Gå til innhold
Hundesonen.no

Den perfekte turhund


Raksha

Recommended Posts

Jeg fortsetter jakten på den perfekte hund til min bror. Var innom Shibaen tidligere og jeg er fremdeles veldig fansinert av rasen, men vi kom frem til at den blir for liten. Han vil ha noe som er større. Ikke mindre enn schnauzer, og han er vandt med stor schnauzertispe som var 49cm i maken. Han kan godt gå litt opp i størrelse, men helst ikke ned.

Hunden skal være en ren turhund. Den vil få nok mosjon, men jeg er noe i tvil om hvor mye han gidder å trene hunden mentalt. Partytriks og hverdagslydighet er jo en selvfølge, men noe organisert trening, tviler jeg på at det blir. Han er _mann_, så hunden vil få regler, få men veldig konsekvente. Han går endel i fjellet både sommer og vinter, og vil gjerne ha en som kan enten trekke litt på ski eller kløve litt. Ikke noe veldig seriøst, men om hunden liker det så er det hypperlig. De går endel offpist, så den må være langbeint nok til å takle litt løssnø og kupert terreng med mye lyng.

Så er det pelsen da, enten noe som klippes kjapt eller nappes et par tre ganger i året, eller ikke annet enn lett børsting. Noe reglemessig tidkrevende pelsstell gidder han ikke. Og jeg er ikke hjemme der ofte nok til å ta ansvaret for pelsen dens. Såh, etter flere timer diskusjon og prating og antiPR for diverse raser fra min side så har vi da beveget oss mot husky, enten siberian eller alaskan husky. Han er fult klar over at han risikerer å ha en hund som ikke kan gå løs da (som også ble nevnt i tråden om Shiba) og det er ikke noe problem.

Dere som har mer kjennskap til huskyen enn meg, innspill?

Jeg har i bakhodet hele tiden at dersom jobben hans endrer seg, eller ting skjer, så er det jeg som får hunden, så det må liksom være noe jeg og kan tenke meg å ha i hus i ferier og eventuelt overta om han begynner i ren offshore jobb (noe som ikke er planen, men det kan skje på sikt.) :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 90
  • Created
  • Siste svar

Personlig har jeg nesten bare positivt å komme med om Huskien. Jeg er best kjent med alaska huskies. Trivelige og seige hunder som etter min erfaring er ypperlige turhunder. De tilpasser seg utendørs/ inenndørs liv fort, de trekker og bærer godt. Snille og greie mot mennesker, og sosialiseres de på andre hunder blir heller ikke det noe problem. De komemr i utallige størrelser, farger og fasonger-> velg de rette foreldrene så får du en flott hund. Eneste som kanskje er et minus er at en del av oppdretterne (hundkjørere for det meste) gjerne beholder valpene lenger enn til 8 uker, men det er jo en del som selger ved 8 uker også.

Når det kommer til ren turhund er det få hunder som, i mine øyne, kan sammenlignes med huskiene. Grunnen er vel rett og slett at disse er avlet med formålet å være ute på tur året rundt, det er det få andre raser som har.

lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for innspill Shilamon. :)

Har tenkt på både golden og labrador. Men, jeg syns vel kanskje en golden/labrador bør få litt mer mental stimuli enn det han har fortusetning for å tilby. De er helt klart ikke krysset av listen, da spesielt golden.

Det var MYE enklere å skaffe seg hund før i tiden, man fant en man likte utseende på og gikk for den. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke mye kjennskap til Huskyen, men som jeg har sett, så er det en helt grei hund, men den røyter også en god del. Jeg ville anbefale Flat, da får du en garrantert super tur/familiehund, det er heller ikke krevende med pelsstell så lenge du børster over 1 gang i uken. :ahappy: Men den kan vel også kreve litt mer mental stimuli enn det han ønsker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes sibirian husky høres ut som et utmerket valg jeg. Minimalt med pelsstell, robust pels som tåler det meste - og en robust og selvstendig hund som ikke MÅ HA hjernetrim. Den har en perfekt størrelse, er utholdende og smidig - kan trekke og bære kløv, ikke kjent for å være bråkete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flat er helt utelukket. Den krever for mye. Lekker hund, men ikkeno for brodern. :ahappy:

Siri: det er det intrykket jeg og har av Siberian husky. Men jeg aner ikke hvordan de er å ha i hus. Fordelen med husky kontra labrador ol. (hvertfall de jeg har vært borti) er at huskyen røyter MYE to ganger i året, mens labradoren og co røyter hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med finks lapphund?

Hva er fordelen med den fremfor husky? Kjenner ikke rasen så godt, annet enn at jeg har hørt de er beryktet for bjeffing, og har intrykk av at de krever mer pelsstell enn en husky.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, de er kjempe vakre! Finsk Lapphund er veldig tiltrekkende for meg iallefall utseendemessig.. Minner meg på en merkelig måte om barndommen og da jeg var lita.. Var liksom sånn hundene jeg så på film og ønsket meg så ut. :ahappy: Det var spisshunder, husky og border collie jeg skulle ha. Hehehe..

