Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som hopper


xeena

Recommended Posts

Skrevet

Idag fikk vi en litt uheldig episode her. Minstemann på 4 år skulle gå over til nabohuset, jeg lå til sengs med hodepine, de to eldste passet Xeena. Jeg sa han kunne gå dit, er bare snakk om 20 m, men viste ikke da at de to eldste hadde sluppet Xeena ut (går løs her ute på gården og holder seg her). 3 minutter senere kommer oldemora stressende inn på sokkelesten og en hylskrikende guttunge som var full av snø! Det viste seg at Xeena hadde lagt ned minstemann i snøen og skulle leke med han, hun hadde dratt av han genseren og lå over han, oldemora hadde hørt han skrike og sprunget ut og tatt han og Xeena hadde hun tatt i nakken og fått unna! Plutselig var hodepina borte og jeg kom springende ned, fikk han inn på badet og roet han ned. Litt fortvilt nå, men burde kanskje spurt de to andre hvor hun var før jeg gav tillatelse til at han fikk springe over.

Men i huleste hvordan skal jeg bli kvitt denne hoppinga på han? Når vi går tur ute, kan hun plutselig finne på å springe mot han og hoppe opp på han bakfra. ER da snar bort til dem og er rolig, sier nei eller leser teksten for henne, men lurer på om jeg må "tahenne hardere". Hun har en voldsom trang mot å "ta" han, og da gjerne bite, slipper når jeg sier nei, men snur jeg meg prøver hun seg igjen. Hva ville dere gjort? Det skal jo sies at han er en aktiv gutt som gjerne vil leke med henne, men som regel ender det med hyl pga biting. Satte henne i bånd ute nå når ungene var ute i etterm, likte det ikke men ble roligere da.

Vi gikk tur og da gikk hun i bånd og prøvde seg ikke på hopping på han, men skjønte jo da at det ikke gikk å verken hoppe eller bite etter han.

HUn erjo over 18 kilo og tyngre enn han og enda tyngre vil hun jo bli, er dette valpeting eller??

Skrevet

Det er en hvalpeting, da hun jo stadig er meget ung, men idet at hun allerede er større og tungere end den mindste, ville jeg personligt have sagt ingen leg mellem dem, da han er for lille til at sige fra til hende, og hun kun er ude på sjov, og kender ikke selv til sin egen størrelse eller tyngde.

Det at de ikke må leke og være voldsom med barna er en god ide, da hun dermed ikke kommer til at se på dem som nogen man kan lege med.

Skrevet

jeg kjenner til dette hoppeproblemet jeg også. min yngste gutt er 6 år ente på 7 og gutt på 15.

her hjemme måtte vi legge ned lekeforbud med hund og barn. det har visst seg å være meget positivt,han har sluttet å hoppe på og bite i barna. nå er d litt vanskeligere med en fireåring tenker jeg men...

min valp tok jeg på færsken i å ri på datteren min OPPI sofaen...må inrømme d ble ett godt tak i nakkeskinnet og meget streng stemme.

nå er valpen fin og rolig og hoppingen og bitingen er borte.

det er ikke enkelt å være syk med valp og små barn i huset. men jeg er sikker på at du finner en fin løsning.

Skrevet

Må si jeg er enig med de over her. Valper skal ikke være lekekamerater til barn. Valper skal lære å oppføre seg slik at de som voksne hunder er uproblematiske å ha rundt barn. Å la barn ha ansvaret for en hund uten at noen voksne er til stede er i min bok også helt forbudt. Da får hunden være inne og barna ute, eller omvendt.

Din Xeena oppfører seg bare overfor dine barn som hun ville gjort overfor sine 18 kilo, pelsbefengte og 4-bente søsken. Å ta henne for noe slik er som å tisse i buksa. Er godt å varmt akkurat da, men blir fryktelig ubehagelig senere. På samme måte er det tilfredsstillende for deg for noe "må jo gjøres" når hunden kaster seg over sin lekekamerat, men så hjelper det altså så lite når du samtidig lar henne får leke med de frem til det punktet det blir hyl og skrik. Hvordan skal hunden skjønne hvor din og barnas grense går? Det er bedre da å legge ned lekeforbud.

Må også poengtere at å "lese teksten" for henne vil antakelig bare gjøre det verre. Grunnen er at hun ikke skjønner hvorfor hun blir irettesatt, og dermed blir hun frustrert i stedet. Når dette knyttes opp mot din sønn, så kan det godt være grunnen til at han får ekstra oppmerksomhet fra henne. Det eneste som hjelper i lengden er faktisk å hindre at det skjer. Har det skjedd, som i denne episoden, da er det for sent. Da hjelper det lite å skjenne på hunden. Når du ikke er der i tillegg, så er det jo i alle fall ingen grunn til at hunden ikke skal gjøre akkurat som den vil.

