Gå til innhold
Hundesonen.no

Gulrot til hunden?


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

Rex fikk litt før hver gang vi hadde gulerot til middag. Fikk en hel som han kunne gnage på. Og den måtte være skrelt (ja, han er litt kresen). Men har ikke noe behov for å gi det, men han syns det var godt.

Tror Bocca hadde likt det også, så kanskje jeg skal prøve å gi dem nesten gang :lol:

Skrevet

Her får de små mengder med gulrot nesten daglig. Dvs når det er gulrot i grønnsakene deres. Det kokes og moses. Ellers får Vida litt gulrotskall når jeg har det, og Nirm stikker av med alle "endebitene" fra skåla hennes da, for de vil ikke Vida ha, og han knasker de rundt i huset rå. Her faller grønnsaker i smak. Og Vida liker frukt også, noe Nirm kan styre seg for da...

Skrevet

Knøttis stjeler gulrot fra kaninen. Men får ikke mye, hverken hun eller kaninen, siden det inneholder mye sukker.

Skrevet

Nei, har ikke noe BEHOV for å gi gulrøtter til Bridie jeg heller, men siden dette er noe jeg spiser ofte om dagen selv, så får Bridie smake. Eller.. Smake.. Hu får en hel for å gnafse på fordi hu syns det er godt, og det tross alt er litt sunnere enn griseører, og i tilegg får hu det jeg kutter vekk på mine gulrøtter. Altså "skrellet", topp og bunn. Så det blir jo faktisk en forholdsvis stor porsjon på 20 kg hund. Men siden hu syns det er godt, og hu ikke blir dårlig i magen av det, så ser jeg ingen grunn til å fylle opp matavfallet med noe bikkja kan få. :lol:

På Buffy brukte jeg nok mer gulrøtter for å håpe det funket som vomfyll. Hu var jo syk av kortisonbehandling, og med en voldsom "ulvehunger". Kunne spise døgnet rundt. Så da blandet jeg raspet gulrot i maten hennes, samt at hvis hu maste VELDIg på mat, så fikk hu en hel gulrot å tygge på. Som oftest ble hu bare tydelig fornærmet over å ha fått sånn kaninfor, men på de værste dagene så spiste hu dem... For henne var IKKE gulrot akkurat noe favoritt snop! hehe

Skrevet

Min får en gulrot nå og da. Ferdigskrellet. Som oftes fordi jeg allerede er i gang med å skrelle til middagen :lol: Han har på det meste fått to stk - og lever enda :lol:

Skrevet

kokte eller råe gullrøtter har ingen virkning på hunden, men tar man derimot å kjører rå gullrot i en foodprossesor vil fibrene vil bli såpass knust at hunden vil få i seg fiber dvs gjøre seg litt nytte av grønnsaken

Skrevet

Ettersom jeg bor alene og gulerøtter spiser ikke jeg hver dag, så deles bunten imellom meg og dyrene. Tar jeg en så får dyrene dele en.

Blaze er mer opptatt av å bare tygge den i stykker og den lille (som er matvrak) Spiser opp sin også spiser hun avtygge etter sin mor. SÅ i praksis spiser Talli en gulerot ca 1-3 dager i uken.

Aldri sett noen reaksjon på magen.

Skrevet

Sasha elsker gulrøtter, og får restene fra middagen(kokte) og av og til råe :lol: Hun stjal også alltid fa kaninene før :lol:

Skrevet

Her går det en del gulrøtter, han får de hele og rå. Han stjeler fra hestene i stallen. Det er en stor favoritt og han velger gulrot fremfor tyggebein.

Merker ikke noe på magen, men jeg har lagt merke til at det ikke blir fordøyd.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...