Gå til innhold
Hundesonen.no

Den perfekte turhund


Raksha

Recommended Posts

Jeg fortsetter jakten på den perfekte hund til min bror. Var innom Shibaen tidligere og jeg er fremdeles veldig fansinert av rasen, men vi kom frem til at den blir for liten. Han vil ha noe som er større. Ikke mindre enn schnauzer, og han er vandt med stor schnauzertispe som var 49cm i maken. Han kan godt gå litt opp i størrelse, men helst ikke ned.

Hunden skal være en ren turhund. Den vil få nok mosjon, men jeg er noe i tvil om hvor mye han gidder å trene hunden mentalt. Partytriks og hverdagslydighet er jo en selvfølge, men noe organisert trening, tviler jeg på at det blir. Han er _mann_, så hunden vil få regler, få men veldig konsekvente. Han går endel i fjellet både sommer og vinter, og vil gjerne ha en som kan enten trekke litt på ski eller kløve litt. Ikke noe veldig seriøst, men om hunden liker det så er det hypperlig. De går endel offpist, så den må være langbeint nok til å takle litt løssnø og kupert terreng med mye lyng.

Så er det pelsen da, enten noe som klippes kjapt eller nappes et par tre ganger i året, eller ikke annet enn lett børsting. Noe reglemessig tidkrevende pelsstell gidder han ikke. Og jeg er ikke hjemme der ofte nok til å ta ansvaret for pelsen dens. Såh, etter flere timer diskusjon og prating og antiPR for diverse raser fra min side så har vi da beveget oss mot husky, enten siberian eller alaskan husky. Han er fult klar over at han risikerer å ha en hund som ikke kan gå løs da (som også ble nevnt i tråden om Shiba) og det er ikke noe problem.

Dere som har mer kjennskap til huskyen enn meg, innspill?

Jeg har i bakhodet hele tiden at dersom jobben hans endrer seg, eller ting skjer, så er det jeg som får hunden, så det må liksom være noe jeg og kan tenke meg å ha i hus i ferier og eventuelt overta om han begynner i ren offshore jobb (noe som ikke er planen, men det kan skje på sikt.) :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 90
  • Created
  • Siste svar

Personlig har jeg nesten bare positivt å komme med om Huskien. Jeg er best kjent med alaska huskies. Trivelige og seige hunder som etter min erfaring er ypperlige turhunder. De tilpasser seg utendørs/ inenndørs liv fort, de trekker og bærer godt. Snille og greie mot mennesker, og sosialiseres de på andre hunder blir heller ikke det noe problem. De komemr i utallige størrelser, farger og fasonger-> velg de rette foreldrene så får du en flott hund. Eneste som kanskje er et minus er at en del av oppdretterne (hundkjørere for det meste) gjerne beholder valpene lenger enn til 8 uker, men det er jo en del som selger ved 8 uker også.

Når det kommer til ren turhund er det få hunder som, i mine øyne, kan sammenlignes med huskiene. Grunnen er vel rett og slett at disse er avlet med formålet å være ute på tur året rundt, det er det få andre raser som har.

lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for innspill Shilamon. :)

Har tenkt på både golden og labrador. Men, jeg syns vel kanskje en golden/labrador bør få litt mer mental stimuli enn det han har fortusetning for å tilby. De er helt klart ikke krysset av listen, da spesielt golden.

Det var MYE enklere å skaffe seg hund før i tiden, man fant en man likte utseende på og gikk for den. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke mye kjennskap til Huskyen, men som jeg har sett, så er det en helt grei hund, men den røyter også en god del. Jeg ville anbefale Flat, da får du en garrantert super tur/familiehund, det er heller ikke krevende med pelsstell så lenge du børster over 1 gang i uken. :ahappy: Men den kan vel også kreve litt mer mental stimuli enn det han ønsker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes sibirian husky høres ut som et utmerket valg jeg. Minimalt med pelsstell, robust pels som tåler det meste - og en robust og selvstendig hund som ikke MÅ HA hjernetrim. Den har en perfekt størrelse, er utholdende og smidig - kan trekke og bære kløv, ikke kjent for å være bråkete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flat er helt utelukket. Den krever for mye. Lekker hund, men ikkeno for brodern. :ahappy:

Siri: det er det intrykket jeg og har av Siberian husky. Men jeg aner ikke hvordan de er å ha i hus. Fordelen med husky kontra labrador ol. (hvertfall de jeg har vært borti) er at huskyen røyter MYE to ganger i året, mens labradoren og co røyter hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med finks lapphund?

Hva er fordelen med den fremfor husky? Kjenner ikke rasen så godt, annet enn at jeg har hørt de er beryktet for bjeffing, og har intrykk av at de krever mer pelsstell enn en husky.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, de er kjempe vakre! Finsk Lapphund er veldig tiltrekkende for meg iallefall utseendemessig.. Minner meg på en merkelig måte om barndommen og da jeg var lita.. Var liksom sånn hundene jeg så på film og ønsket meg så ut. :ahappy: Det var spisshunder, husky og border collie jeg skulle ha. Hehehe..

