Gå til innhold
Hundesonen.no

Trening av valp


Sigrid Meese

Recommended Posts

Hei.

Min hund er hannhund av blandingen border colli/engelsk setter på 10 måneder.

Vi fikk han da han var 8 måneder gammel, og dette er hans tredje hjem, bortsett fra oppdretter.

Han ble kjøpt av en famili fordi deres 6 år gamle datter ville ha hund. De ble da lei av hunden og satte han i band i

hagen. Han er angivelig også blitt sparket av denne familien.

Han ble så tatt over av en dame for omplassering og havnet så til oss.

Det som er problemet med Snoopy er at han blir fort redd.

Han er en veldig snill og trivelig hund som lærer veldig fort.

Han er alltid underdadig andre hunder så det er ikke noe problem å la han møte andre hunder.

Men når vi trener på forskjellige ting blir han fort redd.

Om han gjør noe feil eller er ulydig legger han seg ned med beina i været.

Hva skal vi gjøre da? Kan jo ikke kjefte, han viser seg jo underdadig, men vi får samtidig ikke gjort det vi skal.

Han kan komandoer som sitt, bli, kom, opp (opp på to bein) og vi øver nå på dekk.

Men når jeg prøver å få han til å ligge så legger han seg ned med beina i været igjen.

Han har blitt bedre etter som tiden har gått, og han er ikke redd oss, han bare virker redd for å bli straffet :S

Er det noe spesielt jeg bør trene på ellers?

Vi trener for tiden på å bli når jeg kommer til han og går rundt han. Dette var litt vanskelig først da han abre la seg ned og var usikker, men går bedre nå.

Hver gang vi sier sitt, kommer han til oss og setter seg ned ved oss selv om han er et par meter fra oss. Hvordan få han til å sitte med en gang?

Tenker på å kjøpe klikker til han nå for å prøve den på han.

Håper på tips :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bor i Trondheim, men Snoopy kommer fra Arendal :blink:

Trene kontakt? Som å ha kontakt med han, få han til å komme og kose?

Er ikke helt flink på begrep i hundeverdenen :icon_redface:

Ok, da er det ikke den jeg trodde det var. Naboen min hedde en Snoopy på den alderen som fikk juling, derfor måtte jeg bare spørre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At du roser og gir han godbit hver gang han tar kontakt med deg av seg selv..

Aha, skjønner.

Vel, kontakt er ikke noe problem faktisk. Han har elsket oss fra første stund.

Dumt av oss å ikke ha hundebur da vi hentet han, for han ville da ikke sitte i baksetet når han like godt kunne sitte i framsetene å få kos :rolleyes:

Han elsker å ligge i dobbeltsenga vår, ruller seg og leker med tyggeleken sin, og plutselig kommer han tuslende for litt kos før han går å legger seg en annen plass.

Han er en usedvanlig kosete og kjærlig hund, fått mye skryt av folk som har sett han og møtt han me hundene sine :icon_redface:

Men noen dager får han for seg at alt vi ber han om å gjøre er skikkelig skummelt, og bare det å sitte er et problem :S

Forstår det ikke jeg. Kan det komme av ting han har opplved tidligere?

Min samboer har hatt hund før og vi har til tider ulike syn på hvordan vi skal trene Snoopy. Men vi passer på at vi ikke blander oss inn om han gjør nie galt mot en av oss (f.eks biter) og han rettesettes.

Det var det der med bjeffing og ja, hvordan stoppe den?

Han lå i sengen og koste seg, da han plutselig begynte å bjeffe uten noen grunn, og ville ikke slutte.

Vi kalte på han og han kom, men han fortsette å knurre og bjeffe litt. Tok en stund i fanget før han sluttet :S

*Dobbelpost, mod Emilie*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...