skulle leke med han, hun hadde dratt av han genseren og lå over han, oldemora hadde hørt han skrike og sprunget ut og tatt han og Xeena hadde hun tatt i nakken og fått unna! Plutselig var hodepina borte og jeg kom springende ned, fikk han inn på badet og roet han ned. Litt fortvilt nå, men burde kanskje spurt de to andre hvor hun var før jeg gav tillatelse til at han fikk springe over.

Men i huleste hvordan skal jeg bli kvitt denne hoppinga på han? Når vi går tur ute, kan hun plutselig finne på å springe mot han og hoppe opp på han bakfra. ER da snar bort til dem og er rolig, sier nei eller leser teksten for henne, men lurer på om jeg må "tahenne hardere". Hun har en voldsom trang mot å "ta" han, og da gjerne bite, slipper når jeg sier nei, men snur jeg meg prøver hun seg igjen. Hva ville dere gjort? Det skal jo sies at han er en aktiv gutt som gjerne vil leke med henne, men som regel ender det med hyl pga biting. Satte henne i bånd ute nå når ungene var ute i etterm, likte det ikke men ble roligere da.

Vi gikk tur og da gikk hun i bånd og prøvde seg ikke på hopping på han, men skjønte jo da at det ikke gikk å verken hoppe eller bite etter han.

HUn erjo over 18 kilo og tyngre enn han og enda tyngre vil hun jo bli, er dette valpeting eller??

Skrevet

Det er en hvalpeting, da hun jo stadig er meget ung, men idet at hun allerede er større og tungere end den mindste, ville jeg personligt have sagt ingen leg mellem dem, da han er for lille til at sige fra til hende, og hun kun er ude på sjov, og kender ikke selv til sin egen størrelse eller tyngde.

Det at de ikke må leke og være voldsom med barna er en god ide, da hun dermed ikke kommer til at se på dem som nogen man kan lege med.

Skrevet

jeg kjenner til dette hoppeproblemet jeg også. min yngste gutt er 6 år ente på 7 og gutt på 15.

her hjemme måtte vi legge ned lekeforbud med hund og barn. det har visst seg å være meget positivt,han har sluttet å hoppe på og bite i barna. nå er d litt vanskeligere med en fireåring tenker jeg men...

min valp tok jeg på færsken i å ri på datteren min OPPI sofaen...må inrømme d ble ett godt tak i nakkeskinnet og meget streng stemme.

nå er valpen fin og rolig og hoppingen og bitingen er borte.

det er ikke enkelt å være syk med valp og små barn i huset. men jeg er sikker på at du finner en fin løsning.

Skrevet

Må si jeg er enig med de over her. Valper skal ikke være lekekamerater til barn. Valper skal lære å oppføre seg slik at de som voksne hunder er uproblematiske å ha rundt barn. Å la barn ha ansvaret for en hund uten at noen voksne er til stede er i min bok også helt forbudt. Da får hunden være inne og barna ute, eller omvendt.

Din Xeena oppfører seg bare overfor dine barn som hun ville gjort overfor sine 18 kilo, pelsbefengte og 4-bente søsken. Å ta henne for noe slik er som å tisse i buksa. Er godt å varmt akkurat da, men blir fryktelig ubehagelig senere. På samme måte er det tilfredsstillende for deg for noe "må jo gjøres" når hunden kaster seg over sin lekekamerat, men så hjelper det altså så lite når du samtidig lar henne får leke med de frem til det punktet det blir hyl og skrik. Hvordan skal hunden skjønne hvor din og barnas grense går? Det er bedre da å legge ned lekeforbud.

Må også poengtere at å "lese teksten" for henne vil antakelig bare gjøre det verre. Grunnen er at hun ikke skjønner hvorfor hun blir irettesatt, og dermed blir hun frustrert i stedet. Når dette knyttes opp mot din sønn, så kan det godt være grunnen til at han får ekstra oppmerksomhet fra henne. Det eneste som hjelper i lengden er faktisk å hindre at det skjer. Har det skjedd, som i denne episoden, da er det for sent. Da hjelper det lite å skjenne på hunden. Når du ikke er der i tillegg, så er det jo i alle fall ingen grunn til at hunden ikke skal gjøre akkurat som den vil.

Skrevet

Ja da blir det totalt forbud her, kun lek med leken hennes og meg, resten forbudt!

