Gå til innhold
Hundesonen.no

"biteleking"


Kjellis

Recommended Posts

Valpen min er helt vill etter et kosedyr som er en liten katt. Den løper han med og rister og river alt han kan.

Når han er rastløs og vil herje og leke, blir det ofte til at vi står og drar i dette kosedyret, og det blir som regel til at han knurrer.

Bør vi ikke gjøre dette?

Tenkte kanskje dette ville gjøre ham hissig....??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er bare en valp, å jeg tviler på at han vill bli hissig fordi om du leker med ham. Han har ikke disse intingtene som en voksen hann hund har når det kommer til vokting, knurring o.l. Noen valper lager masse lyd, mens andre ikke sier noe. Bare lek å rist du. Bare sørg for at han ikke har noe problem med å roe seg etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje hvis du får han til å slippe/bytte så ros han masse. Viktigste under slike draleker er at du har kontroll!

Xeena sitt innlegg her vil jeg veldig gjerne understreke. Det er gull verdt å få lært ham en "slipp" eller "nok" kommando. Videre er det jo også veldig kjekt at hunden har sansen for gjenstander (mtp videre trening o.l.)

For å lære dette inn så er det viktig å være positiv og aldri la hunden føle at du tar leken fra ham/henne. Husk ros og godbiter eller evt. en annen leke i bytte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vi lærte på valpekurset nå var at det var greit at valpen småknurret litt i lek, men det skulle IKKE være fysisk kontakt mellom hunden og eieren (f.eks i drakamp). Og man kunne i begynnelsen slippe leken et par ganger og la han "vinne" og deretter når han slapp leken og lot deg "vinne" kunne man belønne og etterhvert sette på kommando.

Nå ble dette litt surrete, men du skjønner sikkert sånn halvveis hva jeg mener :icon_redface:

Dette med å ikke ha fysisk kontakt er i hvert fall kjempeflott har vi oppdaget (med fysisk kontakt menes ALL fysisk kontakt med hunden under draleken) for det reduseres villheten litt og fører til at han/hun ikke bli så vill at hun til slutt begynner å lekebite på deg :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier som Xeena og Vala jeg. Lær inn en "slipp" komando! Bytt alltid me en godbit eller en annen leke, så kan du sette på komando etter hvert :blink: Jeg har drakamp med flere hunder, en av dem er en rotwailer hann på 1år, han voktet gjenstander en stund, men når jeg bytter mot godbit eller leke går det så fint så :lol:

Hehe, du skulle hørt tispa mi når hun har drakamp om noe, hun knurrer og rister, hun ser egentlig ganske skummel ut der hun sloss om leka si :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal det sies at noen mener draleking med valper kan føre til feil bittstilling (underbitt), og at man bør være forsiktig med dette. Jeg draleker med valpen min selv også men bare forsiktig - ikke sånn at vi faktisk drar skikkelig i hver vår retning.

Hvis det hadde vært tilfelle, så hadde det vært utrolig mange brukshunder (schäfere, maller osv) med underbitt. Noe det ikke er.

Når det kommer til kamplek og knurring, så er det en generell fornuftstanke at kommer det lyd fra hunden, så skal man vurdere å avbryte leken. Dette er selvfølgelig svært individuelt, og rottwailere f.eks. knurrer jo både når de er glade, ikke skjønner noe, og når de er misfornøyde, så man skal selvfølgelig bruke skjønn. For uerfarne pleier jeg å anbefale at man er svært oppmerksom. Hunder kan "gå i lås" i kamplek, der eier ikke ser forskjell på om hunden har det morsomt, eller om den faktisk har slått over en en innbitt kamp om byttet der instinktene styrer hunden og ikke lekelysten eller eier. Da er det ikke moro lenger og hunden kan slå over i forsvar og forsvare byttet dersom eier kommer for nærme i kampen. Hunden havner altså i en konflikt der den kjemper om byttet ("går i lås") og blir presset fordi den føler seg truet og helst vi vekk fra eier/den som den leker med, men det klarer den ikke fordi den ikke klarer å slippe byttet. For en uerfaren vil knurring og knurring ofte høres helt likt ut og man vil ikke kunne klare å lese signalene hunden forsøker å gi.

Nå er nok mest sansynlig denne valpen det er snakk om bare glad og fornøyd og generelt sett er knurring ikke farlig, men man skal være klar over at knurring kan bety noe annet og at overgangen her ikke alltid er lett å lese.

Støtter forøvrig forslaget om å benytte anledningen til å lære valpen slipp. Her anbefaler jeg alltid to leker. To identiske leker. Lek med den ene, så blir den passiv. Dra frem den andre og lek aktivt med den, mens du fortsatt holder den første. Når valpen slipper sier du slipp og leker heftig med den nye. Slik veksler man mellom de to. Til slutt vil slipp bety "den du har blir passiv, ny aktiv leke kommer som er mye morsommere". Hunden får selvfølgelig ikke lov til å leke med begge to på en gang ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal det sies at noen mener draleking med valper kan føre til feil bittstilling (underbitt), og at man bør være forsiktig med dette. Jeg draleker med valpen min selv også men bare forsiktig - ikke sånn at vi faktisk drar skikkelig i hver vår retning.

Hø? Det finnes ikke grenser for hva vi hundeeiere må tenke på :icon_redface: Men jeg kan ikke helt tro at dette stemmer. Men ok, alt er jo mulig.

Uansett, jeg skulle iaf selv ønske at jeg hadde jobbet mer intens med Sofus da han var på den alderen OG hadde mer kontakt under lek med gjenstander. Da hadde jeg spart meg mye svette i ettertid :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, vet ikke jeg - bare gjengir det jeg har fått fortalt. Det er godt mulig det ikke stemmer.

Men nå ser jeg ingen grunn til å drive med verste draleken på mi heller da. Det mangler ikke på kamp i henne så den kan jeg bare trigge litt innimellom så har jeg det på plass. Akkurat nå er det store her å komme tilbake med ting som jeg kaster :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...