Gå til innhold
Hundesonen.no

Min Chi har fått påvist PL hva gjør jeg?


Recommended Posts

Hei.

Jeg er ny i dette forumet, men har fått et lite problem med min lille chi gutt på 7 mnd. Han har fått påvist PL som er en skjult feil hos mange chier. Jeg kjøpte han til full pris og har fått vite at dette er ikke en feil som man kan kreve reduksjon eller tilbakebetaling av oppdretter. Jeg har Agria forsikring (maksimal vet. og livs), er det noen som vet om den dekker en evt operasjon om det skulle bli aktuelt en gang i fremtiden. Skal man betale full pris på en hund som man ikke får brukt i avl? Er det noen som har noen erfaring? Jeg har aldri vært borti dette før. Jeg vil ikke omplassere gutten min, men er så redd for at det kommer til å bli veldig dyrt med medisiner og han løper alt på bare 3 ben. Han har fått foreløbig bare grad 1 så dyrlegen mente han ikke hadde noe vondt selv om han bare løper på 3 ben, men det kan oppstå plager.

Bella

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan jeg ikke svare deg på det med forsikring ifht operasjon osv. men litt generellt..

Før det første så er det PL dessverre veldig vanlig hos mange små hunderaser. PL er ikke ikke bevist arvelig, men det antas at det er større fare for at hunder med PL gir avkom med PL og disse bør derfor ikke avles på. Allikevel hender det at selv hunder med friske knær får valper som får PL.

PL kan også oppstå ved skade, f.eks litt heftig lek med andre hunder eller bare mye løping på glatt parkettgulv (!) kan være nok til å gi en (midlertidig) kneskade hos en valp. Slike skader behøver man ikke oppdage der og da, men kan vise seg først når kneet belastes neste gang, f.eks på tur.

Din hund er alt for ung til å få en endelig diagnose, for han er ikke utsvokst enda. Hunden bør være minst ett år gammel før diganose settes, gjerne eldre enn det også. Hunder i vekst ER ofte løse i beina/leddene, fordi alt ikke alltid utvikler seg i samme hastighet. Du bør derfor ta hunden din tilbake til vet for ny kontroll når den har blitt eldre, gjerne halvannet år gammel. I mellomtiden kan du forsøke å trene opp muskulaturen i beina på hunden din, svømming er helt ideellt til formålet. Har du badekar så bruk det, hvis ikke så kan du kjøpe en badebalje til han. Det kan også være greit å redusere aktivitetsnivået i en periode (du skriver at han løper på tre bein), altså ingen løping og herjing i en peroide slik at kneet får mulighet til å leges (i den grad det er mulig å leges). Erstatt heller den fysiske aktiviteten med hjernetrim av forskjellig slag, så får hunden brukt seg på et vis allikevel.

Du skriver at din hund har fått en foreløpig diagnose på grad 1, og det er ikke sååå ille. En hund kan fungere fint med så lav grad, og vil ikke plages så mye med det så lenge beina ikke overbelastes i for av laaange turer på asfalt osv. Den behøver faktisk ikke bli plaget i det hele tatt, og sånn sett er det vel mindre sannsynlig at den vil ha behov for noen operasjon.

Det er ikke vanlig å gi prisredukson pga PL da det er noe oppdretter vanskelig kan reservere seg mot siden det plutselig kan oppstå. På chihuahua er det jo dessuten fortsatt akseptert å avle på dyr med PL (foreldredyr kan til sammen ha en sammenlagt grad 3 tror jeg), men jeg har hørt det skal komme strengere retningsliner.

Man har aldri noen garanti for at en hund skal kunne brukes i avl, det vet man ikke før hunden er voksen. Så lenge en hunden ikke har helt åpenbare feil i forhold til standard, som bittfeil, haleknekk, testikkelmangel m.m. er det lite man kan garantere med tanke på hvordan dyret utvikler seg. Selv den vakreste valp kan utvikle seg til å bli fullstendig verdiløs som avlshund og omvendt. En oppdretter er ikke synsk, og kan derfor aldri forutsi utviklingen av en valp. Derfor selges somregel valpene til samme pris uansett om valpekjøper skal ha famile-/tur-/kosehund, utstillingshund, agilityhund, avlshund osv så lenge hunden ikke har feil som er diskvalifiserende ifht standard.

...forøvrig er jeg av den oppfatning at knær på hunder i vekst ikke skal sjekkes da det kan faktisk gjøre mer skade enn nytte, så jeg håper vet'en din bare kom med en antagelse uten å ha dyttet så veldig mye på kneskålene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første så pleier man ikke å sjekke knære før hunden er minst 1 år, gjerne 15 mnd, da er en chi stort sett utvokst og har "satt" seg i kroppen. Jeg vet om flere som har hatt Agria og ikke fått dekket PL operason, men i det siste har jeg hørt omvendt, så mest sannsynlig vil du nok få det dekket ja, hvis det skulle bli aktuelt :P

En hund med alvorlig grad PL vil man mest sannsynlig merke det på allerede i 4-5mnd alder. En hund på 7 mnd med grad 1 på en kne, kan godt være at den blir sjekket fri ved 1 årskontrollen. men sørg for all del for at du kommer til en dyrlege som KAN pl teste, og ikke PÅFØRER hunden din pl på kneet, det skjer faktisk ganske ofte. PL kan påvises (les: påtvinges) på alle hunder hvis det er en dyrlege som bruker for mye kraft og ikke er vant med å pl teste..

En hund kan faktisk ha grad 3 uten å trenge operasjon. Det som kommer an på, er grunnen til hvorfor kneskålen lukserer, og om den lukserer medialt eller lateralt, og om det er selve gropen til kneskåle, eller om det er muskler, eller sener som gjør at PL påvises... Så lenge hunden ikke er plaget med pl, så trenger den ikke operasjon. Grad 1 er oftest såppass lite, at mye tur i skog og ulendt terreng vil bygge opp så mye muskler, at den kan sjekkes fri et år senere (selv om den har pl, men det vil være så stabilt og sterkt bygget opp av muskler, at symptomene er borte :P )

Som oftest så gis det ikke noe form for prisreduksjon på PL fra oppdretter. Kan ikke huske å ha hørt om det, faktisk.. På eksteriørfeil og testikkelfeil er det vanlig å gi avslag, men ikke PL dessverre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...