Gå til innhold
Hundesonen.no

Gulrot til hunden?


PsychoLynx

Recommended Posts

Rex fikk litt før hver gang vi hadde gulerot til middag. Fikk en hel som han kunne gnage på. Og den måtte være skrelt (ja, han er litt kresen). Men har ikke noe behov for å gi det, men han syns det var godt.

Tror Bocca hadde likt det også, så kanskje jeg skal prøve å gi dem nesten gang :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her får de små mengder med gulrot nesten daglig. Dvs når det er gulrot i grønnsakene deres. Det kokes og moses. Ellers får Vida litt gulrotskall når jeg har det, og Nirm stikker av med alle "endebitene" fra skåla hennes da, for de vil ikke Vida ha, og han knasker de rundt i huset rå. Her faller grønnsaker i smak. Og Vida liker frukt også, noe Nirm kan styre seg for da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, har ikke noe BEHOV for å gi gulrøtter til Bridie jeg heller, men siden dette er noe jeg spiser ofte om dagen selv, så får Bridie smake. Eller.. Smake.. Hu får en hel for å gnafse på fordi hu syns det er godt, og det tross alt er litt sunnere enn griseører, og i tilegg får hu det jeg kutter vekk på mine gulrøtter. Altså "skrellet", topp og bunn. Så det blir jo faktisk en forholdsvis stor porsjon på 20 kg hund. Men siden hu syns det er godt, og hu ikke blir dårlig i magen av det, så ser jeg ingen grunn til å fylle opp matavfallet med noe bikkja kan få. :lol:

På Buffy brukte jeg nok mer gulrøtter for å håpe det funket som vomfyll. Hu var jo syk av kortisonbehandling, og med en voldsom "ulvehunger". Kunne spise døgnet rundt. Så da blandet jeg raspet gulrot i maten hennes, samt at hvis hu maste VELDIg på mat, så fikk hu en hel gulrot å tygge på. Som oftest ble hu bare tydelig fornærmet over å ha fått sånn kaninfor, men på de værste dagene så spiste hu dem... For henne var IKKE gulrot akkurat noe favoritt snop! hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kokte eller råe gullrøtter har ingen virkning på hunden, men tar man derimot å kjører rå gullrot i en foodprossesor vil fibrene vil bli såpass knust at hunden vil få i seg fiber dvs gjøre seg litt nytte av grønnsaken

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ettersom jeg bor alene og gulerøtter spiser ikke jeg hver dag, så deles bunten imellom meg og dyrene. Tar jeg en så får dyrene dele en.

Blaze er mer opptatt av å bare tygge den i stykker og den lille (som er matvrak) Spiser opp sin også spiser hun avtygge etter sin mor. SÅ i praksis spiser Talli en gulerot ca 1-3 dager i uken.

Aldri sett noen reaksjon på magen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
×
×
  • Opprett ny...