Gå til innhold
Hundesonen.no

Belgernerver


Emilie

Recommended Posts

Ja, så utviklet det seg til å bli en diskusjon der man sammenligner schäferens mentalitet med belgernes, ene og alene fordi trådstarter (meg) har schäfer selv - og dermed ikke er i stand til å godta at det er snakk om to ulike raser med ulike mentale egenskaper?! Unnskyld meg, men jeg vet da å ha et grunnlag før jeg starter en tråd. Synd at det ikke går an å ha en saklig diskusjon om et emne, uten å trekke inn momenter som har lite med den opprinnelige problemstillingen å gjøre.

Hvilken erfaring jeg har med belger forøvrig, skulle vel egentlig vært irrelevant for denne diskusjonen, men der tok jeg skammelig feil gitt! Vel, for dem som ikke har fått det med seg, eller må ha det inn med teskje, så lever jeg til daglig i en husholdning med flere belgere både langhårs- og korthårsvarianten representert, samt schäferhund og border collie. Men jeg møter så klart på andre belgere, både på fritiden og i jobbsammenheng, og jeg er bare ikke imponert. Ja, man kan si så mye usaklig dritt man bare vil om schäferen, men rettferdiggjør bråkete schäferhunder avl på pissnervøse nervevrak? Nei!

Det verste jeg ser er virkelig nervøse hunder, for det er disse som lider mest etter min mening. Elendige hunder går i avl, det er ingen hemmelighet, og folk synes det er helt greit. Det er akseptert; en redd belger som gjemmer seg bak eieren sin er da til mye mindre bry enn en schäfer som går foran eieren og gnåler, eller?

For min del så gjelder det ikke bare Schæfer, jeg synes jeg møter MYE hunder som jeg synes er svake i temperamentet på en eller annen måte av forskjellige raser, inkludert min egen, men få belgere. De som går igjen på mine versting lister er BC, Schæfer og Toller. Men igjen, dette er jo bare personlig synsing, akkurat som ditt inntrykk av belgere. J

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 124
  • Created
  • Siste svar
nei jeg kjenner ikke belgeren men vet en del om schaferen. Men hvorfor ta en spesiell rase. det går an og si enkelte raser og det blir en debatt utav det

Øøøøh.. så folk skal aldri måtte høre noe negativt om sin rase? Må folk ta det personlig hvis hans/hennes rase blir diskutert?

Hvorfor ta en spesiell rase? Trådstarter ønsker ikke å diskutere problemene til en hvilken som helst rasen, hun ville diskutere belger - så enkelt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Øøøøh.. så folk skal aldri måtte høre noe negativt om sin rase? Må folk ta det personlig hvis hans/hennes rase blir diskutert?

Hvorfor ta en spesiell rase? Trådstarter ønsker ikke å diskutere problemene til en hvilken som helst rasen, hun ville diskutere belger - så enkelt!

...og du synes det er helt naturlig å hive seg på å skulle diskutere en rase når man strengt tatt ikke har noen interesse av rasen men holder på med schæfer og border collie?

Det blir kanskje det folk har litt problemer med, hvorfor diskutere en rase når man ikke har noen interesse av rasen? Hvorfor da ikke diskutere schæfer - og hvordan det bærer i vei med allergi, svake mentalt individer osv. på den rasen - eller Border collie - hvordan rasens populraritet har økt frekvensen av skikkelig dårlige hunder mentalt samt syke hunder?

DET ville være naturlig - for der har man kanskje interesse av at ting forbedrer seg.

Nei, jeg tar det ikke personlig at min rase blir diskutert - den har blitt diskutert opp og ned og i mente sålenge jeg har hatt rasen, og en del av kritikken er absolutt velbegrunnet - men igjen - hvorfor skal en person uten interesse for rasen brått bry seg med det istedet for sin egen rasen?