Samojed? Det ser jeg for meg må være en utmerket turhund. Sikkert mye røyting på dem da, men man kan vel berge seg ved å børste hunden utendørs når underulla løsner? Ellers er den jo rolig og "fattet" innendørs og forsåvidt utendørs som voksen. Vil tro det må være en flott turhund hvis man er litt redd for å velge husky enda ? Vakre de også, men veeeldig hvite da :)

Eller Lapsk Vallhund?

Gordon Setter? Skal han ha valp eller? Har sett flere GS som omplasseres i ung alder pga eierne mener de ikke egner seg for jakt.. Jeg eeelsker Gordon settere, har aldri truffet en eneste "sinna" en - ALLE er happy, livlige og snille som lam. Trenger en god del mosjon da. Flotte å se på, også har de fin størrelse syns jeg.

Dalmatiner? Fin størrelse, ganske flokkorienterte og løper sjeldent langt unna på tur. Gjør de det kommer de som regel raskt tilbake for å se om du henger med. Aktive, men ikke vanskelige å ha i hus syns jeg. Selv dalmatinervraket vi hadde i krisehjem her i en måned lå som et slakt inne. Ute er det løping, snusing, tissing, pinner og utforsking som gjelder. Så lenge han fikk minst en time med ordentlig mosjon om dagen så var han som en 18 år gammel huskatt innendørs... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siri: det er det intrykket jeg og har av Siberian husky. Men jeg aner ikke hvordan de er å ha i hus. Fordelen med husky kontra labrador ol. (hvertfall de jeg har vært borti) er at huskyen røyter MYE to ganger i året, mens labradoren og co røyter hele tiden.

Jeg har inntrykk av at dette er rimelig enkle hunder å ha i hus også. Ikke mye mas og tull, bjeffing og vokting (som enkelte andre spisshundraser kan ha tendenser til - som lapphundrasene f eks). Og ja - de røyter nok mye et par ganger i året, men så er de også ferdig med det. Jeg ville gått for en sibirian husky - kanskje av utstillingslinjer slik at de ikke blir for ekstreme ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samojed? Det ser jeg for meg må være en utmerket turhund. Sikkert mye røyting på dem da, men man kan vel berge seg ved å børste hunden utendørs når underulla løsner? Ellers er den jo rolig og "fattet" innendørs og forsåvidt utendørs som voksen. Vil tro det må være en flott turhund hvis man er litt redd for å velge husky enda ? Vakre de også, men veeeldig hvite da :ahappy:

For mye pels på samojeden. Det blir enda mer ekstremt liksom.

Eller Lapsk Vallhund?

Blir ikke det mye av det samme som den finske? Mye bjeffing/vokting og pels? Uten at jeg kjenner noe videre til rasen.

Gordon Setter? Skal han ha valp eller? Har sett flere GS som omplasseres i ung alder pga eierne mener de ikke egner seg for jakt.. Jeg eeelsker Gordon settere, har aldri truffet en eneste "sinna" en - ALLE er happy, livlige og snille som lam. Trenger en god del mosjon da. Flotte å se på, også har de fin størrelse syns jeg.
Har vel ikke bestemt helt om han skal ha valp eller ikke. Snubler han over en perfekt omplasseringshund så er det ikke utelukket med en voksen. Har ikke noe forhold til gordonsettere egentlig, kan tenke meg at han syns de blir litt vel kortpelsa igjen. Men skal absolutt nevne det.

Dalmatiner? Fin størrelse, ganske flokkorienterte og løper sjeldent langt unna på tur. Gjør de det kommer de som regel raskt tilbake for å se om du henger med. Aktive, men ikke vanskelige å ha i hus syns jeg. Selv dalmatinervraket vi hadde i krisehjem her i en måned lå som et slakt inne. Ute er det løping, snusing, tissing, pinner og utforsking som gjelder. Så lenge han fikk minst en time med ordentlig mosjon om dagen så var han som en 18 år gammel huskatt innendørs... :)
Liker ikke pelsen på dem, og syns de er for krevende. Jeg var avlaster for en selv for noen årsiden og kjenner endel som har hatt dalmatinere som har vært fryktelig krevende.

Jeg har inntrykk av at dette er rimelig enkle hunder å ha i hus også. Ikke mye mas og tull, bjeffing og vokting (som enkelte andre spisshundraser kan ha tendenser til - som lapphundrasene f eks). Og ja - de røyter nok mye et par ganger i året, men så er de også ferdig med det. Jeg ville gått for en sibirian husky - kanskje av utstillingslinjer slik at de ikke blir for ekstreme ?

