Gå til innhold
Hundesonen.no

Min Chi har fått påvist PL hva gjør jeg?


Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Jeg er ny i dette forumet, men har fått et lite problem med min lille chi gutt på 7 mnd. Han har fått påvist PL som er en skjult feil hos mange chier. Jeg kjøpte han til full pris og har fått vite at dette er ikke en feil som man kan kreve reduksjon eller tilbakebetaling av oppdretter. Jeg har Agria forsikring (maksimal vet. og livs), er det noen som vet om den dekker en evt operasjon om det skulle bli aktuelt en gang i fremtiden. Skal man betale full pris på en hund som man ikke får brukt i avl? Er det noen som har noen erfaring? Jeg har aldri vært borti dette før. Jeg vil ikke omplassere gutten min, men er så redd for at det kommer til å bli veldig dyrt med medisiner og han løper alt på bare 3 ben. Han har fått foreløbig bare grad 1 så dyrlegen mente han ikke hadde noe vondt selv om han bare løper på 3 ben, men det kan oppstå plager.

Bella

Skrevet

Nå kan jeg ikke svare deg på det med forsikring ifht operasjon osv. men litt generellt..

Før det første så er det PL dessverre veldig vanlig hos mange små hunderaser. PL er ikke ikke bevist arvelig, men det antas at det er større fare for at hunder med PL gir avkom med PL og disse bør derfor ikke avles på. Allikevel hender det at selv hunder med friske knær får valper som får PL.

PL kan også oppstå ved skade, f.eks litt heftig lek med andre hunder eller bare mye løping på glatt parkettgulv (!) kan være nok til å gi en (midlertidig) kneskade hos en valp. Slike skader behøver man ikke oppdage der og da, men kan vise seg først når kneet belastes neste gang, f.eks på tur.

Din hund er alt for ung til å få en endelig diagnose, for han er ikke utsvokst enda. Hunden bør være minst ett år gammel før diganose settes, gjerne eldre enn det også. Hunder i vekst ER ofte løse i beina/leddene, fordi alt ikke alltid utvikler seg i samme hastighet. Du bør derfor ta hunden din tilbake til vet for ny kontroll når den har blitt eldre, gjerne halvannet år gammel. I mellomtiden kan du forsøke å trene opp muskulaturen i beina på hunden din, svømming er helt ideellt til formålet. Har du badekar så bruk det, hvis ikke så kan du kjøpe en badebalje til han. Det kan også være greit å redusere aktivitetsnivået i en periode (du skriver at han løper på tre bein), altså ingen løping og herjing i en peroide slik at kneet får mulighet til å leges (i den grad det er mulig å leges). Erstatt heller den fysiske aktiviteten med hjernetrim av forskjellig slag, så får hunden brukt seg på et vis allikevel.

Du skriver at din hund har fått en foreløpig diagnose på grad 1, og det er ikke sååå ille. En hund kan fungere fint med så lav grad, og vil ikke plages så mye med det så lenge beina ikke overbelastes i for av laaange turer på asfalt osv. Den behøver faktisk ikke bli plaget i det hele tatt, og sånn sett er det vel mindre sannsynlig at den vil ha behov for noen operasjon.

Det er ikke vanlig å gi prisredukson pga PL da det er noe oppdretter vanskelig kan reservere seg mot siden det plutselig kan oppstå. På chihuahua er det jo dessuten fortsatt akseptert å avle på dyr med PL (foreldredyr kan til sammen ha en sammenlagt grad 3 tror jeg), men jeg har hørt det skal komme strengere retningsliner.

Man har aldri noen garanti for at en hund skal kunne brukes i avl, det vet man ikke før hunden er voksen. Så lenge en hunden ikke har helt åpenbare feil i forhold til standard, som bittfeil, haleknekk, testikkelmangel m.m. er det lite man kan garantere med tanke på hvordan dyret utvikler seg. Selv den vakreste valp kan utvikle seg til å bli fullstendig verdiløs som avlshund og omvendt. En oppdretter er ikke synsk, og kan derfor aldri forutsi utviklingen av en valp. Derfor selges somregel valpene til samme pris uansett om valpekjøper skal ha famile-/tur-/kosehund, utstillingshund, agilityhund, avlshund osv så lenge hunden ikke har feil som er diskvalifiserende ifht standard.

...forøvrig er jeg av den oppfatning at knær på hunder i vekst ikke skal sjekkes da det kan faktisk gjøre mer skade enn nytte, så jeg håper vet'en din bare kom med en antagelse uten å ha dyttet så veldig mye på kneskålene...

Skrevet

For det første så pleier man ikke å sjekke knære før hunden er minst 1 år, gjerne 15 mnd, da er en chi stort sett utvokst og har "satt" seg i kroppen. Jeg vet om flere som har hatt Agria og ikke fått dekket PL operason, men i det siste har jeg hørt omvendt, så mest sannsynlig vil du nok få det dekket ja, hvis det skulle bli aktuelt :P

En hund med alvorlig grad PL vil man mest sannsynlig merke det på allerede i 4-5mnd alder. En hund på 7 mnd med grad 1 på en kne, kan godt være at den blir sjekket fri ved 1 årskontrollen. men sørg for all del for at du kommer til en dyrlege som KAN pl teste, og ikke PÅFØRER hunden din pl på kneet, det skjer faktisk ganske ofte. PL kan påvises (les: påtvinges) på alle hunder hvis det er en dyrlege som bruker for mye kraft og ikke er vant med å pl teste..

En hund kan faktisk ha grad 3 uten å trenge operasjon. Det som kommer an på, er grunnen til hvorfor kneskålen lukserer, og om den lukserer medialt eller lateralt, og om det er selve gropen til kneskåle, eller om det er muskler, eller sener som gjør at PL påvises... Så lenge hunden ikke er plaget med pl, så trenger den ikke operasjon. Grad 1 er oftest såppass lite, at mye tur i skog og ulendt terreng vil bygge opp så mye muskler, at den kan sjekkes fri et år senere (selv om den har pl, men det vil være så stabilt og sterkt bygget opp av muskler, at symptomene er borte :P )

Som oftest så gis det ikke noe form for prisreduksjon på PL fra oppdretter. Kan ikke huske å ha hørt om det, faktisk.. På eksteriørfeil og testikkelfeil er det vanlig å gi avslag, men ikke PL dessverre..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...