Gå til innhold
Hundesonen.no

Snoopygutten min


Sigrid Meese

Recommended Posts

Hei.

Er ny på forumet her så jeg tenkte jeg skulle legge ut noen bilder av min hund.

Han heter Snoopy og kom til oss for 2 måneder og er nå ca 10 måneder gammel.

Jeg og min samboer vurderte hunder fram og tilbake i lang tid, og ville egentlig ha en mindre hund, helst en Cavalier.

Siden vi ikke er inn i hundemiljøet brukte vi finn.no

Fant en hund som var veldig nydelig, men etter en stund ombestemte eieren seg så da begynte søket på nytt.

Da falt valget på en samojedvalp.

Var sånn mellomfornøyd med det, da valpen kostet en del enn det vi hadde råd til som engangsbeløp.

Men så, helt plutselig ringte det en hyggelig dame og spurte om vi fremdeles så etter hund.

Sa jo som sant var at nja, vi hadde jo egentlig bestemt oss for en samojed da, men hun spurte om å få fortelle litt om hunden likevel og det kunne jeg jo ikke si nei til.

Fikk da vite at dette var en hund hun hadde tatt over for omplassering da eierne behadnlet den dårlig.

Jeg smeltet jo helt :rolleyes:

En mandag for vi ned til Drammen der vi skulle møte Snoopy for første gang. Han var mest opptatt av omgivelsene til å legge merke til oss først, men det gikk bra likevel.

Da vi satt oss i bilen med Snoopy var det ikke mangel fra kjærlighet vi mottok.

Han var til tider mer i framsetene enn i baksetet, og skulle bare ha kos. Fant også ut at han elsket å kjøre bil, syntes d var helt fantastisk å se ut vinduet.

Nå har vi hatt han i 2 måneder og det går kjempebra. Vi trener litt lydighet på hobbybasis bare, men trives veldig godt med det.

Favorittpersonen er min samboer, og når han forlater rommet følger Snoopy alltid etter. Får han ikke det begynner han å sutre :rolleyes:

Men han er da glad i meg og. Hver gang jeg går på do kommer han og ser om jeg er ok, og har i det siste begynt å trenge seg inn under bena mine for å komme inn på badet og setter seg for litt kos eller legger seg og slapper av :wub:

Har hørt fra mange ting som "å stakkars dere som ar en sånn hund" og refererer til at han er blanding av border collie og engelsk setter.

Takk for det tenker jeg da, de kjenne rikke hunden engang.

Han er utrolig rolig i forhold til det blandingen skulle tilsi. Men han tar jo helt av når vi leker :icon_fun:

Å jage eller bli jaget, serlig med bånd, er det morsomste han vet.

Vel, nok prat, her kommer bilder :P

Turibymarka044liten.jpg

Turibymarka008liten.jpg

Sjekke det gapet da ;)

lillejulaftenliten.jpg

lillejulaftengnageliten.jpg

DSC07416liten.jpg

Hmmm, ja, han liker da altså å presse seg inn over alt, og skal helst ligge i meget rare posisjoner :rolleyes:

DSC07759liten.jpg

Det var alt fra oss :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...