Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange kull pr tispe?


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

Istedet for å ødelegge den tråden som ligger her med alder på tisper, så lager jeg heller en ny en.

Hvor mange kull er det forsvarlig å ha på en tispe? Og bør man parre på to løpetider rett etterhverandre, eller bør man hoppe over?

Og hva gjelder på feks raser som Chihuahua, Border Collie, Berner eller Pyreneer? Altså hunder i alle størrelser? Vil jo anta det er en vesentlig forskjell på dette også..

Har selv vært borte i en rase av typen halsstor bamsehund som sku ha MINST et kull, om ikke to kull til og hunden var da 4 år.. Og akkurat levert et kull... Er dette forsvarlig?

Skrevet

Sikkert mange her som kan svare bedre enn meg. Men inbiller meg at NKK godkjenner fem kull på samme tispe. Vanlige foravtaler er to til tre kull. Og jeg har alltid blitt fortalt at det skal gå et år, eller minst en løpetid uten parring mellom hvert kull. Vet det gjøres untak, og hvor strenge regler nkk har, aner jeg ikke.

Om det er forsvarlig eller ikke avhenger vel av tispas fysiske og mentale tilstand.

Skrevet

Kjem vel litt ann på tispa og... Kan berre snakke for min egen rase, og tispa kan parres to løpetider etter kvarandre, og so må ho stå over ei løpetid. Alexis er nå vel 3 år og har hatt to kull. Er litt usikker på når tid ho skal parres igjen, om det blir no til våren eller til høsten. Ho har stått over ei løpetid no, og siste kullet fikk ho i mars i fjor.

Skrevet

Det kommer jo an på kvaliteten på hunden, og hvor bra valper den gir synes jeg. Det er svært få tisper som har så mye å bidra med i avlen i Norge at man trenger 5-6 kull på den eks. Så 2-4 kull holder i mine øyne (der antakelig ganske mange burde ha stoppa på 2 kull...). Gir bikkja dritt i to kull, hva er da vitsen med å se om den gir noe bra i neste, og i neste, bare med å risikere å "spy ut" enda noen dårlige kull? Nå tenker jeg mest på helse og mentaltitet...

Det å parre på to løpetider på rappen synes jeg er en uting. Fordi du ikke har noen aning om hva som kom ut av det kullet som da enda bare er et halvt år gamle (da regner jeg med hunder som løper ca hvert halve år...). De er ikke mentaltesta, helsesjekka eller starta å vise seg noen steder enten det er i utstillingsringen, eller et annet sted. Men så er det jo ikke alle som bryr seg om den biten da, men mest om det kommer valper eller ikke...

Andre ting som faktisk har noe å si, er jo helsa til hunden og hvor lett/tung fødselen er. Ei tispe som eks har tatt keisersnitt på de to første kullene, burde vel kanskje ikke bli satt på et tredje kull...

Skrevet

Enig med Nirm ang. antall kull - det er veldig få tisper som "må" ha 5 kull (selv om det er det "akseptable" max-antallet for de fleste).

Ang. det å parre to løpetider etter hverandre er jo greit nok, hvis tispen har rukket å "komme seg" i mellomtiden, selvsagt. En dyktig, cool og velmosjonert avlstispe som bare får en/to valper kommer seg kjapt tilbake i form, og tar neppe noen skade av å sette igang igjen ganske raskt.

Men NKK har regler for at det da skal gå minst ett kalenderår til neste gang (såfremt valpene blir registrert, da).

Dog synes jeg at man trenger faktisk ikke ha SÅ hastverk med å avle på en tispe, da.. Nettopp av årsakene som Nirm nevner med at det jo er greit å få se hvordan kull nr 1 utvikler seg først. Men Nå kan det jo være slik at tispen har hatt flere kull tidligere, så da blir jo det argumentet borte...

Susanne

Skrevet

NKK sier følgende:

Dette innebærer blant annet at tispen ikke bør pares før

tidligst 2. løpetid eller senere i henhold til den aktuelle raseklubbens anbefaling, ikke avle for tett eller ha

for mange kull på samme tispe. Hvorvidt en tispe kan pares på 2 påfølgende løpetider, vil være avhengig

av alder, kondisjon, antall valper og løpetidsintervall. Dersom en tispe har 2 kull i løpet av ett år, bør den

ha minst ett års pause før neste valpekull fødes. “Matadoravl” bør unngås.

Tisper kan normalt få registrert maksimalt 5 kull etter seg, dog slik at paring ikke kan finne sted etter

fylte 9 år. Dette kan fravikes dersom veterinær - før paring finner sted .- kontrollerer tispen og gir en

skriftlig attest på at det, etter hans/hennes oppfatning, ikke er noe i veien for å sette på et valpekull på

tispen og at tispen, uansett alder, er i kondisjon og egnet for å ha valper.

