Gå til innhold
Hundesonen.no

Mitt første egne kjøp


C.J

Recommended Posts

Når jeg en gang i fremtiden skal kjøpe min første, helt egne hund ønsker jeg å finne en seriøs oppdretter som vet hva h*n driver med og som sørger for god oppfølging. Hva må jeg se etter? Hva bør jeg som valpekjøper spørre om? Og hvordan fungerer dette med å velge valp? Har intrykk av at de fleste oppdretterne velger valpen din for deg. Hvilke fordeler/ulemper er det med dette?

Jeg kan nok tenke meg til noen av svarene selv, men ønsker andres syn på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

du bør læse på nettet om helse, se på stamtavler, læse hvad de forskellige avlere har at sige på deres hjemmesider etc.

Måske tage på udstillinger for at møde nogle af opdrætternes hunde før du bestemmer dig for opdrætter, prøve at hør om nogle har gode eller dårlige erfaring med nogle opdrættere så det kan tages med, når du tænker over opdrætter.

Når du har valgt opdrætter er det vigtigt at du får beskrevet dig selv godt som person, og uddybe det du vil bruge hunden til, så din personlighed og erfaring kommer til at nogenlunde passe med hvalpens og dine krav til hvad du skal bruge hvalpen til i fremtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det og besøke oppdretteren er veldig viktig syns jeg for da ser du hvordan moren er og eventuelt de andre hundene du kan bruke lang tid og snakke med oppdretter +++ men husk og pass på det er mye rart ute og går. Har selv kjøpt en valp etter mye om og men. Har en fantastisk oppfølging, de klipper hunden hvis jeg vil, er med og trener,kan spøre dem om alt, prøver og få deg engasjer til og bruke hunden og ikke minst de BRYR seg og DEG og VALPEN/HUNDEN. Og det er sånt det skal være=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg en gang i fremtiden skal kjøpe min første, helt egne hund ønsker jeg å finne en seriøs oppdretter som vet hva h*n driver med og som sørger for god oppfølging. Hva må jeg se etter? Hva bør jeg som valpekjøper spørre om? Og hvordan fungerer dette med å velge valp? Har intrykk av at de fleste oppdretterne velger valpen din for deg. Hvilke fordeler/ulemper er det med dette?

Jeg kan nok tenke meg til noen av svarene selv, men ønsker andres syn på det.

Hva du skal se etter hos valpene avhenger jo av hva du vil ha i en hund. Hvis du er interessert i å farte rundt på utstilling så er det viktig å få oppdretteren til å hjelpe deg med å plukke ut en valp som ser ut til å ha et godt utgangspunkt. Hvis det skal være en hund som ikke skal innom utstillingsringen, men brukes til f.eks redning og rundering så ville jeg sett etter noe annet og valgt den jeg fikk best kontakt med og som har interesse for gjenstander og mennesker (men hvilke valper har ikke det). Hva du skal bruke hunden til har jo også en del å si for hvorvidt du trenger oppfølging fra oppdretteren, hvis du skal begynne med noe nytt som oppdretteren din kan alt om så er det jo en fordel å ha nær kontakt. Sikkert i andre tilfeller også. Men jeg synes du virker som en oppegående jente og jeg tror du vet hva du er ute etter i en hund, og da er det jo mer viktig å få de rette linjene og den rette hunden enn å få en oppdretter som er opptatt av å følge dere opp etter kjøpet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker du Flat igjen? For du begynner vel å kjenne en del oppdrettere godt etterhvert?

Jeg har faktisk alt for mange som jeg ser på som seriøse og gode nå til at jeg kunne bestemt meg for hvor jeg skulle kjøpt.

Syntes det viktigste er å snakke med dem i flere settinger jeg. Ute på stevner, hjemme ovs.

Og sålart se på mor/far i forskjellige settinger om mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...