Gå til innhold
Hundesonen.no

Markedshøyskolen i Oslo har funnet på en "genial" idè


magicka

Recommended Posts

Skrevet

Tok noen dette virkelig alvorlig ;)

Når man leser det som kommer opp først, ser hvem sin side det er, og så ser på aktørene... så er det da relativt innlysende. Kompliserte filmtriks? Knapt det en gang, tror jeg; har sett unge tenåringer lage "fallskjermfilmer" som var nesten like troverdige - og med mindre ressurser enn dette.

Sjekk hunden, hvordan den, når den står på kanten, ser rett frem på eieren antagelig - det gode gamle Lassie-blikket, som aldri er på det som skjer, men på hundetreneren... Så hopper den, kanskje en meter ned - man har vel mikset med noen bakgrunner der akkurat på det ene bildet. Ellers ser du ikke hunden, det er bare en skjerm med noe som dingler i. Og så ser du hunden akkurat den siste "meteren ned".

Skrevet
Tok noen dette virkelig alvorlig ;)

Når man leser det som kommer opp først, ser hvem sin side det er, og så ser på aktørene... så er det da relativt innlysende. Kompliserte filmtriks? Knapt det en gang, tror jeg; har sett unge tenåringer lage "fallskjermfilmer" som var nesten like troverdige - og med mindre ressurser enn dette.

Sjekk hunden, hvordan den, når den står på kanten, ser rett frem på eieren antagelig - det gode gamle Lassie-blikket, som aldri er på det som skjer, men på hundetreneren... Så hopper den, kanskje en meter ned - man har vel mikset med noen bakgrunner der akkurat på det ene bildet. Ellers ser du ikke hunden, det er bare en skjerm med noe som dingler i. Og så ser du hunden akkurat den siste "meteren ned".

Det med blikket er faktisk overraskende vanskelig. Det skjer utrulig mye på et filmsett, og ikke alltid like lett å få hunden til å se akkurat der den bør se, eller skulle ha sett...

Særlig med regissør som nesten er overbevist om at hunder kan lese manus også, bare de kan tre tricks. :rolleyes: Vi sleit med en scene i "Venner for livet". Der ungene og bikkja klatrer på kanten av stupet. Nå var det alt annet enn stup der da, og det var ikke så lett å få Leo til å skjønne at han måtte gå langs fjellveggen, når han hadde all den andre plassen å ta av. Plutselig utrbryter en person. "Skjønner han ikke at han ikke kan gå der, det er jo et stup der" ;)

Skrevet

Leste fra USA at noe av det vanskeligere er å få dyrene til å følge SKUESPILLEREN med blikket, særlig i scener hvor de skal rusle bortover sammen eller hva det var. Blikket er det som gjerne røper... det der "litt over skulderen på mannen som sitter foran hunden og ser inntrengende på den" (Lassie)

Skrevet
Er ting bra filma, så skal man jo tru at det er ekte. :P

Fikk litt sjokk med en gang, men ser nå at det er triks :lol: Lurte litt på hvorfor hunden hoppet så innmari lett utenfor den kanten :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er helst jeg som tar ansvar for fôr, tur og trening. Siden jeg jobber langvakter har jeg jo også mye fritid, så det blir veldig naturlig at jeg har hovedansvaret. Men skal prøve å få de andre i huset til å ta i mer.  Begynne med å få en av de andre i huset til å ta han ut når jeg kommer hjem, slik som du foreslår 👍
    • Har god erfaring med Baggen softbelt. Ser de har det hos Troll. Det kan oppleves som litt klumpete for jogging, men til gåtur er det supert. Vet ikke hva du tenker om frontfestet der men jeg har ikke opplevd problemer med det.  Jeg liker spesielt at dempingen er i selve beltet så jeg kan bruke det båndet jeg vil. Ikke alltid så praktisk med strikkbånd. 
    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
    • Bare det at noen har tenkt tanken er for meg helt på trynet. Og det er en herlig ironi i at de ikke tester produktene sine på dyr, men selger til dem... Hjelpes, hvem er disse folka😄
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...