Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundefolk er ikke som andre


Wulfi

Recommended Posts

Skrevet

Hundefolk

- Hundefolk er en spesiell rase som ikke er godkjent av NKK.

- De har ofte bur i huset.

- De har rotete hus, men deres kennel er flekkfri.

- De har alltid en oversikt over utstillinger innen en arms rekkevidde.

- Og de har unger som vet mer om blomster og bier når de er fem enn de

fleste andre folk vet når de er 40.

- Hundefolk vill kjøre mange mil, bruke hundrevis av kroner på bensin,

hotellrom og mat for å hente hjem en premie.

- Hundefolk har biler, campingbiler og campingvogner med bur inni.

- De er aldri å treffe i helgene, hvis du ikke tilfeldigvis befinner deg på

samme utstilling.

- De har trøbbel med å komme til jobb tidsnok, men er ved vaksinasjonssjekk presis kl. 0800.

- Hundefolk vil selge sitt luksushjem i beste bydel til fordel for et lite

skur med 10 mål tomt hvor de kan ha kennelen sin.

- Hundefolk har unger som vokser opp og tror 'tispe' er et helt vanlig ord.

- Hundefolk har alltid grønn plen og kjøper aldri gjødsel.

- Hundefolk betaler regningen ti dager for sent, men glemmer ALDRI

betalingsfristen for utstillinger.

- Hundefolk bruker hundeforposer til søppel, og søppelspann til hundematen.

- Hundefolk snakker times vis i telefonen med andre hundefolk på et språk bare hundefolk skjønner.

- Hundefolk har foreldre og familie som tror de er sprø, naboer som tenker de er rare og hundevenner som mener de er fantastiske!

Skrevet

Du vet att du är en hundmänniska när..

1. Du har fler hundsängar, tuggleksaker, halsband, koppel, selar och hundburar än du har hundar.

2. Du träffar andra människor med hund och minns hundarnas smeknamn efter 30 sekunder, men inte lär dig hundägarens namn förrän du träffat dem 2 eller 3 gånger.

3. Du inte tvekar ett ögonblick när det gäller att dela en glasstrut med din hud.

4. Dina föräldrar ger upp tanken på barnbarn och börjar tala om dina hundar som "dina ungar" eller "dina barn". (Bonus de börjar kalla dem "sina hundbarn".

5. 90% av din tid tid uppkopplad på Internet har hundanknytning(du kollar vad för nytt som dyker upp när du skriver in din ras i sökmotorn, läser listor, kollar bilder, ljud och FAQ:s, etc.)

6. Du har hundratals bilder av dina hundar på skrivbordet på jobbet, i plånboken och så vidare, men inte ett enda av din familj eller dig själv.

7. Ingen vill åka i din bil eftersom de vet att deras kläder kommer att bli täckta av hundhår.

8. Du stoppar handen i fickan för att hitta småpengar- och tappar hundgodis och svarta bajspåsar överallt. (Bonus. Du har gjort det här på en finare inrättning.)

9. Du har haft långa och ingående diskussioner med dina vänner om bäst sättet att klippa hundens klor, men har inte själv fått manikyr eller pedikyr i hela ditt liv.

10. Böcker och filmer är helt förstörda för dig om detaljer med hundanknytning är felaktiga.

11. Det bästa med hela dagen är när du spenderar med din hund.

12. Du ser ur usla filmer bara för att din hundras antingen finns i en liten roll eller finns med i en 3 sekunders sekvens över en folksamling.

13. Det är hundhår på alla dina kläder, till och med när du just tvättar dem eller kommer direkt från kemtvätten.

14. Det första dina vänner, arbetskamrater och ytliga bekanta säger till dig när ni ses är antingen"Hur mår hundarna" eller " Hur många hundar har du nu?"

15. De specialbeställda julkorten av dina egna foton föreställer dina hundar (med eller utan människor).

Skrevet

Vanvittig bra! :) Ha-ha! Det er faktisk det inntrykket jeg har av mange hundefolk. Og sikkert det inntrykket mange har av meg (sånn sett bort i fra at jeg ikke her hus, bil og barn.. helt enda..:))

Hundefolk er ikke som andre!

Skrevet

hmmm..... var dette eg drog kjennsel på...og ikkje stort mer... :)

- De har ofte bur i huset.

- De har rotete hus,

- Hundefolk betaler regningen ti dager for sent,

kanskje ikkje eg er noe hunde folk :)

Skrevet

Hehe...jeg kjenner meg igjen i de fleste punktene her.. :P

Det meste i mitt liv dreier seg om hund og hunderelaterte ting..

For eksempel..

Ser jeg en mann sammen med en hund, må den mannen være UTROLIG kjekk hvis jeg i det hele tatt skal legge merke til hvordan han ser ut.. (..og jeg er single.. :) ) <_< Men hunden hans gransker jeg nøye.. :rolleyes:

Jeg jobber på et hotell, i restaurant/bar, og gjestenes prat går meg oftest hus forbi...men hører jeg ord som f.eks. "(hann-)hund", "tispe", "valp", "parring" ( :blush: ), så spisser jeg ørene.. :)

Når jeg er på butikken, legger jeg sjelden merke til hva andre kunder kjøper...men ser jeg en sekk med butikk-tørrfor i vogna deres, så må jeg ta meg sammen for ikke å starte en fordiskusjon..

Jeg har bæsjeposer og godbiter i de fleste jakke/bukse-lommene.

Jeg kjøper meg veldig sjelden fin-klær, men leter alltid etter praktiske og gode turklær. Buksene mine handler jeg for det meste på Felleskjøpet og Wistex. :P

All ekstra kapital blir brukt på ting til hundene, utstillinger osv.

Like før jeg fikk min første hund, kjøpte vi oss stasjonsvogn, enda vi hadde kjøpt ny bil året før.. Den passa bare ikke til en Berner.. :)

Jeg kunne ha ramsa opp en hel del flere ting, men det får holde...

Konklusjonen er at vi er vel litt smågale..i likhet med andre som brenner for sin store interesse...hva det nå måtte være.. :rolleyes:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...