Samojed? Det ser jeg for meg må være en utmerket turhund. Sikkert mye røyting på dem da, men man kan vel berge seg ved å børste hunden utendørs når underulla løsner? Ellers er den jo rolig og "fattet" innendørs og forsåvidt utendørs som voksen. Vil tro det må være en flott turhund hvis man er litt redd for å velge husky enda ? Vakre de også, men veeeldig hvite da :)

Eller Lapsk Vallhund?

Gordon Setter? Skal han ha valp eller? Har sett flere GS som omplasseres i ung alder pga eierne mener de ikke egner seg for jakt.. Jeg eeelsker Gordon settere, har aldri truffet en eneste "sinna" en - ALLE er happy, livlige og snille som lam. Trenger en god del mosjon da. Flotte å se på, også har de fin størrelse syns jeg.

Dalmatiner? Fin størrelse, ganske flokkorienterte og løper sjeldent langt unna på tur. Gjør de det kommer de som regel raskt tilbake for å se om du henger med. Aktive, men ikke vanskelige å ha i hus syns jeg. Selv dalmatinervraket vi hadde i krisehjem her i en måned lå som et slakt inne. Ute er det løping, snusing, tissing, pinner og utforsking som gjelder. Så lenge han fikk minst en time med ordentlig mosjon om dagen så var han som en 18 år gammel huskatt innendørs... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siri: det er det intrykket jeg og har av Siberian husky. Men jeg aner ikke hvordan de er å ha i hus. Fordelen med husky kontra labrador ol. (hvertfall de jeg har vært borti) er at huskyen røyter MYE to ganger i året, mens labradoren og co røyter hele tiden.

Jeg har inntrykk av at dette er rimelig enkle hunder å ha i hus også. Ikke mye mas og tull, bjeffing og vokting (som enkelte andre spisshundraser kan ha tendenser til - som lapphundrasene f eks). Og ja - de røyter nok mye et par ganger i året, men så er de også ferdig med det. Jeg ville gått for en sibirian husky - kanskje av utstillingslinjer slik at de ikke blir for ekstreme ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samojed? Det ser jeg for meg må være en utmerket turhund. Sikkert mye røyting på dem da, men man kan vel berge seg ved å børste hunden utendørs når underulla løsner? Ellers er den jo rolig og "fattet" innendørs og forsåvidt utendørs som voksen. Vil tro det må være en flott turhund hvis man er litt redd for å velge husky enda ? Vakre de også, men veeeldig hvite da :ahappy:

For mye pels på samojeden. Det blir enda mer ekstremt liksom.

Eller Lapsk Vallhund?

Blir ikke det mye av det samme som den finske? Mye bjeffing/vokting og pels? Uten at jeg kjenner noe videre til rasen.

Gordon Setter? Skal han ha valp eller? Har sett flere GS som omplasseres i ung alder pga eierne mener de ikke egner seg for jakt.. Jeg eeelsker Gordon settere, har aldri truffet en eneste "sinna" en - ALLE er happy, livlige og snille som lam. Trenger en god del mosjon da. Flotte å se på, også har de fin størrelse syns jeg.
Har vel ikke bestemt helt om han skal ha valp eller ikke. Snubler han over en perfekt omplasseringshund så er det ikke utelukket med en voksen. Har ikke noe forhold til gordonsettere egentlig, kan tenke meg at han syns de blir litt vel kortpelsa igjen. Men skal absolutt nevne det.

Dalmatiner? Fin størrelse, ganske flokkorienterte og løper sjeldent langt unna på tur. Gjør de det kommer de som regel raskt tilbake for å se om du henger med. Aktive, men ikke vanskelige å ha i hus syns jeg. Selv dalmatinervraket vi hadde i krisehjem her i en måned lå som et slakt inne. Ute er det løping, snusing, tissing, pinner og utforsking som gjelder. Så lenge han fikk minst en time med ordentlig mosjon om dagen så var han som en 18 år gammel huskatt innendørs... :)
Liker ikke pelsen på dem, og syns de er for krevende. Jeg var avlaster for en selv for noen årsiden og kjenner endel som har hatt dalmatinere som har vært fryktelig krevende.

Jeg har inntrykk av at dette er rimelig enkle hunder å ha i hus også. Ikke mye mas og tull, bjeffing og vokting (som enkelte andre spisshundraser kan ha tendenser til - som lapphundrasene f eks). Og ja - de røyter nok mye et par ganger i året, men så er de også ferdig med det. Jeg ville gått for en sibirian husky - kanskje av utstillingslinjer slik at de ikke blir for ekstreme ?

