Gå til innhold
Hundesonen.no

Min Chi har fått påvist PL hva gjør jeg?


Recommended Posts

Hei.

Jeg er ny i dette forumet, men har fått et lite problem med min lille chi gutt på 7 mnd. Han har fått påvist PL som er en skjult feil hos mange chier. Jeg kjøpte han til full pris og har fått vite at dette er ikke en feil som man kan kreve reduksjon eller tilbakebetaling av oppdretter. Jeg har Agria forsikring (maksimal vet. og livs), er det noen som vet om den dekker en evt operasjon om det skulle bli aktuelt en gang i fremtiden. Skal man betale full pris på en hund som man ikke får brukt i avl? Er det noen som har noen erfaring? Jeg har aldri vært borti dette før. Jeg vil ikke omplassere gutten min, men er så redd for at det kommer til å bli veldig dyrt med medisiner og han løper alt på bare 3 ben. Han har fått foreløbig bare grad 1 så dyrlegen mente han ikke hadde noe vondt selv om han bare løper på 3 ben, men det kan oppstå plager.

Bella

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan jeg ikke svare deg på det med forsikring ifht operasjon osv. men litt generellt..

Før det første så er det PL dessverre veldig vanlig hos mange små hunderaser. PL er ikke ikke bevist arvelig, men det antas at det er større fare for at hunder med PL gir avkom med PL og disse bør derfor ikke avles på. Allikevel hender det at selv hunder med friske knær får valper som får PL.

PL kan også oppstå ved skade, f.eks litt heftig lek med andre hunder eller bare mye løping på glatt parkettgulv (!) kan være nok til å gi en (midlertidig) kneskade hos en valp. Slike skader behøver man ikke oppdage der og da, men kan vise seg først når kneet belastes neste gang, f.eks på tur.

Din hund er alt for ung til å få en endelig diagnose, for han er ikke utsvokst enda. Hunden bør være minst ett år gammel før diganose settes, gjerne eldre enn det også. Hunder i vekst ER ofte løse i beina/leddene, fordi alt ikke alltid utvikler seg i samme hastighet. Du bør derfor ta hunden din tilbake til vet for ny kontroll når den har blitt eldre, gjerne halvannet år gammel. I mellomtiden kan du forsøke å trene opp muskulaturen i beina på hunden din, svømming er helt ideellt til formålet. Har du badekar så bruk det, hvis ikke så kan du kjøpe en badebalje til han. Det kan også være greit å redusere aktivitetsnivået i en periode (du skriver at han løper på tre bein), altså ingen løping og herjing i en peroide slik at kneet får mulighet til å leges (i den grad det er mulig å leges). Erstatt heller den fysiske aktiviteten med hjernetrim av forskjellig slag, så får hunden brukt seg på et vis allikevel.

Du skriver at din hund har fått en foreløpig diagnose på grad 1, og det er ikke sååå ille. En hund kan fungere fint med så lav grad, og vil ikke plages så mye med det så lenge beina ikke overbelastes i for av laaange turer på asfalt osv. Den behøver faktisk ikke bli plaget i det hele tatt, og sånn sett er det vel mindre sannsynlig at den vil ha behov for noen operasjon.

Det er ikke vanlig å gi prisredukson pga PL da det er noe oppdretter vanskelig kan reservere seg mot siden det plutselig kan oppstå. På chihuahua er det jo dessuten fortsatt akseptert å avle på dyr med PL (foreldredyr kan til sammen ha en sammenlagt grad 3 tror jeg), men jeg har hørt det skal komme strengere retningsliner.

Man har aldri noen garanti for at en hund skal kunne brukes i avl, det vet man ikke før hunden er voksen. Så lenge en hunden ikke har helt åpenbare feil i forhold til standard, som bittfeil, haleknekk, testikkelmangel m.m. er det lite man kan garantere med tanke på hvordan dyret utvikler seg. Selv den vakreste valp kan utvikle seg til å bli fullstendig verdiløs som avlshund og omvendt. En oppdretter er ikke synsk, og kan derfor aldri forutsi utviklingen av en valp. Derfor selges somregel valpene til samme pris uansett om valpekjøper skal ha famile-/tur-/kosehund, utstillingshund, agilityhund, avlshund osv så lenge hunden ikke har feil som er diskvalifiserende ifht standard.

...forøvrig er jeg av den oppfatning at knær på hunder i vekst ikke skal sjekkes da det kan faktisk gjøre mer skade enn nytte, så jeg håper vet'en din bare kom med en antagelse uten å ha dyttet så veldig mye på kneskålene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første så pleier man ikke å sjekke knære før hunden er minst 1 år, gjerne 15 mnd, da er en chi stort sett utvokst og har "satt" seg i kroppen. Jeg vet om flere som har hatt Agria og ikke fått dekket PL operason, men i det siste har jeg hørt omvendt, så mest sannsynlig vil du nok få det dekket ja, hvis det skulle bli aktuelt :P

En hund med alvorlig grad PL vil man mest sannsynlig merke det på allerede i 4-5mnd alder. En hund på 7 mnd med grad 1 på en kne, kan godt være at den blir sjekket fri ved 1 årskontrollen. men sørg for all del for at du kommer til en dyrlege som KAN pl teste, og ikke PÅFØRER hunden din pl på kneet, det skjer faktisk ganske ofte. PL kan påvises (les: påtvinges) på alle hunder hvis det er en dyrlege som bruker for mye kraft og ikke er vant med å pl teste..

En hund kan faktisk ha grad 3 uten å trenge operasjon. Det som kommer an på, er grunnen til hvorfor kneskålen lukserer, og om den lukserer medialt eller lateralt, og om det er selve gropen til kneskåle, eller om det er muskler, eller sener som gjør at PL påvises... Så lenge hunden ikke er plaget med pl, så trenger den ikke operasjon. Grad 1 er oftest såppass lite, at mye tur i skog og ulendt terreng vil bygge opp så mye muskler, at den kan sjekkes fri et år senere (selv om den har pl, men det vil være så stabilt og sterkt bygget opp av muskler, at symptomene er borte :P )

Som oftest så gis det ikke noe form for prisreduksjon på PL fra oppdretter. Kan ikke huske å ha hørt om det, faktisk.. På eksteriørfeil og testikkelfeil er det vanlig å gi avslag, men ikke PL dessverre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...