Skrevet

Jeg anser rasen vår som såpass stor at ingen tisper trenger å ha mer enn 3 kull og 4 som et absolutt maksimum. 2-3 kull, kanskje vurdere 4 om hun har hatt veldig små kull (1-2 valper) eller andre spesielle omstendigheter. Første kull før fylte 5 år og siste aller senest ved 8 år (rasen lever jo lenge, så en frisk sheltie bør jo kunne ha kull på den alderen, men mest heldig er det jo å ha før de fyller 7). Og ja, helst et år mellom paringene, og en løpetid før neste paring. Min eldste tispe brukte fryktelig lang tid til å komme seg etter valpene, selv om hun var ung, så å pare henne på løpetiden som kom i oktober (forrige i januar og valper i april), ville ikke falt meg inn overhodet. Ideel alder ved første paring anser jeg som 2-3 år, selv om det ikke var spørsmål her :lol:

Men jeg skjønner altså ikke hvordan man egentlig skal rekke å se noe særlig av hva tispa har gitt i sitt første kull før neste paring hvis man absolutt skal ha det så tett? Pare hvert eneste år så lenge man har mulighet, jeg ser ikke helt vitsen.. jeg har ei pen tispe jeg også gjerne vil stille litt, ig det tar 6-7 mnd. etter fødsel før pelsen er i OK utstillingskondisjon, så hadde jeg holdt på sånn hadde jeg måttet lagt karrieren på hylla til hun ble veteran.

Skrevet

sånn hvis jeg tenker hvis jeg skulle hatt kull. Tispa bør ha fyllt 2år så alt av helsemessige grunnting er i orden (hd, øyenlysing osv...) + at hunden skal ikke avles på bare fordi den er en hund. Den bør være voksen og ferdig med alle puberteter , rusk og rask først :lol:

Også etter fyllt 5år på en gjennomsnittlig tispe begynner det vel å bli mer risikofyllt å få valper.

Synes 1 kull i året også er mere nok for en tispe.

Så da er regnestykket mitt ganske klart hvertfall . altså valpekull på en tispe tredje, fjerde og femte leveår, altså 3 kull maks på en tispe hvis man tenker generellt grunnmur.

Så kan det jo diskuteres nærmere om rase og hvor mye det enkelte individet har å tilføye rasen osv osv.

Skrevet

Hos oss er 2-3 kull ganske vanlig praksis. Av og til 4 om de får 1, 2 eller 3 valper i det ene (som er ganske liten kullstørrelse på vår rase)

EDIT; en del praktiserer også ingen kull etter fylte 7år.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
    • Ah perfekt! Takk skal du ha for heads up! Hadde litt guffen magefølelse. Takk for tips, sjekker ut disse nærmere  
    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
    • Fine puddelen som var min, for å få litt farge inn her 💚
    • Det er sikkert mer enn nok folk som stiller slike spørsmål, men den som intet våger intet vinner 😇 Jeg skal i løpet av de neste par årene få meg en ny hund, men sitter veldig fast når det kommer til valg av rase.. tidligere har jeg hatt Cardigan Welsh Corgi (fikk henne da hun var nesten 10, så ikke full erfaring her) og Storpuddel fra en oppdretter jeg ikke var helt fornøyd med (jeg ba om en rolig og stabil hund jeg kanskje kunne bruke som besøksvenn, fikk en stresset type som hun ville jeg skulle bruke til agility. Da det viste seg at jeg ikke kunne tilby ham en rik nok hverdag som enslig person i leilighet var hennes råd "legg ham ut på Finn). Jeg har noen ønsker til hund:  * Ikke en utpreget varsler. Vi blir to som er relativt sensitiv for lyd, så mye piping og bjeffing inne orker vi ikke.  * Lettrent hund som jeg kan trene lydighet med. Storkoste meg med puddelen og han ga meg mye suksess og mestring, dette vil jeg ha mer av.  * Stabil mentalitet med mulighet til å sitte i ro ute. Dette hadde ikke puddelen. Han er nå snart 6 år gammel og i nytt hjem, men kan fremdeles ikke stå i ro ute uten å få meltdown. Inne var han helt nydelig.  * Energi til trening, men tåler noen dager innimellom med mindre aktivitet. * Ok størrelse, helst rundt medium/"normal" størrelse et sted. Ønsker lydighet og kanskje sykling innimellom, men ikke så stor at den ikke kan være med overalt ellers (som ut i kajakk, kanskje). * Mulighet for å bo med katt uten at det skal være en reell risiko for at jaktinstinkt tar over.. Har vurdert å gå over til tispe etter dramaet med puddelen. Det virket som det slettes ikke var uvanlig med disse litt høyspente guttene som endte opp med å omplasseres fordi de ble "for mye" og jeg har ikke lyst til å gi gjennom det igjen. Har vurdert puddeltispe, feks. Corgien min elsket jeg, men de beina var utrolig upraktisk innimellom..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...