Gå til innhold
Hundesonen.no

katt og hund sammen


Heimdall

Recommended Posts

Hei

Jeg lurte på om noen visste om det går bra å introdusere en hund til katter.

Tenkte på en liten hund, som for eksempel dvergpincher.

Jeg har to katter, som da de ble født bodde litt sammen med to hunder, en stor og en liten før vi fikk dem.

Vil de da lettere kunne tilpasse seg en hund da?

Takker for svar!

Mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La hunden sitte i bur ved første introduksjon. Og fjern alt av mat og leker, sånn at hunden ikke fokuserer for mye på dette. Ha gjerne en pipeleke eller lignende som hunden liker i hånden din. På den måten så kan du pipe litt og få fokuset over på den istedet for kattene. Og husk; en valp er bedre enn en voksen hund. Andre har kanskje andre erfaringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

Vi fikk valp da den forrige katta var 12 år. Gjerdet inn en del av stua med sånne grindsaker, så de var adskilt i begynnelsen. Det gikk helt greit, bortsett fra at katten holdt seg en del borte fra stua de første ukene.

Så, for en stund siden, skulle jeg passe en dachs på 5-6 år. Har en katt på under året nå, og det gikk ikke bra, hunden bjeffet som bare wekfjwek bare den luktet katten, og fikk han et glimt av den tok han helt av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig lønner det seg å få valpen først fordi katter kan være veldi beskyttende og egene i huset. Men hvis du forsikti lar dem hilse på hverandre (med hunden i bur) bør det gå bra etter hvert. jeg kjender mange so har hund og katt sammen og de fikk katt først. dette har gått veldi bra. men da er det katten som er sjef. :) hos en jeg kjender, som har Cavalier KC Spaniel og siameser er det katten som bestemmer. men di leker fint sammen. cat.png

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Vi hadde 5katter da vi fikk valp nr1. Det gikk veldig greit det, måtte bare gi dem tid til å bli kjent. Mange plasser for kattene å komme seg opp i høyden her også. Nå har vi valp to ( og 6katter) og det har gått lettere, men de trengte litt tid på å bli vant med hverandre de også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to katter som har bodd hos meg hele sitt liv,de ble født i stua mi. Hadde bare hatt de som innekatter fordi jeg bodde i blokk. Så da jeg bestemmte meg for å få meg hadde kattene mine aldri sett en hund før. Men det gikk bedre enn forventet,bortsett fra at kattene var noe skeptisk i starten. Men de så ut til å venne seg mere & mere til vårt nye familiemedlem. Men om det ikke går i i starten er det viktig å gi det litt tid,slik at de blir vandt med hverandre. Nå er alle mine 3 så gode venner at de sover siden av hverandre,vasker hverandre og leker. Men det hender noenganger at hunden er litt røff mot en av kattene. Da er det ikke verre enn at jeg avbryter leken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Lurer litt på dette jeg også. Skjønner jo at det er veldig individuelt fra dyr til dyr, men er det enkelte raser som går bedre overens med katter enn andre?

Jeg har en skogskatt, og med tider og stunder har jeg lyst på hund :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det er noen raser som egner seg bedre eller værre enn andre egentlig... Men som sagt er det bedre å introdusere de i ung alder. Vi har katt på 12 år som har vært gjennom flere hunder i huset gjennom livet, og hun bryr seg bare ikke. Tar selvfølgelig kampen hvis knerten skal være dust og prøve å leke med halen hennes, spise maten hennes osv, men da slenger hun bare ut en klo, og setter seg utenfor rekkevidde etterpå. Som regel finner de vel ut av ting av seg selv :whistle: Synes forslaget om å holde de adskilt i begynnelsen som en tilvenningsfase høres fornuftig ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter forrige besøk hos mine foreldre og "tina", kom knerten pipende med halen mellom beina og en KLO (!) stående midt i panna:P Så pusefrøken hadde nok sagt tydelig ifra om at nå var det nok jakting på halen hennes :whistle: Men det gikk bare et par timer før han yppet igjen. Skal aldri lære vet du...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Eg har ein hund og 3 katter i samme hus :)

Hunden var voksen når eg fekk kattane i hus.

Det måtte litt tilvenning og god tolmodigheit til, men det har gått veldig bra :rolleyes:

Hunden og 2 av kattane er no bestevennar, mens den tredje katten er litt meir skeptisk ..

Men det går heilt greit !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring, og jeg har hatt hund og katt sammen i mange år, er at små hunder kan være adskillig mer agressive enn store hunder! Hadde store hunder først, alle tisper, 1 Vorsther,3 Schæfere, og 1 Riesen. De store hundene trakk seg tilbake dersom kattene ikke ville ha noe med de å gjøre, men den lille Cairntispa jeg har nå, tørnet flipp da vi fikk vår H. Birma i hus!

Han var ikke vant til hunder fra før, og kveste selvfølgelig! Da fløy hun på ham, og det tok lenger tid for ham å venne seg til henne. Jeg fikk tatt henne fint tilslutt, med skotuppen! Det var ren refleks fra min side, og jeg tror det gjorde mye mindre vondt en det sjokket hun fikk! :)

Nå går de fint sammen, men hun og den eldste katten vår er kamerater på en helt annen måte enn hun og Birmaen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...