Rett adresse er vel heller ikke sonen, men raseklubbens avlsråd - for det er helt klart, har man en sånn inngående interesse og brennende ønske om at rasen skal forbedre seg - ja, så er det kanskje greiere å ta det den veien?

Og jeg kan si det om igjen - det forekommer nok at det også i belgeravlen tidvis avles på individer som kanskje ikke skulle gått i avl, men det er ikke enestående for rasen. Status pr. i dag er vel at de fleste belgere man treffer (i alle fall på denne kanten av landet) er helt ok individer - til sitt bruk. Klart man treffer individer som kanskje ikke er det jeg personlig foretrekker - men som Gråtass sier - det handler også en del om eieren.

Imidlertid så kan man ikke dømme en avlshund ut ifra hva man har sett på ett individ fra akkurat den hunden. Jeg mener - man vet ikke hvordan den har vokst opp og hva som har skjedd - så med mindre man har sett flere individer fra ett kull (og alle er like dårlig) så betyr ikke det at foreldredyret ikke burde gå i avl. Det kan være 10 valper og en som er nevrotisk, betyr det da at foreldredyret er dårlig? Neppe..

Jeg har sagt det før og sier det gjerne igjen - som på alle andre raser hender det at det også innen belgeravl avles på individer som ideelt sett ikke burde vært avlet på - helt klart ikke bra, men altså - det forekommer innen alle raser og det morsomme er at sånt faktisk kan forekomme hos såkalt seriøse oppdrettere også.................. og da gjelder det ikke bare temperamentet - det kan gjelde defekter, alvorlig sykdom osv. - noen ganger må man ta risker..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og du synes det er helt naturlig å hive seg på å skulle diskutere en rase når man strengt tatt ikke har noen interesse av rasen men holder på med schæfer og border collie?

Tror du forveksler meg med noen andre. Dessuten må man ikke være GUD på en rase for å kunne diskutere den, eller står dette i de nye retningslinjene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har i det siste bitt meg merke i hvor utrolig mange dårlige belgere det egentlig florerer av. Hunder med nervene på høykant og "rask reaksjonsevne". Jeg synes jeg bare ser flere og flere av dette slaget, og er sjokkert over at disse dårlige individene får føre sine gener videre i avl. Trist utvikling, særlig med tanke på at belgerne en gang var velegnede brukshunder, ikke hunder som var redd for sin egen skygge - slik det later til å være i dag.

Mental helse ser ut til å være sisteprioritet hos oppdrettere av utstillingbelgere, og skal man ha belger i dag må man stort sett velge mellom to ytterpunkter - heftige brukshunder eller pissredde nervevrak. Jeg utelukker ikke at det finnes noen oppdrettere av kjekke hunder som ikke kvepper når den ser sitt eget speilbilde, men det ser ikke ut til at disse oppdretterne står i flertall akkurat.

Spørsmålet mitt lander på hvorfor dette egentlig er akseptert, når det er et så stort problem for så mange hunder, disse nervøse individene har det jo ikke godt med seg selv en plass! Bortsett fra de hundene jeg har erfaring med selv hører jeg stadig både hundefolk og annet folk snakke om de der nervøse belgerne, som bråker og biter, har angst for det meste og sjeldent har evne til å fungere i noen sammenhenger, annet enn trygt hjemme sammen med eieren sin.

Er det kanskje på tide å tenke i andre baner enn bare utstilling og et tiltalende utseende?

Her kommer du med ca 15 bastante (og svært negtive) påstander uten å dokumentere en eneste av dem. Trodde du tulla til å begynne med, jeg. Det er kanskje ikke noe sjakktrekk å formulere personlige synspunkter som allmene sannheter, hvis man ikke er forberedt på å få pepper tilbake. Kan du henvise til noen artikler, eller undersøkelser som kan understøtte noe av dette her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Tror du forveksler meg med noen andre. Dessuten må man ikke være GUD på en rase for å kunne diskutere den, eller står dette i de nye retningslinjene?