Skrevet

Ja da blir det totalt forbud her, kun lek med leken hennes og meg, resten forbudt!

Det med at hun blir frustrert, er nok heller en uttrykk for manglende stimulering fra min side akkurat den dagen, vi har jo fast "treningstid" og den ble jo ikke overholdt.

Krysser fingrene for at det hjelper, takk for gode råd

Skrevet

Valpen min hopper også opp på min datter på 2,5år (ikke hun på 7). Jeg har hele tiden sagt nei til både hopping og biting på alle oss. Men det er ikke greit å være valp når hu på 2 automatisk setter hendene i været når hunden er nær henne, dermed hopper hunden fordi han tror hun vil leke. Setter datteren rompa til så hopper han opp og går rundt henne.

Hu på 2 satte deg vel litt i respekt her om dagen da hu rev i begge ørene så han hyla høyt. Syntes sååå synd på hunden (datteren fikk kjeft ja, kommer ikke til å gjenta seg igjen)!

Skrevet

det er jaggu ikke enkelt med valper og små barn i huset gitt.

jeg har selv vært syk og min sønn har vært syk og valpen har bare fått "tisseturer". men alikevel har hunden oppført seg særs behagelig,han har logget ved siden av sofaen vår og sovet sammen med oss :-)

nå har jeg mistet stemmen så det går på tegnspråk med både hund og barn...hehe...

går faktisk fint.

Skrevet

valper er som menneske barn. Har selv en 5 åring som har blitt hoppet ned og kledd av den 4mnd valpen. så nå er det total forbud med lek mellom hunden og barn.

Skrevet

Ja, tenk litt på hvordan valper leker med HVERANDRE - særlig når de blir litt eldre. Det er rimelig røft, det er tidvis ganske så tøft - ikke minst når den ene er sterkere eller mer hardhendt eller "på" enn den andre. Har en bekjent med staffvalp som er som en liten minitanks i lekingen sin, og overkjører valper av andre raser - selv om de er større - på en måte som gjør at noen av de mer saktmodige nærmest blir redde.

Valper er laget for å leke med "sine" - altså jevnt matchede i størrelse og omgangsform. Derfor må man som eier passe på at dette blir matchet enten det er med andre små på fire bein, eller det er de tobeinte. Å "kjefte" nytter neppe, som Teddy skriver.

Derimot å forhindre/forebygge og så rose ALT som er av rolig "samvær" - altså ikke lek, men å "være i nærheten av" - med barnet, og at hunden kanskje etterhvert også tåler å se at guttungen løper uten å måtte kaste seg over. Jeg tror jeg hadde satset på det. Du må uansett sørge for at ALL løping etter et løpende barn blir forbudt, gjennom å forhindre det - nyttig senere. Det er en form for jaktlek som ikke bør skje.

Skrevet

Leken har satt en effektiv stopper selv, minstemann knakk foten i slalombakken så nå er det gips i 4 uker og gode muligheter til at hun må ta hensyn. Vi snakker helt rolig og jeg tar henne ut og leker med henne selv når hun begynner å bli litt urolig, trener jo selvsagt også da. Hjelper godt på og vi har sett oss nødt til å stenge av stua slik at han kan få ligge på gulvet, hun får kun komme inn dit når hun er helt rolig.

Men det merkligste var jo at da vi kom fra sykehuset idag var hun helt rolig da jeg bar han inn, slikket han litt på foten, men hoppet ikke.... Kanskje hun skjønte at han ikke kunne gå??

Skrevet
Leken har satt en effektiv stopper selv, minstemann knakk foten i slalombakken så nå er det gips i 4 uker og gode muligheter til at hun må ta hensyn. Vi snakker helt rolig og jeg tar henne ut og leker med henne selv når hun begynner å bli litt urolig, trener jo selvsagt også da. Hjelper godt på og vi har sett oss nødt til å stenge av stua slik at han kan få ligge på gulvet, hun får kun komme inn dit når hun er helt rolig.

Men det merkligste var jo at da vi kom fra sykehuset idag var hun helt rolig da jeg bar han inn, slikket han litt på foten, men hoppet ikke.... Kanskje hun skjønte at han ikke kunne gå??

Selvom hun er valp så vil jeg mene, at hun har forstået at der er noget galt med den mindste.

Skrevet

Ja det kan nesten virke sånn, var rolig da hun kom i stua, luktet på gipsen og vasket den litt, mens hun så på meg. ER dette greit liksom?

Håper iallefall vi får ne rolig natt alle mann, hun er rimelig utslitt etter en natt med lite søvn hun også

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...