Gå til innhold
Hundesonen.no

"biteleking"


Kjellis

Recommended Posts

Valpen min er helt vill etter et kosedyr som er en liten katt. Den løper han med og rister og river alt han kan.

Når han er rastløs og vil herje og leke, blir det ofte til at vi står og drar i dette kosedyret, og det blir som regel til at han knurrer.

Bør vi ikke gjøre dette?

Tenkte kanskje dette ville gjøre ham hissig....??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er bare en valp, å jeg tviler på at han vill bli hissig fordi om du leker med ham. Han har ikke disse intingtene som en voksen hann hund har når det kommer til vokting, knurring o.l. Noen valper lager masse lyd, mens andre ikke sier noe. Bare lek å rist du. Bare sørg for at han ikke har noe problem med å roe seg etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje hvis du får han til å slippe/bytte så ros han masse. Viktigste under slike draleker er at du har kontroll!

Xeena sitt innlegg her vil jeg veldig gjerne understreke. Det er gull verdt å få lært ham en "slipp" eller "nok" kommando. Videre er det jo også veldig kjekt at hunden har sansen for gjenstander (mtp videre trening o.l.)

For å lære dette inn så er det viktig å være positiv og aldri la hunden føle at du tar leken fra ham/henne. Husk ros og godbiter eller evt. en annen leke i bytte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vi lærte på valpekurset nå var at det var greit at valpen småknurret litt i lek, men det skulle IKKE være fysisk kontakt mellom hunden og eieren (f.eks i drakamp). Og man kunne i begynnelsen slippe leken et par ganger og la han "vinne" og deretter når han slapp leken og lot deg "vinne" kunne man belønne og etterhvert sette på kommando.

Nå ble dette litt surrete, men du skjønner sikkert sånn halvveis hva jeg mener :icon_redface:

Dette med å ikke ha fysisk kontakt er i hvert fall kjempeflott har vi oppdaget (med fysisk kontakt menes ALL fysisk kontakt med hunden under draleken) for det reduseres villheten litt og fører til at han/hun ikke bli så vill at hun til slutt begynner å lekebite på deg :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier som Xeena og Vala jeg. Lær inn en "slipp" komando! Bytt alltid me en godbit eller en annen leke, så kan du sette på komando etter hvert :blink: Jeg har drakamp med flere hunder, en av dem er en rotwailer hann på 1år, han voktet gjenstander en stund, men når jeg bytter mot godbit eller leke går det så fint så :lol:

Hehe, du skulle hørt tispa mi når hun har drakamp om noe, hun knurrer og rister, hun ser egentlig ganske skummel ut der hun sloss om leka si :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal det sies at noen mener draleking med valper kan føre til feil bittstilling (underbitt), og at man bør være forsiktig med dette. Jeg draleker med valpen min selv også men bare forsiktig - ikke sånn at vi faktisk drar skikkelig i hver vår retning.

Hvis det hadde vært tilfelle, så hadde det vært utrolig mange brukshunder (schäfere, maller osv) med underbitt. Noe det ikke er.

Når det kommer til kamplek og knurring, så er det en generell fornuftstanke at kommer det lyd fra hunden, så skal man vurdere å avbryte leken. Dette er selvfølgelig svært individuelt, og rottwailere f.eks. knurrer jo både når de er glade, ikke skjønner noe, og når de er misfornøyde, så man skal selvfølgelig bruke skjønn. For uerfarne pleier jeg å anbefale at man er svært oppmerksom. Hunder kan "gå i lås" i kamplek, der eier ikke ser forskjell på om hunden har det morsomt, eller om den faktisk har slått over en en innbitt kamp om byttet der instinktene styrer hunden og ikke lekelysten eller eier. Da er det ikke moro lenger og hunden kan slå over i forsvar og forsvare byttet dersom eier kommer for nærme i kampen. Hunden havner altså i en konflikt der den kjemper om byttet ("går i lås") og blir presset fordi den føler seg truet og helst vi vekk fra eier/den som den leker med, men det klarer den ikke fordi den ikke klarer å slippe byttet. For en uerfaren vil knurring og knurring ofte høres helt likt ut og man vil ikke kunne klare å lese signalene hunden forsøker å gi.

Nå er nok mest sansynlig denne valpen det er snakk om bare glad og fornøyd og generelt sett er knurring ikke farlig, men man skal være klar over at knurring kan bety noe annet og at overgangen her ikke alltid er lett å lese.

Støtter forøvrig forslaget om å benytte anledningen til å lære valpen slipp. Her anbefaler jeg alltid to leker. To identiske leker. Lek med den ene, så blir den passiv. Dra frem den andre og lek aktivt med den, mens du fortsatt holder den første. Når valpen slipper sier du slipp og leker heftig med den nye. Slik veksler man mellom de to. Til slutt vil slipp bety "den du har blir passiv, ny aktiv leke kommer som er mye morsommere". Hunden får selvfølgelig ikke lov til å leke med begge to på en gang ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal det sies at noen mener draleking med valper kan føre til feil bittstilling (underbitt), og at man bør være forsiktig med dette. Jeg draleker med valpen min selv også men bare forsiktig - ikke sånn at vi faktisk drar skikkelig i hver vår retning.

Hø? Det finnes ikke grenser for hva vi hundeeiere må tenke på :icon_redface: Men jeg kan ikke helt tro at dette stemmer. Men ok, alt er jo mulig.

Uansett, jeg skulle iaf selv ønske at jeg hadde jobbet mer intens med Sofus da han var på den alderen OG hadde mer kontakt under lek med gjenstander. Da hadde jeg spart meg mye svette i ettertid :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, vet ikke jeg - bare gjengir det jeg har fått fortalt. Det er godt mulig det ikke stemmer.

Men nå ser jeg ingen grunn til å drive med verste draleken på mi heller da. Det mangler ikke på kamp i henne så den kan jeg bare trigge litt innimellom så har jeg det på plass. Akkurat nå er det store her å komme tilbake med ting som jeg kaster :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...