Gå til innhold
Hundesonen.no

Altfor ivrig når vi skal besøke folk..og får besøk!


maja80

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en hannhund på 19 mnd som er veldig glad i folk, uansett hvem. Noe som i seg selv er bra, men det kan bli for mye i visse sammenhenger. Spesielt når det kommer besøk, eller vi skal besøke noen. Har heldigvis klart å få han til å slutte å hoppe på folk, selv om det av og til kan skje når han blir for ivrig og glad. Men med en gang det ringer på døra styrter han frem som om besøket kommer til han, og nesten overfaller de som kommer. Han snuser de opp og ned, presser seg mot dem og følger etter dem inn i stua. Når besøket har satt seg prøver han komme opp i ansiktet for å slikke, og han vil ha kos. Jeg har da valgt å ta han til side når det kommer folk, la han sitte på soverommet til han har roet seg. Så får han komme ut hvis han er rolig, gir masse godbit og ros når han klarer det. Har holdt på med dette en god stund, så når går det mye fortere å roe han ned. Men så kommer det samme problemet når vi skal besøke andre.

Noe som har ført til at jeg sjelden tar han med meg, for det blir rett og slett for mye. Han er en mellomstor hund på 35 kg, så det er en kamp å holde han i ro hvis han f.eks møter en annen hund han gjerne vil leke med. Vet godt at dette er min feil da jeg ikke har fullstendig kontroll på han. Men vi trener mye lydighet så det blir bare bedre og bedre :whistle:

Har prøvd å ta med godbiter for å avlede han når vi drar på besøk, men det virker som om de vi besøker er mer interessante.

Bruker å si at han skal sitte til jeg har fått av meg skoene, noe han klarer en liten stund men så tar iveren overhånd. Han blir rett og slett så glad for å se folk at han ikke klarer å styre seg. Er det noen som har tips på hvordan jeg skal trene på dette å besøke folk? Kanskje jeg kan ha han i bånd helt til han har roet seg, og når han er rolig får han hilse? Det som bekymrer meg da er gulvet til de vi besøker.. Han spinner nemlig i ring når han blir glad, og drar som en gal for å få hilse på. Men da er jo potesokker et alternativ :rolleyes:

Skrevet

Hva med å avtale med flere folk om at de ikke skal gi hunden oppmerksomhet før han er blitt rolig? Vi hadde samme problemet med vår hund, og måtte gå inn og styre det litt. Hun blir enda riv ruskende glad når det kommer folk, men med mindre besøket gir henne masse oppmerksomhet så roer hun seg veldig raskt! :whistle:

Jeg avtalte med folk som skulle komme innom om at de ikke skulle se på henne når hun var "bananas" engang, men overse henne helt til hun ble roligere. Du kan be besøket snu seg hvis hunden hopper, og hvis hunden maser når de har kommet inn og satt seg ned så kan de snu seg vekk fra hunden med hodet og overkroppen - og liksom signalisere med kroppsspråket sitt at: "dette vil jeg ikke ha noe av." Du som eier må også holde øynene åpne og fjerne hunden fra situasjoner hvis det skulle trengs, f.eks dra han unna hvis han hopper opp på besøk som sitter i sofaen osv. Det kan være en stor fordel å bruke en line til å ha i halsbåndet. Da får du lettere tak i hunden og kan gjøre det kjapt.

EDIT: leser nå at det handler mye om når dere drar på besøk.. Jeg ville brukt bånd på han, og trent mye på en ligg-kommando som skal fungere på besøk hos andre også. Prøver han å bryte ligg kommandoen så holder du bare igjen i kobbelet. Du må ikke la han bryte en kommando før det er greit. Når han har ligget pent en stund og roet seg litt ned kan du belønne han med å få en av menneskene i rommet til å snakke/kose med han før han må ligge litt til. Øk tiden etterhvert, ikke krev for mye på en gang!

Hunden din er veldig ung, og er antagelig ikke ferdigvokst i hodet sitt helt enda. Gi han tid og tren fornuftig, så finner dere nok en gylden middelvei :P

EDIT: velkommen til forumet forresten! Ser du er fra Bodø, det er vi og :P

Skrevet

Takk for tipset! Vi skal øve mye på det fremover, og siden Buddy er veldig lærevillig håper jeg det går fort :)

Jeg får avtale med venner som kan komme på besøk for å trene på dette.. :)

Siden vi begge bor i Bodø, kanskje vi kan ta en tur i lag en dag? Få av vennene mine har hund, og hundene går ikke så gått overens. Kjedelig å gå tur alene bestandig.. :)

Skrevet

Javisst :) Bare si ifra! Emma veier ikke så mye da (liiten rottehund..) men så er hun jo tispe da og mener selv at hun bestemmer over alle hanhunder :) Er den andre hunden veldig gira bruker hun å finne sine egne løsninger når hun slippes løs slik at de kan leke og ha det moro på tross av stor størrelsesforskjell.. Liker hunden din å løpe så vil de nok bli et kjempe par! Hvor i byen bor dere da?

OT, men HERREGUD som det snør idag da! :)

Skrevet

Vi bor i Rønvika.. Buddy elsker å løpe, men er dessverre nyoperert i kneet så det er flere mnd til han kan løpe. Men om en mnds tid kan vi begynne å gå ordentlige turer igjen :) Vi får snakkes da :) Hvor bor du?

Skrevet

Grønåsen her! :) Bare si ifra når dere vil gå en tur da :) Emma kan godt være i bånd så hun ikke girer han opp slik at han overbelaster foten, er ikke noe stress det heller altså.

Skrevet

Dere er ikke alene om en overglad hund som elsker alle mennesker, og tror de elsker han å!

Når vi øver ro på butikken (venter på utsiden) så sier noen hei, så er han rakett, rekker ikke stoppe ham!

Men han har blitt flink å se på de som bare går forbi!

Håper det roer seg, min er 12 mnd.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...