Bjeffing er helt klart et moment jeg glemte å nevene, som gir husky et stort pluss. Han bor i blokk, riktignok stor leilighet og med veranda, men likevel blokk. Så vokting/gneldring er helt klart et moment. Holder en knapp på husky enda, jeg. Vi skal selvsagt diskutere masse mer og ingenting blir avgjort på en stund. Men slik ståa er nå, så er det husky som "leder".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, joda, en husky bjeffer kanskje ikke så mye - men en husky har da massevis av andre lyder på lager? En husky er også veldig avhengig av flokken sin, og jeg har lest at det kan ta mye tid å lære dem å være alene. En husky som skal være alene i mange timer om dagen ville iallefall jeg vært litt skeptisk til å ha.. Iallefall om den skulle være alenehund. De krever jo en god del mosjon også. Ikke bare en fjelltur av og til, men det høres jo ikke ut som det er det bror til trådstarter er innstilt på så det burde vel ikke være noe problem :ahappy:

EDIT: jeg mener å ha fått med meg at mange piper og uler når de blir satt igjen mens flokken drar. Om dette er pga rasen og dens sterke flokkinnstinkt eller at eierne ikke har klart å lære dem å være alene vet jo ikke jeg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, joda, en husky bjeffer kanskje ikke så mye - men en husky har da massevis av andre lyder på lager? En husky er også veldig avhengig av flokken sin, og jeg har lest at det kan ta mye tid å lære dem å være alene. En husky som skal være alene i mange timer om dagen ville iallefall jeg vært litt skeptisk til å ha.. Iallefall om den skulle være alenehund.

Han har heldigvis jobb som tillater å ha den med i bilen. Så akkurat alenebiten er ikke noe problem. Alenehund blir den, hvertfall stort sett. Regner i grunnen med det kommer en hund inn i huset til foreldra mine igjen etterhvert også, så da vil de nok samarbeide endel, men da snakker vi noen år fremover i tid. Skal den være hos meg i perioder så vil den jo ikke bli alenehund siden det alltid er minst en hund i hus hos meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, joda, en husky bjeffer kanskje ikke så mye - men en husky har da massevis av andre lyder på lager? En husky er også veldig avhengig av flokken sin, og jeg har lest at det kan ta mye tid å lære dem å være alene. En husky som skal være alene i mange timer om dagen ville iallefall jeg vært litt skeptisk til å ha.. Iallefall om den skulle være alenehund. De krever jo en god del mosjon også. Ikke bare en fjelltur av og til, men det høres jo ikke ut som det er det bror til trådstarter er innstilt på så det burde vel ikke være noe problem :ahappy:

EDIT: jeg mener å ha fått med meg at mange piper og uler når de blir satt igjen mens flokken drar. Om dette er pga rasen og dens sterke flokkinnstinkt eller at eierne ikke har klart å lære dem å være alene vet jo ikke jeg da.

Har også hørt om mye problemer med uling/piping når de er alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsomt at alle skal fremme sine raser i alle diskusjoner, samme hva slags raser det blir spurt om i utgangspunktet :ahappy:

Har ikke rare erfaringen med Siberians som enehunder, men jo, jeg har hørt at de kan ha det med å "synge" litt når de blir alene. Men om broren din skal ha den med i bilen, så slipper han vel å være til sjeanse for naboer om ikke noe annet. Har selv hatt en Alaska Husky med mest siberian bak seg, og han var det ikke mye bråk med - sjeldent at han "sang", ikke noe bjeffing, ingen vokting i det hele tatt (han gadd ikke å hilse engang, stort sett). Og sammenlignet med lapphunder, så blir de vel forholdsvis stumme - det er vel stort sett bare når de føler seg ensomme og forlatte de "roper" på flokken.

Enkelt og grei hund så lenge han fikk det han trengte fysisk, mentalt trengte han vel strengt tatt ingenting, det viktige var den fysiske delen. Ikke misforstå, han brukte hodet når han ble bedt om det og han, men det var ikke så viktig for han som for meg, liksom.. hehe

Hvis jeg skulle hatt en "rein" turhund, ville jeg nok gått for siberian - alaskaen er mer reinavlet for bruks (en slags polarhund-BC), og det er nok litt "mindre" i siberian enn i AH'en (ifølge en SH-eier jeg snakket med). Han er jo ikke så pirkete på å kunne ha den løs, og om han kan leve med røytinga, så burde det ikke være noe problem (for selv om en uteboende husky røyter bare 2 ganger i året, så røyter en inneboende husky året rundt, er min erfaring.. Selv om det topper seg 2 ganger i året for de og). De er stort sett sunne og friske hunder, både i kropp og sjel..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar 2ne. :ahappy:

Høres veldig bra ut. Dette er jo somsagt ikke noe som skal skje nuh! så vi har god tid til å lese og prate med oppdrettere. Men det er veldig greit å få bekrefta intrykket jeg sitter med av rasene som er aktuelle allerede. Og her inne er det alltid noen som vet, og mange som mener mye, så da får man belyst ting litt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som kan "sammenligne" Grønnlandshund og Husky for meg? Hva er forskjellene, untatt størrelsen?

Så vidt jeg har skjønt er grønlandshunden skarpere..den vokter etc, noe huskyen ikke gjør. Mulig jeg tar feil

Hvis jeg skulle hatt en reinspikka turhund hadde jeg valgt husky, uten tvil. Men så er jo det favorittrasen min også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...