Nei, jeg forveksler deg ikke - du har lest det du quotet fra meg feil *ler* Jeg henviste til trådstarter som du forsvarte i ditt innlegg.

Jeg her heller ikke GUD på rasen - heldigvis - har fortsatt masse å lære, men forskjellen er at jeg har interesse for rasen og jeg diskuterer den gjerne, men da adresserer jeg gjerne temaet på rett fora og så forventer jeg å ta diskusjonen med folk som faktisk kjenner rasen og har en genuin interesse av den.......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hører stadig folk som snakker om disse overnervøse belgerene og akkurat derfor ble det med å bare drømme om rasen i 4år før jeg turde å få meg en. Jeg har alltid likt belgerene men fikk inntrykk av at man måtte ha superflaks for å finne ett individ som ikke var dritt nervøs og overstresset. Jeg har enda ikke truffet noen av disse vrakene, og jeg har sett endel rundt nå. Det finnes dårlige individer i alle raser, og dårlige hunde eiere som også velger feil rase finnes det desverre mange av.

Jeg har vært belger eier i ett år nå, og er den heldige eier av drømme hunden. Hun er en herlig sosial terv som elsker verden og er stødig i alle sammenhenger. Vi har nå to belgere i hus, de er begge sosiale og trivelige og møter verden hver dag med stor glede og trygghet. Nå er den ene bruksmalle så hun teller vel kanskje ikke?

Hund nummer tre her, han er den som er litt skvetten, avreagerer litt dårlig og har elendig helse. Han har det stort sett greit men er pga sykdom førtidspensjonert i en alder av 2,5år. Det er trist. Men han er en boxer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Jeg er figurant på de tre forskjellige typene mentale tester/beskrivelse som vi har i Norge. Og jeg har møtt mange raser og har sett og opplevd mye forskjellig. Men ikke om jeg vil begi meg ut på en slik diskusjon om belgerne, rett og slett fordi jeg ikke kjenner de godt nok.

Men det skal sies; møt opp på mange ktester/MH/FA og se mange forskjellige raser så får man ett inntrykk. Jeg har opplevd (som figurant) alt fra å bli "paret", skalpert, ignorert og "trynsleika" ;)

Kanskje et apropos som angår alle raser; hvorfor ikke sette krav til hva raseklubben godkjenner for avl på det mentale, f.eks en gitt score på momentene (mh/fa) og ikke bare bestått/gjennomført? Jeg aner ikke hva slags krav andre raser enn min egen har for hunder som skal avles på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når schäfer liksom "skal diskuteres", så er jo første hjertesukk gjerne at de som skriker høyest om hvor ille det står til, ofte later til å ha et elendig kunnskapsmessig grunnlag - de har sett "hunden til fettern til naboen og den hadde sånn rar bakpart og det er på grunn av mye innavl asså", eller det hevdes nærmest at enhver schäfer angriper alt - for det gjør de to som bor i nabolaget til innskriver. Men når man så, som Emilie, så velger å "diskutere belger", så gjør man det samme selv ;)

Masse påstander, ingen dokumentasjon, ingen erkjennelse av egen kunnskap - om man kan tenkes å "lese" det man ser litt feil, slik det er lett å gjøre når man har liten konkret erfaring om og kunnskap om en rase - og tydeligvis en forbløffende evne til å misforstå?

Ja, du synser - men du blir tydeligvis sur på andre som synser også! Det henger ikke på greip. Derfor blir det helt meningsløst i mine øyne.