Det med at hun blir frustrert, er nok heller en uttrykk for manglende stimulering fra min side akkurat den dagen, vi har jo fast "treningstid" og den ble jo ikke overholdt.

Krysser fingrene for at det hjelper, takk for gode råd

Skrevet

Valpen min hopper også opp på min datter på 2,5år (ikke hun på 7). Jeg har hele tiden sagt nei til både hopping og biting på alle oss. Men det er ikke greit å være valp når hu på 2 automatisk setter hendene i været når hunden er nær henne, dermed hopper hunden fordi han tror hun vil leke. Setter datteren rompa til så hopper han opp og går rundt henne.

Hu på 2 satte deg vel litt i respekt her om dagen da hu rev i begge ørene så han hyla høyt. Syntes sååå synd på hunden (datteren fikk kjeft ja, kommer ikke til å gjenta seg igjen)!

Skrevet

det er jaggu ikke enkelt med valper og små barn i huset gitt.

jeg har selv vært syk og min sønn har vært syk og valpen har bare fått "tisseturer". men alikevel har hunden oppført seg særs behagelig,han har logget ved siden av sofaen vår og sovet sammen med oss :-)

nå har jeg mistet stemmen så det går på tegnspråk med både hund og barn...hehe...

går faktisk fint.

Skrevet

valper er som menneske barn. Har selv en 5 åring som har blitt hoppet ned og kledd av den 4mnd valpen. så nå er det total forbud med lek mellom hunden og barn.

Skrevet

Ja, tenk litt på hvordan valper leker med HVERANDRE - særlig når de blir litt eldre. Det er rimelig røft, det er tidvis ganske så tøft - ikke minst når den ene er sterkere eller mer hardhendt eller "på" enn den andre. Har en bekjent med staffvalp som er som en liten minitanks i lekingen sin, og overkjører valper av andre raser - selv om de er større - på en måte som gjør at noen av de mer saktmodige nærmest blir redde.

Valper er laget for å leke med "sine" - altså jevnt matchede i størrelse og omgangsform. Derfor må man som eier passe på at dette blir matchet enten det er med andre små på fire bein, eller det er de tobeinte. Å "kjefte" nytter neppe, som Teddy skriver.

Derimot å forhindre/forebygge og så rose ALT som er av rolig "samvær" - altså ikke lek, men å "være i nærheten av" - med barnet, og at hunden kanskje etterhvert også tåler å se at guttungen løper uten å måtte kaste seg over. Jeg tror jeg hadde satset på det. Du må uansett sørge for at ALL løping etter et løpende barn blir forbudt, gjennom å forhindre det - nyttig senere. Det er en form for jaktlek som ikke bør skje.

Skrevet

Leken har satt en effektiv stopper selv, minstemann knakk foten i slalombakken så nå er det gips i 4 uker og gode muligheter til at hun må ta hensyn. Vi snakker helt rolig og jeg tar henne ut og leker med henne selv når hun begynner å bli litt urolig, trener jo selvsagt også da. Hjelper godt på og vi har sett oss nødt til å stenge av stua slik at han kan få ligge på gulvet, hun får kun komme inn dit når hun er helt rolig.

Men det merkligste var jo at da vi kom fra sykehuset idag var hun helt rolig da jeg bar han inn, slikket han litt på foten, men hoppet ikke.... Kanskje hun skjønte at han ikke kunne gå??

Skrevet
Leken har satt en effektiv stopper selv, minstemann knakk foten i slalombakken så nå er det gips i 4 uker og gode muligheter til at hun må ta hensyn. Vi snakker helt rolig og jeg tar henne ut og leker med henne selv når hun begynner å bli litt urolig, trener jo selvsagt også da. Hjelper godt på og vi har sett oss nødt til å stenge av stua slik at han kan få ligge på gulvet, hun får kun komme inn dit når hun er helt rolig.

Men det merkligste var jo at da vi kom fra sykehuset idag var hun helt rolig da jeg bar han inn, slikket han litt på foten, men hoppet ikke.... Kanskje hun skjønte at han ikke kunne gå??

Selvom hun er valp så vil jeg mene, at hun har forstået at der er noget galt med den mindste.

Skrevet

Ja det kan nesten virke sånn, var rolig da hun kom i stua, luktet på gipsen og vasket den litt, mens hun så på meg. ER dette greit liksom?

Håper iallefall vi får ne rolig natt alle mann, hun er rimelig utslitt etter en natt med lite søvn hun også

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...