Gå til innhold
Hundesonen.no

Nervøs etter kastrering?


LeneG

Recommended Posts

Skrevet

Har en hankatt på 1 1/2 år. En lett grøftemix :blink:

Han har nettopp blitt kastrert og i etterkant har han plutselig blitt

redd for alle mulige gjenstander.

Han reagerer på støvler, puter, skolesekker og alt mulig i den størrelsesskalaen.

Alt som står på gulvet.

Går sakte mot det mens han nærmest ligger flat langs gulvet og når han har kommet

helt bort og snust på det så skvetter han tilbake.

Synes litt synd på ham men det ser unektelig veldig teit ut så må flire litt også :hug:

Ellers er han helt som normal.

Spiser og koser som før.

Noen som har noen teorier?

Skrevet

Nogle dyr tøffer sig for ikke at vise tegn på sygdom/svaghed, ved at min gamle kat kunne finde på det. Så de er mere oppe på mærkerne, for at være opmærksomme på eventuelle farer.

Skrevet

Nå forsto jeg ikke helt hva du mente.

Jeg er elendig på dansk skjønner du men har faktisk forstått alt annet jeg har sett

du har skrevet ;)

Orker du å omformulere det for meg?

Skrevet

Nogle dyr der har været/ er syge/blevet opereret, bliver mere "agrressive" eller mere "vågne" i deres rekonvalesens, er mere obs på deres omgivelser, for at omgivelserne ikke skal finde ud af at de er svage/syge.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Takk Einstein :hyper:

Han er fremdeles rimelig pysete da.

Ser ut som han ser ting ikke vi ser også.

Har forandret seg mye etter kastrasjonen.

Sluttet å tisse inne (heldigvis) men driter fremdeles inne en gang i blant.

Har prøvd å finne ut hvorfor men tror han bare er litt rar.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...