Gråtass har hatt noen glimrende innlegg, også om dette med det andre som du nå liksom "skal diskutere" - altså krav til oppdrettere. Men ER det det vi skal diskutere nå da? Fordi da blir jo spørsmålet: Hvis det ikke står så galt til, slik flertallet her mener å ha observert, hvorfor dra til med strengere krav? Så man kan få flere kull utenfor rasemiljøet, siden alt likevel kan registreres? Synes du, slik jeg allerede har spurt om i et innlegg, at det er bedre at flertallet av oppdrettere/de som har kull, driver uten noen som helst tilknytning til klubben - som hos rottweiler?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest LilleSkrekk
;) Kankskje man skal sjekke opp sin egen rase får man begynner å klage på andre.. Er sikkert mange Schäfere der ute som er like store nervevrak som belgere. Og det er ytterst få av oppdrettene som avler på belgere som er nervevrak. Mange er seriøse oppdrettere, som brur seg om hvordan hundene blir i "huet" samt om den kan brukes til brukshund og utstillingshund.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lilleskrekk, nå går du jo rett i fella - og later til å legge hele skylden på schäferens HD-problematikk på skrå rygglinje... og påstår at man avler på sterke grader av HD fordi "det er fint å se på". Det samme med å hevde belgerens slektskap med schäfer, og at det skal ha noe å si for mentalitet.

Jeg HÅPER at du tuller - for ellers så er du jo inn i granskauen hakkande på bærtur ;););)

Siden det ikke er DET vi diskuterer, men muligens belgerens mentale utvikling, så gidder jeg ikke prøve å skrive noe vettugt og gå i møte med det du skriver - men det er jo nettopp kroneksemplet på den evige typen "schäferdebatt" som jeg nevner i mitt innlegg, og som blir så håpløst at jeg derfor håpet man kanskje kunne få noen FAKTA på bordet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man må konpansere med en annen rases defekt og mangler, som igjen fremmstilles ukorekt :lol:

Jeg anbefaler alle å ta en tur innom Genetica, som har fakta om mentalbeskrivning av de forskellige rasene.

sjekk ut de 4 belger typene og samt din egen rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har i det siste bitt meg merke i hvor utrolig mange dårlige belgere det egentlig florerer av. Hunder med nervene på høykant og "rask reaksjonsevne". Jeg synes jeg bare ser flere og flere av dette slaget, og er sjokkert over at disse dårlige individene får føre sine gener videre i avl. Trist utvikling, særlig med tanke på at belgerne en gang var velegnede brukshunder, ikke hunder som var redd for sin egen skygge - slik det later til å være i dag.

Mental helse ser ut til å være sisteprioritet hos oppdrettere av utstillingbelgere, og skal man ha belger i dag må man stort sett velge mellom to ytterpunkter - heftige brukshunder eller pissredde nervevrak. Jeg utelukker ikke at det finnes noen oppdrettere av kjekke hunder som ikke kvepper når den ser sitt eget speilbilde, men det ser ikke ut til at disse oppdretterne står i flertall akkurat.

Spørsmålet mitt lander på hvorfor dette egentlig er akseptert, når det er et så stort problem for så mange hunder, disse nervøse individene har det jo ikke godt med seg selv en plass! Bortsett fra de hundene jeg har erfaring med selv hører jeg stadig både hundefolk og annet folk snakke om de der nervøse belgerne, som bråker og biter, har angst for det meste og sjeldent har evne til å fungere i noen sammenhenger, annet enn trygt hjemme sammen med eieren sin.

Er det kanskje på tide å tenke i andre baner enn bare utstilling og et tiltalende utseende?

Jeg skulle ønske at du kunne dokumentere de påstandene du kommer med, ikke bare synse og slenge de ut. Har du undersøkt eventuelt hvor mange belgere du og din omgangskrets har sett/kjenner til og hvilke kennler de kommer fra, disse såkalte nevrotiske ødelagte belgerne? Du trenger ikke offentliggjøre hvilke kennel/kennler det dreier seg om, men det hadde vært interessant å vite om det finnes et mønster (at det feks. dreier seg om hunder fra en eller to kennler).

Jeg sitter med samme inntrykk som en del andre her, at det finnes enkelte "råtne epler" men de er unntakene ikke regelen. Jeg vet om en terv som passer til din beskrivelse i avsnitt tre (se over), og den er importert (og kommer aldri til å gå i avl selv om den er pen).

