Gå til innhold
Hundesonen.no

Nervøs etter kastrering?


LeneG

Recommended Posts

Skrevet

Har en hankatt på 1 1/2 år. En lett grøftemix :blink:

Han har nettopp blitt kastrert og i etterkant har han plutselig blitt

redd for alle mulige gjenstander.

Han reagerer på støvler, puter, skolesekker og alt mulig i den størrelsesskalaen.

Alt som står på gulvet.

Går sakte mot det mens han nærmest ligger flat langs gulvet og når han har kommet

helt bort og snust på det så skvetter han tilbake.

Synes litt synd på ham men det ser unektelig veldig teit ut så må flire litt også :hug:

Ellers er han helt som normal.

Spiser og koser som før.

Noen som har noen teorier?

Skrevet

Nogle dyr tøffer sig for ikke at vise tegn på sygdom/svaghed, ved at min gamle kat kunne finde på det. Så de er mere oppe på mærkerne, for at være opmærksomme på eventuelle farer.

Skrevet

Nå forsto jeg ikke helt hva du mente.

Jeg er elendig på dansk skjønner du men har faktisk forstått alt annet jeg har sett

du har skrevet ;)

Orker du å omformulere det for meg?

Skrevet

Nogle dyr der har været/ er syge/blevet opereret, bliver mere "agrressive" eller mere "vågne" i deres rekonvalesens, er mere obs på deres omgivelser, for at omgivelserne ikke skal finde ud af at de er svage/syge.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Takk Einstein :hyper:

Han er fremdeles rimelig pysete da.

Ser ut som han ser ting ikke vi ser også.

Har forandret seg mye etter kastrasjonen.

Sluttet å tisse inne (heldigvis) men driter fremdeles inne en gang i blant.

Har prøvd å finne ut hvorfor men tror han bare er litt rar.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...