Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange kull pr tispe?


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

Istedet for å ødelegge den tråden som ligger her med alder på tisper, så lager jeg heller en ny en.

Hvor mange kull er det forsvarlig å ha på en tispe? Og bør man parre på to løpetider rett etterhverandre, eller bør man hoppe over?

Og hva gjelder på feks raser som Chihuahua, Border Collie, Berner eller Pyreneer? Altså hunder i alle størrelser? Vil jo anta det er en vesentlig forskjell på dette også..

Har selv vært borte i en rase av typen halsstor bamsehund som sku ha MINST et kull, om ikke to kull til og hunden var da 4 år.. Og akkurat levert et kull... Er dette forsvarlig?

Skrevet

Sikkert mange her som kan svare bedre enn meg. Men inbiller meg at NKK godkjenner fem kull på samme tispe. Vanlige foravtaler er to til tre kull. Og jeg har alltid blitt fortalt at det skal gå et år, eller minst en løpetid uten parring mellom hvert kull. Vet det gjøres untak, og hvor strenge regler nkk har, aner jeg ikke.

Om det er forsvarlig eller ikke avhenger vel av tispas fysiske og mentale tilstand.

Skrevet

Kjem vel litt ann på tispa og... Kan berre snakke for min egen rase, og tispa kan parres to løpetider etter kvarandre, og so må ho stå over ei løpetid. Alexis er nå vel 3 år og har hatt to kull. Er litt usikker på når tid ho skal parres igjen, om det blir no til våren eller til høsten. Ho har stått over ei løpetid no, og siste kullet fikk ho i mars i fjor.

Skrevet

Det kommer jo an på kvaliteten på hunden, og hvor bra valper den gir synes jeg. Det er svært få tisper som har så mye å bidra med i avlen i Norge at man trenger 5-6 kull på den eks. Så 2-4 kull holder i mine øyne (der antakelig ganske mange burde ha stoppa på 2 kull...). Gir bikkja dritt i to kull, hva er da vitsen med å se om den gir noe bra i neste, og i neste, bare med å risikere å "spy ut" enda noen dårlige kull? Nå tenker jeg mest på helse og mentaltitet...

Det å parre på to løpetider på rappen synes jeg er en uting. Fordi du ikke har noen aning om hva som kom ut av det kullet som da enda bare er et halvt år gamle (da regner jeg med hunder som løper ca hvert halve år...). De er ikke mentaltesta, helsesjekka eller starta å vise seg noen steder enten det er i utstillingsringen, eller et annet sted. Men så er det jo ikke alle som bryr seg om den biten da, men mest om det kommer valper eller ikke...

Andre ting som faktisk har noe å si, er jo helsa til hunden og hvor lett/tung fødselen er. Ei tispe som eks har tatt keisersnitt på de to første kullene, burde vel kanskje ikke bli satt på et tredje kull...

Skrevet

Enig med Nirm ang. antall kull - det er veldig få tisper som "må" ha 5 kull (selv om det er det "akseptable" max-antallet for de fleste).

Ang. det å parre to løpetider etter hverandre er jo greit nok, hvis tispen har rukket å "komme seg" i mellomtiden, selvsagt. En dyktig, cool og velmosjonert avlstispe som bare får en/to valper kommer seg kjapt tilbake i form, og tar neppe noen skade av å sette igang igjen ganske raskt.

Men NKK har regler for at det da skal gå minst ett kalenderår til neste gang (såfremt valpene blir registrert, da).

Dog synes jeg at man trenger faktisk ikke ha SÅ hastverk med å avle på en tispe, da.. Nettopp av årsakene som Nirm nevner med at det jo er greit å få se hvordan kull nr 1 utvikler seg først. Men Nå kan det jo være slik at tispen har hatt flere kull tidligere, så da blir jo det argumentet borte...

Susanne

Skrevet

NKK sier følgende:

Dette innebærer blant annet at tispen ikke bør pares før

tidligst 2. løpetid eller senere i henhold til den aktuelle raseklubbens anbefaling, ikke avle for tett eller ha

for mange kull på samme tispe. Hvorvidt en tispe kan pares på 2 påfølgende løpetider, vil være avhengig

av alder, kondisjon, antall valper og løpetidsintervall. Dersom en tispe har 2 kull i løpet av ett år, bør den

ha minst ett års pause før neste valpekull fødes. “Matadoravl” bør unngås.

Tisper kan normalt få registrert maksimalt 5 kull etter seg, dog slik at paring ikke kan finne sted etter

fylte 9 år. Dette kan fravikes dersom veterinær - før paring finner sted .- kontrollerer tispen og gir en

skriftlig attest på at det, etter hans/hennes oppfatning, ikke er noe i veien for å sette på et valpekull på

tispen og at tispen, uansett alder, er i kondisjon og egnet for å ha valper.

Skrevet

Jeg anser rasen vår som såpass stor at ingen tisper trenger å ha mer enn 3 kull og 4 som et absolutt maksimum. 2-3 kull, kanskje vurdere 4 om hun har hatt veldig små kull (1-2 valper) eller andre spesielle omstendigheter. Første kull før fylte 5 år og siste aller senest ved 8 år (rasen lever jo lenge, så en frisk sheltie bør jo kunne ha kull på den alderen, men mest heldig er det jo å ha før de fyller 7). Og ja, helst et år mellom paringene, og en løpetid før neste paring. Min eldste tispe brukte fryktelig lang tid til å komme seg etter valpene, selv om hun var ung, så å pare henne på løpetiden som kom i oktober (forrige i januar og valper i april), ville ikke falt meg inn overhodet. Ideel alder ved første paring anser jeg som 2-3 år, selv om det ikke var spørsmål her :lol:

Men jeg skjønner altså ikke hvordan man egentlig skal rekke å se noe særlig av hva tispa har gitt i sitt første kull før neste paring hvis man absolutt skal ha det så tett? Pare hvert eneste år så lenge man har mulighet, jeg ser ikke helt vitsen.. jeg har ei pen tispe jeg også gjerne vil stille litt, ig det tar 6-7 mnd. etter fødsel før pelsen er i OK utstillingskondisjon, så hadde jeg holdt på sånn hadde jeg måttet lagt karrieren på hylla til hun ble veteran.

Skrevet

sånn hvis jeg tenker hvis jeg skulle hatt kull. Tispa bør ha fyllt 2år så alt av helsemessige grunnting er i orden (hd, øyenlysing osv...) + at hunden skal ikke avles på bare fordi den er en hund. Den bør være voksen og ferdig med alle puberteter , rusk og rask først :lol:

Også etter fyllt 5år på en gjennomsnittlig tispe begynner det vel å bli mer risikofyllt å få valper.

Synes 1 kull i året også er mere nok for en tispe.

Så da er regnestykket mitt ganske klart hvertfall . altså valpekull på en tispe tredje, fjerde og femte leveår, altså 3 kull maks på en tispe hvis man tenker generellt grunnmur.

Så kan det jo diskuteres nærmere om rase og hvor mye det enkelte individet har å tilføye rasen osv osv.

Skrevet

Hos oss er 2-3 kull ganske vanlig praksis. Av og til 4 om de får 1, 2 eller 3 valper i det ene (som er ganske liten kullstørrelse på vår rase)

EDIT; en del praktiserer også ingen kull etter fylte 7år.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...