Bare så man vet om det. Det finnes mange belgere her i Norge som har mye bedre mentalitet enn Schäfere. Og for det andre så er faktisk belgeren, en renraset Schäfer. Den tyske Schäferen er faktisk avlet etter den belgiske Schäferen (altså belgeren). Det noen hundre år siden med helt ute så er de faktisk ganske mye i slekt.

Og man skal ikke skryte over at Schäferen er så veldig god på alt, for denne rasen er nemlig avlet på å ha nedsigende hofter og rygg, noen som fører til HD, og ganske mange Scäfere som har grad C og D og E i HD blir avlet videre på, for dette er FINT å se på. Og i tillegg til dette så har Schäferen enkelte andre sykdommer, som ikke gjør den egnet for avl. :P

Det her er piss. Lilleskrekk, du bør kjøpe deg boken om Belgiske Vallhundar (kan bestilles via belgerklubben) og så skal jeg puste med magen, puh, makan til sprøyt! :lol:

Norsk Belgisk Fårehundklubb jobber med å opplyse sine medlemmer om MH. I et Belgerblad i 2007, jeg husker ikke hvilke nummer sånn i farten, var det en artikkel om MH. Jeg har også fått høre at MH var et av temaene som ble tatt opp på det siste oppdretterforumet.

Jeg skulle ønske at flere oppdrettere systematisk begynte å mentalteste sine hunder, både avlshunder og avkom. Jeg er jo opptatt av min rase og skulle derfor ønske at belgeroppdrettere begynte å teste, men jeg burde kanskje likevel skrive at jeg skulle ønske alle oppdrettere av brukshundraser (gr.1 raser først og fremst) burde teste hundene sine? Da kan vi slå oss sammen, i stede for å krangle om hvilke rase som er dårligst mentalt.

De oppdretterne som allerede mentaltester hundene sine har problemer med å få nok plasser til sine hunder. Per i dag finnes det ikke nok figuranter og dommere, så kapasiteten er for dårlig. Kanskje det er NKK som bør presses litt, slik at det kanskje stimuleres til å få fortgang i utdanning av figuranter og dommere? En eller annen form for subsidier? Jeg har ingen konkret formening om hvordan dette bør gjøres i praksis. Kanskje det er noen andre som har noen ideer?

Hvis man skulle "svinge pisken" så kunne NKK ha innført krav om gjennomført MH eller K-test før hunden får lov til å stille i åpen klasse på utstilling. Det hadde blitt bråk det! :P Men da må det arrangeres langt flere tester enn i dag......

Personlig har jeg ingen tro på at raseklubber innfører krav om kjent mentalt status, (gjennomført, men ikke nødvendigvis bestått MH eller K-test)er veien å gå. En kan risikere at oppdrettere melder seg ut og produserer ikke godkjente kull det likevel er mulig å registrere i NKK. Da mister raseklubben all mulighet til å informere og opplyse, og dermed påvirke slike oppdrettere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig har jeg ingen tro på at raseklubber innfører krav om kjent mentalt status, (gjennomført, men ikke nødvendigvis bestått MH eller K-test)er veien å gå. En kan risikere at oppdrettere melder seg ut og produserer ikke godkjente kull det likevel er mulig å registrere i NKK. Da mister raseklubben all mulighet til å informere og opplyse, og dermed påvirke slike oppdrettere.

Hva er en gjennomført, men ikke bestått MH? Trodde man bare kunne gjennomføre/ikke gjennomføre en MH jeg..? Jeg fikk i alle fall litt pes da jeg sa min hund hadde bestått MH, for den kunne bare gjennomføres. Eller kanskje K-test er annerledes? Trodde de var enda enklere enn MH, så jeg ser ikke logikken i at de evt skulle være bestått/ikke bestått?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Hvis man skulle "svinge pisken" så kunne NKK ha innført krav om gjennomført MH eller K-test før hunden får lov til å stille i åpen klasse på utstilling. Det hadde blitt bråk det! :lol: Men da må det arrangeres langt flere tester enn i dag......

