Gå til innhold
Hundesonen.no

Gjøre valpen vant til vann


karianne1601

Recommended Posts

Problemet er da at det er en hund som skal bade (apportere e.l.)? Eller er det for at hunden skal akseptere å bli dusjet når den er møkkete? Eller er den redd vannskålen, så den ikke vil å drikke tilstrekkelig?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøv å gå turer der det er vann, kast litt pinner i vannkanten og kanskje lenger neste gang :ahappy: Noen hunder liker gjerne vann når de blir eldre. Selv så svømmer min hund etter pinner liker og bli dusjet og :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er redd for å bli badet:P Takk for alle svar :ahappy:

Da Charlie var valp, havde jeg ham ofte med på badeværelset, selvom jeg kun skulle på toilettet. Efter han havde vænnet sig til at gå med derud, begyndte jeg at tænde lidt for bruseren i badet, og lade det løbe et par minutter og roste ham. Da han var tryg ved det tog jeg ham med når jeg selv skulle bade, og lod ham sidde der og se på, og roste ham for det, når han var helt tryg ved det, begyndte jeg at kalde ham ind i bruseren når jeg var færdig med at bade, så han mærkede vandet under poterne og vænnede sig til at gå helt ind i bruseren, fik en masse ros for det, og trænede bar det til han var tryg, derefter begyndte jeg på at tænde vandet en smule og skylle hans poter mens vi begge stod der. Da han var vænnet til at få skyllet poterne lærte jeg ham at man skal sidde ned i badet, og skyllede så poter og numse, og efterhånden tog mere af hunden.

Nu har jeg en hund der gå velvilligt på badet og sætter sig ned i brusekabinen, kan godt være han stadig ikke ser helt tilfreds ud når han bliver skyllet, men jeg har ingen problemer med det længere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å bade hjemme (dusjes, i badekaret) tilvenner man valpen til ved å ta det med ro, ha god tid, kose masse og sørge for at dens første opplevelser blir så hyggelige de kan.

Jeg sitter ved siden av dem (dusjhjørne - med oppbygget murkant å sitte på), slik at jeg har full kontroll på både valpen, dens muligheter å smette ut av dusjen og selve dusjstrålen.

Setter valpen i der, setter meg godt tilrette, legger dusjhodet lengst vekk fra valpen og skrur den på litt sakte og forsiktig. Koser litt med valpen, tar dusjhodet og spyler forsiktig (sjekker selvsagt temperaturen først!).

Har aldri opplevd at valpen synes det er noe dramatisk. Men så øker jeg på styrken på "spruten" litt, og begynner å skylle av hele hunden. Ofte sitter valpen ned, og det er helt greit sånn til å begynne med.

Dusjen holdes nærme huden/pelsen, så det blir minst mulig sprutelyd og vann over utover området.

Som oftest synes valpene mine at dette er riktig så deilig...

Så bruker jeg en shampo tilegnet den jeg vasker, masserer det godt inn, klør og knar rundt på hele kroppen til valpen (som den jo også liker) - og til slutt spyler jeg av den på samme rolige måte.

Med en veldig liten hund (valp) har jeg brukt håndvasken - men jeg har ikke noe dusjhode til den, så det blir vanskelig å få skylt ut shampoen etterpå.

Å bade der ute i naturen (tjern, sjø, bekk) synes jeg ikke det finnes noen som helst grunn til å lære dem... Helt OK for meg at de IKKE ønsker å plaske uti ethvert vann man kan finne i skogen, liksom..

Dog pleier mine å synes det er helt greit å vasse litt sånn forsiktig (nesten til bryskassen begynner) - og jeg har hatt et par som faktisk også svømmer utmerket, hvis man selv er uti vannet og lokker på dem.

Men andre eiere vil selvsagt ha hunder som vil og kan bade mye - og da kan de selvsagt tilvennes til det også (som flere her har gitt råd om).

Lykke til med baby'en!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...