Gå til innhold
Hundesonen.no

Innkallingsproblemer!


Linda Marie

Recommended Posts

Skrevet

Eller er bikkja rett og slett bare idiot? Vel, jeg tror det er mest eieren (meg) som er problemet.

Når jeg er ute på tur med bikkja (snart fem år) så har ho begynt å ignorere mine innkallinger dersom det kommer folk eller andre hunder imot oss. Før kom ho på kommando. Nå så kan ho finne på å stoppe når jeg roper, men snur seg kjapt og bare går hen for å hilse. Jeg har ropt høyt nei! og fy! og det har funket til en viss grad. Ofte løper hun bort og snuser i tre sek, og så kommer ho til meg. Andre ganger ignorerer ho meg helt. Men ho passer alltid på å løpe bort og komme på plass før jeg rekker å få tak i ho. Hvis dere skjønner hva jeg mener?

Hvorfor er ho blitt slik? Er det trangen til å dominere? Og kan det funke å begynne helt fra begynnelsen med å gi ho godbiter for hver gang ho kommer på kommando?

HJELP!!

Skrevet

Hun har vel funnet ut at det lønner seg bedre å stikke til de dere møter i stedet for å komme da (bedre med hils og kos enn å komme til kjedelig eier som smekker på båndet)? Samtidig har hun funnet ut at de lønner seg å komme tilbake før du blir SKIKKELIG sur... Smarte hunder skjønner sånt ganske fort. :icon_redface:

Jeg vil tippe at det er lenge siden du har belønnet en god innkalling? Det er ikke å "begynne fra begynnelsen" å belønne gode innkallinger innimellom. Alle adferder må opprettholdes til en viss grad, ellers dør de ut. Man kan selvsagt redusere belønningene etter hvert, men det er ikke spesielt lurt å fjerne dem helt.

Inntil det begynner å sitte igjen, ville jeg brukt langline for å unngå at hun får ytterligere uttelling for å ikke høre etter.

Skrevet

*ler* Dette høres ut som en frekk dame som har skjønt at den trening hun har utøvd på deg sitter :ahappy: Jeg vil tro at mye av det Flash og Eva-K sier her er sant. Begynn å belønne henne for umiddelbare innkallingsreaksjon, så vil jeg nok tro at hun snur litt raskere igjen.

Skrevet

Æsj, min er også slik enkelte ganger ;(

Utrolig irriterende. Min får alltid masse ros når han kommer, og godbiter når jeg har det på meg.

Neste gang vi går i et turområde jeg vet det KAN komme hunder, skal jeg ha langline.

Jeg skal ta til meg tips og triks som kommer i denn tråden!

Skrevet

Sånn generelt vil jeg mene at innkalling er en ting som er lur å "overtrene" - sats på fullstendig hjernevask og belønn oftere og bedre enn man gjør på alt annet. Nettopp fordi den er så viktig, den kan redde hunden din fra å bli overkjørt, banket av andre hunder eller anmeldt av hunderedde mennesker. Har man en bombesikker innkalling er jo egentlig livet med hund ganske så vakkert og behagelig... :ahappy:

Men å få en bombesikker innkalling er jo ikke bare lett - vi konkurrerer med alt annet som er spennende; tisseflekker, løpende katter, vilt, mennesker og andre hunder (med og uten løpetid), samtidig som hunden ikke er maskin...

Det er jo viktig å huske at hunden lærer like mye på hver mislykkede innkalling (spesielt dersom resultatet er at den får oppleve noe fint å spennende i stedet for å komme) som på hver vellykkede. Så det gjelder her som ellers å sørge for at det blir adskillig flere vellykkede forsøk enn de som går skeis.

Langline er bra når man ikke er trygge ennå (da kan man bare rolig hanke inn hunden uten at den får belønnet seg selv). Pass også på at ikke innkalling betyr "slutt på moroa" hver gang. I stedet for å ta på båndet kan det være lurt å la hunden fortsette med det den holdt på med. Innkalling skal ikke forbindes med at alt det trivelige skal ta slutt...

Man kan jo operere med utallige trinn i innkallingen - i forhold til hvilke utfordringer hunden skal kalles inn fra. Det er fint om hunden kan kalles inn fra en tisseflekk eller fra møtende mennesker, men det trenger ikke bety at den klarer det når den er midt i lek eller slåsskamp med en annen hund eller er i ferd med å bedekke ei løpetispe.

Skrevet

Det hender jeg kaller inn uten å smekke på båndet. Og gir ho ros i form av ord og ball. Noen ganger godbiter. Men like søren så skal ho ikke høre når det er andre til stede.

Takker for gode råd. Herretter skal jeg "leke klovn" foran hunden og se om det hjelper. Jeg får vel begynne slik jeg gjorde de to første årene; gå med nesten gjennomstekt leverbiter i lommene. (selv om klærne mine luktet grusomt de to årene)

P.S. Jeg har tross alt som mål å klare klasse 1 i lydighet i år, så under konkurranser så skjerper ho seg helt. Er kun ute på tur ho er idiot...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...