Personlig har jeg ingen tro på at raseklubber innfører krav om kjent mentalt status, (gjennomført, men ikke nødvendigvis bestått MH eller K-test)er veien å gå. En kan risikere at oppdrettere melder seg ut og produserer ikke godkjente kull det likevel er mulig å registrere i NKK. Da mister raseklubben all mulighet til å informere og opplyse, og dermed påvirke slike oppdrettere.

Dersom raseklubbene går sammen, eller raseklubbene øver press på NKK så er det fullt mulig å få de til å innføre krav til både dette og hint - NKK er der for raseklubbene - ikke omvendt, det er klubbene som må fortelle NKK hva de vil ha.

Nå tviler jeg sterkt på at NBFK noensinne kommer til å øve press på NKK for å få til ett krav om gjennomført MH eller godkjent K-test for å få lov itl å stille i åpen klasse. Det er det rett og slett ikke interesse for i klubben - men det er altså fullt mulig.

Jeg er nok enig i at flere hunder burde testes, men som du påpeker så er det altfor lite tilgang på tester i Norge - dette kommer av to ting - for det første er det ikke nok figuranter og dommere, for det andre så har da NKK ett idiotisk system som sier at alle arrangementer må være terminfestet. I Sverige kan klubber arrangere tester etter behov, det må søkes om tror jeg - men de kan gjøre det i inneværende år - dvs. de har langt større muligheter til å arrangere tester på request (forespørsel).

I Sverige utdanner de også beskrivere - som ikke nødvendigvis er utdannet dommere innen andre tester - de har altså mer og ta av.

NKK burde i aller høyeste grad ta en titt på SKK og hvordan de driver i forhold til aktiviteter på alle plan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at ELH i sitt innlegg er inne på det samme som meg, jeg skrev en smule mer udiplomatisk i det første innlegget mitt "(Det kan jo forøvrig ha noe å gjøre med én eller to dårlige oppdrettere som pøser ut drittbikkjer, har vært borti det på andre raser, hvor folk på stedet nærmest var skeptisk til en hel rase på grunn av erfaringer med den lokale oppdretterens villsinte bikkjer...)"... men uten å få noe svar, jeg heller.

Jeg får fremdeles den følelsen litt... at det er noe som har gått innpå deg, siden du er "sjokkert" over at de dårlige settes i avl. Men derfra til å la det gjelde alle, blir litt merkelig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er en gjennomført, men ikke bestått MH? Trodde man bare kunne gjennomføre/ikke gjennomføre en MH jeg..? Jeg fikk i alle fall litt pes da jeg sa min hund hadde bestått MH, for den kunne bare gjennomføres. Eller kanskje K-test er annerledes? Trodde de var enda enklere enn MH, så jeg ser ikke logikken i at de evt skulle være bestått/ikke bestått?

Det kan godt hende at jeg ikke har formulert meg presist nok. Kanskje det mer korrekt å skrive "gjennomført, men ikke nødvendigvis godkjent" (MH) Hva kaller man det når en prøve blir avbrutt, eller hunden får 5 på skudd?

På K-test er det bestått/ikke bestått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini
Jeg er nok enig i at flere hunder burde testes, men som du påpeker så er det altfor lite tilgang på tester i Norge - dette kommer av to ting - for det første er det ikke nok figuranter og dommere, for det andre så har da NKK ett idiotisk system som sier at alle arrangementer må være terminfestet. I Sverige kan klubber arrangere tester etter behov, det må søkes om tror jeg - men de kan gjøre det i inneværende år - dvs. de har langt større muligheter til å arrangere tester på request (forespørsel).

I Sverige utdanner de også beskrivere - som ikke nødvendigvis er utdannet dommere innen andre tester - de har altså mer og ta av.

