Hvil i fred, Caress

[Wulfi]

Vår lille engel, Caress sovnet stille inn hos veterinæren i dag.

Etter å ha slitt med frambeina helt fra du var liten, så var nå tiden kommet. Du fikk bare 11 måneder på denne jorden. Du har levd et kort, men veldig lykkelig liv!

Du har fått levd i flokk med andre hunder, og du har hatt mennesker som elsket deg av hele sitt hjerte. Og vi kommer aldri til å slutte å elske deg.

Du var så full av livsglede og lykke! Med deg i nærheten var det umulig å være trist, for du fant bestandig på noe morsomt som fikk oss til å le, enten vi ville eller ei.

Aldri har en mynde vært mindre elegant enn deg når du hoppet og spratt bortover. Eller når du skulle opp i sofaen... Eller sto med frambeina i vinduet og "moffet" på usynlige ting der ute et sted... Eller når du lå på rygg og sov, vridd i alle vinkler... Eller når du lekte med andre hunder, og sto og luuurte på dem før du bykset mot dem... Og aldri har en mynde vært mer sjarmerende, glad-dum, og vimsete enn deg.

Det gjør så inderlig vondt i hjertet når jeg tenker på at vi aldri skal få se deg finne på rare sprell igjen. At vi aldri skal knekke sammen i krampelatter over dine "elegante" påfunn...

At vi aldri mer skal få legge kinnet inntil den silkemyke, tykke pelsen din...

Smerten er som et brutalt skrik rett fra dypet innerst i hjertet.

Jeg håper du merket at vi var hos deg da du sovnet. Jeg håper du vet at vi alltid kommer til å elske deg.

Du vil ALLTID være vår lille engel.

Hvil i fred, Caress...