Bjeffing er helt klart et moment jeg glemte å nevene, som gir husky et stort pluss. Han bor i blokk, riktignok stor leilighet og med veranda, men likevel blokk. Så vokting/gneldring er helt klart et moment. Holder en knapp på husky enda, jeg. Vi skal selvsagt diskutere masse mer og ingenting blir avgjort på en stund. Men slik ståa er nå, så er det husky som "leder".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, joda, en husky bjeffer kanskje ikke så mye - men en husky har da massevis av andre lyder på lager? En husky er også veldig avhengig av flokken sin, og jeg har lest at det kan ta mye tid å lære dem å være alene. En husky som skal være alene i mange timer om dagen ville iallefall jeg vært litt skeptisk til å ha.. Iallefall om den skulle være alenehund. De krever jo en god del mosjon også. Ikke bare en fjelltur av og til, men det høres jo ikke ut som det er det bror til trådstarter er innstilt på så det burde vel ikke være noe problem :ahappy:

EDIT: jeg mener å ha fått med meg at mange piper og uler når de blir satt igjen mens flokken drar. Om dette er pga rasen og dens sterke flokkinnstinkt eller at eierne ikke har klart å lære dem å være alene vet jo ikke jeg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, joda, en husky bjeffer kanskje ikke så mye - men en husky har da massevis av andre lyder på lager? En husky er også veldig avhengig av flokken sin, og jeg har lest at det kan ta mye tid å lære dem å være alene. En husky som skal være alene i mange timer om dagen ville iallefall jeg vært litt skeptisk til å ha.. Iallefall om den skulle være alenehund.

Han har heldigvis jobb som tillater å ha den med i bilen. Så akkurat alenebiten er ikke noe problem. Alenehund blir den, hvertfall stort sett. Regner i grunnen med det kommer en hund inn i huset til foreldra mine igjen etterhvert også, så da vil de nok samarbeide endel, men da snakker vi noen år fremover i tid. Skal den være hos meg i perioder så vil den jo ikke bli alenehund siden det alltid er minst en hund i hus hos meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, joda, en husky bjeffer kanskje ikke så mye - men en husky har da massevis av andre lyder på lager? En husky er også veldig avhengig av flokken sin, og jeg har lest at det kan ta mye tid å lære dem å være alene. En husky som skal være alene i mange timer om dagen ville iallefall jeg vært litt skeptisk til å ha.. Iallefall om den skulle være alenehund. De krever jo en god del mosjon også. Ikke bare en fjelltur av og til, men det høres jo ikke ut som det er det bror til trådstarter er innstilt på så det burde vel ikke være noe problem :ahappy:

EDIT: jeg mener å ha fått med meg at mange piper og uler når de blir satt igjen mens flokken drar. Om dette er pga rasen og dens sterke flokkinnstinkt eller at eierne ikke har klart å lære dem å være alene vet jo ikke jeg da.

Har også hørt om mye problemer med uling/piping når de er alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsomt at alle skal fremme sine raser i alle diskusjoner, samme hva slags raser det blir spurt om i utgangspunktet :ahappy:

Har ikke rare erfaringen med Siberians som enehunder, men jo, jeg har hørt at de kan ha det med å "synge" litt når de blir alene. Men om broren din skal ha den med i bilen, så slipper han vel å være til sjeanse for naboer om ikke noe annet. Har selv hatt en Alaska Husky med mest siberian bak seg, og han var det ikke mye bråk med - sjeldent at han "sang", ikke noe bjeffing, ingen vokting i det hele tatt (han gadd ikke å hilse engang, stort sett). Og sammenlignet med lapphunder, så blir de vel forholdsvis stumme - det er vel stort sett bare når de føler seg ensomme og forlatte de "roper" på flokken.

Enkelt og grei hund så lenge han fikk det han trengte fysisk, mentalt trengte han vel strengt tatt ingenting, det viktige var den fysiske delen. Ikke misforstå, han brukte hodet når han ble bedt om det og han, men det var ikke så viktig for han som for meg, liksom.. hehe

Hvis jeg skulle hatt en "rein" turhund, ville jeg nok gått for siberian - alaskaen er mer reinavlet for bruks (en slags polarhund-BC), og det er nok litt "mindre" i siberian enn i AH'en (ifølge en SH-eier jeg snakket med). Han er jo ikke så pirkete på å kunne ha den løs, og om han kan leve med røytinga, så burde det ikke være noe problem (for selv om en uteboende husky røyter bare 2 ganger i året, så røyter en inneboende husky året rundt, er min erfaring.. Selv om det topper seg 2 ganger i året for de og). De er stort sett sunne og friske hunder, både i kropp og sjel..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar 2ne. :ahappy:

Høres veldig bra ut. Dette er jo somsagt ikke noe som skal skje nuh! så vi har god tid til å lese og prate med oppdrettere. Men det er veldig greit å få bekrefta intrykket jeg sitter med av rasene som er aktuelle allerede. Og her inne er det alltid noen som vet, og mange som mener mye, så da får man belyst ting litt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som kan "sammenligne" Grønnlandshund og Husky for meg? Hva er forskjellene, untatt størrelsen?

Så vidt jeg har skjønt er grønlandshunden skarpere..den vokter etc, noe huskyen ikke gjør. Mulig jeg tar feil

Hvis jeg skulle hatt en reinspikka turhund hadde jeg valgt husky, uten tvil. Men så er jo det favorittrasen min også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...