NKK burde i aller høyeste grad ta en titt på SKK og hvordan de driver i forhold til aktiviteter på alle plan.

I Norge må klubbene søke innen 31. oktober. Og da også må man bestemme hvilken type test/beskrivelse som skal gjennomføres. Noe av problemet er vel at de få figurantene som er godkjente for alle testene faktisk er figuranter såpass ofte at de kanskje blir lei? Selv har jeg (og/eller samboer) vel figurert på alle så nær som 3 tester som Nidaros BHK har gjennomført etter at jeg ble godkjent figurant, samt at vi figurerer for vår engen raseklubb. For å bli dommer må man gjennom ganske mye og det er ikke gjort på "no-time". først figurant, så testleder deretter dommer (hvorpå man har kurs hos nkk over en uke, samt skal ha elev-status med godkjent av noen i fagkomiteen) for k-test. Ønsker man å bli beskriver på MH må det samme gjøres der også, men man må fjennom k-test dommer først. Til slutt er det FA... Så det tar LANG tid å bli dommer/beskriver for de forskjellige testene. Selv er jeg figurant for ktest/MH/FA og ønsker å jobbe videre for til slutt å bli dommer, men det vil nok ta meg noen år...

Det kan godt hende at jeg ikke har formulert meg presist nok. Kanskje det mer korrekt å skrive "gjennomført, men ikke nødvendigvis godkjent" (MH) Hva kaller man det når en prøve blir avbrutt, eller hunden får 5 på skudd?

På K-test er det bestått/ikke bestått.

Gjennomført får man på MH... uansett. Men man kan få "avstår fra skudd", "beskriver avbryter", "eier avbryter", "uakseptabel handling". Det største "cluet" er om hunden klarer å avreagere, får man kryss på "nei" der, da sliter hunden...

Jeg har vært figurant ved MH hvor hunder har blitt stoppet før testen var ferdig, dette fordi dommerne/beskriverne ikke ville fortsette pga fare for figurantenes helse.

Ktest og FA har man "bestått/ikke bestått". Og en MH sier mye mer om en hund enn hva en k-test gjør...

edit: rettet skrivefeil...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Norge må klubbene søke innen 31. oktober. Og da også må man bestemme hvilken type test/beskrivelse som skal gjennomføres. Noe av problemet er vel at de få figurantene som er godkjente for alle testene faktisk er figuranter såpass ofte at de kanskje blir lei? Selv har jeg (og/eller samboer) vel figurert på alle så nær som 3 tester som Nidaros BHK har gjennomført etter at jeg ble godkjent figurant, samt at vi figurerer for vår engen raseklubb. For å bli dommer må man gjennom ganske mye og det er ikke gjort på "no-time". først figurant, så testleder deretter dommer (hvorpå man har kurs hos nkk over en uke, samt skal ha elev-status med godkjent av noen i fagkomiteen) for k-test. Ønsker man å bli beskriver på MH må det samme gjøres der også, men man må fjennom k-test dommer først. Til slutt er det FA... Så det tar LANG tid å bli dommer/beskriver for de forskjellige testene. Selv er jeg figurant for ktest/MH/FA og ønsker å jobbe videre for til slutt å bli dommer, men det vil nok ta meg noen år...

Du som har kjennskap til figurantutdanning og dommer/beskriverutdanning, hva tror du skal til for å få flere til å ta denne utdanningen? Er det dyrt? Hva får dere igjen for innsatsen? Kun heder og ære (og kunnskap/erfaring)? Blir utgiftene deres dekt og i såfall, hvem dekker? Brukshundklubben, eller NKK? Da tenker jeg både på utgifter i forbindelse med utdanning og i forbindelse med gjennomføring av MH- ene.

Litt OT, men var du godkjent figurant den 28/08-2004? Da kan det hende du var figurant for min hund. :P

Gjennomført får man på MH... uansett. Men man kan få "avstår fra skudd", "beskriver avbryter", "eier avbryter", "uakseptabel handling". Det største "cluet" er om hunden klarer å avreagere, får man kryss på "nei" der, da sliter hunden...

