Gå til innhold
Hundesonen.no

Markedshøyskolen i Oslo har funnet på en "genial" idè


magicka

Recommended Posts

Skrevet

Tok noen dette virkelig alvorlig ;)

Når man leser det som kommer opp først, ser hvem sin side det er, og så ser på aktørene... så er det da relativt innlysende. Kompliserte filmtriks? Knapt det en gang, tror jeg; har sett unge tenåringer lage "fallskjermfilmer" som var nesten like troverdige - og med mindre ressurser enn dette.

Sjekk hunden, hvordan den, når den står på kanten, ser rett frem på eieren antagelig - det gode gamle Lassie-blikket, som aldri er på det som skjer, men på hundetreneren... Så hopper den, kanskje en meter ned - man har vel mikset med noen bakgrunner der akkurat på det ene bildet. Ellers ser du ikke hunden, det er bare en skjerm med noe som dingler i. Og så ser du hunden akkurat den siste "meteren ned".

Skrevet
Tok noen dette virkelig alvorlig ;)

Når man leser det som kommer opp først, ser hvem sin side det er, og så ser på aktørene... så er det da relativt innlysende. Kompliserte filmtriks? Knapt det en gang, tror jeg; har sett unge tenåringer lage "fallskjermfilmer" som var nesten like troverdige - og med mindre ressurser enn dette.

Sjekk hunden, hvordan den, når den står på kanten, ser rett frem på eieren antagelig - det gode gamle Lassie-blikket, som aldri er på det som skjer, men på hundetreneren... Så hopper den, kanskje en meter ned - man har vel mikset med noen bakgrunner der akkurat på det ene bildet. Ellers ser du ikke hunden, det er bare en skjerm med noe som dingler i. Og så ser du hunden akkurat den siste "meteren ned".

Det med blikket er faktisk overraskende vanskelig. Det skjer utrulig mye på et filmsett, og ikke alltid like lett å få hunden til å se akkurat der den bør se, eller skulle ha sett...

Særlig med regissør som nesten er overbevist om at hunder kan lese manus også, bare de kan tre tricks. :rolleyes: Vi sleit med en scene i "Venner for livet". Der ungene og bikkja klatrer på kanten av stupet. Nå var det alt annet enn stup der da, og det var ikke så lett å få Leo til å skjønne at han måtte gå langs fjellveggen, når han hadde all den andre plassen å ta av. Plutselig utrbryter en person. "Skjønner han ikke at han ikke kan gå der, det er jo et stup der" ;)

Skrevet

Leste fra USA at noe av det vanskeligere er å få dyrene til å følge SKUESPILLEREN med blikket, særlig i scener hvor de skal rusle bortover sammen eller hva det var. Blikket er det som gjerne røper... det der "litt over skulderen på mannen som sitter foran hunden og ser inntrengende på den" (Lassie)

Skrevet
Er ting bra filma, så skal man jo tru at det er ekte. :P

Fikk litt sjokk med en gang, men ser nå at det er triks :lol: Lurte litt på hvorfor hunden hoppet så innmari lett utenfor den kanten :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...