Jeg har vært figurant ved MH hvor hunder har blitt stoppet før testen var ferdig, dette fordi dommerne/beskriverne ikke ville fortsette pga fare for figurantenes helse.

Ktest og FA har man "bestått/ikke bestått". Og en MH sier mye mer om en hund enn hva en k-test gjør...

Da var det oppklart. Takk. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Litt OT, men var du godkjent figurant den 28/08-2004? Da kan det hende du var figurant for min hund. :lol:

Du testet vel litt nordaførr sinsenkrysset - og om jeg ikke tar helt feil så holder Dratini til litt sørafor og til høyre på kartet *ler*

(flinkeste figuranten som alltid sier ja nesten tror jeg det er)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du testet vel litt nordaførr sinsenkrysset - og om jeg ikke tar helt feil så holder Dratini til litt sørafor og til høyre på kartet *ler*

(flinkeste figuranten som alltid sier ja nesten tror jeg det er)

Det stemmer at hunden min er testet nord for Sinsenkrysset, nord for Dovrefjell for å være litt mer nøyaktig, hos Nidaros, den klubben som Dratini nevner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du testet vel litt nordaførr sinsenkrysset - og om jeg ikke tar helt feil så holder Dratini til litt sørafor og til høyre på kartet *ler*

(flinkeste figuranten som alltid sier ja nesten tror jeg det er)

Skjønner ikke helt hvor du skal nå, men Dratini holder til nord for Sinsen-krysset, faktisk også nord for prinsen-krysset også, "nærmere" bestemt trøndelagsområdet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Latterlig hvor personlig folk tar det her. Trådstarter retter et helt legit spørsmål til Belger eiere basert på egne observasjoner, hvorvidt han har Shäferhund eller BC har ingenting med saken å gjøre, å tro dette er ren mangel på vilje eller evne til å forsvare rasen/svare på spørsmålet til trådstarter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Latterlig hvor personlig folk tar det her. Trådstarter retter et helt legit spørsmål til Belger eiere basert på egne observasjoner, hvorvidt han har Shäferhund eller BC har ingenting med saken å gjøre, å tro dette er ren mangel på vilje eller evne til å forsvare rasen/svare på spørsmålet til trådstarter.

Trådstarter har fått svar, og svarene har vært at vi ikke kjenner oss igjen i beskrivelsen av belgerens dårlige gemytt. Det er ingen her i denne tråden som benekter at det finnes individer med dårlig gemytt, men at det er så dårlig som trådstarter beskriver, og at den er snakk om majoriteten av belgerne, nei det er ukjent for oss andre (som har svart på Emilies innlegg).

Spørsmålet er legetimt det, men etter min mening har trådstarter kommet med en del påstander som jeg ønsker at hun utdyper og/ eller begrunner bedre. For meg holder det ikke at hun sier at hun og hennes omgangskrets har registrert at det finnes mange (majoriteten) belgere med svært dårlig gemytt.

I første omgang er det to spørsmål jeg skullle ønske at trådstarter kunne svare på:

1) Hvor mange belgere med dårlig gemytt er observert?

2) Finnes det noe mønster i det her, feks at hundene kommer fra en eller to kennler (trenger ikke navn på kennlene)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg er enig. Faktisk har jeg ikke møtt mer enn en belger som jeg har synes virket en smule svak i temperamentet, men jeg kan nesten ikke huske sist gang jeg møtte en Schæfer som jeg ikke hevet øyenbrynene litt av..

Blir litt for barnslig når man begynner på denne måten synes jeg.. Går det ikke bare ann å diskutere den rasen det er snakk om her da, uten å komme med tåpelige kommentarer som at din rase er værre en min.. hjelpes! Schæferen har hatt sine diskusjoner, så hvorfor kan man ikke diskutere en annen rase uten å blande inn schæferhunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...